Legge båt på svai i bøye, tips og fallgruber

[Higre]

Blir lei denne dansinga i vind og uvær når jeg vanligvis ligger longside fastkai sommerstid, og har nå hengt båten 8-9 tonn i ein bøye som ligger i le for sønnavind.

Skal sette på svivel i morra, er det tips til andre ting mottas de med takk da jeg ikke har prøvd dette på stor båt før. En eller to tamper eks, hvor lang tamp fra bøye til båt, noen som bruker å ligge sånn som har erfaringer å dele.

[kointa]

for å ta det siste først, tampen fra bøye til båt bør være ca 1/3 av båtens lengde, og har du seilbåt er det alltid lurt med ankerseil så at båten ligger roligere mot vinden og dermed mindre belasting.

[Krimart]

1: Sikre deg at bøye/moring er 100% trygg. Hvis du ikke kjenner til tilstand på moring og kjetting/tau /bøy må dette bringes på det rene.

 

2: Fortøye båten så den tåler en storm, beskytt tau med gummislanger etc. så det ikek files i stykker. Bruk to tau. gjerne kjetting.

 

3: Se for deg alle mulige og umulige scenario: hva kan tauene hekte eg opp i? Hva kan båten komme borti?

 

4: Inspiser neste gang det blåser mye.

 

Er uenig i kointa, ville IKKE hatt ankerseil. Hvis ikke bøya tåler belastnigen legg den et annet sted. Et ankerseil tåler neppe en storm. 1/3 lengde på tamp er sikkert greit men kan gjerne være kortere.

[Higre]

Dette er en flyb båt med rikelig vindfang

 

Har en 2 tons med noen meter kjetting og så en 1,5 tons og så kjetting : så tung at eg ikkje klarer å holde den med håndmakt ) http://www.etnebetong.no/wp-content/uploads/betonganker-1024x764.jpg

 

Så er rimlig trygg på moringen , har logge et døgn nå og ser den pendler frem og tilbake ca 1/5 dels tørn, vil pendling avta med lengre tau ? Har nok litt kort tau 2 stk en til hver side av bau, nå bare et par meter på 11 m båt, Litt skeptisk til for lang tau med tanke på god margin til land.

 

Er jo mye rakkel med anker og nebb fremme å hekte i, må oppå dekk for å feste da jeg ikke har direkte bau feste.

 

Kunne det ha funka med et skrev og ankra opp baklengs med feste akter ?

[tobixen]

Fwiw, jeg har skrevet litt om bøye her: http://www.baatwiki.no/wiki/Fortøyningsbøye

 

Jeg ville nok heller ikke brukt ankerseil ved permanent fortøyning, men det kan være en fordel når man er ombord, for å unngå pendling. Båter med mye vindfang forut for midtskips vil pendle mye, har man mye vindfang aktenom midtskip vil man ligge stødigere. Dette tror jeg gjelder uansett taulengde. Klart, har man 200 meter tau, så pendler man neppe 1/5 tørn rundt bøya, men båten i seg selv vil ikke nødvendigvis ligge parallellt med tauet.

 

For langt tau mellom bøya og båten kan medføre kaos og rot, selv om det fungerer bra når det er mye vind, så kan det bli problemer når vinden opphører. For kort tau kan medføre at båten løfter bøya i været ved kraftige bølger, det ønsker man heller ikke. Det er riktig at 1/3 av båtlengden er anbefalt.

 

Jeg lå for bøye da jeg bodde i Tromsø - her er noen av erfaringene:

 

1) da jeg greide å få tauverk bl.a. surret rundt kjølen (den gangen hadde det vært storm, og jeg var ikke helt ferdig med å legge vekt i moringen. Som "ekstra sikkerhet" hadde jeg slengt ut et anker med meget langt tau som også var festet til båten - jeg var jo helt grønn - slikt blir det kaos av når båten roterer rundt bøya!)

 

2) da båten plutselig driftet avgårde i pent og stille vær, mens jeg var utenlands. Da var tauet "gnagd" av fordi jeg ikke hadde god nok beskyttelse; man må bruke kauser, gummislanger og evt elastisk tape rundt tauet for å unngå gnag, samt inspisere ofte. I den siste perioden brukte jeg kjetting mellom bøya og båten.

 

3) problemer med at tauet mellom bøya og båten viklet seg skikkelig rundt bøya og tauene ned til selve moringen. Som sagt, for langt tau er ikke noen god idé.

 

4) måseskit!!

