Byggingen av Hulda, på oppfordring

[Hulda]

Ja, vet hvor det kom opp. Alltid isfritt og fullt av ender og måker om vinteren.

[Brigg]

Hulda skrev for 13 timer siden:

Jeg sitter nå i 'Sejlerstuen' på Tunø og skriver. Disse 'Sejlerstuene' finner man i en rekke havner i Danmark. En institusjon som er nokså fraværende i Sverige og Norge. Dette er rom i tilknytning til havnen. Der har man strøm, varme, kokemuligheter, oppvaskmuligheter, bøker er gjerne lagt frem, osv, osv. Et utmerket tiltak.

Selv om det ikke finnes et entydig begrep for dette er dette noe man finner mange steder dersom man beveger seg på yttersiden av Norge og gjerne nordover. Noe Hulda med mannskap bestående av pensjonister med god tid godt kunne ha gjort. 
 

Om man velger en gjestehavn drevet av en av de mange båtforeningene langs kysten finner man ofte i tillegg til WC, dusj, vask, tørk og fungerende internett også oppholdsrom med TV og mange steder også kjøkken med kokemuligheter. Eksempler er Kuringvågen på Fosen, Sandnessjøen båtforening og Sleneset på Helgelandskysten. 

[Hulda]

Ser man det @Brigg. Mine kunnskaper om Norge er nok svært begrenset til en liten flekk av Oslofjorden. Begrensningen gjelder for så vidt Sverige også. Her i Danmark blir også lysbåthavnene drevet av kommuner og lokale 'bådelaug', alt etter som. På Tunø er det vel Odde kommune som driver havnen. 

 

Jeg har aldri benyttet disse facilitetene. Det var en øyeåpner da vi deltok på en eskader i regi av Kryssarklubben i Limfjorden for en del år tilbake. Der tok vi i bruk slike rom i nesten alle havnene vi besøkte.

[Hulda]

Jess, vi var kommet til Tunø. Havnen er av variabel kvalitet. Og med variabel, så mener jeg variabel. Noe er veldig bra, noe er ikke fullt så bra. Og havnen trenger en ildsjel. For her var det i 2017 pallekasser med planter utplassert. Nydelig. Nå er pallekassene halvråtne og fulle av ugress. Fellesplasser med bygg og diverse, gror igjen. For her ute er det meget frodig. Så ikke tro at jeg mener at Tunø er et høl. Jeg kunne godt tenkt meg å bosatt meg her og sett på horisonten resten av livet. Mange er så facinert av Anholt. De har ikke vært på Tunø. Bilder:

Over er krabbefiskebrygge for barn og voksne. Voksne kan godt være der alene. Men barn bør, for de voksnes sjelefred, være under oppsyn av voksne. 

 

Ikke alle båter er standard plastikk. De to på motsatt side av løpet kom plaskende inn i innerste havn, snudde rundt og la seg i innløpet. Dette er folk som kan håndtere sine fartøyer. Den hollandske er mer eller mindre åpen. Der bor de under bomteltet. Og sover inne i forskipet. Utrolig bred og flyter på duggen i gresset. 

 

Denne tyskeren, trimaran, kom sent om ettermiddagen. Ikke mulig for havnebetjenten å få kontakt med dem om bord. Vekk hele dagen etter. Plutselig hadde de dagens sticker på rekka. Og Hulda manglet sin. Og så var de brått vekk. Foran der igjen ligger det en 46 Targa. Den kom inn i et møkkavær. Mannen trykket på en knott, båten lå stabilt på millimeter'n midt i havnen mens de plukket frem fendere og greier. Og så gikk båten rolig og behersket sidelengs inn til bryggen:

Så kom drømmebåten, for mange, svak for dem jeg også:

Den kom inn, snurret rundt på en femøring og la seg helt innerst. 

 

Nå må vi ha litt natur. Tunø er meget frodig. 

Naturligvis ikke alt like striglet. Men det er mange av denne typen bindingsverhus. Ikke ett eneste med stråtak som jeg kunne finne. Men det er tydelig at det ikke har vært et fattig samfunn her ute. Store felter med kaprifol:

Skogholt av epletrær:

Vi gikk omtrent 3/4 av øya på langs. Vi tok ikke med vann å drikke. I og med at vi nå er 78 år om en måneds tid, bør man ha kontroll på væskebalansen. Så vi feiga og snudde. Det er veier som går gjennom tette skogholt av løvskog, og veier som liksom forsvinner inn i evigheten:

Denne er asfalt vei. Men det er også en gressvei:

 

Vi måtte etter hvert forlate drømmeøya. Men været  var som vanlig ikke på lag:

Vi mååå ikke. Vi kan vente, inntil et visst nivå. Men slike 'ruller' som dette her- trekker vi over luken og tar det med ro. 

