Bygge 47 fot Trawler Yacht fra cd til ferdig båt

[cosmic]

Vakkert

[Komodo]

Svar til Komodo: Bosvik har flere kvaliteter på propellaksel også. 

Derimot er roraksel av en kvalitet som er greit sveisbar.

 

Da er det jo greit   Ville bare tipse om det siden mange ikke er klar over at propellaksler og andre aksler til maritimt bruk ofte blir laget av en kvalitet som heter SS2387 eller EN 1.4418. Den har veldig gode mekaniske egenskaper, men er ikke syrefast, og regnes heller ikke som sveisbar. Har du derimot brukt en 316 kvalitet, for eksempel. EN 1.4404 som er austenittisk er det ikke noe problem.

[VannTro]

Flott fremgang !

Den mansjetten til seildrevet, støper du den fast, eller limer du ? Du skriver lime, men den ser ut som den er overstøpt(kanskje med litt kontaktlim eller lignende mellom skrog og gummi) ?

[Knude]

Hei Vann Tro !

Mansjetten er limt med kontaktlim mot ferdig epoxy primet skrog. (mattslipt begge flater) Så litt mer primer innpå lappen for å forsegle overgangen. 

[VannTro]

Ok, var bare spent på om det var noen spesialprodukt som ble benyttet, men da ser jeg at den tradisjonelle kjemien for liming av gummi fremdeles er gjeldende 

 

Solgte selv en del av denne til industrien en gang i tiden: http://www.loctite.co.uk/loctite-4087.htm?nodeid=8802604351489

Redigert 14.Mai.2015 av VannTro (see edit history)

[Komodo]

Jeg skjønner at du blir grillet på alle fronter her Knude     ikke bare bare å legge ut alt man gjør på internettet 

[Knude]

Dette kalles kvalitets sikring på høyt plan.   og veldig hyggelig å få spørsmål og kommentarer ! 

[Hulda]

Det er klart, her går det mye kunnskap begge veier. Anoden for å beskytte propellhylsen er utmerket. Lurer på om denne også har kontakt med propellakslingen. Hvis du har austenittisk aksling, så kunne det kanskje være på sin plass å vurdere katodisk beskyttelse. Austenitt har en lei evne til å bli skadet av noe man kaller gnidningskorrosjon. Den vil oppstå der stevnlageret gnir mot akslingen. Slik du har skissert oppkoblingen av drivverket, så har du full elektrisk gjennomgang mellom motor og propell. Så lenge motoren er minus-ladet, så vil den sannsynligvis ta vare på akslingen. Men det er en vurdering om du kanskje skulle montere en anode ala det som brukes blant annet på Princess med strake akslinger. Altså en anode som boltes tvers gjennom skroget. Og så kan du dra en min. 6 kvadrat innvendig leder bort til motoren.

Egentlig en veldig god idè når jeg tenker meg om :-)

 

Om du skal ligge på sjøen å bygge videre, så er ikke anodesaken noen hast. Men når båten skal i drift, vil det nok være en tanke med slik installasjon.

Redigert 15.Mai.2015 av Hulda (see edit history)

[Mulligan]

Mansjetten er limt med kontaktlim mot ferdig epoxy primet skrog. 

Mine 5 cent.

Jeg ble luta lei av å finne mansjetten rundt propellen.

Nå remser jeg den alltid fast med et lag 300 CSM.

Tar meg tjue minutter ekstra hvert sjuende år.

[Knude]

Hei Hulda !  

Veldig fin patent og ha en standard zink på gjennomgående bolter. På en av båttypene jeg bygget tidligere så hadde vi den øverste bolten i den zinken som i mitt tilfelle bare tar seg av hylserøret som en gjennomgående bolt med ringsko på innsiden. Derimot så valgte jeg at denne bare var for hylserør og stevnlager/beslag. Har også spandert en akselzink på propellaksel rett foran propellen (sees ikke på bildet) men den er for liten for aksel og den store propellen. Vurderer en mutter zink i tilegg men den var dyr for den store mutteren !      

 

Nå er det 6 zink plugger i saltvanns kretsen på motoren men de vil jeg jo helst ikke skal ofre seg for propellaksel og propell.  De koster også en hel haug !

 

Derimot er jeg litt usikker på om jeg skal utligne alle gjennomføringer med en kabel eller la de stå alene. Dette var ikke vanlig på båtbyggeriene der jeg har jobbet men det er kanskje lurt ?  I tilfelle blir jo behovet enda større for ekstern zink på motoren.

 

Takk for tipset Mulligan. Kanskje lurt med ei remse på kanten nå med epoxy og litt duk siden skroget er ferdig primet.

