Hva har du lært denne sommeren ?

[Tom Rør]

---att livet kan snu brått. Fra å være aktiv på min pensjonisttid, til å tusle rundt, som en utladet robot.

Forbud mot bilkjøring i 3 mnd. Men med humøret på topp, tross hjerneslag.

 

God bedring til deg Faxen 

 

Jeg har lært at det langs vår langstrakte kyst finnes mange fine og hjeplsomme folk. De tar tampen når vi legger til, og slår av en prat når de ser at vi kommer langveisfra. Dette gjelder like mye seilbåtfolk som motorbåtfolk, og det har ikke vært noe forskjell på hva slags båt de har. Den lærdommen er egentlig bare en bekreftelse på det jeg mar ment hele tiden

[Faxen]

Tusen takk for alle koslige hilsener. Det gjorde godt.

Alt går mye bedre, og jeg er ved godt mot.

Faxen

[pacuare]

Ikke lært noe spesielt i sommer. Egenlig litt trist, selv om det er ok med en ferie uten hendelser er det bedre med en ferie med flere eventyr.

[Tom Rør]

Tusen takk for alle koslige hilsener. Det gjorde godt.

Alt går mye bedre, og jeg er ved godt mot.

Faxen

 

Godt nytt

[TICORA]

Lært å seile...pokker så morro!

[Guest Avmønstret#]

At familien trives pokker så mye bedre i uthavn enn gjestehavn, men at gjestehavn slettes ikke er ille det heller. Uthavn er bare så mye bedre, for oss, også med to tenåringsjenter ombord. 

 

Og en ting til. Seilbåter med doble ror (uten propellstrøm på roret) kan fint gå ut på spring de også (spring fra baug og bak, full gass fremover). Sterke hekktrøster finnes ikke (frisk bris rett i siden på ei brygge og skulle ut når jeg lå "lukeparkert" mellom andre båter"). Et godt verktøy å ha i verktøykassa det. Var glad jeg hadde fast treblads når jeg skulle slå bakk akkurat da ;-) 

 

Siste ting. Fortøyningstau med spleisa løkke i ene enden er noe tull. Går ikke å løsne om de er stramme og løkka gjør at det kan være vanskelig/umulig å tre tauet, pluss at løkka kan hekte om man drar tauet gjennom noe. Så løkkene skal kappes av. 

[Jangul]

At det er driit kjedelig på Løkholmen uten båten:(

[bergetun]

At Svenskekysten er oppskrytt og overhode ikke kan måle seg med Sørlandskysten 

[tkb]

At Linge sine båter bare blir bedre og bedre.

Utrolig hva Muslingen takler til tross for bare 14 fot.

Hentet en gammel Fjordling sørpå som vi har satt i stand, forbasket trivelig båt?

[ydalir]

At båttur med tidspress er helt feil. Særlig med små unger og ruskete forhold på sørlandskysten. Neste år blir det svenskekysten uten et eneste mål. ?

[Pequod]

Synd å høre, Faksen! God bedring til deg!

 

Selv har jeg lært, etter to nesten-branner, at rødsprit er noe drit egentlig, og at jeg skal kjøpe slike Gel-bokser som fulgte med da jeg kjøpte kokeapparatet istedenfor!

[Frodling]

Jeg har lært å aldri bruke gammel bensin, selv om bestefar sier at "Den er krute god for den gamle 2-Takteren"

[tkb]

Hehe, bra Frodling!

[kdtran]

At det er lurt å ha en bøtte tilgjengelig når en skal bytte septik pumpe, spesielt når tanken er full, luftingen er tett og det er overtrykk i tanken...

[Framtia]

kdtran, du glemte, en kompis med videokamera...

[Svensk]

At Svenskekysten er oppskrytt og overhode ikke kan måle seg med Sørlandskysten

Helt enig?