 

Vanskelig å få til noe her ute med elendig internettdekning og vanskelig telefon. Mulig dette kun gjelder Telia.dk.

 

Neste stopp ble Grenaa. Det er ikke en plass vi finner som noe spesielt. Kun et kostbar mellomlanding. Vi var der kun en natt, eller ble det to netter. Hvoromalt, en lys formiddag med god værmelding dro vi ut med kurs nordover.

[Hulda]

Værmeldingen var ikke utdelt positiv. Vi hadde Bagenkop som første 'nødlanding', ikke veldig realistisk. Neste var Hals. Bak oss kom et kobbel tyske seilere, seks båter. På innsiden av oss lå to båter som havnet i et bedre vindfelt, og ville komme inn en time før oss. Deretter ville vi være en hel bande som ville komme inn samtidig. Bilde fra kysten mellom Grenaa og Bagenkop:

Her er en rad klinter av kalk, vesentlig. Det hadde vært interessant å kunne gått langs disse strendene. Dette er jo kalken av døde skalldyr og andre. På innsiden er det store løvskoger. 

 

Så da vi kom rett før innseilingen til bestemte vi oss for at vi ikke ville være del av denne stressen med så mange båter inn i en trang havn samtidig. For, sammenlignet med moderne hutigseilere, manøvrer Hulda mer som en skøyte. Og sterk vind gjør det ikke bedre. Så etter et skippermøte, med Admiralen, besluttet vi å sette kursen mot Sæby. Der var vi sist gang i 2017. Vinden var forenom tvers. Og den øket på. Det kom tykke skybanker ut fra land, med litt regn og enda mer konsentrerte vindkuler. Så vi tok to rev, og raste videre. Og ble slått ned:

30 grader krengning for Hulda er veeeldig mye. Det er rekka i vannet, nesten. Og det skjer ikke ofte. Etter 13 timer etter Grenaa var jeg nokså kjørt. Vi kom inn til havnen, dreide brått SB og la oss langs denne kaien her.

For dere som skal hit, ikke legg dere her. Forrige gang vi var her, var denne kaia full av måkemøkk, krabberester og milliarder av spyfluer. Nå har havnen spylt bryggen. Men ta en nærmere titt på den nederste horisontale lekten. Den hang og slang i 2017 også. Og det stikker ut lange bolter som kan ta liv av den tøffeste glassfiberbåten. Ikke legg dere her. Man kan heller gå BB og legge seg her:

Men det er litt røffe forhold. For de som liker å ligge mellom to påler, så er det drøssevis av plasser. 

 

Så da jeg satt med morramedisinen, knakket det på riggen. Der var en blid herremann med el.sparkesykkel og betalingsterminal. Og ville ha penger. Vi hadde ikke betalt. Forklarte at vi kom inn i natt, litt hvit løgn. Det ble akseptert. Og at jeg ville også ha havnekort, ville komme bort innen en times tid. Helt greit, og mannen suste av gårde. Gikk inn og betalte. Langsmed havnekontoret er det en kai. Stakk inn og  spurte damen bak diske om vi kunne fortøye der. "Det må i gern". Så da flyttet vi Hulda hit:

Like etter kom det to båter til inn her. Det virker som om folk stopper lenger ut, og ikke tror det lar seg gjøre å gå inn hit. Dette er havnens desiderte kremplass. 

 

Mer senere.

[Arne Henriksen]

4 hours ago, Hulda said:

Neste stopp ble Grenaa. Det er ikke en plass vi finner som noe spesielt. Kun et kostbar mellomlanding. Vi var der kun en natt, eller ble det to netter. 

Flotte bilder!

Det jeg husker av Grenaa fra henteturen min var at jeg tok sjansen på å legge meg longside rett innenfor moloen, selv om det sto strengt reservert 14-16m båter :-)
Og et ganske nedslitt serviceanlegg hvor jeg tok turens kaldeste dusj, november og uoppvarmet rom var en tussig kombinasjon.

[Hulda]

Til tross for oppgraderinger for rundt 10 år siden, virker det som om etterfølgende vedlikehold er nokså variabelt. For eksempel Sæby Havn har en gjeng ansatte, havnen og området rundt er godt ivaretatt.  