Jeg har limt et par slike i ungdommen med kontaktlimet til Volvo penta men det kan jo hende at de havna rundt propellen de også etter hvert.    

Redigert 15.Mai.2015 av Knude (see edit history)

[Jens_P]

Motorens sinkanoder vil ikke beskytte aksel og propell (om det er de inni varmevekslere du tenker på).

Er vel bedre da med en kullbørste mot aksling og fobindelse til hylsa. Da lager du elektrisk krets av hylse, aksling og propell med hylseanode som beskyttelse.

Men da får du en ny 'dings' som trenger tilsyn og vedlikehold.

Redigert 15.Mai.2015 av Jens_P (see edit history)

[Hulda]

Har man en elektrisk fungerende krets og en felles elektrolytt, så funker anoden. Så enkelt eller komplisert er det.

 

Om det har noen hensikt å forbinde alle ventiler og gjennomføringer kan vel diskuteres. Mange slanger er elektrisk ledende. Da trenger man ikke lendningsnettet. Om ventiler og gjennomføringer er av skjøvannsbestandig materiale, så trenger man heller ikke noen ekstra anode. Den vil bare ofre seg til ingen nytte. Men som skrevet over: Har du en sentral anode linket til motoren via en leder, så vil du med din konstruksjon automatisk beskytte akslingen. Propellen skulle det ikke være nødvendig å beskytte. Men den blir uansett med på lasset. Om du f.eks. kobler anoden til giret, så vil en liten strøm gå fra anoden, gjennom girhus og girdrevene til aksling og propell. Ionetransporten vil gå sjøveien. Det blir altså et batteri med lav spenning og lav ampere. Om du lurer på om det funker, koble av ledningen mellom anodebolt og gir, sett et amperemeter mellom anodebolten og giret (når du ligger i sjøen). Da skal det vises en spenning, der minusen er anoden og plussen er giret. Altså går det en strøm av elektroner fra anoden til giret. I opplegg som beskrevet skal det ikke være nødvendig med kullbørster mot propellakslingen. Det blir først nødvendig om du har en fleksibel kopling som isolerer motor/gir fra propellaksling.

 

På Hulda er eksempelvis alt linket sammen, ventiler, motor, propellaksling og hele faderullan. Der er alle materialer 'presset' til samme potensialet, grunnen er stålskrogets ledningsevne. Og det er anodene som ofrer seg. Og den ofringen representerer kanskje 100 gram i året. Hulda ligger i sjøen hele tiden. Det skal ikke være rare anodeforbruket om alt er i orden. Anoder i varmevekslerene har jeg kuttet ut. De ofret seg i en slik fart at varmevekslerene tettet seg av oppløst sink. Da får det heller være slik at jeg må bytte varmevekslere hvert 20. år. Kanskje varer de lenger.

Redigert 15.Mai.2015 av Hulda (see edit history)

[Komodo]

Flott betraktning om anoder Hulda, men:

... sett et amperemeter mellom anodebolten og giret (når du ligger i sjøen). Da skal det vises en spenning, ...

 

[Knude]

Hei igjen !

Takk for innspill Jens P

Da båtprodusentene fikk for lite å bygge i forhold til bygninger og bemanning så heiv vi oss på opplag som attåtnæring vi også. Da vi hadde båter inne som ikke hadde zink på propell / aksel viste det en tydelig tendens til at motorzinken var vesentlig mer spist enn tilsvarende båt med zink på propell. Det viser i praksis at dette henger sammen som også Hulda skriver.

 

Vi lærte egentlig veldig mye om mange ting i disse åra som vi hadde opplag og service av egenproduserte båter gjennom flere år 

 

Hulda : Jo jeg går for et par frittstående zinkanoder utvendig med gjennomgående bolt og kabelfeste siden jeg ikke helt har oversikt over hvordan jeg velger å kople opp alt det tekniske. Uansett så vil ror anlegget  koples til en av disse. Samme med som du foreslår gear /motor (scania) Så står det jo et aggregat ombord som også skal ha sitt.....

 

Vetusen har zink på seildrevet og en liten plugg i varmeveksler...... men burde egentlig ha på blokka også da jeg mener den har full gjennomgang til seildrevet.

Uansett vil det tekniske ombord bli en ganske lang prosess da det er mye av alt. Heldigvis har jeg et par tre kontakter innen båt elektro som kan levere alle disse "dingsene" som man må ha for at dette skal bli bra. 

 

Denne uka derimot skal flyndre sveises - ror monteres og kanskje noen gjennomføringer.

 

Ha en fin uke !

