Prosjekt. Fornying av doryen Vosso

[Svaap]

Fin glød i diverse treslag!

 

Hva er de to 'klossene' du har skrudd inn i den stående panelen ved akterdekket?

Sabben er en god sliter!

 

Mvh

Ole.

[Vosso63]

Panelene er luker. Før jeg har gjort alt ferdig inni der, bruker jeg digre håndtak som i tillegg avstiver, for å lirke dem av og på. Når det er ferdig skal de krympes evt byttes med metallhåndtak.

[Vosso63]

Det er ikke tall på trepaneler, bord, planker, lister, jeg har festa - og så festa anna på, uttapå, delvis uttapå -, og så har det blitt lirka av igjen. Oftest går det et par fjær eller ei halv not. Av og til blir det brukt så mye makt og utålmodig kubein- eller skrutrekker-kraft at kanter og tverrved flises opp. Særlig etter ei viss trutning. En lærer med alderen, heter det.

[Vosso63]

Da har jeg kommi dithen at jeg må foreta meg noe under vinduene i styrhuset. Jeg kom ikke så langt at jeg fikk montert viskere der, og nå har jeg samla på dem, og en mengde anna træl i ei ganske lang tid. Jeg har 4 viskermotorer og ymse armer å tre på.

Armer og viskere skal jeg nok få tak i, men spørsmålet er hvilke motorer jeg skal bruke, hvor jeg skal ha dem, og i grunnen hvordan jeg skal manøvrere dem dit? Det er ikke tilstrekkelig klaring over vindusglassa - i laminert glass, slik at de ikke kan penetreres. Jeg må lage en "grav" under vindusglasset, i restene av det gamle taket, der det går inn i styrehuset.

 

Jeg aner ikke hva jeg tenkte på, i juni 2011, da jeg klarte å fylle all tilgjengelig plass med glass. Uttafor går taket i epoksy-tett finerplate helt inntil, men det er en høydeforskjell på noen centimeter, med ei grav inne kan jeg stikke ut pinnen på motoren rett under vinduet.

 

Deler av taket var råttent, også inni her, så det er ingen krise å grave seg ned, sage høl til motorene. Skilet mellom det gamle taket og det nye går akkurat i framkant av styrhuset.  

 

 

 

Jeg har to stykker av merke "Sea World" og en som heter "Alfa Marine". Disse tre er av samme type, men uansett hvor små de er, må jeg nedover i "taket" og lage ei kasse der. Den siste, som ser mer gedigen ut, heter American Bosch og er mye kraftigere. Om de andre får problemer med å viske feil vei, skulle ikke den slite med det, skulle jeg meine. Den siste er mye større, men lager jeg ei grav, spiller det egentlig ikke så stor rolle, med mindre noen dunker huet oppi inni kabinen. Hvilke skal jeg velge? Jeg må ha en i det glasset som er på babord side, ettersom det er der jeg sitter. Det hadde vært ok å hatt en i det store vinduet i midten også. Med brytere kan jeg vel egentlig like gjerne ha tre viskere, mens jeg er i gang? Er det noen som har erfaring med å plassere viskerne opp ned (altså nedenfra, som på frontruta til en bil)? Vinduene er skråstilt så de vil ventelig klemme seg godt inntil glasset.

 

Motorene lagt utover hylla under vinduene. Det hadde vært fint med den store til det store vinduet. Kanskje på den sida som er nærmest roret (babord)

 

 

 

 Under tillaging av det nye taket. Restene av det gamle er inni styrehuset, og der kan jeg gjøre akkurat hva jeg må, for at det skal bli hensiktsmessig.

 

[Vosso63]

Etter å ha tenkt ei natt, trur jeg at jeg må lage til graver til viskermotorene slik at det blir plass til den Bosch-motoren, som er størst, hvor som helst. Det er bare å innfinne seg på at det kommer til å fortsette å regne, resten av levetida. Det står 24V på denne største, så da lurer jeg på om jeg i tillegg må ha en transformator? I så tilfelle får det være til seinere. Jeg må foreta meg noe med dette gamle taket uansett. Det er fjerna ytterst på babord side, inni styrehuset. Der er det så dårlig at jeg må vurdere å legge inn ei plate under og på sida for å få det tett. Dessverre er det ingen lysning i sikte for tørrvær, så jeg må få laga det uten bruk av epoksy. Ideelt sett hadde det vært best å "plastra" området helt tett. Jeg er redd det blir noe makkverk med forskjellige bord/panel/trestykker sammenhefta med fugemasse. Kanskje jeg skal prøve å dekke hele området med tett plast i overgangen mellom den nye kabinen og det gamle overbygget og ta det som en totalløsning? Jaja. Får se. Det begynner å gå treigt i hjernevinningene nå. Er litt tappa for kreative løsninger når det er så mange lause ender. Det viktigste er at båten består av sammenhengende vanntette yter både over og under vannlinja. Særlig over dollbordet. Det er derfor jeg skulle ha klart å lage ei grav inni styrhuset og bare ha disse skru-pinnene stikkende ut under vinduene. Føler at jeg må gjøre det nå, på land, i sånn noenlunde tørt miljø. Ellers kan det gå lang tid før jeg kommer til, orker å gjøre det.