[Hulda]

Da får vi fortsette. Artig at det er så mange som leser det jeg skriver. Kanskje ikke teksten er det som fenger mest, men uansett er bilder artig. Så noe mer fra Sæby:

Huset over er et rekke hus, nr. 17 A og B. Rekkehus er ikke noe nytt. Dette må være fra attenhundreogknekkebrød en gang.

Mer hus:

Gårdsplass fra 1624:

Og inni en slik gårdsplass var inngangen til en liten bondegård. Ville ikke ta bilde, ble litt for påtrengende. Bildene er fra litt rundt omkring. Alt er like velholdt. Det er også noen grøntområder/parker som ligger inn under Sæby Havn. Like velholdt hele veien. Det er så strigla at jeg begynner å få dårlig samvittighet når jeg tenker på hvordan det må se ut hjemme i Son.

Og så har man ikke måttet legge asfalt over alt. Det er flere gater og plasser der man har beholdt det gamle veidekket. Og der man har begrenset biltrafikken til dem som bor der, eller skal levere varer. 

Inne i en del av gårdsplassene finner man disse minihusene:

Får meg til å tenke på at i Norge hadde man i gamledager eldhus på gårdene. Plasser der man hadde mer fyr enn hva som trengtes til vanlig matlaging/oppvarming. Disse husene var gjerne plassert i litt avstand fra øvrig bygningsmasse. 

 

Hopper litt, Det ene fortøyningstauet hadde rykkdemper av god kvalitet:

En morgen hang gummidingsen og svingte fritt på tauet:

Så nå er den i søpla. Tauet blir også brukt som rykkavlaster for ankeret. Og når vi bakker ankeret inn med 2000 rpm, så drar det noe jævlig. Da skal det mer enn et slapt kulingkast til for at ankeret skal slippe. Nå har vi ankret forskjellige plasser. Og avdriften har vært null med vår 32 kg Bruce-kopi. Og akseltetningen som begynte å lekke da vi raste sydover i Storebælt;

har ikke lekket ett eneste drypp siden den fikk et hjelpende strips for å holde sine tydeligvis slitte lepper inn mot akslingen. Intensjonen er at akslingen skal ut neste sommer i forbindelse med landsetting. Da lagrer jeg dette, og så kommer en bolk til fra Sæby.

[Hulda]

Artig:

Enda en gammel gate:

Ingen som stikker av med denne sjakkelen. Her er det ikke snakk om å sjakle inn en moring. Her kan sjakkelen være moring:

Her er Hulda sett fra havnekontoret, blomster og beplantninger over alt, ikke noen råtne pallekasser med ugress her:

Så da var det farvel til Sæby for denne gang. Hvis helsen holder, kommer vi tilbake:

Det var sånn omtrent blikkstille. Etter hvert kom det en liten lufting, slik at genoaen bidro med et par knop i riktig retning. Det er vel rundt 20 NM fra Sæby til Læsø Østerby.

 

Ble vár en hvit baugsjø langt bak oss. På kurslinjen vår kom 'krigsskipet' som er avbildet lenger opp ut fra Sæby i 25 knop. Informerte Admiralen at vi trolig ville få besøk. Men skipet brakk av og passerte oss:

Jeg gikk tilbake i loggen. Vi var i Sæby tilbake i 2011. Den gangen var karakteristikken av havnen 'et overpriset møkkahøl'. Slik er det ikke lenger. I dag er det virkelig en flott havn. Med unntak av den kaien der vi landet første natten. Selv der de de har satt ned 'de helvetes pælene', er det på pælene skilter som viser lysåpning og hvor langt pælene er plassert fra brygga. Om det ikke er noen der, så går det ikke å legge seg langsetter. Man har strukket tau fra hver påle og inn til land. Men som over, det er nokså mange plasser der man kan ligge langsetter. Longside for noen, alongside for dem som vil ha det på engelsk. 

[dennrick]

Artig med Grenaa. Jeg mener det var der det var et akvarium vi var på. I 2003. Det var veldig flott, og eldstemann var 2,5 år. Etter mange timer der reiste vi hjem til huset vi hadde leid et stykke unna (Skodshoved strand). Det var uvanlig stille i baksetet, og han sov ikke, men tenkte. Etter en stund kom spørsmålet: "Har fisker ører?" 

