Galvanisk tæring - seildrev

[Hulda]

Nå bør man ikke lese seg helt vekk og bli hysterisk.

 

Sinkanoder fungerer helt utmerket på aluminium. Jeg ville heller lagt vekt på å sikre at produsenten av anoder er anerkjent. For de som er i tvil, bruk anoder som blir solgt som originaldel av utstyrsprodusent. Her på forumet er det mengdevis av innlegg der man shopper anoder ww uten tanke på hvem som har produsert anoden, bare den er billig.

 

Og dette med at man skal bruke aluminiumsanoder i brakkvann er heller, så vidt meg bekjent, ikke noe man skal hisse seg opp over. For hvor brakt skal vannet være, og hvor går grensen? Vil de si at alle i Drammensfjorden, Sandvika, Sonsbukta, Hvaler, Kebalviken bør bytte til aluminiumsanoder? Hva man bør se etter når man tar båten på land, er om anodene er slitt (gått i løsning), eller om de er passivert. Har det ikke skjedd noe som helst, anoden ser ut som ny, da er noe galt. Ligger det et belegg på anoden, og under har det ikke skjedd degenerering av anoden, finn ut hvorfor.

 

Hos GeirT hadde både anoden og mesteparten av drevet forsvunnet. Det har ikke noe med anodens beskaffenhet å gjøre.

[alidal]

Da er drevet skiftet ut med nytt SD60 drev. Gikk greit å skifte da jeg hadde god hjelp av en som har gjort dette før!

Har så langt ikke funnet noe feil på mitt el. anlegg som skulle forårsake slik tæring. Har fjernet jordledning som gikk til kjøl og montert ny skroganode. 

 

Kjøpte denne boken (kan anbefales for de som vil vite mer om korrosjon/galvanisk tæring) som er studert en del i og jo mer jeg har lest jo mer har jeg tro på at jordledning til kjøl i kombinasjon med delvis tært skroganode er årsaken til tæringen.... Men jeg kommer til å følge nøye med fremover! 

 

Skal også ha en enda grundigere gjennomgang av hele el. anlegget, men det får vente til etter ferien...

Har skrevet litt mer detaljert rundt skiftingen på hanseklubben.no

Redigert 2.Juli.2015 av alidal (see edit history)

[Bigmac]

Fant denne tråden gjennom en annen tråde, så er vel like greit å spørre her. 

Når jeg forlater båten etter en båthelg, så kobler jeg fra landstrømmen og tar hovedstrømmen ombord. Men jeg ser at flere av min båtnaboer ligger på strøm hele sommerhalvåret. Har det virkelig noen hensikt da man ikke er tilstede i båten? Medfører ikke det bare en unødvendig risiko for skader som nettopp denne tråden viser?

[Framtia]

Er vel for å ha lading før neste tur, samt evt forbruk i mellomtiden (kjøleskap, luftavfukter, overvåking...)

[Arne2]

10 minutes ago, Bigmac said:

Fant denne tråden gjennom en annen tråde, så er vel like greit å spørre her. 

Når jeg forlater båten etter en båthelg, så kobler jeg fra landstrømmen og tar hovedstrømmen ombord. Men jeg ser at flere av min båtnaboer ligger på strøm hele sommerhalvåret. Har det virkelig noen hensikt da man ikke er tilstede i båten? Medfører ikke det bare en unødvendig risiko for skader som nettopp denne tråden viser?

 

Det er vel åpenbart at man bør unngå å la båten ligge med landstrøm i de periodene der dette ikke er absolutt nødvendig. Jeg kobler også fra landstrømmen og begge batteriene. Egentlig så er jo grunnen at jeg aldri har stolt helt på det elektriske anlegget med hensyn til brann og slike ting, men etter å ha gått gjennom denne tråden, så ser jeg jo at det er flere gode grunner til å koble fra landstrøm og alt elektrisk som man ikke må ha. 

[Hulda]

Dere plukker vel ut hovedsikringene og slår av hovedbryteren hjemme når dere går på jobb også?  Hulda har hatt på landstrømmen i 19 år, førstkommende august. Kravet, på båten som hjemme, er å ha et el.anlegg som fungerer.

