Jump to content

Prosjekt. Fornying av doryen Vosso


Vosso63

Recommended Posts

Hei index! Jeg har kommi fram til noenlunde det samme! Dvs. min gode venn på "Verktøy og Maskin" her på Askøy, var av samme formeining som deg! Ettersom jeg er litt estetisk anlagt og ønsker messing og krom til olja treverk, kjøpte jeg ei muffe med en slik stuss som du viser til, slik at jeg kan bruke den blanke påfyllingsdingsen. Nå har jeg altså funni en slik fagperson som jeg trengte. Han står på lageret sitt, på utsalgsplassen, og er tilgjengelig og omgjengelig. bilde

 

Muffa passer inn på påfyllingsrøret og stussen er av samme dim som røret opp fra tanken. En 9cm slange skal gå mellom. Dette øker avstanden med 4-5cm, men da blir det lettere å komme til for meg. Vogga er såpass stabil at jeg kan binde tanken ned på den, i stedet for opp i dekket. Dermed er det lettere å stramme. De to ventilene skal jeg bruke for å parallellkople de to dieseltankene mine. Jeg har en reserve på 40 liter, som jeg tenker å ha under en kommende benk på babord side, framom skottet. Dette er noe som jeg håper vil kunne løse to problemer. Det første, mest presserende, er å ha noen ekstra timer gange, i fall dårlig vær, ulyst og slikt. Det andre er at jeg syns det er bale å fylle diesel fra jerrykanne/plastkanne (15-20L). Nå skal jeg lage til noe som gjør dette enklere. (jfr.spylevæskepåfylling i motorrommet på bilen; at det går an å lage det så klundrete!). Med separate dieselslanger, fra hver tank, til et felles eksternt dieselfilter i bakskottet kan jeg føre dieselslangen skjult under dørken forover derfra.

 

Mitt første problem, altså disse niplene på oversida av tanken, har jeg - trur jeg - funni en plausibel forklaring på.... Niplene er lufting. Det er den plastslangen opp av det hullet som det er en "mutter" på, som er tilbakeføringa. Den plastslangen går nemlig langt ned i tanken. Det jeg tenker nå, er å få et "kne" oppå der, med en slange derfra og ned til det sentralt punkt (om lag der dieselfilteret skal være) i dette rommet under akterdekket. Slangene fra motoren (inn og retur) skal altså da komme til dette punktet, og festes der. Jeg må ha et slikt samlingspunkt. Når jeg om et par år (!?) skal skifte dekket akterut, kan jeg slippe å kople alt av oppe på tanken, men la slangene henge på, permanent festa og forsegla. Til lufting har jeg en tilsvarende fornikla blank dings som jeg håper vil overstråle det blåmannsinfiserte akterdekket.   

 

Så når det har regna fra seg får jeg dra utover og prøve meg fram! Jeg setter umåtelig pris på gode forslag og tilbakemeldinger. Det blir som noen slags katalysatorer eller ventiler når alt hoper seg opp og det liksom bremses ned. Det gjenstår fryktelig mye, og sommeren er vaska vekk. Jeg aner ikke når jeg får båten på sjøen, og det er mulig jeg da legger den rett ved ei flytebrygge som vinterhavn. Enda ett år på land orker jeg ikke...

Redigert av Erik AN (see edit history)
Link to post
Share on other sites

Nei, nå ser jeg (i bruksanvisningen til SABB) at de to niplene er originalutrustning til tanken, og altså er hhv retur og luftning. Den siste, med "mutter" på, er ny, og har sannsynligvis vært brukt som rør til motor (ettersom den leder ned i dieseltanken). Jeg vurderer likevel å bruke den, for å slippe å få slangen i en lang bue.

Link to post
Share on other sites

Endelig en god økt! Det har vært bra nok vær til å få åpna opp, og slippe å rydde absolutt alt tilbake i tørre plasser. Dermed får jeg gjort et kontinuerlig arbeide. Jeg har fått plassert tanken oppunder akterdekket med to dekk-gjennomføringer.