Knude

[Jens_P]

Trodde faktisk at impellerpumpen blokkerte for at vannet fungerte som felles elektrolytt for innvendig sink og propell/aksling. Og at veien mellom motorsink og propell/aksling ble så lang at det ikke ville påvirke hverandre.

 

Godt å se at jeg ennå ikke er utlært! :-)

[Hulda]

Nå skal du ikke se bort fra at teorien din holder vann, Jens_P. Ofte er det slik at man observerer en reaksjon, men tolker feil og forklaringen blir helt- eller delvis feil. Det blir som når man ser en tryllekunstner lure publikum trill rundt. Mulig at pumpen sperrer for ionetransport, sikkert tilfelle. Men her er det glidende overganger. Dessuten kan det hende at motorsinken også beskytter andre deler enn selve motoren. Som når man kobler til utvendig anode vil denne siste ta over hoveddelen av belastningen. Og når motoren går, så vil det komme inn friskt- og aktivt sjøvann. Etter hvert som dette vannet ligger stagnant i motoren etter at den er stoppet, så vil motorsinken endre vannets sammensetting. Da kommer temperatur, hvor ofte motoren blir brukt, saltgehalt og en rad andre forhold inn. Til slutt blir det en nokså uoversiktlig opphoping av elementer som styrer det hele.

 

Selv om jeg tidligere studerte korrosjon, kan jeg ikke gi noen god forklaring på hvorfor eksempelvis Hulda ikke forbruker mer enn noen gram sink i året. Og jeg har jaktet nokså intenst på rustangrep, men har så langt ikke funnet noe som helst.

 

Men hvis Knude gjør som beskrevet, så kan det neppe bli bedre. Også i dette tilfellet, anodene bør plasseres foran propellen, og ikke for langt unna det som skal beskyttes. Ionetransporten er nødvendig for beskyttelsen. Ioner er løst metall som har en masse. Og ionene vil følge vannstrømmen.

[Jens_P]

Kanskje ikke helt på jordet likevel. 

Så mye har jeg lært om korrosjon her inne, at dette er et felt som er komplisert.

Elektro-galvanisk korrosjon er ikke det den eneste korrosjon, men kanskje den som er enklest å forstå. (?)

Ser det tidvis skjer ting som avviker fra grunnkunnskapene mine. Blir dermed ydmyk overfor andres observasjoner. 

 

Knude: Koser meg med tråden din og ser frem til nye oppdateringer. 

[Knude]

Hei og god Søndag !

Det er travle dager i Ubekilen. Flyndre sveisingen tok mye tid og det nærmer seg sjøsetting med lange bein. 

 

Flyndrefanten er endelig ferdig. laget av flattstål 10 x 100 og 8 x 100

Det er luset inn kiler fremover så den er nesten 20 cm i fremkant. Alt er helsveiset og har en vekt på ca 50 kg.

 

Da ble det seende slik ut !  Boltet med 12 mm rett gjennom kjølen. 

 

Ferdig primet og stoffet.

 

 

Nedre rorsko med 50mm akseltapp. Jeg fikk Bosvik til å dreie en foring som står ned i et rør inni flyndra. 70 mm utvendig og 50 innvendig

Mye smedarbeid.......

 

Skruer nede er for å holde det på plass mens jeg jobber. 

 

 

Rorblad blir festet med 10 mm bolter.

 

 

 

Siden det har regnet mye i det siste så har byggingen godt for lukkede dører. Vanskelig å ta bilde men det ser omtrent ut som dette 

Store ting !

Rorbladet er ca 130 cm høyt

 

 

Da blir det å "gnage" seg videre på lista:  MÅ PÅ PLASS FØR SJØSETTING

 

I morgen mandag er det akkurat 2 uker til sjøsetting.  

 

 

Knude

[Chiefengineer]

Litt rart at konstruktørene ikke velger en litt mer balansert variant av rorsystemene. Mao. opplagring ikke forrest men litt mer akterover mot rorets senter. Tror nok det ville forbedret rorvirkningen ganske mye ved manøver samt redusert kraften på styresylinderne en del. Bladet ville jo dekke en større del av propellstrømmen, ikke bare halvparten ved fullt utslag som i dag.

[Knude]

Hei Chiefengineer !

Takk for komentar 

 

Med for ror så øker sving effekten som du skriver og belastningen på styre sylinder. Jeg har blitt lært en gang at med et "plateror er max forror 10% og på et flyvinge ror max 3%

Mulig at det er derfor siden dette rorbladet er 12cm brett i forkant og 2 bak. Dette har jeg ikke tilstrekkelig kunnskap om så derfor er det så greit å ha gode tegninger.

 

Noen eksempler fra ror produsenter.