[lurvetass]

dennrick skrev 23 minutter siden:

Artig med Grenaa. Jeg mener det var der det var et akvarium vi var på. I 2003. Det var veldig flott, og eldstemann var 2,5 år. Etter mange timer der reiste vi hjem til huset vi hadde leid et stykke unna (Skodshoved strand). Det var uvanlig stille i baksetet, og han sov ikke, men tenkte. Etter en stund kom spørsmålet: "Har fisker ører?" 

Herlig 😁👍

[tobixen]

Og hva var svaret?  (Finnes ikke dumme spørsmål, bare dumme svar?) :)

[tacan]

tobixen skrev 4 minutter siden:

Og hva var svaret?  (Finnes ikke dumme spørsmål, bare dumme svar?) :)

Dårlig med visuelle ører, men ja høre kan dem

[dennrick]

Det var mammaen som kokte sammen et svar. Jeg husker desverre ikke hva det var. Mitt inntrykk derfra var å være nære haier med store tenner. Sønnen min har alltid sett ting i andre perspektiver. Han ble utstyrt med kamera, og tok bilder av legomenn på rare steder. Jeg tror barn ser på ting annerledes enn det vi gjør

[Hulda]

Arne Henriksen skrev On 20.6.2024 at 22.55:

Flotte bilder!

Det jeg husker av Grenaa fra henteturen min var at jeg tok sjansen på å legge meg longside rett innenfor moloen, selv om det sto strengt reservert 14-16m båter :-)
Og et ganske nedslitt serviceanlegg hvor jeg tok turens kaldeste dusj, november og uoppvarmet rom var en tussig kombinasjon.

 

Jeg leste gjennom gamle log'er. Vi var i Grenaa første gang ettersommeren 2011. Da var det møkkete dusjer og den første 10-kroningen gikk til å få nesten lunk i dusjvannet. Det er i hovedsak ingenting som har forbedret seg.

[Hulda]

Joda, akvariet virker til å kjøre som vanlig. Det kunne kanskje hatt fordel av litt TLC utvendig. Hele området kunne hatt bruk for litt TLC, brodekket til broen over bekken er reparert med sponplater over flere år. Hvorav noen går i oppløsning. Hele området er for nedadgående. Og ikke kjøp frosne varer på den nærmeste butikken, det vi fikk hadde vært tint og frosset igjen.

 

Så videre, i full fart, vi må hjem så snart som mulig, vi er allerede et par uker på etterskudd. I forrige bok forlot vi Sæby. Her er Læsø rett forut:

Litt vanskelig å se, men tro meg, GPS'en sier at vi er på rett vei. Og skyveluken har begynt å lekke. Luken var i utgangspunktet ment som en provisorisk greie for 20 år siden. Den erstattet en kryssfinnér som ble holdt nede av fire tvinger. Grønn var platen. 

 

Så da landet vi her:

Litt forklaring. Fra der vi ligger og til høyre er det gjestehavn. Langsetter og påler. Vi hater påler, får det ikke til. For at Admiralen skal kunne komme på land, er vi nødt til å bakke inn. Og komme så nær at det kan skrittes i land. Vi er tross alt 78 år. Så rett ned til høyre for oss ser man noen store haller. Den største er slipp der man kan ta inn de største fiskebåtene som er i havnen her. Da vi var her i 2022 lå det en sprukken skøyte langs veggen på hallen. Nå er den vekk. Materiallageret på baksiden av hallen, med et utvalg eik, er vekk. Alt er stengt og lukket. Ikke mer aktivitet. Rett nedenfor Thorsen Fisk pleide vi å ligge kailangs tidligere. Nå er dette mer en fiskerihavn. Havnen helt til høyre er forbeholdt fiskere. Zoomer man inn på utstikkeren rett ned for Thorsen Fisk, ser man et stort tak. Det var tidligere oppholdsrom for seilere og festlokaler. Nå er det tomt. Fremdeles er det dusjer og toaletter der. Nede på brygga, på nedsiden av Thorsen Fisk var det et lite serveringssted. Det er stengt og er til salgs. Men alt er ikke bare ræva. Ting har flyttet på seg. Ute på tuppen av fiskerimoloen, den som buer mot venstre nedenfor Thorsen, har septiksug (slangen er budet forsvarlig fast, trolig ikke fungerende) og diesel:

Merk at dette er GTL, som gjerne koster et par/tre kroner mer pr. liter. Og kursen er i dag 1,5 i NOK disfavør. Samme gjelder for svensker. For Hulda koster det NOK 12000 å fylle tanken. Sånn omtrentelig. Det er mye penger. For oss. 