bilde

En til tankfylling og en til lufting. Gadd ikke spekulere så mye på den siste, men ser at det fortoner seg litt sært. Hvordan jeg skal ha kalesje bakpå der orker jeg ikke tenke på. Det eneste jeg er sikker på at jeg skal gjøre innafor en ganske kort tidsramme etter at jeg er ferdig med sjølve båtprosjektet, er å skifte furustavene i bakdekket. Dermed ble det mer praktiske avveininger til luftehøl-plasseringa. Først og fremst ville jeg unngå konflikt med ankertau, fortøyninger og slikt. Nå har jeg dieselluftinga, rorstyringa og eksosrøret på samme side (babord). Dermed har jeg en viss mulighet til nesten å forsegle den sida, slik at det blir mest mulig romstering på styrbord side. Innunder akterdekket har jeg fått unna såpass mye at jeg kan begynne på kledninga, dører og luker (lause vegger) til "bakskottet" i morra. Jeg har festa hele den 6 meter lange dieselslangen (det er vel 2,5m fram) til returpunktet og vil føre den fram til motoren når jeg veit hvordan det blir med alt anna frami der. Dieselslangen fra tanken til inntaket i motor skal gå via et filter, som skal være koplingspunkt mellom de to tankene. Den lille tanken blir til venstre for hovedtanken, men foran skottet, på bildet under. Jeg vurderer fortløpende hvordan jeg skal få det til, men antar at det blir en "tett" benk lengst akter på begge sider. Den ene med tank, den andre til dregg/anker. Jeg orker ikke styre med vinsj og slikt i år. Det får bli slik det har vært før: Handemakt.

Til "stenderverk" bruker jeg lerk. Den er stiv, lett og naturlig gjennomtjæra. Jeg kommer nok til å kjøre på med denne nye tynne "blackvernis" for å slippe sopp i overflata. Den er vond å forme, så sjølve veggen (lukene) blir nok i furu.

På ett eller anna tidspunkt må jeg også vurdere pumper. Kjøper nok minst en ny, men har rett og slett ikke råd til å bruke et par tusen på en slik som står oppe i lufta og pumper videre. Det blir nok noe nedsenkbart. Får heller fundere på hvordan jeg skal unngå drit i vannet langs kjølen. Det er det som er trøbbelet med dørk-lemmer og ikke permanent dekk.   bilde

 

Som husbond må jeg nok foreta en del andre utbedringer av hus/hytte/hage, så nå trenger jeg ganske mye fint vær. Kanskje får jeg ta alt av interiør seinere og konsentrere meg om skroget?

 

Høljeregnet har kommi seg inn i båten og ligger nå og skvalper langs med kjølen frami baugen (båten ligger flatt, Det vil altså si at den i prinsippet bikker kraftig framover der det altså ikke er noen "nyglo"). Men, for all del! Det er jo strålende at vannet ikke slipper ut, etter snart 3år på land. Alle vanlige suer kan tettes med vanlige remedier, så lenge det ikke spriker nede ved bånnbord og kjøl!

Redigert av Erik AN (see edit history)
Link to post
Share on other sites

Ja! Klart det er verre å løpe ut og inn fra ei brygge med planker og bord, men det har jeg jo gjort tidligere. Men det er mye igjen uansett hvordan en ser det. Alt var så og si tatt bort, så nå får jeg bare bevege meg framover, få det viktigste på plass, og overse alt som ikke blir gjort. Kanskje får vi så pass oppholdsvær at jeg kan få den ut i slutten av september? Fremdeles en måned med makrellfiske. Må nok tinge meg en plass i en marina til vinteren.

Link to post
Share on other sites

Nei, jeg har ikke bilder i dag. Det har vært en fantastisk båtdag med masse framgang, men enda flere ideer og delprosjekter. Da jeg starta ordentlig opp, våren 2014, var ideen å holde på med kvalitetsarbeid, og da det utvikla seg var jeg oppe på møbelsnekkernøyaktighet. Jeg har nok fira litt, men ønsker ikke å kludre det til med lemfeldige sammenføyninger og hastverkshøvling. Alt som trengs til alle deler, kriker og kroker, er samla sammen og ligger hist og pist. Derfor må jeg gjøre meg ferdig der jeg er, og bare ha tålmodighet til å la det andre hvile. Håpet er å få den utpå fjorden i 2016, om været holder seg sånn noenlunde normalt.

Til bakskottet har jeg nå gått laus på en hundreår gammal kommode som skal bli partert og framstå som dør og hyller og slikt der, inni kabinen, på dass og andre plasser gammalt satt virke kan passe. Ymse andre møbler ligger i hagan, i vedahuset og i båt-teltet. Venter på å bli resirkulert.