Jeg skal feste håndrekke på kabintaket også, og lage to høl til vifter, gjennom det heldekkede absolutte taket. Det gruer jeg meg litt til. Skulle heslt sett at det var slik det er, hvitt og ubrutt, inn i uendeligheten.

Og så må jeg finne på en slede, feste til frontluka.

Alt dette før jeg tar av presenninga foran.

Jaja. 

[Dinamo]

Å ta i bruk ein vinduspussermotor for 24 volt, og so rekna med at transformator får komma seinare - det anser eg som bortimot håplaust.

Først, transformator er for vekselstrøm, den for likestrøm heiter omformer - akkurat dette med rette ordet er småtteri. Men eg antar at ein slik omformer - eller konverter på nynorsk - fort vekk koster bortimot det som den motoren koster, og då blir denne billige løsningen svært dyr.

Mitt forslag er å sjå nærare på den motoren som Biltema har, med nr 258910, sjekka dokumentet som er med den og sjå hvilke utslag den kan stillast inn på. Lag so ein tegning av rutene dine, og plasser dei ulike vinklane på ruto so finn du ut korleis du best dekker det området som du vil dekka, korleis motoren må plasserast for å dekka best mulig og kor lange viskerarmer og - blad som må til.

Desse rutene dine er sopass breide i forhold til høgda, so det er ikkje lett å finna ei plassering som dekker godt. For ein vinduspusser spelar det egentlig ingen rolle om den er montert over ruta, med armen nedover eller om den er montert under ruta med armen oppover.

 

Magne

 

Edit: eg las gjennom dette dokumentet til denne viskeren, og finn ingenting om justere utslagsvinkel på armen, men eg har sett mange lignande motorer som har slik justering.

Redigert 1.September.2016 av Dinamo (see edit history)

[Vosso63]

Takk for radig svar, Dinamo! Nei mitt el-vokabular ligger nok mer på det teoretiske. Syns transformator hørtes ut som noe som skulle transformere spenninga opp til det doble. Omformer er jo et mye greiere ord. Jaja. Ettersom jeg har Boschmotoren, og faktisk klarte å finne både arm og visker til den - (båten er nå proppa med alt mulig rart jeg har raska sammen), trur jeg at det likevel kan lønne seg å bruke en omformer. Jeg skjønner dine tvil, men de viskerne jeg har brukt tidligere har nesten vært som parodier. "Viff-viff" De små motorene kan jeg prøve meg fram med ettersom de har mindre "pinne"-diameter, og så, om det ikke fungerer, skifte over til den store, og da kjøpe omformer. De har en på JDD-Utstyr til 350kr.

Du har et poeng i at vinduene ikke har de ideelle utformingene til viskere. Jeg får prøve å få til en halvsirkel på det store, midtre vinduet. Går ikke det har jeg større muligheter på det på sida, der er det allerede hull i "taket". Jeg skal i prinsippet ikke gå i all verdens drittvær. Jeg bor ved fjorden og har båten nedafor huset, så jeg kan velge de beste dagene. Det er disse langturene med ettermiddagsbyger som hefter mest bry.

[Vosso63]

Da har jeg klart å snekre sammen lokket på motorkassa! Fant ei tofte i hel edelved (teak?) som var i en pram jeg hadde og delte den i tre tynnere bord for å komme rundt kassa. Det skar meg i hjertet å skjære opp så fin ved, men nå går alt av oppsamla luksus til Vosso. Kanta med furulist. Har lista i overlapp på tre sider, men skal ha støydemping tilpassa kassa uansett, slik at den passer akkurat i. På ene kortsida er furulista kant-i-kant, slik at jeg kan hengsle lokket med gangjern (sånn at jeg kan ta av lokket). Trur jeg har en del vindushengsler som vil passe. Jeg har litt mer teak til å fore ut for skikkelig hengselfeste.

Jeg tar meg bryet med å olje alt bart trevirke jeg produserer, men ser at det har påløpt litt sverte og blåmann i denne forbannede sommeren.