3 fantastiska dagar på Ferder Fyr

[Frissy]

Har lært at båtferie er en topp måte å bruke ferien på. Nesten to uker i båt den første sommeren med stor båt.... lært mye om vind og det å bruke det til egen fordel ved å legge til og planlegge av det. Moro. 

[Svensk]

Växlande väder och väldigt nöjd att ha helårsbåt (Viknes 1030). Alltid torr o varm och dessutom en riktig god sjöbåt.

[pipe]

At man bør legge ut båten før august.....etterpå gidder man ikke.

[tobixen]

God bedring til Faxen. Jeg sliter selv med helsa for tiden, prolaps, de-facto kan jeg omtrent ikke benytte transportmidler som innebærer sitting (flyreiser, bil, taxi, etc, sparte også mye penger på at tilstanden ikke er kompatibel med resturantbesøk) - men det er vel småtterier sammenlignet med slag!

 

Hva jeg har lært av nye ting - først og fremst at man skal være veldig forsiktig med å trekke i tau når man har ryggproblemer, særlig unngå å vri på overkroppen mens man trekker i tauet. To-tre uker før ferien gikk jeg plutselig fra 40% sykemelding til 80% sykemelding (jeg måtte krangle mye for å slippe 100%) og voldsomme smerter, jeg har en mistanke om at problemet lå i at jeg trakk for mye i riggtau helga før.

 

Den norske fellesferien strekker seg til Skagen og litt lengre syd. Dette er tredje sommeren på rad vi fartet til Danmark, men første gang i Skagen - havna der var totalt dominert av norske feriebåter. Norske båter dominerte også på Hirsholm utenfor Fredrikstad. Vårt neste stopp var Grenaa, nesa til Danmark - der var det mest danske båter og flere tyskere enn nordmenn.

 

Det var noe dårlig planlegging mtp værmelding og slikt på vei mot Skagen - vi burde antageligvis prøvd å vinne litt høyde før vinden dreide mot oss. Det går utrolig trått med motring mot vind, strøm og bølger - det visste vi, men nå har vi også lært at det ikke bare er oss. Naboen som kom inn etter oss til Skagen klaget også over dette, de hadde oppnådd 2.5 knop med 77 hester på full gallopp.

 

Ellers har jeg vel stort sett bare blitt mer oppmerksom på ting jeg allerede visste eller burde vite. Være veldig forsiktig med å unngå tauverk i vannet - det var heldigvis ikke meg denne gangen, men en nabobåt, jeg gjorde ham oppmerksom på tau i vannet, han trakk inn mens han bakket ... jeg oppfattet det som at han ikke trakk raskt nok inn, han mener at han fikk trukket alt inn, men at det senere må ha falt i vannet igjen. Det ble ikke bare tau i propellen, men hele akselen ble presset bakover! Båten måtte på land, og de valgte vel å ta ferga fra Fredrikshavn for å komme seg tilbake til jobb.

 

I ukene før sommerferien har jeg gjentatte ganger ankret opp med to anker, særlig for å kunne holde baugen mot bølger når bølgeretning og vindretning ikke stemmer overens, eller for å kunne ligge i en bestemt retning i en trang bukt eller sund. Uten å ha hatt større problemer ... jeg har fått meg en liten "aha"-opplevelse på at denne teknikken sjeldent er særlig egnet dersom formålet er å kunne ankre opp nærmere land enn hva man ville turt dersom man lå på svai. Jeg visste vel egentlig meget godt at denne teknikken er totalt uegnet i annet enn beskyttede farvann ... allikevel var det blitt så rutine at jeg ankret opp utenfor danskekysten/Kattegat i kraftig vind med to ankre. Oups, plutselig lå båten med siden mot vinden. Baugsprydet holdt, men anretningen som forrige eier hadde laget til å holde hekkankeret fritt fra hekken var ikke konstruert for belastninger sideveis, og innfestingen på hekken var alt for robust. Det ble store skader i skroget, og antydninger til vannlekkasjer i skroget over vannlinja.