I dag har jeg strukket dieselslangen fra returnippelen til tanken, festa den sånn passe, og fra inntaket i motoren til der jeg skal ha det eksterne dieselfilteret. Det, filteret, blir liggende under dørken i stedenfor inni bakskottet. Mest fordi det svært sjelden kommer til å være noe hensikt å se det, dulte borti det eller noe anna, og dernest fordi jeg har plenty plass mellom dørk og kjøl. Må jo ha noe nedi der, nå som jeg skal ha hengsla dørk. Ja, det skal jeg ta meg tid til. Hver lem skal hengsles, hver oppvipp skal nøye planlegges, slik at mannskapet (fruen og barnet) når som helst kan flytte vekk stashet sitt på et egna sted, mens maskinist og smører inspiserer det inspiserbare. Det verste jeg veit, i båt, ved sida av bæreposer og uoppkveila tauverk, er lemmer som skal flyttes til et sted der det areal- eller volummessig ikke eksisterer en vakant plass. De midtre to lemmene er nesten en meter breie og en halv meter lange (eller omvendt), i tommetjukk eik og veier allerede relativt mye. In real marine-life blir de massive. Da skal de altså ikke ligge og slenge sammen med mannskapets og kvinnskapets bæreposer, plasttallerkner, solstoler og hva nå det skal kunne klare å dra med seg ut på dekk en tindrende sommerdag med frisk bris på vei hjem fra Herdlevær, Fedje eller noe anna og eksotisk uti havgapet. De (lemmene, ikke fruen og barnet, tilfeldige gjester og slike) skal vippes hit og dit slik at det går utmerket an å ikke dette nedi, verken for teknisk sjef eller byssegutten. Derfor tar dette litt tid. I dag har jeg derfor brukt uforholdsmessig lang tid på å finne ut hvordan bakskottdøra skal hengsles slik at den kan åpnes parallelt, perpendikulært eller hva det nå blir, med foranliggende lem. Og sånn. Jeg tvinger meg til å tillate meg det. Det er slik livet er, essensielt. Ikke alt det andre og innvikla, kompliserte, med elektroniske kretser på nanonivå, kommunikasjon på metaplan eller kurs og møteverksemd i enda høyere sfærer. Det er for vanskelig for reptilhjernen min. To og to, tre og en, såntno er nok, akkurat passe. Hengsle til høyre, eller til venstre; furu, lerk eller finer, fortøyning babord eller styrbord, pusse bak eller olje foran, skrog eller tak eller noe anna? Enkelt, lineært, plant, flatt.

Mahognyen på sidene, innafor dollbordet, er svært dårlig og hadde det ikke vært så edelt, hadde jeg erstatta det med furu. Nå blir det slik til båten er på sjøen, så får vi se om jeg kommer til å felle inn stykker av et anna virke, seinere. Det ville nok tatt et par uker, og det har jeg rett og slett ikke tid til.

Det nærmer seg motorarbeide, altså min absolutte akilleshæl. Ikke at jeg ikke får det til, men jeg blir så nervøs av det, av at alt skal virke så innmari perfekt. Jeg har gjort det meste på de maskinene jeg har hatt, og fått det til, javisst! Men noen djup og inderlig glede kjenner jeg ikke. Det er ikke som når et bord bare passer akkurat sammen med noe anna i naturvirke, og om det nå ikke sitter, kan du ta opp en kniv eller en høvel og justere bittelitt. Slik er det ikke med skruer og mutre og kvarttoms og millimeter og alt det der. Det er så mye hit og dit og umenneskelige tåpeligheter. Plutselig er 13mm borte. Eller 17, eller akkurat den bitsen som akkurat er sånn den må være i en gammal skrue med et enkelt skjær i. Jaja.

I morra er det dør, luker og kledning av bakskott, så må jeg nok opp på hytta og se om jeg kan få klint på noe maling. Fint at det er massevis av sommer igjen!   

Redigert av Erik AN (see edit history)
Link to post
Share on other sites

Jeg har reist opp på hytta for å male. Ikke at det har noe med båt å gjøre, kun som illustrasjon: Etter tre og en halv time har jeg skrapa, pussa, tetta og klargjort tre småhytter, buer,

slik at jeg kan male i morra. I båten, før jeg dro opp, fikk jeg på plass ei lerkeramme, fikk grovkappa panelbord og fikk satt inn, sånn passe, ei lita dør - på ti timer! Det er klart det er i overkant at jeg skal bruke en gammal kommode bare for å få den rette patinaen, og så felle inn hengsler, istedet for å legge dem rett uttapå skottet. Jaja. Blir nok ferdig en gang. Fint å ha fritidssysler utover seinsommeren!

 

På bildet under ser dere den gamle tanken som jeg tenker å ha under benken til venstre i bildet. Det er god plass framover til der jeg skal ha opphøyde sitteplasser. Grunnen til at jeg bruker lerk i ramma er at jeg ikke ønsker noe som ikke er vannfast rett mot huden. Panelet skal lages som avtagbare luker med god klaring mot dørken. Ramma er lagt inn i hullet til venstre.  