 

Akkurat hvilken side jeg skal ha inn (mot kabinen, under tak) eller ut, har jeg ikke bestemt ennå. Her er den plassert slik at den har åpningen denne veien. Det er meininga at eikeborda under skal stemme overens med utforinger på undersida av kassa, slik at den blir stående på ett sted uten låsing, lekter, karmer.

 

Furuhjørnene skal matche furukanten på kassa. Gult.

 

 

 På denne sida går furukarmen på lokket kant i kant med kassa slik at jeg kan hengsle lokket. Om jeg bruker den lette porolonen  eller ei slik tung, bølgete lyddemper spiller ingen rolle når jeg slipper å løfte av lokket. ?

Redigert 1.September.2016 av Erik AN (see edit history)

[Wallas Service]

Jeg ville gått for montering av viskmotorer over vinduet. Myye lettere å ta igjen når du en vakker dag må skifte de.

 

Og jeg tror jeg ville styrt unna motorene fra Biltema. Svakere motor enn de fra Maritim (TMC), og kortere levetid. Var det ikke en tråd om Biltema-viskermotorer her på bp da?

[Vosso63]

Jeg ville gått for montering av viskmotorer over vinduet. Myye lettere å ta igjen når du en vakker dag må skifte de.

 

Og jeg tror jeg ville styrt unna motorene fra Biltema. Svakere motor enn de fra Maritim (TMC), og kortere levetid. Var det ikke en tråd om Biltema-viskermotorer her på bp da?

 

Jeg har ikke plass over vinduene, og jeg har ikke anledning/ ønsker ikke å bygge om styrhuset. Vinduene er av laminert glass. De er svært eksklusive og er laga slik for at jeg skal ha god sikt.

 

Jeg kommer ikke til å gjøre alt dette arbeidet og så sette inn noen bittesmå hakkete el-motorer som ikke klarer både å klemme nalen fast mot vinduene og ha en noenlunde hastighet/ frekvens på viskinga. Høyst sannsynlig monterer jeg Boschen (siden jeg eier den, og den ser veldig robust ut). Jeg får søke på Finn etter en omformer, eller kjøpe en ny (350kr). Med omformeren står jeg sjølsagt også friere når jeg skal shoppe dippedutter i åra framover.

 

Jeg må starte med å bygge inn ei kasse under dette taket/hylla, uansett. Det kan også være fint når jeg skal ta ledninger fra sikringsskapet i styrekonsollen på babord side, over til dassen på styrbord side, framover i kabinen, over til lanterner, til "masta", og slikt. Det blir som i det gamle huset mitt; alt må legges uttapå treverket. Nå har jeg en viss mulighet til å få noe av det nedi en "kanal". Vi får se.

[Wallas Service]

Nå det gjelder viskermotorer har jeg en gammel tro på at kvalitet koster, og det var det jeg mente.

 

Bosch er ikke noe dårlig merke, tvert imot. Men siden det var nevnt Biltema litt lenger opp, ville jeg gått et hakk opp i kvalitet.

Vil du dra kvaliteten langt lenger velger du AFI, men de koster noen kroner.

 

Og siden du nevner det: Det er ikke motoren som klemmer nalen mot vinduet, det er fjøra på viskerarmen 

 

 

Edit: Jeg har fulgt tråden fra dag en, og jeg liker det du gjør, absolutt. 

Redigert 2.September.2016 av Wallas Service (see edit history)

[Vosso63]

Motorens arbeid er nesten utelukkende å motvirke friksjonen mot underlaget. Jo sterkere nalen er klemt mot vinduet, jo mer effekt trenger jeg, altså jo flere A trenger jeg, særlig med 12V. "American Bosch"-motoren ser ut til å kunne utføre dette arbeidet, med 24V.

 

Jeg framstiller meg ofte som i overkant naiv, men jeg skjønner prinsippene. Hele prosjekttråden er en eviglang dialog med meg sjøl, og en del om lag like ihuga og sære båtfantaster.

 

Jeg setter stor pris på tilbakemeldinger av alle slag!

[Vosso63]

I går rydda og støvsuga jeg under dørken baki der. Det tok tre timer. Hadde jeg ikke hatt min eminente Biltema våt- og tørr-støvsuger hadde det aldri gått! Nesten ingenting hadde gått godt uten den! Biltema får ofte mye tyn, og mange båtfolk er altfor skeptisk til det de har der, og på Clas Ohlsson, Jula, og slike megavarehus. Sannheten er jo at de har mengder av varer som er forbausende gode, til en billig penge. De dyre merkene kan muligens være bedre, eller holde lengre, men sant og si er det ikke mye i en båt som varer uendelig lenge, og blir det for komplisert går det sønder uansett. Det får da også være måte på hva en utsmykker en gammal traver med!