[Arne2]

Hjemme hos meg så er det skrusikringer, og jeg skrur de da alltid ut og tar de med på jobb. 

 

Ellers, båthavna så ser det ut til å være litt bedre stilt. Sitter i båten nå og har akkurat målt litt både på båt og teknisk anlegg. Havna har i dette 230V fra TN fordelingssystem og det viser seg å være jordfeilautomater til hver enkelt båt i havna. Blir det jordfeil i en av båtene så blir den båten koblet ut automatisk. Det er ikke slik at en båt kan ligge og "smitte" naboen med jordfeilstrøm. Når jeg målte for jordfeilstrøm, så var dette faktisk nok til at min båt ble koblet ut. (Men jeg fikk den jo på igjen etter et par lure triks.)

 

Ellers ingen målbare feil i min båt eller i anlegget på land. Det var nesten bedre enn forventet.

 

I NEK 400:2018 som omhandler elektriske installasjoner "på land" så er det et eget kapittel som omhandler elektriske installasjoner i marinaer. Har ikke kikket i det på lenge, men vil forsøke å finne det fram. Vil tro at det finnes krav om at elektriske installasjoner i  nyere marinaer skal være bygd omtrent som den jeg er i nå, og her ser det jo ut som sjansen for jordfeil og stående spenninger til jord (med påfølgende korrosjon) er veldig liten.

 

Synes ellers det kan være lurt å tenke "worst case" heller en gang for mye enn en gang for lite. Når propellen har gått over i pulverform og lagt seg på bunnen, da er det jo for seint.

[Hulda]

Hos oss er det også TN med 30 mA jordfeilbryter på hvert uttak. Eneste risken er at det kan komme 440 V ut på nettet ved feil. Med skilletrafo er muligheten for å bli påvirket av andres feil =0. 29 mA er for øvrig nok til å lage ugang.

[Arne2]

Apropos skilletrafo. Skal denne i praksis skille noe særlig så må man jo skille jordsystemene også. Er det lov?

[Hulda]

Ja, det er lov. Og det er hele poenget. Lokalt (sekundærkretsen) er det lagt opp TT.

[Arne2]

Skilletrafo på land? TT i båt? Det måtte vel ellers være IT ?

[Hulda]

Skilletrafoen sitter naturligvis i båten. Lokal jord til skinne, derfra til trafo nullpunkt, altså TT. På land Terra Nøytral. Altså på land fas, null og jord.

[Arne2]

1 hour ago, Hulda said:

Skilletrafoen sitter naturligvis i båten. Lokal jord til skinne, derfra til trafo nullpunkt, altså TT. På land Terra Nøytral. Altså på land fas, null og jord.

 

Ja, faktisk. Den løsningen som du beskriver står faktisk også beskrevet i NEK 400:2018 i kapitlet om marinaer.

 

Det står også om problemstillingen rundt elektrolyttisk korrosjon.

 

Det står også at det er et krav at strømuttaket til hver enkelt båt skal ha et jordfeilvern på 30 mA.

 

Hvis man har en stålbåt da ser det ut til å kunne fungere greit med å installere et lokalt TT system i båten med egen lokal jording i båten.

 

Lurer på om ikke dette vil bli et litt større problem i en plastbåt, eller en båt av "ikke ledende materiale". I alle fall tidligere så var det et krav om at "lokal jord" måtte ha en bestemt kvalitet og at det måtte være en kobberplate av en viss størelse.

 

Edit:

 

Dette refererer vel sannsynligvis til gamle regler, men ville tro at det finnes tilsvarende krav i dag mht "jording i båt", se side 15:

 

https://www.dsb.no/globalassets/dokumenter/elsikkerhet-els/elsikkerhet-magasinet/2004-12-elsikkerhet-66.pdf

Redigert 6.Juni.2019 av Arne2 (see edit history)

[Hulda]

Temaet har over en årrekke vært diskutert vegger opp og skott ned her på baatplassen. Bare å søke opp. DSB forholder seg ikke til tæringsproblematikk, kun personsikkerhet. Flytende jord er forbudt i noen få land, deriblant Norge.  220 V anlegget i Hulda har samsvarserklæring fra Bravida.