 

5) til sist ble båten tatt av en storm - øverste leddet på kjettingen røk. Jeg mistenker at det skyldtes galvanisk tæring mellom Biltemakjetting (galvanisert, antar jeg) og svivel (rustfritt stål, antar jeg). Moralen er ... bruk tau (eller evt både tau og kjetting).

Redigert 15.August.2014 av tobixen (see edit history)

[lgboat]

Tjoringen til moder jord som DMS har brukt til våre gjestebøyer er best av alt.

Tjukt flytetau opp til bøya, lite slakk, og bøyesabb på 1/3 av dybden; den også i flytetau.

Kan overhodet ikke slå feil. Prøv gjerne å finne et bedre konsept, men det går ikke.

Alt flyter, ingenting ruster, og bøya gir den nødvendige fjæring.

[KarmaZ]

Ikke for å stjele tråden din her, men har en 24 fots skute liggende i bøye, merker at den pendler når den får vind på seg. Er det fordi tauet fra bøye til båt er for kort?

[tobixen]

Ikke for å stjele tråden din her, men har en 24 fots skute liggende i bøye, merker at den pendler når den får vind på seg. Er det fordi tauet fra bøye til båt er for kort?

Neppe. For å sitere meg selv ...

 

Båter med mye vindfang forut for midtskips vil pendle mye, har man mye vindfang aktenom midtskip vil man ligge stødigere. Dette tror jeg gjelder uansett taulengde. Klart, har man 200 meter tau, så pendler man neppe 1/5 tørn rundt bøya, men båten i seg selv vil ikke nødvendigvis ligge parallellt med tauet.

(...)

For langt tau mellom bøya og båten kan medføre kaos og rot, selv om det fungerer bra når det er mye vind, så kan det bli problemer når vinden opphører.

(...)

jeg greide å få tauverk bl.a. surret rundt kjølen

(...)

tauet mellom bøya og båten viklet seg skikkelig rundt bøya og tauene ned til selve moringen. Som sagt, for langt tau er ikke noen god idé.

[Krimart]

Ikke for å stjele tråden din her, men har en 24 fots skute liggende i bøye, merker at den pendler når den får vind på seg. Er det fordi tauet fra bøye til båt er for kort?

 

Den pendler fordi den seiler på skroget. Lengre tau gir bare mer pendling. Det er ikke noe å bry seg om

[kointa]

1: Sikre deg at bøye/moring er 100% trygg. Hvis du ikke kjenner til tilstand på moring og kjetting/tau /bøy må dette bringes på det rene.

 

2: Fortøye båten så den tåler en storm, beskytt tau med gummislanger etc. så det ikek files i stykker. Bruk to tau. gjerne kjetting.

 

3: Se for deg alle mulige og umulige scenario: hva kan tauene hekte eg opp i? Hva kan båten komme borti?

 

4: Inspiser neste gang det blåser mye.

 

Er uenig i kointa, ville IKKE hatt ankerseil. Hvis ikke bøya tåler belastnigen legg den et annet sted. Et ankerseil tåler neppe en storm. 1/3 lengde på tamp er sikkert greit men kan gjerne være kortere.

bøya skal selvsagt tåle belastningen, men båten blir liggende roligere, noe som selvsagt vil gi mindre belasting på fortøyningene, men den trivlige delen er at siden man ungår det meste av rullingen så er ting og tang på sin plass når du finner igjen båten. Så tydelig forskjellen de få gangene jeg ikke hadde ankerseilet oppe. Det er utrolig hva bølger kan flytte av gjenstander som du tror ligger støtt og trygt.

[BØstrøm]

opplevelse sist helg. La båten i bøye ved Kollen. Brukte et 12mm syntetisk synketàu. den ble liggende 3 døgn, og da jeg skulle hente båten var tauet gnagd av, og ble holdt på plass fordi det var nær vindstille, og det ene tauet jeg hadde tredd i bøya, og bundet på hver sin side av baugen hadde surret seg rundt seg selv. Ble litt skremt av dette. Moralen er vel svivel?

[tobixen]

Svivel er et must dersom man blir liggende på svai en tid under skiftende vind- og/eller strømforhold - men totalt kaos etter bare tre døgn? Det tilhører sjeldenhetene, tørr jeg påstå.

 

Avgnagd tau har jeg opplevd med første båten, som lå fast fortøyd i bøye - det var heldigvis vindstille da også, båten ble ført rolig med strømmen, RS Gideon fikk melding om det, ringte meg opp og tauet den tilbake til bøya. Det var imidlertid ikke relatert til mangel på svivel. Det hjelper litt på å surre tape, eller bedre, tre gummibeskyttelse rundt tauene der de er utsatt for gnag - samt sørge for kauser og sjakler i alt av permanente koblinger - men jeg valgte til slutt å legge kjetting parallellt med tau, for å sikre både mot gnag og korrosjon.