 

Den andre gjenstanden jeg ikke hadde klart meg uten er tilhengeren min. Den står parkert ved siden av båten slik at jeg lettvint kommer oppi med ei gardintrapp, eller kan løfte tunge ting rett oppi, rett utav. Det er et par meter opp til ripa, så denne halvmeteren er gull verdt. Når jeg tok, skal ta, dollbord og kabin, vinduer, det skroget over vannlinja, er tilhengeren et ypperlig portabelt stillas.  Når jeg slisser opp bord, sliper og kutter bjelker, skjærer til større planker, stokker, plater, lister, lekter, og alt slikt, har jeg tilhengeren som et stort arbeidsbord.

 

Av alle sliperemediene jeg har, har hatt, har prøvd, har brukt, slitt ut og ødelagt, er båndsliperen den jeg har endt opp med som den mest hensiktsmessige. Grønn Bosch 1200 W holder for meg, men en billigere i semre kvalitet har jeg slitt ut. Jeg alternerer sjølsagt med eksentersliper for flater, vinkelsliper for kanter og ting som skal tas helt ned, og en del andre greier, inkludert henda.

 

Drillen min er av typen SKIL, og ble kjøpt for det jeg hadde av penger (500kr) for over tjue år sida. Den har vært åpna multiple ganger, jeg har skifta mye inni der, ledninger og slikt, men ikke børstene. Pussig nok. Til skruer og slikt småtteri bruker jeg en liten oppladbar batteridrill og til større ting en tung sak som kan bore i fjell eller kjøre en digert bor gjennom en blaut og fersk bryggepåle.

 

Og så har jeg en dab-radio som sender kanaler der folk prater. Mengdemusikk er jeg blitt immun mot. Bedre å høre på hva folk har å berette.

 

Hvor mye jeg har brukt i reine penger på å oppdatere, og fornye, utstyrsparken, tør jeg ikke tenke på. En får finne på noe i de gater når denne endelig ligger på bøljan blå.

Hvor mange timer jeg har brukt, aner jeg ikke. Har ingen formening om det. Noen hundre. Tusen?

 

Noen dager blir det nesten ingenting. Som i dag. Med limit kl.13 (Min kone jobber skiftarbeid og vi har et barn som trenger ekstra merksemd) og en begynnende høstforkjølelse ble det bare forberedelser til det varsla finværet. Først kjørte jeg til Biltema på Drotningsvik og kjøpte slik filterklemme og den obligatoriske gaffatapen, noen stikksagblader og ti søplesekker. Ut til båten. Av med oljefilter og dieselfilter. Inn til Maritim på Karensfryd. Fikk de anbefalte filtere. Kjøpte ingenting mer(!). Utover igjen, tunneller, trafikk, styr. Endelig ute ved båten så jeg på dashbordet at bilen hadde vært i drift nesten to timer. Etter en halvtime taus betraktning og meditasjon inni båtteltet dro jeg hjem til vaktskifte. Så, ja, 3 timers arbeide med båten er ikke alltid så mye båtarbeide. Klart jeg har en slik filterskiftegreie ettelleranna stann, men 59,90 på Biltema frista mer enn å rote og lete alle mulige steder. 

 

En kan kanskje lure på hvordan jeg får tid til dette? Ja, jeg veit at det som skrives på Båtplassen står for alltid, er søkbart med internasjonale motorer og brukes som referanse for alle nordiskspråklige båtentusiaster, så en må vel være litt tilbakeholdende med de mest intime detaljer. Nå er det jo slik, også, at denne lange prosjektrråden blir en utlevering av meg som person, ettersom jeg altså legger ut omtrent alt jeg skulle kunne finne på å gjøre med en gammal båt.

 

En liten tilleggsopplysning til hvorfor jeg bruker så lang tid, og er så kresen på materialvalg, oljer, stoffer, og hvorfor jeg styrer så mye: På mandag får jeg en kalesje fra en opphugget dory 32". På Finn er det avertert en plastra dory, fullt utstyrt, gratis til den som vil overta lørja. Flere av dippeduttene jeg har lagra og skal bruke i båten min er fra en opphugget dory 32" som lå her på Askøy. Pila og kurva for slike båter går rett mot null. Jeg har bestemt meg for å "redde" en. Min.

