Jump to content

Hvordan få Mor mer engasjert...


Hallaron

Recommended Posts

Trekk inn det med sikkerhet; noen forsiktige tanker i retning av hva hun ville gjøre hvis du plutselig falt overbord. For selv om de nødig innrømmer det, så er de nemlig litt redde for å miste oss  -  eller kanskje de bare misliker tanken på å være alene ombord?  :rolleyes:

 

mvh

Poseidon

<{POST_SNAPBACK}>

Ja, vi diskuterte litt rundt det der for noen år siden, men hun var rimelig trygg på at å plukke meg opp ikke skulle være noe problem og mente at hun ikke trengte noe mer trening på akkurat det. Selv ville jeg vært livredd for å bli overkjørt, og kanskje håpet at noen andre plukket meg opp før hun merket at jeg var borte :smiley:

 

Det går selvsagt også på interesse. Ikke alle blir like hardt rammet av basillen går jeg ut fra. I tillegg er det nok litt følelsen av å bli "pustet i nakken" mens en trener som ikke er så bra (som andre har vært inne på). Hun har tross alt vært med på mine småkatastrofer (og forsåvidt bidratt til noen av de) som nybakt "skipper" for en 10 års tid siden. Tabben var vel at hun ikke ble satt bak rattet da, men da var jeg nok litt for opptatt med å lære selv...

 

Har også funnet ut at når vi er på tur så fungerer det meste som smurt etter noen dager (dvs. at skipper og matros tenker likt og ikke trenger lange rådslagninger), men at på sporadiske dagsturer blir det lett surr hvis "pre-jobb"-møtet er slapt.

Link to post
Share on other sites

Det er en kjempegid idè, men det får bli om Arendal seilforening drar i gang et slikt kurs, det er for langt å kjøre til Oslo for å delta på kveldskurs...

<{POST_SNAPBACK}>

 

Siden både KNS og KNBF er landsdekkende så synes jeg du bør spørre om de kan lage et kurs i Arendal dersom det kommer nok påmeldinger derfra. Burde være en ide for styret i båtforeningen hos deg om å få dratt i gang en kurs lokalt. Det er sikkert flere som kunne tenke seg å spandere et slikt kurs.

 

:yesnod:

Link to post
Share on other sites

Tabben var vel at hun ikke ble satt bak rattet da, men da var jeg nok litt for opptatt med å lære selv...

<{POST_SNAPBACK}>

Dette har jeg merket veldig godt. Når jeg er usikker på hvordan en oppgave skal løses, blir det fort krangling. Mest fordi jeg gir inntrykk av å ha full kontroll, og så viser det seg i kampens hete at jeg ikke har det... Ikke at "mor" blir redd, men jeg tror det bidrar til at vi ikke har det så fint på sjøen som vi kunne hatt. Konklusjonen min blir å klart signalisere hva jeg har kontroll på, og hva vi kan ha godt av å snakke gjennom før vi lar det stå til. I praksis blir det mer av "veien som blir til mens vi går", med dertil hørende kriser de gangene "veien" viser seg å være mer kronglete enn vi (jeg) trodde på forhånd.

 

Når det er sagt, er jeg vel en av dem som er så heldig å ha en kone som har blitt med på en langtur, og til tider er mer opptatt av båten enn jeg er.

All I ask is a tall ship and a star to steer her by

Link to post
Share on other sites

båt er en mannsgreie. ikkje fordi menn passer bedre i båt biologisk sett,

men fordi historien har skapt det slik. det begynte med at kvinner gikk

gravide/ tok vare på barna, mens menn dro ut for å skaffe mat på bordet...

feks på havet etter fisk. fysikk spilte også en rolle: mat på bordet handlet

i hine hårde dager ofte om hardt fysisk arbeid, og siden menn i det jevne

har mer muskelstyrke, så blei det gjerne til at de dro ut for å ta de tunge

taka... feks på havet etter fisk. båt og hav blei, til liks med en rekke

andre arenaer, menns domene. hva som foregikk der, visste menn

alt om; kvinner intet.

 

nå er forutsetningene annerledes. mat på bordet fordrer i liten grad

stor muskelstyrke. moderne fiske- eller fraktfartøyer kan

liksåvel betjenes av kvinner som av menn. men så var det tradisjonens

åk da. dette ligger tungt over oss. ganske usynlig, men det er der heile

veien. ditt er en mannsgreie, datt er en kvinneting. du hører det til

stadighet... kanskje sier du det selv også?

