Hva med kystens tradisjoner?

[roeren]

Frem til ca 1900 fantes ikke motorer i båtene, og ”alle” rodde (og seilte mer eller mindre). Så ble motorer vanlig i båter, og robåter ble helt ubetydelige.

 

Da plastbåter ble vanlig, og velstanden ble tilstrekkelig sterk, ble nokså kostbare båter med store motorer, og ofte med ”alle bekvemmeligheter” (bobåter) svært utbredt - og robåter ble mest henvist til museumstilværelse.

 

Så kan man spørre: Er kysttradisjonene dermed redusert til at en del mennesker er på sjøen av og til - men i båter som er nærmest ugjenkjennelige i forhold til i ”gamle dager”? Eller er moderne fiskeri ”godt nok” som videreføring av tradisjonene? Er det moderne menneskers kuldskjærhet som gjør at folk ikke lengre tåler regn og skvett i åpne båter, eller var sånt i gamle dager bare en ekkel følge av at man ikke hadde alternativer, og at det er en udelt forbedring at vi kan sitte stille i lun varme innendørs i båten, og la oss frakte uten å røre på kroppen?

[Lars H.]

Jeg tror nok at fiskerne for 200 år siden også hadde foretrukket dagens båter i stedet for å ro ut på havet i all slags vær i åpne båter.

[Tom Rør]

Det kalles utvikling og framgang. Det er nok bare nostalgikere som "tar til takke" med robåt i dagens moderne samfunn

[Komodo]

kuldskjærhet

 

Det der er et ord som ikke inngår i mitt aktive ordforråd. Kan du utdype begrepet?

 

Jeg tror jeg sliter litt med å forstå hvor du vil med dette innlegget, men folk har nok ulik motivasjon til å ferdes på sjøen. Det er mulig at noen drar på sjøen for å videreføre en tradisjon og kultur, men for min del drar jeg på sjøen for å kose meg.

 

Men det kan jo være flere måter å gjøre det på også! På høsten når vi fisker hummer er vi stadig ute i åpen båt i all slags vær. Da er det ikke uvanlig at vi kommer inn våte til skinnet, men et glis rundt munnen etter en fin tur på sjøen og forhåpentligvis litt fangst. Det samme hvis vi drar ut på dykketur i åpen båt. En sprut kaldt vann i ansiktet eller litt regn har aldri vært noe problem. Men hvis jeg skal på overnattingstur vil jeg foretrekke tak over hodet og litt komfort, i det minste tørre klær og muligheten til å holde seg varm. Å gi avkall på denne komforten for kystkultur og tradisjon kunne aldri falle meg inn.

 

Likedan hvis jeg skal et sted. Så lenge jeg har penger til å kjøpe bensin/diesel ville det aldri falle meg inn å ro for å ivareta kystkulturen En annen ting hadde vært å ro en tur for å kombinere trening med en fin naturopplevelse, men det blir noe helt annet.

 

Nei, vi har nok ulike motiver for å ferdes på sjøen. For min del er det som regel at jeg skal et sted. Å nyte turen underveis er selvsagt heller ikke av veien

[Guest Avmønstret#]

Tror det er et poeng å skille på historie/nostalgi og kultur og tradisjon.

 

Det som skjer akkurat nå er faktisk dagens kultur, det som skjer nå er en videreføring av tradisjon.

 

Det er jo ikke sånn at det ikke er tradisjon fordi det ikke er akkurat som før eller "gammeldags". At nordmenn bruker båt langs kysten til diverse gjøremål er tradisjon, om båten er i tre eller plast, går for motor eller seil gjør det ikke til noe mindre tradisjon.

[roeren]

Jeg tror nok at fiskerne for 200 år siden også hadde foretrukket dagens båter i stedet for å ro ut på havet i all slags vær i åpne båter.

Ja, det er jeg også alldeles sikker på! Og det var jo nettopp dette som slo ut robåtene til yrkesbruk: Først tyngre, sikrere og mer lettmanøvrerte Listerinspirerte ro- og seilbåter utover i 1880-90-årene, og så installering av motorer i disse (og andre) tunge, dype båter, etterhvert dekkede.

 

Robåter er ikke til havbruk - selv om de er brukt til dette i århundrer. Flaks og dyktighet bar på en måte, men det er jo nok av beretninger om masseforlis!

 

 

Det kalles utvikling og framgang. Det er nok bare nostalgikere som "tar til takke" med robåt i dagens moderne samfunn

Nei! Det er den del folk med lignende båtforhold som kajakpadlere, som prioriterer muskelbruk, stillhet, langsomhet og nærhet til sjø og vær - og som i robåt kan få med seg f. eks. en lavvo, og få tørk og varme på turen. Og noen kan sette telt på robåten, og varme og tørke seg der, en stor fordel fremfor kajaker!