 

Admiralen er alltid nervøs for at vi ikke skal få plass. Hittil har det ikke skjedd at vi ikke sklir, vel sklir og sklir, i hverfall banker inn i kaia sideveis:

Så er kom vi i lett fralandsvind. Rett inn mot kaia, gassa BB, gikk sideveis med bruk av propwalk og baugpropell. Mannen som eier cabincruiseren foran baugen så ut som han skulle få hjerteinfarkt. Slang ut et spring, ga BB ror og tomgang forover. Der lå vi limt til kaia. Det er ikke hver gang det klaffer. Den store hallen med falmet rødfarge er det tidligere nevnte slippen. Det sorte til høyre er redningsstasjonen. Den lange, røde bygningen er boder for de lokale, den var der ikke i 2022. Sett den andre veie:

Der ser man en gedigen lekeplass med masse nytt utstyr som klatregreier, trampoliner, etc. I bakgrunnen servicebygg, restaurant, bil/sykkelutleie, havnekontor etc. etc.

 

På molosiden av havnen blir det nå lagt ut noen hundre meter ny flytebrygge:

Pr. i dag er den ikke tilgjengelig, men jeg vil anta at den vil være oppe innen et par uker. Borti enden er innløpet til havnen. 

 

Nå skal vi ta gratisbussen over til Vesterø Havn. Fremdeles gratis buss her på øya. Mer senere.

[Hulda]

Da må jeg fortsette her. For i morgen er turen over, da blir vi utenfor internet til vi kommer til Strömstad. 

 

Vi traff denne her i 'yrkeshavnen':

Møt Ole av Holmestrand. For de som husker langt tilbake. Det var en kar som satte seg fore å bygge en stål seilbåt av skrapjern. Maste ble av en lyktestolpe. Og her er båten, 24 år senere. Og her har Ole bodd i 24 år. Båten har vært på kanalene i Europa. Han måtte ta ned masten. Kran var ikke greia. Han laget en krybbe, fant frem vinkelsliperen. Og da ikke trengte masten i krybba lenger, fant han frem sveisen. Og der står masten nå. En story til. Som jeg minnet Ole om. I 2011 lå båten akkurat her. Jeg snakket med daværende havnesjef, som ville ha den forbannnede båten bort. Ole fortalte meg i går at han hadde ringt ned hit og spurt hvor mye han skyldte i havneleie. "Ingenting" var svaret, "kom og hent det forbannede båten!" Ole kunne fortelle at slippen slett ikke er død. Kommunen har overtatt eiendommen og leier den ut. Det er noen yngre folk som ikke satser på trebåter lenger. Men kommer til å drive videre innen mer moderne materialer, motorer etc. Så det er bra. Ellers er disse nokså forlatte, for dem som har vært her tidligere:

Her kunne jeg ikke se noen aktivitet.

 

Og her er den siste røkte fjesingen historie, og eiendommen er lagt ut for salg. 

 

Et bilde av havnen der vi ligger by night:

Merk trappene av grå granitt som fører opp til øvre nivå. Her har man sveiset inn en kanal på undersiden av rekkverket og lagt inn LED som lyser opp trinnene. Alle innhakk med benker/bord/grill er også lyst opp. Svenske havner til tredobbelt pris ligger lysår etter. 

 

Bussen på Læsø er gratis. Vi tok en tur over øya til Vesterhavn. På veien denne bygningen her:

Tatt gjennom bussvinduet. Ser ut som Ringo Starr før han klippet håret. Ellers er man vant med vanlige stråtak. Lurer på om ikke dette taket er av tang/sjøgress. Hvorom alt, vi (Admiralen) besluttet å spise ute i dag. Prisene på restaurantene med utsikt over havnen var mettende bare å lese prisene på menyen. Så vi spaserte 10 minutter innover veien. På venstre siden etter at vi hadde passert Brugsen til høyre:

Her tok vi inn og stilte innehaversken noen inkvisitoriske spørsmål om matens tilberedelse. Jeg er, bokstavelig talt, drittlei av mat som er prefabrikert og kjørt gjennom en mikro. Jeg er allergisk, heftig, mot '-oler'. Det er stoffer som ender 'ol', som tyggegummi navn Stimorol. Jeg driter lim i to døgn etterpå, veldig plagsomt. Nok drittprat. Damen forsikret at her var alt laget fra bunnen av. Pronto!! Så da bestilte vi:

 

Og avsluttet med:

I bakgrunnen kommer Admiralens eblekage glidende. For de som kommer hit, plassen aspirerer til Michelin og prisene er spiselige. 