 

8.mai 2011 var jeg hjemme med gutta mine. Den yngste kunne ikke være aleine et sekund. Den største hadde jeg pussa opp ei withjolle til. Han suste rundt i vika. Så kom det en annen pjokk, og etter ikke lange tida hadde de klart å få tauet fra den ene i propellen på den andre. Jeg løp ned, halvveis dragende, bærende, på minstemann. Ordna opp, styra, stelte. Etterpå flaug vi oppatt for å klare opp i ett eller anna anna. Så fikk jeg fryktelig vondt i kjeven. Så i armen. Venstre. Før det svartna fullstendig for meg så jeg at eldstemann hadde kommi opp fra sjøen, så jeg ba ham ringe 113.

Det var strålende vær, det var søndag, sein formiddag, nesten ikke trafikk, min eldste sønn var hjemme, var 13 og gjorde eksakt det far hans sa han skulle gjøre.

Derfor overlevde jeg.

 

Og så blir alt forandra. Samma hva du har opplevd av tristesser, stress, sorg, fortvilelse, sjukdom og smerte. Ingenting overgår det å vite at du dør. Og så kvikne til att, fullstendig.

 

Jeg har ikke hatt full jobb etterpå.

 

Nå har jeg bestemt meg for at jeg ikke skal ha fast arbeid, at jeg ikke er skrudd sammen slik at det går. Jeg er omtrent som doryen. Laga til noe anna.

 

Det er ikke søt musikk i alles ører. Å ta ut pensjonen allerede. Mens jeg altså utfører et arbeid, ligger under båten, sliper i timesvis. Faren min jobba til han stupte 60 år gammel. Jeg er 58. Faren min tok ikke ut ei krone av pensjonen sin. Jeg regner med at jeg kan få hans del attåt min. Og: Vi blir ikke så fryktelig gamle vi i min slekt, så dere andre behøver ikke bekymre dere for akkurat de fellesutgiftene. Og så er jeg far til en som kommer til å trenge meg i minst tjue år til.

 

Det andre, eller kanskje det første som skjedde, var at jeg fant ut at jeg måtte være litt mer frampå. Snakke, spørre, delta. Besøke gamle kjente. Ikke ta det så fordømt seriøst. Brått er alt over, og da glemmes alt, rasende fort. Jeg er ikke en slik en som skal gå til Oslo, løpe Maraton eller ro til Shetland. Jeg er en sånn som har lyst til å se hva jeg kan få til. Med huset, med båten, brygga, et uthus, et rom, taket, bad, kjøkken. Bygge, lage, legge under meg. Når jeg er ferdig med båten, begynner jeg på noe anna borti skogkanten. Verksted, kanskje? Hadde styresmaktene bestått av redelige menn og sterke kvinner hadde jeg bygd meg et naust og lagt til enda et merke langs kysten. Noe må en klare å få til der nede. Gapahuk, kanskje? Er det ei grense for hva som er gapahuk og hva som er naust?

 

Jaja.

 

Sånn var det.

 

På mandag kommer kalesjen. Gleder meg som et barn!

 

PS

Jeg har kjøpt omformer til Boschvindusviskeren, og funni ut hvordan den skal plasseres.

DS   

Redigert 3.September.2016 av Erik AN (see edit history)

[Hansi]

Moro å følge tråden om Vosso. Vokste opp med denne båten. Lå i nabonaustet. Så vidt jeg erindrer ble den ikke mye brukt.

[Vosso63]

Moro å følge tråden om Vosso. Vokste opp med denne båten. Lå i nabonaustet. Så vidt jeg erindrer ble den ikke mye brukt.

 

Oppsiktsvekkende! Jeg veit nesten ingenting om historia til båten. Er det ok om jeg tar kontakt med deg over PM? Dette var rett og slett gefundenes fressen!

[Hansi]

Da er kontakt opprettet og vi skal nok klare å grave frem litt gammel historie fra seksti og syttitallet. Artig det her.

[Vosso63]