 

heavy materie, her... men la oss gyve løs. inviter kvinnene ombord;

ikke som passasjer, men som mannskap. fortell de at de kan hvis

de vil. føre båt, etterse motor, stelle gelcoat etc etc. gi slipp på

ansvar; la "mor"/ konen/ kjæresten overta. avtal at "i dag er

du skipper". spør om hon kan peile oljen. funger som lærer,

men ikke ovenfra og ned. la hon finne sin måte; husk at din måte

ikkje er den einaste.

 

endring av tradisjoner er ikkje gjort på en dag... men vi gir ikkje opp

så lett, gjør vi vel? stå på, så vil endringene komme!

 

barx

Link to post
Share on other sites

Her i huset har det vært viktig å fokusere på hvilke fordeler det har når kona mi kan ta ut båten på turer selv.

1. De kan dra på jenteturer - ( det fører også til litt positiv oppmerksomhet fra båtene omkring: "jentebåt").

2. Hun kan dra til uthavner alene der hun kan finne fred og ro uten innblanding fra andre...

3. Hun kan dra på tur når HUN vil og jeg ikke har tid.

Resultatet: jeg får ikke selge båten nå som hun endelig har blitt fortrolig med å virkelig BRUKE den. En annen litt OT ting som jeg ikke tror har blitt nevnt: hvor mye viser vi gutta den typen genuine interesse for ting som hun er opptatt av?? Det være seg , gå og handle, ta det med ro og sole seg, gå på en kunstutstilling, reise, osv.. Slik interesse kan generere gjensidig engasjement for det som VI er opptatt av. Dette kalles å INVESTERE, men utkommet er jo kanskje noe usikkert.

Mvh Even

Link to post
Share on other sites

sorry gutter ! Her kommer dagens kraftsalve fra min side.

 

Les mitt #14 i denne tråden EN GANG TIL ! Deretter leses inlegg fom 15 og frem til dette EN GANG TIL.

 

Essensen min er:

Det er stillet spm. fra Hallaron om hvordan han skal få sin bedre halvdel mer interessert i båtliv. Forslagene er mange, og kreative. De færreste går imidlertid inn under kategorien " mor blir mer interessert". Kjøpesenter-sjef, sjoppingsjef osv er vel og bra, men det gjør neppe noen forskjell når det gjelder båtinteressen.

 

Eksempel;

jeg er den "ofte litt for kjappe" typen hos oss, mens min kone er av den superdupergrundige typen.

Altså; jeg styrer, hun leser kart. "Aha - neste WP er sånn og sånn, vi skal se lykt ditt og datt rundt neste holme" osv osv. Jeg er selfølgelig med i kartene, men den delen er liksom "hennes greie". Flott for meg, flott for henne. Å styre når vi gjør 2 kn, gidder hun knapt, men når Jokeren strekker på beina, og det fosser unna i 5-6 kn, vil hun GJERNE styre. Kapteinen er da optatt med seiltrim, og posisjonering i forhold til andre seilere.. :rolleyes:

 

Skal ikke si at hun er ekstremt interessert, men interessen er der. Klare meldinger om hva hun VIL gjøre og hva hun IKKE vil gjøre av arbeid ombord. Greit nok. I tillegg blir HUN den vektige parten, i hvor vil skal. For meg spiller dette liten rollle. Kjedelig jobbing, deler vi på ( matlaging, rødding, oppvask og sjopping )

 

Jeg HÅPER å få henne mer interessert i den elektroniske delen av navigasjonen ( GPS, plotter, radar ) men stresser ikke. Dog - etter etpar litt skremmende opplevelser i ekstremt regnvær, bla.a i Drøbaksundet, da sikten falt fra > til 20m+-, er interessen for radar vekket. Ganske så morsomt egentlig. Kjøpe radar fordi KONA sier vi nok trenger det. "Heller det enn plotter, vi HAR jo kart fra før..."

 

Å forsøke å "besikke" mor med VISA kort, er i beste tilfeller naivt. Ikke tror jeg det funker heller. Kvinner er ganske så lure faktisk..

 

PS - Kona mi fikk ny Baltic oppblåsbar vest for 3 år siden. Hun ønsker seg nå en ny vest( dvs. jeg vil at hun skal ha ny, den vanlige vesten hennes er for dårlig i fargene ) fordi hun ikke stoler på oppblåsemekanismen. Hvor har hun snappet opp dette ? I Seilmagasinet, som hadde en artikkel om dette for en tid siden. Dessuten har hun sett de "advarselmerkene" vedr. vedlikehold som sitter på vestene, og som bla.a BALTIC deler ut på messa mv. Jeg lar meg ikke lenger lure, hun er mer interessert, også i det tekniske enn jeg tror. ( Ulempen med dette, er at jeg ikke lenger kan si

"Øh - nei den dingsen der, kosta bare ehh.. 300,- kr". Blir avslørt tvert.. )

 

Jeg kommer til å spandere en ny flytevest til henne, fordi hun fortjener det. Ikke minst for å vise at jeg faktisk har hørt hva hun faktisk sier

 

Suzuki

No boat needed..