 

Gamle kart er ikke alltid til å stole på. Jeg tok en snarvei gjennom en renne som skulle være seks meter dyp. Plutselig var den fylt igjen av sand, det så veldig grunt ut, kan ikke ha vært mange cm mellom båt og sandbunn - og båten gikk gruelig fort i medvind.

 

Det kan være rufsete over Kattegat, og strekningen København-Gøteborg er som regel alt annet enn behagelig. Det visste vi. Jeg hadde allikevel ingenting å innvende mot fruens planer om å ta med seg slekt på turen. Fruen mente optimistisk nok at vi kunne ha totimersvakter natta igjennom siden vi nå plutselig hadde fått to gjester ombord og var fire voksne ombord, i motsetning til mitt forslag - at hun stod ved roret frem til kl 04, og at jeg tok over etter 04. Vel, det endte opp med at jeg stod mest til rors, fruen litt, mens gjestene forsøkte å finne horisontale posisjoner ... bortsett fra den ene, som plutselig forsvant inn på dass og ble der mesteparten av natta. Det så ikke ut der etter besøket, spy overalt, samt et knust tannglass.

 

At elektriske toaletter ikke tåler tørkepapir, det visste jeg meget godt - jeg har lest skrekkhistorier her på forumet - men gjestene skjønte det tilsynelatende ikke da det ble foretatt en grovrengjøring av det nedspydde badet. :-( Jeg har lært at man må passe litt på når man har gjester på båten.

 

Jeg er forbauset over hvor lite robuste/gjennomtenkte mange av konstruksjonene som jeg antar forrige eier har satt opp er. Han har laget cockpittelt, fast glassvindu i stedet for sprayhood, og storseilskjøtet er festet på toppen av nevnte glassvindu, båtkonstruktøren var svært kritisk til at dette er en svak konstruksjon ... men bank i bordet, vi er svært fornøyde med den. Baugstigen har imidlertid for lengst blitt ganske deformert, daviter er lite robust og tåler bare veldig lette gummibåter, helst på flatt vann, til tross for at jeg har prøvd å avlaste konstruksjonen noe. Krakken forran roret - jeg har ikke helt skjønt hvorfor, men bakbena går ikke rett ned men i en bue. Det har gått bra inntil nylig, men den tålte ikke to personer (antar en av dem var tung - jeg var ikke der akkurat da) over en stor bølge.

 

Andre gang vi er på Margretheholm, København. Vi har fortsatt ikke funnet noen matbutikker der som det er enkelt å besøke med båten. Noen ligger relativt nært kanaler og kan besøkes med jolle, men det mangler ca hundre meter med vannvei for å komme seg fra Margretheholm til sentrum med jolle uten å måtte ta lange omveier. Vi lærte at nettbutikken nemlig.dk var utrolig nemt når vi skulle proviantere for hjemturen, det krevde dog hjelp fra noen med dansk telefonnummer, men varene kom med bil og ble levert med tralle helt frem til båten. Vareutvalget på nemlig.dk var ikke så veldig bra ... men vi kom i kontakt med noen som hadde kundekort på "Inco Cash & Carry". Vi lærte at det var et sted hvor tusenlappene fort flyr avsted ... håper vi får anledning til å handle der igjen neste gang!

Redigert 10.August.2016 av tobixen (see edit history)

[Faxen]

God bedring til deg også tobixen. Det er jæ.... vondt, det vet jeg, men det går over, en gang.