Mens sola flømmer ute, og høstforkjølelsen dabber av, og bkk har tatt strømmen, slik at det meste går på sparebluss, grasklipper, kantklipper & slikt, får jeg tid til planlegging. Som vanlig er det justering det går i. Jeg får kalesje i morra. Den er, som kanskje uttrykt før, fra en opphøgd dory. De fleste doryer jeg har sett har hatt store overbygg, innebygde styrhus og mindre dekk bak. Slik snekkene utvikla seg fra 20-tallet og fram til storhetstida rundt 1970. Kalesjen som jeg får så og si gratis, er ventelig for kort. Den er, like ventelig, også for høy. Særlig ettersom jeg har disse høye karmene som buer seg opp i styrhuset. Da jeg bygde om akterut for 5 år sida kopierte jeg forma, buen, i furu. Å lage styrhuset større, laga til vegg i bakkant, og hatt et tørt og ryddig sted å styre i, har jeg tenkt på mange ganger. Det som står i mot er bare estetikk. Båt er også det. Hva som er pent. Alltid. Ettersom jeg ikke veit hva som er pent akkurat nå, klær, møbler, husmaling, og sånn, og jeg egentlig driter i det, har jeg bare en mal. Den tradisjonelle. Så hva er da tradisjonelt i en båt som er sammensatt av en stor åpen bruksbåt og et framvoksende lystbåtpreg på seksti- og søttitallet? Svar: Ingen. Så da får jeg gjøre som båtbyggerne gjorde da de bygde om båten tidlig på sekstitallet. Jeg ser etter linjene. Med det lave kabintaket og det ikke altfor framtredende styrhustaket over, mangler det ingenting når det buer seg nedatt. Om jeg skulle dratt styrehustaket lenger bakover, måtte jeg også latt den breie karmen bli enda breiere, men noe ekstra vindu kommer ikke på tale. Alternativet til å forlenge styrhustaket er å lage et brett mellom akterdekket (bakken) og der presenninga ender. Bare for bruk når båten skal ligge ute i regnvær. Jeg har ingrediensene til det. Finer, furu, lerk, og mye epoksy. Jeg kan altså lage noe som legges, i ei bue, oppå den bakre halvmeteren av det åpne rommet. Jeg trur ikke det vil fungere med presenning eller kalesjeduk spent over ei ramme.

Hvorfor jeg ikke prøver å sy på en halvmeters remse til forlengning foran på kalesja? Fordi jeg ikke kan bruke symaskin. Der svikta oppdragelsen, der også. Jeg har lært meg alt det andre, så kanskje jeg skulle spørre min hulde viv? Til vinteren skal vi jo starte med madrasser og slikt, så på et tidspunkt må vi slå kompetansene våre sammen. Jeg legger ved det første bildet jeg har av Vosso etter min første vårpuss i april 2007. Der ser en tydelig det lave smekre designet som båtbyggerne fant fram til for over femti år sida, og hvor uhyre vanskelig det er å forandre på sjølve linja.

 

Jeg kan leve med en "halvkalesje" som utviding av styrhuset i dårlig vær. Men jeg bør ha noe som står mot regn og vind høst og, kanskje, vinter.

 

[Vosso63]

Samtidig med at alt lå klart til å begynne med motoren, styringsgreier, oppkopling av alle mulige slanger og ledninger, filtre og ledninger, ble det varsla finvær. Og så var også kalesjen på vei. I dag fikk jeg skrella av presenningene over ripa akterut og fikk se, stykkevis, og delt, et prospekt av hvordan båten kan komme til å se ut.

Første glimt av større deler av båten på et par år.

 

Deilig å sette i gang med "vanlig" båtpuss igjen!

Akterdekket får vente til neste korsvei. Det er greit nok, blåmann er ikke farlig i seg sjøl.

Første gang jeg ser vindusrekka aktenfra. Det bakerste vinduet er ikke permanent festa. Dassen er der inne, og jeg er ikke sikker på om det kanskje bør være opakt vindu.

 

 

Det var deilig, men samtidig litt slitsomt. Deilig endelig å komme seg litt "ut", få slipt og justert og sammenføyd det nye framme og det noe eldre akter. Sjøl om styrhuset ble bygd om for fem år sida, har det også fått fuktpåvirkning. I dag meldte de plutselig at det skal regne att i morra, men avskrella er avskrella, og litt fukt må den dog tåle? Det ble seint før jeg fikk prøvd presenninga, men det ser ut til at jeg skal kunne "skreddersy" båten i forhold til den. Mye billigere enn å få skreddersydd presenninga til båten.

 

Jeg ser det er flere tips om kalesjebøyler, bøying og slikt her på Båtplassen. Finner vel ut av det. Lager en midlertidig bøyle av noen gamle jeg har tuska til meg, og prøver meg fram med gjengejern eller noe slikt til jeg har funni det beste kompromisset. Da har jeg to slike litt store, ytre, arbeidsfelter å bruke finværet til, mens jeg tar motor og slikt i drittværet.