[Arne2]

Det stemmer vel ikke helt.

 

Slik som regelverket i Norge er bygd opp så har man lovtekster og forskrifter som regelverk på et overordnet nivå. Her finnes det forholdsvis få tekniske detaljer.

 

På nivå under lover og forskrifter så finner man normene. Disse blir utarbeidet av normkomiteer der DSB deltar sammen med mange andre organisasjoner.  I regi av normkomiteene så legger man til at det som går på det teknisk praktiske som går på personsikkerhet, brannsikkerhet, alminnelig sikkerhet i bruk og at anlegget skal være egnet til sin tiltenkte bruk.

 

NEK 400:2018 er utgitt av Normkommite 64 som ledes av Espen Masvik. I NEK 400-7-709 som omhandler elektriske anlegg i marinaer, så har problemstillingen rundt elektrolytisk korosjon en forholdsvis sentral plass og det er laget et regelverk som skal legge til rette for at man skal kunne forebygge slik elektrolytisk korrosjon.

 

Rent praktisk så vil vel dette si at dersom man utstyrer en båten med en såkalt galvanisk isolator, i en marina der det nye regelverket er fulgt, så er sjansen for slik elektrolytisk korrosjon svært liten. (Og den er kanskje forholdsvis liten uansett.)

 

https://www.biltema.no/batutstyr/elektrisk-utstyr/installasjonsmaterial/galvanisk-isolator-zinc-saver-2000024139

 

Når det gjelder krav til samsvarserklæring så kan det vel se ut som at det ikke er et krav for fritidsbåter, men det er jo så mange regler som til dels slår hverandre i hjel, så det er vel ikke godt å si. 

https://lovdata.no/forskrift/2001-12-04-1450/§6

 

Ellers en del interessant om "landstrøm" på denne nettsiden her. (Litt merkelig design, men mye interessant.)
http://www.slaattevik.com/strom/landstrom.htm

[Hulda]

Foreslår at du henvender deg til DSB, der vil du få svar. DSB virker til å ha endret på forskriften etter diskusjonen her på baatplassen for en ti års tid siden. Slik du fremstiller, kan det virke som om det er fritt frem å snekre 220 V anlegg i egen båt helt fritt. Slik er det ikke. Men denne diskusjonen gidder jeg ikke å ta del i. Jeg er ikke elektriker.

[Arne2]

Har tradisjonelt pleid å diskutere disse problemstillingene med DSB, gjennom noen år, men aldri i forbindelse med båt. Det har stort sett dreid seg om bygninger og maskiner. Så selv en seilbåt på nært hold for første gang for ett år siden, og da kan det jo være at man blir litt for ivrig når man skal sette seg inn i det hele sånn på 1,2,3.

 

Det som er så utrolig dumt med disse normene det er jo at det koster tusenvis av kroner å få lese i dem, så enten har man tilgang via jobb, eller så skal man betale ganske mye. Det er liksom ikke helt logisk eller rimelig å forvente at "folk" skal følge regelverket, når man ikke får vite hva regelverket er. (Hva angår tekniske detaljer, for de står stort sett i normene og ikke i forskriftene.)

 

Har ellers notert meg at det finnes et par normer for elektriske installasjoner i små og store båter, men har aldri sett dem for de har jeg ikke tilgang til.

 

Gikk gjennom NEK400:2018 delnorm om marinaer. Når jeg leser teksten en gang til så ser jeg at problemstillingen rundt "elektrolytisk korrosjon" ikke er et hovedtema. Det er heller ett av flere tema. Det finnes også en advarsel om at man god kan få elektrolytisk korrosjon selv om man følger opplegget i normen. 