Link to post
Share on other sites

Festina_Lente:

 

> En annen litt OT ting som jeg ikke tror har blitt nevnt: hvor mye viser vi gutta den

> typen genuine interesse for ting som hun er opptatt av??

 

her må vi menn skjerpe oss kraftig; overfor venner såvel som "mor"/ koner/ kjærester!

 

> Slik interesse kan generere gjensidig engasjement for det som VI er opptatt av. Dette kalles å INVESTERE, men utkommet er jo kanskje noe usikkert.

 

handlinger med baktanke pleier ikke å funke i lengda. hva med ekte engasjement? lytt,

se på og spør. skaper ikkje akkurat en kjedligere kvardag...

 

barx

Redigert av barx (see edit history)
Link to post
Share on other sites

..... Hun ønsker seg nå en ny vest( dvs. jeg vil at hun skal ha ny, den vanlige vesten hennes er for dårlig i fargene ) fordi hun ikke stoler på oppblåsemekanismen. ....

Jeg kommer til å spandere en ny flytevest til henne, fordi hun fortjener det. Ikke minst for å vise at jeg faktisk har hørt hva hun faktisk sier

Suzuki

Hei Suzuki,

 

Takk for et svært bra innlegg med mange vektige momenter. Men jeg nøyer meg med å trekke ut ett eneste punkt, det som er angitt ovenfor og nøler ikke med å si at du har en meget fornuftig kone - fornuftigere enn de mange menn som synes å stole blindt på sårbar leamikk.

 

Stell fint med henne og ta godt vare på henne!

 

mvh

Poseidon

Med vennlig hilsen POSEIDON

Link to post
Share on other sites

Essensen min er:

Det er stillet spm. fra Hallaron om hvordan han skal få sin bedre halvdel mer interessert i båtliv. Forslagene er mange, og kreative. De færreste går imidlertid inn under kategorien " mor blir mer interessert". Kjøpesenter-sjef, sjoppingsjef osv er vel og bra, men det gjør neppe noen forskjell når det gjelder båtinteressen.

superenig. kjøpesentersjef? slike ordninger bidrar bare til å holde liv i gamle, uønska tradisjoner.

 

barx

Link to post
Share on other sites

Siden både KNS og KNBF er landsdekkende så synes jeg du bør spørre om de kan lage et kurs i Arendal dersom det kommer nok påmeldinger derfra.  Burde være en ide for styret i båtforeningen hos deg om å få dratt i gang en kurs lokalt.  Det er sikkert flere som kunne tenke seg å spandere et slikt kurs.

 

:yesnod:

<{POST_SNAPBACK}>

Den ballen skal jeg ta opp, skam og si så har jeg ikke meldt meg inn i Seilforeningen enda, men det SKAL bli gjort!

Maxi 95 1975 med Solé 25 mini 2004, Honwave T30-AE 2007 med Tohatsu 9,8 2005.

Link to post
Share on other sites

sorry gutter ! Her kommer dagens kraftsalve fra min side.

 

Les mitt #14 i denne tråden EN GANG TIL ! Deretter leses inlegg fom 15 og frem til dette EN GANG TIL.

 

Essensen min er:

Det er stillet spm. fra Hallaron om hvordan han skal få sin bedre halvdel mer interessert i båtliv. Forslagene er mange, og kreative. De færreste går imidlertid inn under kategorien " mor blir mer interessert". Kjøpesenter-sjef, sjoppingsjef osv er vel og bra, men det gjør neppe noen forskjell når det gjelder båtinteressen.

Suzuki

<{POST_SNAPBACK}>

Jepp, ikke for å være utakknemlig, jeg har lært masse om hvordan det fungerer for ander par med båtliv, Men Suzuki har rett. Min primære målsetning er ikke å få henne mer med i båten eller få henne til å godta at jeg bruker tid/penger på båten. Mitt primære mål er å vekke interessen/engasjementet/gleden rundt dette med båt og båtliv.

 

 

Eksempel;

jeg er den "ofte litt for kjappe" typen hos oss, mens min kone er av den superdupergrundige typen.