Redigert 5.September.2016 av Erik AN (see edit history)

[Vosso63]

Tross regn hele dagen, og gjennomvæting av blottlagt styrhus, fikk jeg meg et par-tre timer til å få spent opp kalesjen. Den er 20 cm for høy over styrhustaket, og vil lage ei "boble" over akterskipet. Det går greit. Verre er det at den er litt smalere lengst akter. Antar styrhuset på den andre dorryen har vært lengre, og at akterdekket har vært smalere (kortere fra stevnen). Over styrhustaket vurderer jeg nå et smalt vindu i "Biltema-plastglass", slike som jeg har i kabinen. Med fururamme behøver det ikke se så sært ut. Jeg må kompensere for anna bue fra taket og ned, og vil da legge bord på innsida av det eksisterende, slik at linjene blir stående (kan la den innerste karmen være i lysere virke). Det er vel maks 40 cm ekstra, om jeg skal trekke bakre ende på kalesjen helt over rommet. I stedenfor å få masse krøller baki der vurderer jeg å legge på en brem på 10cm på hver side - bakluka i kalesjen er 160cm bred, og går helt ut, mens rommet er 180. Ripa eller rælingen, eller hva nå den karmen baki der heter, er begynt å smuldre (mahogny), så jeg må gjøre noe uansett. Orker ikke sette i gang med epoksy og slikt på denne årstida, så det må bli i furu. Dollbordet forandrer jeg sjølsagt ikke, dermed blir det et "brett" oppå karmen på sida med bue over mot det aktre. Aner meg at det blir tull med ankeret en gang i tida, men en får vende seg til det. Kalesjen er kjempefin, og jeg sparer så enormt på å slippe å få sydd en (om jeg hadde fått gjort det i vinter...)

 

Det blir fin ståhøyde baki der. De gamle bøylene kan tjene som mal for de nye. Tidligere var det kapell med største høyde rett bak styrehuset, bøylene var mye lavere enn det som trengs nå.

Skjermen oppå kan bli om lag 20-25cm høy med kapellfester i trevirket i framkant

 

Tillegget får bli i liggende furubord, kanskje 4 toms golvbord? Bredden (opptil 40cm)og buinga er for stor til at ett bord klarer å dekke det.

Redigert 6.September.2016 av Erik AN (see edit history)

[index]

Du kan jo få sydd inn en kile på kalesjen på hver side av åpningen bak, burde ikke koste all verden. Så slipper du rare ombygninger av båten...

[Vosso63]

Har tenkt på det. Kan det være så veldig stor forskjell på ei symaskin og en elektrisk stikksag? Det er vel bare å føre stoffet gjennom, beint, med et jevnt trykk. Vi har ikke maskin som tar så sterkt stoff, men kanskje jeg finner noen? Det er det bak der som er særest. Det andre er ikke så underlig. Nei, jeg får fravike sololøpet for en gangs skyld. Kanskje jeg skal kjøpe meg en billig grovsymaskin. Når madrass-syinga skal starte tjener jeg fort inn den investeringa! Når en først er i gang med maskina kan en kanskje sy på en forlengning på 40 cm. Jevnt over hele. To kiler bak til bredda og en forlengning på 40cm som et bredt bånd. Rart med slik en ikke føler seg kompetent til, når en samtidig på død og liv skal gjøre alt sjøl. Jaja.

Redigert 7.September.2016 av Erik AN (see edit history)

[junior 1]

Hei

 

Du kan jo snakke med Askøy Grovsøm om hun kan hjelpe ( http://grovs.no/ ) med å tilpasse den til en grei pris

[Vosso63]

Hei

 

Du kan jo snakke med Askøy Grovsøm om hun kan hjelpe ( http://grovs.no/ ) med å tilpasse den til en grei pris

 

Ja... Kanskje det? Og kanskje til vinteren, når jeg har gjort alt det jeg faktisk kan, og like faktisk må gjøre - ti ganger så bra og fort. Tusen takk for innspill til "junior 1" og "index". Blir nok gående i ego-tåka litt for mye!

[Vosso63]

Jeg vurderer likevel å bygge opp en karm på styrhuset. Det er litt lavere enn ståhøyde baki der, og litt unødvendig å gå slik med knekk i nakken, når kalesjen faktisk har rom for en økning. Dessuten har det alltid vært litt lekkasje inn mellom taket og kalesja (det var et slags "kapell" bak der, til bruk ved opplag). Det endte med at jeg festa den under taksutstikket, med dermed enda lavere stå-høyde.