 

Plateror fra Bosvik

 

Flyvinge ror fra Sleipner 

Redigert 31.Mai.2015 av Knude (see edit history)

[sap_2000]

Stusset litt på det samme som Chiefen.

Effektiviteten blir bedre og belastningen på styresylindre mindre og dermed krever mindre kraft på rattet med dynamisk semi-balansert ror.

 

Synes 10% hørtes lite ut, men klart Bosvik har sikkert full koll på dette.

 

Jeg har mer erfaring fra aerodynamikk enn hydro, men ville tenkt at ca 25-30% ville vært optimalt.

 

 

Roret på trawleren min ser slik ut til sammenligning. Relativt tjukt ror, med tjukkeste punkt på profilen ca 30% inn fra fremkant og avrundet I endene.

Ser for meg ut som det er ca 20% areal foran rotasjonspunktet.

God og lett på roret med belastning og godt fornøyd med responsen i lav fart.

Har fått testet grepet i roret når grov medsjø vil sende båten på tverra, og den "staller" ikke ut med det første.

 

En ting er dumt på båten min. Avslutningen på kjølen er altfor butt og skaper turbulens for propellen i "øvre" fartsområde.

 

Skulle ønske jeg hadde en liten Knude i meg og hadde turt og sette vinkelsliperen i kjølen og bygget opp en ny smalere profilert bakkant.

 

Er mektig imponert over prosjektet ditt og fremgangen Knude.

Uvirkelig for oss vanlig dødelige at det er mulig å bygge noe slik alene ut fra en haug med materialer og få et stort skip av en lekker båt ut i andre enden :-)

Følger alltid med i tråden din, og gleder meg stort til sjøsettingen :-)

Husk plenty med bilder :-)

Redigert 31.Mai.2015 av sap_2000 (see edit history)

[Fishermidas]

Liten digresjon til for ror.

 

Vi hadde en liten seilbåt Elvstrøm 717 som vi knakk roret på i en heftig broach. Vi laget et nytt uten å tenke oss om hvordan det gamle såg ut...(det lå jo på havets bunn). Båten hadde et enkelt utenpåliggende spaderor, og vi laget uten for ror. Båten ble veldig tung på roret iforhold til tidligere. Vi tok derfor kontakt med konstruktøren Paul elvstrøm, og han sendte oss tegninger. Og faktisk skulle 14% av rorets flate være for ror. Om vi klarte å få det så nøyaktig som 14% vites ikke, men det ble mye lettere/mindre press på rorkulten.

 

På motorbåter/snekker med rorkult så er det vel litt "farlig" med for mye for ror? Hvis han svinger litt og gir stram wire så slenges vel rorkulten rett i borde.....eller??

[Regina III]

Roret ditt ser perfekt ut.

Hvis du lager en Y bak på roret kan du øke andel foran akselen til 20 %. Bæde Y og mer propellvann øker roreffekten drastisk ved store rorutslag.

Jeg gjorde denne endringen på forrige båten, en Marine Trader 36, og forskjellen var "nesten Becker-ror"

[Knude]

Takk for kommentar Sap 2000 Det er sikkert mange ror løsninger ute å går hos de forskjellige produsentene. Ser fint ut det du har. Kjølen var kanskje noe butt ja.....

 

Da jeg laget formen til kjølen så så jeg at det kom til å bli veldig komplisert å lage den de siste 2 metere akter. Der går den fra 15 cm og inn til 2 cm bredde helt akter - laminat tykkelsen. Sendte mail til konstruktør og spurte om det var greit å avslutte med 10 cm bredde akter.

Svaret var : NEI !!!  og FY..... Så da ble det som den er i dag. Da vi støpte innsiden av aksel tunnelen brukte vi et lite  Web kamera for å se hvor vi rullet.......   De meste av hoved støpen er påført utvendig siden det ikke er mulig innvendig.

 

Fishermidas:  Det er alltid fint å sjekke med konstruktør eller firma som har levert skuta.  Det er ganske mange eldre båter som har rent sleperor så det fungerer jo også, men det er et viktig poeng at det blir en tyngre rorarm.

 

Regina 111

Takker så mye for tipset. Jeg monterte roret ferdig i dag og snek det litt lengre frem så jeg nærmer meg 10% for ror.

Sjekket tegning settet på både fiberglass og stålutgaven av min båt og Goodson har et litt større for ror på stålutgaven.

 

Vi skal ha båten i vannet i 2 år om det fungerer bra. Da får jeg mange erfaringer og kan korrigere når vi kommer på land igjen.

[Knude]

Stor dag !

Telthuset under hekken kunne endelig rives.  

 

 

Nå er alt stoffet bortsett fra noen gjennomføringer      ? 

Redigert 3.Juni.2015 av Knude (see edit history)