[Roger jo]

Svivel er viktig jeg hadde ikke det og etter noen få måneder ble trossa 64mm med bruddstyrke på 60 000KP kuttet av i øye nede på moringen.

hadde flaks båten la seg til på en flytebrygge og vinden holdt den der.

Bruk trosse den er gratis.

Bruker 35mm trosse fra flytebøya opp til båten 17 t, lengde 2,5m på trossa.

Lengden på trossa ned til moringen  er  dybden + 2 m  på flo sjø 

 

https://baatplassen.no/i/topic/70153-operasjon-flytte-en-vel-20-%C3%A5r-gammel-moring-p%C3%A5-2-ton-g%C3%A5r-det-bra/

Redigert 7.Oktober.2015 av roger-jo (see edit history)

[mons]

Jeg ville hatt taulengde som beskrevet lenger opp, men for å unngå gnag ville jeg hatt et helt statisk tau. Dvs et tau som overhodet ikke strekker seg,

Da vil en unngå bevegelse og derved gnag der det går over kanten på båten.

I bøya ville jeg knytt med knute som låser seg helt i øyet. Uten mulighet for bevegelse der blir det ikke gnag.

Tau som går fra båten, ned i bøyeringen og opp igjen er dårligste løsning. Da gnager det veldig i øyet ettersom båten pendler og drar tauet igjennom.

[tobixen]

Tau som går fra båten, ned i bøyeringen og opp igjen er dårligste løsning. Da gnager det veldig i øyet ettersom båten pendler og drar tauet igjennom.

Sant. Tau i retur kan være beste løsning på midlertidig fortøyning, når man har kontroll på gnagefaktoren, men for permanent fortøyning fungerer det ikke. For å fortsatt gjøre fortøyningen relativt lettvint kan man ha et fast tau bundet fast i bøya, og feste en pickup-bøye (evt en 5l vindusspylevæskedunk) på tauet når man forlater moringen.

Redigert 7.Oktober.2015 av tobixen (see edit history)

[Roger jo]

, men for å unngå gnag ville jeg hatt et helt statisk tau. Dvs et tau som overhodet ikke strekker seg,

I bøya ville jeg knytt med knute som låser seg helt i øyet. Uten mulighet for bevegelse der blir det ikke gnag.

Tau som går fra båten, ned i bøyeringen og opp igjen er dårligste løsning. Da gnager det veldig i øyet ettersom båten pendler og drar tauet igjennom.

Merkelig, har ikke merket noe til gnaging, mulig fordi jeg bruker trosse og har en glatt ring.

Trossa virker også som rykk demper.

Ingen gnaging på trossa fra ringen under flytebøya opp til båten heller den er bare brukt i 26 år.

Redigert 8.Oktober.2015 av roger-jo (see edit history)

[mons]

Hei Roger-Jo

Gjennomgående trosse er ok slik du har det ettersom begge endene går opp til samme punkt i bøya. Da unngår du at den trekkes igjennom når båten flytter seg. Hvis man i tillegg har rimelig stram trosse vil bevegelsen i øyet på moringen bli minimal, og svært glatt overflate på festet hjelper selvsagt.

Jeg kontrollerer ofte slike fortøyninger og ser mye slitasje med løsninger der tauet glir i øyet på bøyen.

[Lett match]

Tau som går fra båten, ned i bøyeringen og opp igjen er dårligste løsning. Da gnager det veldig i øyet ettersom båten pendler og drar tauet igjennom.

 

Dersom tauet er festet på forskjellige steder på båten (f. eks. hvert sitt kryssoldt i  baugen) kan det slites over i løpet av en natt, (egen erfaring). Men festes tauet på nøyaktig samme sted på båten, reduseres mulighet for slitasje.  Forsatt kan det slites og bør ikke benyttes over lengre tid.

[tobixen]

Dersom tauet er festet på forskjellige steder på båten (f. eks. hvert sitt kryssoldt i  baugen) kan det slites over i løpet av en natt, (egen erfaring).

Det gjelder også ved fortøyning til brygge ... og fortsatt ser jeg at mange fortøyer i gjestehavner med tau som går fra ett kryssholt, til brygga og tilbake til et annet kryssholt, evt tilbake til samme kryssholt men med én gummidemper på tauet (det gir lite mening, rykk og gnag).