 

Innredigert storY:

Admrialen bestilte 'irsk kaffe', damen bak disken ble dessorientert. Begynte å fikle med vanlig kaffe. "Nei, nei", brøt jeg inn, "Irish Coffee". Grep fatt i en flaske Tullamore Dew. Ahhh, sa damen. Kaffen var snøvlende god. Jeg har blitt så feit. Og denne kaffen hjalp til i så måte.

 

Så var det bussen tilbake. Og da vi kom til Hulda, fant vi at det hadde lagt seg en 18 tonn svensk motorbåt med et hyggelig par på utsiden av oss. Som skal stå opp veldig tidlig i morgen. For da lover Windy grønn vind fra syd. Som midt på dagen blir null vind midt utpå, for så å fortsette grønn nordover svenskekysten. 

 

Hvis det ikke var noe mer? Da stenger vi butikken for denne gangen. Hvis jeg ikke kommer på noen flere artigheter. Jeg har sikkert 100 bilder fra denne turen. Og en drøss med minner. 

 

[Hulda]

Kan legge til litt om vår opplevelse av ankring. På denne turen hadde vi med jolla. Den ligger nedpakket inne i Hulda. Og der har den vært i årevis. Vi har to 4 Hk påhengere, som ikke har vært startet på 15 år. Vi intensjon om å sett i bruk dette utstyret. 

 

Ankergodset til Hulda er 98 meter 10 mm kjetting og en 32 kg Bruce-kopi. Det er elendige greier. Hevdes det. Nå er det slik, og har alltid vært, at jeg ikke tror at Bruce'n fester på kalfjell. Og at den ikke holder under slike forhold når det blåser laber bris, eller mer. Og én gang under turen på seks uker plukket Bruce'n opp stein. Det var i Danmark, der det var anbefalt ankring på sandbunn. Hvilket ikke stemte. Bunnen var rullestein. Så mye for disse idiotiske havne/ankringsguidene man betaler for i dyre dommer. Som jeg sier til Admiralen: "Slik stranden ser ut, slik er trolig bunnen rett utenfor stranden ut også". Er sandstranden full av rullestein, ankringsbunnen trolig den samme. Så min anbefaling er, bruk kartet. Der står det merket 'Cl' (clay/leire/mudder), dybder osv. Så ser jeg på minst to værmeldinger for det neste døgnet. Det forteller vindstyrke og retning. Og så legger vi oss i le for vinden, om mulig. 

 

Nå har vi ankret i Sverige, Danmark og Tyskland. Vi har aldri hatt så mye som 50 meter kjetting ute. Så slipper vi ut sånn passe med kjetting på under 10 meters dyp, hvis mulig når det gjelder dybden. Fester avlastertau på kjettingen. Jeg kjøpte en dyr dings for å klipse innpå kjettingen, til 700 kroner hos Seatronic. Funker ikke, bortkastede penger. Bruker en vanlig spleiset løkke som lar seg enkelt åpne uansett belastning på tauet. Bakker ankeret inn, legger på til 1800 rpm. Det er last tilsvarende kuling. Vi har aldri opplevd at båten har flyttet seg, at ankeret bruker en distanse på å sette seg. Det sitter dønn med en gang. Vi hadde en gummiavlaster av høy kvalitet på tauet. Avlasteren tålte ikke presset fra bakkingen og røk i det ene taufestet. Så nå kjører vi uten.

 

Setter ankervakten på 70 meter radius.

Som man ser har båten surret rundt noen tørn i løpet av et par døgn. Men det er ikke noe som tilsier at ankeret har sluppet eller flyttet på seg.

 

Og når ankeret er bakket inn, slik vi gjør det, forsvinner trolig ankeret med legg og en drøy meter kjetting ned i leira. Det er en jobb å få ankeret opp igjen. Man må være tålmodig og bruke litt tid. Jeg kjører ikke ankeret opp, det gir stor last på baugrulle og winch. Jeg trekker til noen kilo, og lar ankeret jobbe seg opp. Tar fem minutter.

 

Med de havneprisene som er nå, kommer vi til å ankre mye mer i fremtiden. I hvert fall i Bohuslän. Havnene her har lite å tilby annet enn vann på brygga. Så vi stikker inn og fyller tanken og forsvinner ut igjen. 