Altså; jeg styrer, hun leser kart. "Aha - neste WP er sånn og sånn, vi skal se lykt ditt og datt rundt neste holme" osv osv. Jeg er selfølgelig med i kartene, men den delen er liksom "hennes greie". Flott for meg, flott for henne. Å styre når vi gjør 2 kn, gidder hun knapt, men når Jokeren strekker på beina, og det fosser unna i 5-6 kn, vil hun GJERNE styre. Kapteinen er da optatt med seiltrim, og posisjonering i forhold til andre seilere.. :rolleyes:

Suzuki

<{POST_SNAPBACK}>

hmmm. noe å tenke på, hun har aldri vist noen som helst interesse for kartene. Jeg tar frem kartene på kvelden nå for tiden og drømmer litt mens jeg kikker på kart og regner litt på avstander, dette skjønner hun ikke. Men den dagen vi vet at vi skal fra A til B kunne jeg antagelig fått henne til å følge med på kartene underveis, det kunne jo være en kime til å lære mer om de rare symbolene som finnes overalt på kartene.

 

Jeg kommer til å spandere en ny flytevest til henne, fordi hun fortjener det. Ikke minst for å vise at jeg faktisk har hørt hva hun faktisk sier

Suzuki

<{POST_SNAPBACK}>

Vi trenger nye vester i år - det kan jo være en gave fra ungene til burdagen hennes. Så har jeg løst det problemet også

Maxi 95 1975 med Solé 25 mini 2004, Honwave T30-AE 2007 med Tohatsu 9,8 2005.

Link to post
Share on other sites

Her hos oss er det kona som har båtførerbevis, pappa er halvstudert røver i retning av gammelt kystksippersertifikat.

 

Likevel er det nok slik at det er pappa som koser seg mest i båten, i alle fall kvantitativt. Det er vanskelig for den kvinnelige delen av familien å få med seg gleden ved å stå på akterdekket i noe under 0 grader og trekke fisk, for deretter å filetere fangsten (skinn og bein er bannlyst i huset!)

 

Jeg har nå lest gjennom tråden, og spurt min bedre halvdel som sitter og ser på detektimen, hva som skal til for at hun skal være mer ivrig enn meg til å komme seg i båten. Listen kom kjapt og effektivt:

1. Båten må være ferdig pusset, bonet og gjort klar til tur

2. Det må være blomster på bordet

3. Ingrediensene til et gourmetmåltid må være ombord.

4. Tilberedingen av maten må gjøres av skipperen, mens hun sitter og ser utover havet med et glass vin i hånden.

 

Jeg skal komme tilbake med rapport om hvordan det gikk når disse forutsetningene var oppfylt. Det er mulig det ikke blir denne helgen.

Laholm

Link to post
Share on other sites

Heisann karer!

 

Morsomt å følge denne debatten, og min konklusjon er at jeg må være en velsignelse for min mann. Gleder meg til vi kan stue hele famiien i båten og si takk og farvel til hus og hjem, telefon, regninger (som ligger i hopetal nå vi kommer hjem) Drømmen er å komme seg fortest mulig vekk fra alt som minner om hverdagen, øverst på den listen står butikker, kjøpesentre osv som er et mareritt med fire unger på slep. Ser det er en som må fornøye fruen med restaurant besøk budsjettert til 2000-3000 kroner, som om vi ikke har brukt nok penger på båten før vi starter turen, så skal man altså bruke penger på dette. Nei, en pakke grillpølser stekt over bål, får både unger og mor og far til å slappe av :cheers: . Ikke blir det større oppvasken av det heller. Herlig!! Kluet er å bunkre nok mat så det holder i mange dager i uthavn, så tar vi oss en tur i havn der vi får vasket klær, oss selv, kjøpt mat, diesel eller hva det ellers skulle være, og så får ungene en tur i butikker, mors turer strekker seg helst ikke lenger enn til mat butikker. Okay, det hender jeg også kikker meg litt rundt men det er ikke et must at jeg må. Jeg blir ikke blidere av det iallefall.