 

 

Det der er et ord som ikke inngår i mitt aktive ordforråd. Kan du utdype begrepet?

 

Jeg tror jeg sliter litt med å forstå hvor du vil med dette innlegget, men folk har nok ulik motivasjon til å ferdes på sjøen. Det er mulig at noen drar på sjøen for å videreføre en tradisjon og kultur, men for min del drar jeg på sjøen for å kose meg.

 

Men det kan jo være flere måter å gjøre det på også! På høsten når vi fisker hummer er vi stadig ute i åpen båt i all slags vær. Da er det ikke uvanlig at vi kommer inn våte til skinnet, men et glis rundt munnen etter en fin tur på sjøen og forhåpentligvis litt fangst. Det samme hvis vi drar ut på dykketur i åpen båt. En sprut kaldt vann i ansiktet eller litt regn har aldri vært noe problem. Men hvis jeg skal på overnattingstur vil jeg foretrekke tak over hodet og litt komfort, i det minste tørre klær og muligheten til å holde seg varm. Å gi avkall på denne komforten for kystkultur og tradisjon kunne aldri falle meg inn.

 

Likedan hvis jeg skal et sted. Så lenge jeg har penger til å kjøpe bensin/diesel ville det aldri falle meg inn å ro for å ivareta kystkulturen En annen ting hadde vært å ro en tur for å kombinere trening med en fin naturopplevelse, men det blir noe helt annet.

 

Nei, vi har nok ulike motiver for å ferdes på sjøen. For min del er det som regel at jeg skal et sted. Å nyte turen underveis er selvsagt heller ikke av veien

'Kuldskjær': Det er nok et litt gammeldags ord; betyr å være følsom og engstelig for lave temperaturer, og fryse "for et godt ord".

 

".... tak over hodet ...... i det minste tørre klær og muligheten til å holde seg varm. Å gi avkall på denne komforten for kystkultur og tradisjon kunne aldri falle meg inn...."

 

Hjertens enig i dette - bare at folk i åpen båt kombinerer den friske spruten og gode regnklær, med noe å lå opp (lavvo, båttelt e. a. som nevnt ovenfor) og få tørk og varme og komfort på den måten. Altså skille fra hverandre innendørs og varmekilde og 'båtbruk'.

 

"--Likedan hvis jeg skal et sted. Så lenge jeg har penger til å kjøpe bensin/diesel ville det aldri falle meg inn å ro for å ivareta kystkulturen En annen ting hadde vært å ro en tur for å kombinere trening med en fin naturopplevelse, men det blir noe helt annet.--"

Som "Pinkvin" skriver nedenfor, så trenger ikke ting være gammeldags for å være tradisjon, så bruk av motor er ikke noe brudd med kysttradisjonene, men et utslag av at kystkulturen har fornyerkraft, og har innlemmet motorbruk fordi det ble mulig. - Nå er det nok faktisk noen som tror at fravær av motorbruk er "bedre" kystkulturvern, men de tar feil, tror jeg.

Og derfor har jeg motorbrønn i de fleste robåtene mine (2 private og noen foreningsbåter). Så kan jeg bruke motor hjem eller til leiren når tiden er ute eller når jeg er tilstrekkelig våt og kald.

Tror det er et poeng å skille på historie/nostalgi og kultur og tradisjon.

 

Det som skjer akkurat nå er faktisk dagens kultur, det som skjer nå er en videreføring av tradisjon.

 

Det er jo ikke sånn at det ikke er tradisjon fordi det ikke er akkurat som før eller "gammeldags". At nordmenn bruker båt langs kysten til diverse gjøremål er tradisjon, om båten er i tre eller plast, går for motor eller seil gjør det ikke til noe mindre tradisjon.

Som om jeg kunne sagt det sjøl!

 

Bare at man også må skille historie og nostalgi: 'Historie' er nok litt usikre greier - må jo jevnlig "skrives om", så siste ord om historien blir nok aldri sagt. Men nostalgi oppfatter jeg som helt uvederheftig og romantisk, noe nokså uvitende tilskuere koser seg med, ofte på basis av nokså lettbente myter og mangelfulle beretninger.

 

Noe av det viktigste som "Pinkvin" skriver, er nok dette med at kultur er nå; fortiden er historie

 

Jeg skal komme tilbake med noen betraktninger om tradisjoner og veidrereføring av dem.