 

Og vi har seilt en del på denne turen med endestasjon i Flensburg. Vi startet opp med ca. 640 liter diesel på tankene. Og har ved hjemkomst ca. 300 liter igjen. Turen startet med steelongs, lue og polvotter. Og endte i T-skjorte. Så inni dieselforbruket ligger en del timer kjøring av aggregatet (det har ikke gått så mye siden vi kjøpte det for 20 år siden) og kjøring av Eber. Det ligger noen liter der også. Når vi ligger uten landstrøm, blir aggregatet benyttet til koking, vifteovn, lading av Lithium-batteriene (og de andre batteriene). Jeg vet ikke hva aggregatet bruker, men det er vel borti en liter i timen, vil jeg tro. Blybatteriene har nå passert 10 år med god margin. Og de ser ikke ut til å gi seg med det første. Jeg kjøpte inn et reserve startbatteri i fjor, det står bare nedi der og blir ladet et par ganger i året. Startbatteriet står isolert fra varmen i motorrommet. Og temperaturen der inne ligger på 32 grader når motoren går, og stiger til 40+ grader etter at motoren er slått av. 

 

Dett var dett.

[Hulda]

Tid for selvskryt:

Jeg hadde om bord for første gang en yngre, svensk kompis på bare 70 år. På CV'n har han noen årtier som sjøkaptein i internasjonal fart, var med å stifte redningsselskapet i Strömstad, alltid vær båteier (små og nokså store), inspektør osv. Så han var altså om bord. 

Kommentar 1: I denne cockpiten blir man ikke kastet rundt. Alt er der det skal være.

Kommentar 2: Når man står ved dette pentryet, vil man stå fullstendig støtt uansett vær. Her kan man ikke bli slengt undan.

Kommentar 3: I denne salongen og rundt ellers under dekk, inkludert dassen, over alt er det saker å holde seg fast i. Her er man trygg uansett vær.

 

Han er naturligvis velkommen tilbake når som helst. Svak for ros.

[Arne Henriksen]

:-)

[Hulda]

Nå er det lenge siden, og jeg regner som opplagt av at jeg har vært savnet. Admiralen og jeg har vært to uker på fjellet. Og sitter der oppe i regn og kulde og ser web cam med solskinn nede ved havet. Det er på sett og vis bergensvær der oppe, bare 10 grader lavere temperatur. Formålet med turen var å overhale vinduer og skifte vindusglass. Litt under 90 vindusglass. Et helvete. Jeg hadde greide det på to uker, hadde det ikke vært for denne her:

Dette er slikt man finner på trebåter, råte i bærende konstruksjoner og andre utsatte plasser. Og det er en ting å gjøre med det. Kaste bort verdifull tid med å grave/hugge ut råte til man finner friskt og ubesmittet treverk:

Så der er vi 40 mm inne i stokken. Og under står biten som skal felles inn. Og da blir det slik:

Dette er på sydveggen, der mesteparten av regnet står inn. Selv om det har grodd opp noen trær, så var de ikke der de første 20 årene etter 1975. Så da blir det ferdige produkt slik:

Det nye vinduet var maken til det venstre vinduet. Regn og snø blåser inn bak vindskiene og lager faen. Det er tross alt på 950 moh. Og jeg regner med at venstre vinduet har samme skavanken. Så litt verktøy:

Nå kan man kjøpe Makita, Hikkihokki, Miwauki og andre saker man ikke har råd til. Jeg har gått for Ryobi batteriverktøy. Det holder i massevis og tilbake for meg. Den trekantede vinkelen er også et funn, som har vært på markedet i et par mannsaldre. Og elhøvelen fra Biltema, som er sånn passe. Støvsugeren fra Biltema er teknisk helt i tråd med det jeg trenger, nokså dauhørt er jeg allerede. Og støvsugeren hjelper på degenereringen. Men når det gjelder Ryobi og bolttrekkeren og sagen, kjøp 4 Ah batterier. Gir mye mer futt. Den biten jeg felte inn under vinduskarmen er av en furuplank 50x250 mm. Sagen skjærer med høy presisjon planken på kryss og tvers. Med på jobben var også no name hammer og stemjern fra Biltema. Det var alt om snekring på båt.

 

Så syd til Strömstad og Hulda. Kom om bord og syntes det luktet 'innestengt'. Vanlig runde rundt motorrommet. Under motoren fløt en grønn sjø. Tett i nesa.