Når det gjelder interessen for selve båten har vi klare grenser, han finner ut hvilke duppedingser vi trenger, og jeg zoooomer internett for å finne de billigste vi kan får tak i :-) grei fordeling det der. Mitt eneste krav til komfort ombord er at vi har vann, (gjerne kaldt) at strømmen er i orden og at kjøleskapet er stort nok. (noe det ikke er ennå) Interiørmessig er vi like, det gjelder å finne en pratisk løsning så vi får stuet god nok, er ikke så opptatt av blomster, da de nok ville fått så mange turer i dørken at vi hadde kastet de over bord tilslutt. Når vi er under fart er det han som styrer og jeg som leser drafta, ikke fordi vi må gjøre det slik, men jeg har som regel med meg et lass bøker ombord som er greie å lese i under fart, og siden han ikke leser så er det en grei fordeling. Får overtatt styringa en og annen gang når han har noe som skulle vært gjort, problemet var tidligere at han sakket farten av en eller annen merkelig grunn noe som gjorde det dønn kjedelig å styre, så nå er han sluttet med det. Tok selv iniativet til å ta båtførerbeviset for noen år siden så der er vi likestilt. Ja sett bortsett fra at han kan styre båten og at jeg stiller opp minimalt der, men som "tampholder" duger jeg ganske bra :lol:

Nei båtlivet for meg er avslapping, fri fra kjas og mas, slippe å så foran kleskapet og lure på hva en skal ta på seg, ta oss den friheten til å skylle ansiktet i kaldt vann rufse litt i håret og se helt ok ut.

 

Uff nå fikk dere meg til å hate sneen enda mer :headbang:

 

:sailing: Solveig

Link to post
Share on other sites

Ser det er en som må fornøye fruen med restaurant besøk budsjettert til 2000-3000 kroner, som om vi ikke har brukt nok penger på båten før vi starter turen, så skal man altså bruke penger på dette.

Jeg foreslår også for deg at du LESER INNLEGGENE MINE EN GANG TIL.

 

Suzuki

No boat needed..

Link to post
Share on other sites

Om jeg får mor mer engasjert vet jeg ikke men;

Det er sånn at mor har golfdilla, og far har seilbåtdilla.

Så et stuerom er satt av til golfutstyr.

Så går far på banene vi passerer på vår ferd og kakker pliktskyldigst på ballen, og mor blir med å seiler i rollen som self-tacking ballast. Far er navigatør, sailing master, matros, maskinist og kokk.

Og freden har senket seg over Arvikaraceren.

Store Norske Kullseilingskompani.

Link to post
Share on other sites

Ser det er en som må fornøye fruen med restaurant besøk budsjettert til 2000-3000 kroner, som om vi ikke har brukt nok penger på båten før vi starter turen, så skal man altså bruke penger på dette.

Jøss...syns du det er mye så tørr i hvertfall ikke jeg fortelle hvilken sum vi bruker i året....og vi ligger mer enn 90% i uthavn.

 

Forøvrig burde jeg ikke kommentert i denne tråden da jeg kanskje har det motsatte problemet. Mor har lest igjennom alle innlegg og rister på hodet av både det ene og det andre.

Hun står for nesten hele vårklargjøringa i år. Av med burka og ellers det meste som hører med. Jeg kommer hjem fra jobb og må kun stoffe og skru på nye anoder før båten går på vannet. Max 6 timers arbeid på meg. Det eneste hun er missfornøyd med er at vi ikke får ut båten før påske i år.

Link to post
Share on other sites

JForøvrig burde jeg ikke kommentert i denne tråden da jeg kanskje har det motsatte problemet. Mor har lest igjennom alle innlegg og rister på hodet av både det ene og det andre.

Hun står for nesten hele vårklargjøringa i år. Av med burka og ellers det meste som hører med. Jeg kommer hjem fra jobb og må kun stoffe og skru på nye anoder før båten går på vannet. Max 6 timers arbeid på meg. Det eneste hun er missfornøyd med er at vi ikke får ut båten før påske i år.

<{POST_SNAPBACK}>

 

Som et annet medlem spurte i en annen tråd: Hva forer du henne med? :lol::lol:

 

Skulle gjerne likt å vite det ... jeg må besørge skutas vel og ve på egen hånd, Qiondebestet forlanger å kunne ankomme til sjøklar båt og slippe opprydding ved hjemkomst ... :cryin:

 

Men OK, det gjør ikke noe, jeg trives jo i båten, og ethvert påskudd ...

I've always been crazy, it has kept me from going insane.
vimpel_entusiast_signatur.gif

www.baatjuss.no  |  www.judiciumblawg.no

Link to post
Share on other sites

Delta i diskusjonen

Du kan skrive innlegget nå, det vil bli postet etter at du har registrert deg. Logg inn hvis du allerede er registrert.

Guest
Svar på dette emnet

×   Du har postet formatert tekst..   Fjern formattering

  Only 75 emoji are allowed.

×   Innholdet du linket til er satt inn i innlegget..   Klikk her for å vise kun linken.

×   Det du skrev har blitt lagret.   Slett lagret

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.



×
×
  • Create New...