[pacuare]

I ukene før sommerferien har jeg gjentatte ganger ankret opp med to anker, særlig for å kunne holde baugen mot bølger når bølgeretning og vindretning ikke stemmer overens, eller for å kunne ligge i en bestemt retning i en trang bukt eller sund. Uten å ha hatt større problemer ... jeg har fått meg en liten "aha"-opplevelse på at denne teknikken sjeldent er særlig egnet dersom formålet er å kunne ankre opp nærmere land enn hva man ville turt dersom man lå på svai. Jeg visste vel egentlig meget godt at denne teknikken er totalt uegnet i annet enn beskyttede farvann ... allikevel var det blitt så rutine at jeg ankret opp utenfor danskekysten/Kattegat i kraftig vind med to ankre. Oups, plutselig lå båten med siden mot vinden. Baugsprydet holdt, men anretningen som forrige eier hadde laget til å holde hekkankeret fritt fra hekken var ikke konstruert for belastninger sideveis, og innfestingen på hekken var alt for robust. Det ble store skader i skroget, og antydninger til vannlekkasjer i skroget over vannlinja.

Kryssholtene er godt dimmensjonert, har ett tau med stor strekkavlaster som jeg fester på ankerkjettingen med en sjakkel. Hverken ankervinsj eller baugspyd tåler belastningen direkte. Og så er det mindre rykk og stillere med tau.

 

Takk for godt innlegg.

[Arne Henriksen]

At båt og rigg tåler mye mer vind enn jeg trodde, har enda ikke klart å få fenderlista i sjøen og jeg har prøvd endel  :-)

At diesellukt inne fjernes enklere ved å kjøpe en osongenerator på eBay enn ved å prøve å ta av trekkene på putene og vaske disse. Det resulterte mest i ødelagte trekk...

 

Har også lært at med litt større ror enn originalt styrer den meget bedre, både ved seiling og ikke minst ved bakking.

Bare man har fart nok i skuta og is i magen er det faktisk ikke noe problem å bakke inn i båsen selv om det blåser endel..

[tobixen]

Kryssholtene er godt dimmensjonert, har ett tau med stor strekkavlaster som jeg fester på ankerkjettingen med en sjakkel. Hverken ankervinsj eller baugspyd tåler belastningen direkte. Og så er det mindre rykk og stillere med tau.

Jepp, når man har rullet ut ankerkjettingen bør man som hovedregel sikre kjettingen med tau og strekkavlaster på ett eller to kryssholt.

 

I praksis gjør jeg det svært sjeldent. De aller fleste oppankringene mine skjer i rolige uthavner i rolige forhold. Jeg har ganske så tung ankerkjetting på ankeret på baugen og legger ut godt med kjetting, selv i kuling blir kjettingen normalt ikke stram, og så lenge ankerkjettingen ikke blir stram blir det heller ikke rykk - og baugspryd og vinsj tåler utmerket godt et tilnærmet konstant drag (ellers hadde den ikke tålt at jeg drar opp ankeret), det er rykkene som er farlig.

 

De gangene jeg har opplevd rykk er når det enten har vært mye vind og lite kjetting ute (f.eks. ti meter kjetting på tre meters dyp) eller at selve kjettingen har satt seg fast i noe på bunnen (f.eks. en sten). Det siste har skjedd meg i relativt rolige forhold på et relativt lunt sted. Mao, det kan være smart med rykkavlastere også under rolige forhold ...

 

Ellers, denne insidenten skjedde mens jeg holdt på å ankre opp, da er det vanskelig å unngå belastninger på selve ankervinsjen. Denne insidenten skjedde også på aktervinsjen, tanken jeg gjorde meg etter insidenten er at vi kanskje burde hatt kryssholt på selve akterspeilet (men det ville sett utrolig teit ut), eventuelle tau opp til akterkryssholtene vil nødvendigvis måtte gnage på vinkel mellom akterspeil og skrog eller dekk. Mennei, jeg tror hovedlærdommen er at ankeret akter ikke skal brukes i annet enn rolige værforhold.

[Hansi]

At en må være svært observant på alle gærningene som raser rundt i 25+ knop innaskjærs melllom holmer og skjær på vannscooter. Mye uvettig kjøring på slike farkoster har jeg observert sommeren 2016.