Må være grønt vann??? Startet motoren for å se om nivået på kjølevæske ville synke. Motoren stoppet etter noen sekunder. Faen, det er diesel! Fremdeles tett i nesa. Opp med luker og greier, og der fant jeg en slangeovergang som hadde løsnet fra røret. Burde hatt to klemmer. Slangen er av typen som skal tåle en brann. Tykk, hard og stiv. Tenk om dette hadde skjedd mens vi ligger å plasker for motor ut mellom skjæra! Det hadde blitt krise. Så da var det ikke annet å gjøre enn å pumpe dieselen tllbake på tanken. Det gikk greit, ca. 15 liter. Som man ser er akkurat pumpen nedi dieselen. Så ut med diesel og sprute rundt med Zalo og ferskvann. Etter at bunnen var tørket opp med bleier. Da bunnen var fylt opp med såpevann, var nivået så høyt at pumpen startet et par sekunder. Og inne bak gitteret på pumpen lå det kanskje noen gram diesel. Som havnet på sjøen. Med ett kom Kustbevakningen med to mann og RIB. Fra landsiden kom en dame med Svartemarja fra Kustbevakningen. Noen hadde anmeldt meg for å pumpe diesel på sjøen. Strömstad SPA driver badeland 30 meter fra bryggen der jeg ligger. Etter litt preik med avgivelse av personalia fant man at det ikke ville bli tatt ut tiltale. Det hele løste seg ganske så gemyttlig. Mye ressurser for noen gram diesel. Mens de badende plasker rundt og gurgler vann der man ikke kan se bånn på 10 centimeter og langs land flyter septiken i tykke lag. Sånn er det bare. Men noen gram diesel, det er farlig, det. 

[godthaab-]

Godt den hoppet av ved stilleligge, av og til har man flaks 😊 Lå noen dager i Strømstad for et par uker siden og tok en liten sightseeing med jolla for å se etter Hulda og besetning. Sistnevnte var tydeligvis på fjellet og bedrev snekkerier, men Hulda lå godt fortøyd i båsen sin. Synd det ikke klaffet helt, men det var stas å se skuta i virkeligheten. Et mektig lite skip!

 

[Lars H.]

Her et av de første bildene av Hulda. Den startet som en haug av jernplater som Harald sveiset sammen til den nydelige båten den er blitt.

 

[Hulda]

Man rødmer beskjedent :-) Hyggelige tilbakemeldinger.

[Hulda]

Lurte på om det var @Arne2som funderte på hvordan mitt 220 V TT-anlegg oppførte seg mot sjø. Altså, hvor stor er lekkasjen mellom strøm oppstrøms skilletrafo og sjø. Med en liten, men uvørn promille er måleresultatene (ikke Fluke) som følger:

AC måler 6,6 V (spøkelsesmåling)

DC måler 0,11 V (spøkelsesmåling)

Strømgjennomgang 0,00 Ohm (uansett innstilling på multimeteret)

Det er ingen målbare elektroner som forflytter seg. Det jeg har målt er mellom jordskinnen i sikringsskapet og skrog (sjøen utenfor båten).

 

For meg, uten meggeutstyr, så er anlegget tett nok ut fra korrosjonssynspunkt. Hvilket også praktisk erfaring viser. 

 

Ellers har jeg lest det Arne2 har skrevet i en annen tråd. Og har ikke nok kompetanse til å hevde verken det ene eller det andre. Men på 12 V-siden tror jeg vi har nokså lik oppfatning med hensyn på seksjonering og å skille komponenter. Jeg har fundert en del på dette opp gjennom årene. Både fra et sikkerhets- og korrosjonsperspektiv. Så hos meg er startkretsen koblet til et 225 Ah batteri. Når bryteren her er slått av er til og med dassen død. Altså ingen elektro som kobler til sjø, direkte eller indirekte er aktiv. Her er det 1-polet. Det kan via skillebryter kobles til kretsen for baugpropell/ankerwinch/baugbatteri. Som hvis dynamoen skal lade baugbatteriet. Forbrukskretsen lever sitt eget adskilte liv, et slags 2-polet/dobbeltisolert liv, med strøm fra 400 Ah lithium. Og denne kretsen kan kun lades fra landstrøm/dieselaggregat. Det er tre adskilte 220 V ladere: Baugbatteri, startbattei og lithium. Når vi forlater båten blir alle batteribrytere satt på null. Det er to stk 220 V ladere som kjører, baugbatteri og startbatteri (blybatterier med kork). Lensepumpen er koblet direkte til startbatteriet via sikring. Så sett vil lensepumpen ha ubegrenset tilgang til strøm. Alt annet er slått av, til og med VHF.

 

Oppgradering nå er å montere korrekt sikring mellom litium pluss og batteribryter.