[Gunga Din]

Frem til ca 1900 fantes ikke motorer i båtene, og ”alle” rodde (og seilte mer eller mindre).

 

dette er en fremdriftsmetod som håller på å dø ut, ikke mange kan dette idag, det er litt synd!

 

[Mulligan]

Å vreke ligger under grunnleggende barnelærdom.

[roeren]

Et flott bilde av en pram som vrekes/vrikkes, Gunga Din! Og det ser jamen ut som han har en båt under slep!

 

'Vreke' for 'vrikke' har jeg ikke hørt før. Ja, hadde det vært opp til meg, skulle samtlige skoleelever fått lært seg dette!

 

Har prøvd med vrikking av en robåt (oselver) og det går helt fint. Har satt åregafler nesten bak ved rangen, og kan også både styre og ro med dem.

[roeren]

Diverse tradisjoner er nærmest helt døde, andre lever videre i relativt små og spesialiserte miljø:

 

Tradisjonen med å besøke bukter og fjærer og hente inn ilanddrevne "verdisaker", er så godt som helt borte. Denne utføres nettopp best med en robåt - eller kanskje aller helst en pram, der det er beskyttet nok og små nok avstander for den.

 

Kombinasjonen av stille, langsom, naturnær ferdsel, og rommelig båt for mange og mye, er også nesten helt borte; det stille og langsomme ivaretas av kajaker, det rommelige for mange og mye av motorbåter.

 

Enkel og trygg seilas over korte avstander med små seil, er også nærmest helt borte. På Agder var dette en stor og sterk tradisjon; "alle" hadde et lite seil til sjekta, og kunne slenge det opp og rive det ned i en fart når de skulle et stykke i grei vind. Nå står vi igjen med tradisjonen for "storseiling"; store, skarpe rigger til langferdseilas, festlig og utfordrende, men ikke noe for folk flest. Mest ekstremt er kanskje oselverseilingen på Bergenskanten, der det seiles regattaer med til dels digre seil og stor løskjøl skrudd på under båten! Men da er jo disse båtene knapt robåter lengre! (Med senkekjøl, derimot; har snekret det inn i en færing. og oppnår merkbar reduksjon av avdriften)

[Guest Avmønstret#]

Herlig å få innsyn i "svunnene tiders" lystbåtbruk :-)

 

Men en ting jeg tenker på, dette med langsom ferdsel. Jeg mener den tradisjonelle snekka fortsatt står sterkt i Norge. Den går sakte, er romslig og støyer/bølger lite, man putrer avgårde i en nær meditativ hastighet.

 

Og snekka i seg selv bygger på gamle norske byggetradisjoner, det er den tradisjonelle arbeidsbåten/seilsnekka som så og si ble kopiert over i plast.

 

Skroget på plastsnekkene er jo så seilvennlig at flere snekketyper ble levert med rigg som tilvalg på 70-80 tallet (og sikkert seinere også) uten endringer av selve skroget. Hadde selv en Sandvik 28 fra 79 som seilte helt utmerket, var også god som motorseiler.

-------

 

Og på mange måter har vel også moderne seilbåter tatt over for snekka de siste 10-15 årene. De er romslige, går sakte for motor og har vel egentlig blitt de nye "folkebåtene". Dette er jo båter som egner seg for, relativt sett, sakte fart, og en ser også at de blir brukt mye som rene motorbåter og motorseilere.

 

Slik jeg ser det har vi fortsatt en tradisjon med en typisk saktegående "folkebåt", men den har endret form. Det er fortsatt mange som driver med stille, naturnær sakte ferdsel i romslige båter, men det gjør det i gamle snekker og nye seilbåter.

[roeren]

Viktig perspektiv, dette! På Agder og Østlandet var jo mange av båten før 'motortiden' ganske tunge og solide, og overgangen til motorsjekter gikk ganske "strømlinjeformet". Med sine seilegenskaper på plass. Jeg husker godt at sjekteeiere nærmest konkurrerte om å ha mest mulig stillegående maskin, og tnoen av bensinmotorene var nesten uhørlige. Så her lå praksisen tett opp til tradisjonen med langsom, stille ferdsel.

 

Men det er en viktig forskjell: Kraften for hovedfremdriften var ikke knyttet til egne krefter, i motsetning til i lettrodde robåter. Disse er enda stillere og langsommere, og dessuten fysisk fostrende. Og med påhengs i brønn kan man med ett kjøre nærmest som motorbåt - når man en skjelden gang trenger det i frisk motvind og/eller lite tid. Båten forblir helt lettrodd robåt.