Jeg surfer mye på googlebilder på nettet. Hver gang noen i forumet presenterer seg med fullt navn (båt), googler jeg båten (personer er uinteressante) og ser bl.a. på utforminga av kalesje, innredning, benker, dass, kokesaker, trapper, leidere, og slikt. Kalesje er nok en ny oppfinnelse i båtverdenen, sammen med lause gummi fendere (jfr. en samtidig tråd her på forumet). Disse oppfinnelsene har sin utvetydige ubetingede betydning, men har det til felles at de egentlig ikke passer inn, og tildels er svært lite "pene". Fendere behøver jeg ikke si så mye om, jeg holder meg stort sett til de orange boblene og de tjukke svartsmussede gråaktige pølsesnabbene. (Til dem har jeg en langt penere kasse). Kalesjene og de forbaska bøylene må stues under ett eller anna. Jeg liker ikke å kjøre med kalesje på, av samme grunn som at jeg hater paraply. Det kan sjølsagt skyldes at jeg kommer fra et område i det subarktiske innland der vi ikke gikk ut om det regna, og ellers bevega oss i øppna landskap.

 

Noen kalesjer går rett ut, bakover, fra styrhuset. I andre båter går de i en knekk, med bøyle, Noen nyere båter har styrhusskjerm som allerede skrår oppover slik at kalesjen fortsetter i den retninga. Vi har vennet oss til moderne båter med plast-og stoff-tak over styregreiene, og fra utkikkspunktet mitt 20 meter over fjorden ser disse ut slik de skal se ut. Noen har endog mer plastvindu enn polyesterstoff. Noen båter har nesten ikke hus, og mye kalesje, andre har bare hus og sjøllensende dekk. For noen år sida gikk det små sjarker rundt i skjærgarden med hytta akterut, nå er den plassert fra senter og framover. Det eneste som er absolutt er formen av båten fra sjøen forbi vannlinja og opp til en slags ripe. I hvert fall fra omlag midt på båten og framover.   

 

Jeg har en båt som ikke ser særlig fin ut med kalesje, uansett. Den ødelegger linjene. Den er et tillegg, som en mislykka plastisk operasjon, for stor byste eller for krapp rompe, på en ellers formfullendt kropp.  Bygger jeg den litt opp, kan det hende at den ser ut som et tillegg, og ikke som at den er forsøkt tilpassa formen.   

 

På do har jeg to gamle båtblader fra 1998 jeg kikker i. Mens jeg allikevel er der, og kan tenke i fred. 1998 restaurerte jeg gamlesnekka mi. Til den fikk jeg sydd kalesje over vindskjerm og rommet akter, i to deler. Det var nydelig. Kalesjen var som en del av båten.

 

I det ene bladet "Båter til salgs" er det bilde av en Eikeli-snekke 29' fra 98.

 

 

Den er til inspirasjon. Her går kalesjen rett bakover, men den meteren båten er kortere enn min, er nok akterut, så jeg veit ikke helt.

 

Det er også en Rolvsnes-snekke, med flate bakker og en særdeles godt tilpassa kalesje.

 

 

Andre båter har større og lukkede styrhus.

 

 

 

 

Disse er altså fra 10 til 20 år yngre enn min. Det ser ut som at lengden, og dermed bredden på bakkene har blitt snevra inn. Mer plass til hus og kalesje, men kortere og buttere linjer. Utviklinga er starten på den samme som vi har sett på seilbåter: Fra klassiske båter med mye skrog og liten boltreplass, ei lita flat hytte under bommen midt på, til dagens båter som er flate og avkorta bak, med digre ratt (ror) og uteplass som på en motorbåt.

 

Jeg får helle kaldt vann i blodet og ta en tur til Strusshamn, snakke med grovsøm-dama, før jeg beslutter noe overilt!

 

Jeg tvinger meg til å ikke forsere verkets avslutning. Må holde meg til linjene, tross behov for praktisk tilnærming.

 

 

OBS! Hvis det er noen som leser dette, og har innvendinger, ideer, praktiske tilnærminger, estetiske tillempinger, setter jeg stor pris på innlegg. Som det framgår av tråden har allerede "junior 1" og "index" gått inn og hindra meg i å begå skadeverk! Jeg er en eremittisk verdensomseiler uti (tre-)båtens utforming, men er ikke immun mot ytre påvirkning! Sjøl om det er vanskelig å meine noe om snekkerarbeidet djupt inni skroget, er det kanskje lettere å snakke om den generelle tilpasning av ei kalesje som så til de grader definerer båtens form og profil.

Redigert 7.September.2016 av Erik AN (see edit history)

[junior 1]

Hei

 

Tror ikke du hadde gjort så stor skade (hvis noen) om du forsøker deg selv på kalesjen,
men en som holder på med dette ofte har kanskje andre (og bedre?) løsninger på utfordringen med å få kalesjen til å passe, være så funksjonell som mulig, og se så bra ut som mulig på båten.