 

Ved bruk av TN anlegg så går det jo strøm i nøytrallederen hvis man har ujamn belastning på de tre fasene, og da blir det jo veldig fort en likespenningskomponent overført fra nøytralleder og til PE-Jordleder. Det kan se ut som at en "galvanisk isolator" kan "ta unna" noe, men i et TN anlegg så har man vel ikke noen garanti for at  ikke "nullpunktet flytter seg" mer enn en slik isolator klarer å håndtere. Det skulle en i alle fall tro.

 

Egentlig så synes jeg det er ganske mange gode argumenter for å koble fra landstrøm, når man har muligheten til det, hvis man ikke har en skilletrafo,

[Lars H.]

Få deg en skilletrafo så slipper du å gruble mer på normene og spesifikasjonene. Og så kobler du etter et av forslagene nedenfor, da er det fullstendig uinteressant hvilket opplegg det er i land. Jeg har valgt TT-nett i båten fra sekundæren av trafoen. Enkelt og sikkert både for folk og tæring.

 

 

 

 

 

 

 

 

 

[Hulda]

Enda en innertier @Lars H.

[Bigmac]

Bigmac skrev On 6.6.2019 at 19.46:

...Men jeg ser at flere av min båtnaboer ligger på strøm hele sommerhalvåret. Medfører ikke det bare en unødvendig risiko for skader som nettopp denne tråden viser?

Om det bare fantes ja / nei svar for oss dumme. Det blir for hi-tech-shit. Carrying on...

[Arne2]

57 minutes ago, Bigmac said:

Om det bare fantes ja / nei svar for oss dumme. Det blir for hi-tech-shit. Carrying on...

 

Det er et enkelt svar. Svaret er Ja det er en risiko for skader hvis man ligger permanent tilkoblet landstrøm, med mindre man har et opplegg med skilletrafo, som koster penger og tar plass.

 

Gikk gjennom siste utgave av NEK400 og trodde først at det hadde skjedd store forbedringer på nyere landstrømanlegg, men nei de prinsippene som brukes var i bruk allerede i 2002 og i dagens norm for elektriske installasjoner i Marinaer så står det jo en advarsel rundt det som går på korrosjonskader.

 

En annen side ved saken er at selv om det elektriske anlegget er i god stand i alle båtene og i hele havna, så er båtenes jordingssystemer koblet sammen med den følge at den ene båten kan virke som offeranode for den annen.

 

Gikk gjennom en liten kompakt og meget god bok om emnet nå i dag, Jon Winge: "Strøm om bord". Anbefales.

 

Den aller beste og sikreste metode er å være tilkoblet landstrøm i så korte perioder og så lite som mulig.

 

 

 

Redigert 7.Juni.2019 av Arne2 (see edit history)

[småbåtentusiasten]

Har Volvo Penta 130S seildrev.

Har forstått det slik at det skal ikke ha noen elektrisk forbindelse til motoren/ jording fordi det sitter isolerende pakning mellom motor og seildrevet.

 

1) Hvis denne løsningen er intakt er det da noen fare for tæring i drevet, selv om andre i havnen eller nærliggende båter har feil på sitt utstyr?

 

2) Er det tilstrekkelig å teste løsningen med et vanlig ohm-meter (multi-meter) eller på det kraftigere saker til som en såkalt "Megger"?

 

 

 

 

[Hulda]

Du kommer langt med et multimeter. Slike isolasjonssett funker bra rundt omkring. Å isolere drev fra motor kan være mer utfordrende. Skitt og salt er en lekkasjevei for elektroner. Gir/gass tilkoblingene en annen lekkasjevei. Eksempelvis.

 

Om andre skal forårsake skade på din båt, må det foreligge en krets. Hjemmesiden til 'Ingar' gir god info.

Redigert 8.Juni.2019 av Hulda (see edit history)

[småbåtentusiasten]

Hulda skrev: "Slike isolasjonssett funker bra rundt omkring. "

 

Hvilke isolasjonssett mener du?

Galvanisk skilletrafo, også lavpriset Biltema-variant, er det du mener?

 

[Hulda]

Isolasjonssett er et generelt begrep for innretninger som bryter elektronbaner. Som eksempel skiver og foringer i ikke-ledende materialer. Visste ikke at Biltema selger skilletrafo. Har du et produktnummer?