 

bilde

Link to post
Share on other sites

Takk skal du ha "På svai" (Det var da voldsomt til pseudonymer, kryptonymer og kallenavn dere velger dere...) Det finnes elementer og individer i min nære omkrets som undrer seg på om jeg noensinne blir ferdig. Til dem, altså ikke deg og andre båtfolk, som så elskverdig støtter arbeidet mitt, må jeg utbryte dette: Ja, det tar sin tid! Men; når det er skrudd fast, nata eller limt, så sitter det fast og da, når det er festa, er det en del av båten! Eller altså: Det er ei klar grense for hvor mye jeg kan få festa, limt, skrudd fast. Båten skal ikke ha mer enn det er plass til. Her kommer det ikke mer enn det var. Det blir ikke større overbygg og ikke mer dørk, dekk, dollbord, skrog, eller noe anna som skulle kunne ta mer plass! Litt apropos skrudd fast: Disse syrefaste skruene, med sine tette vinninger og phillips-skjær, de sitter, for evigheta. I eik eller tett furu er det som de er sugd fast i granitt. Altså urikkelig.

 

Når det gjelder bruken av gamle materialer så har det to hensikter. Det første, og umiddelbare er patinaen, altså at det skal stå til den kuløren og anløpinga som er i båten fra før av. Det andre er at disse materialene er ferdig med å sette seg. De har svella, har krympa, i de omgivelser vi har her på Vestlandet. Fuktig. Når båten kommer uti fjorden kommer alt til å sette seg i 100% luftfuktighet og da hadde det vært fint om jeg slapp å krabbe absolutt alle bevegelige sider, flater, luker og lemmer. Om noen av de gamle materialene har snev av svart eller blått, får det så være. Tjære, blackverniss, linolje og beis er tilgjengelig for den slags estetisk makeup.  

 

Jaja. Så må vi aldri glemme været. Alt arbeid med epoksy har måttet vente denne sommeren. Det er så mye vann i alt at da måtte jeg hatt et hus å romstere i. Det har jeg ikke.

Link to post
Share on other sites

Nå har jeg fått tilslag på en kalesje fra en annen gammal dory, så da er det i boks. Herregud så deilig! Da skal det la seg gjøre med både vintersildfiske og juletorsk. (Så for mitt indre øye hvordan Vosso skulle ligge med minst en presenning over i ei fremmed båthavn med alle detaljer og finesser skjult, nå kan jeg ha henne i drift fra dag en (etter trutning og setting, ny tur opp i slipp til margarin, et ekstra lag farm, noen flere skruer, altså etter dag fjorten etter sjøsetting, dag en)). Bare det å få laga en kalesje til en båt uten bøyler og fester ville blitt dyrt. For ikke å snakke om meg ved symaskina, og henne over skuldra, over et spisebord som strengt talt skal brukes til spising, eller på et stuegolv som allerede har en funksjon som det, være golv for husets fire innvånere der bare en er av det nette feminine slaget som kan gå med lette skritt over og mellom alle tøystykker, glidelåser og plastvinduer, og de tre andre har det med å stabbe, snuble, dytte.

Nå lysna det altså!

Redigert av Erik AN (see edit history)
Link to post
Share on other sites

Alltid deilig å kunne starte på finishen på et delprosjekt! Nå er jeg snart ferdig med alt helt akter og kan få gjort dette siste, med pussing, listverk, oljer og slikt finarbeide. Sjøl om de fleste båtfolk nok veit at 95% av arbeide ligger i det grunnleggende, og at det siste oljelaget legges som en krem på kaka, er det frustrerende liksom ikke å komme dit. Bakskottet skal listes ferdig i morra, og så går ferden til motorkassa og dørken rundt den. Det skal lages ei nedsenka kasse til hovedkoplinger og batterier som jeg begynner å glede meg litt til!

 

bilde

Link to post
Share on other sites

Erik, det der er bare first class arbeid - jeg er spesielt begeistret over den måten du tenker og bruker treet - estetisk nytelse :thumbsup: surt show med det dårlige vær dere har hatt på vestlandet og derfor forsinkelser for deg med skipet... helt unormalt at det regner er det ikke??  :lipseal:  :giggle:  

Link to post
Share on other sites

Takk skal du ha, Martin! Ja, regnet er en utfordring, særlig i det åpne rommet akter. Jeg har åpna helt opp der et par - tre ganger, for å komme til dekk og dollbord, og for å kunne få alt mulig stash inn og ut av båten. Dermed blir det som i går. Det rant inn, og nå er luka våt. Akterdekket er ikke pussa, og jeg har ikke gjort noe ift det vanlige stellet, slik at det lekker. Spørsmålet er altså om jeg får tilstrekkelig tørrvær utover til at jeg får gjort ferdig baki der, og kan la det bli utsatt for været: Eller om jeg må dekke det helt til? Jeg vegrer meg for å ta bort teltet fra kabinen, ettersom jeg har lyst til å ha det forholdsvis tørt der.

Joda, det smale panelet i bakskottet ble bra. Klart det hadde vært penere om jeg hadde sluppet å ha håndtak på utsida - de er der for å få tak når jeg tar lemmene av og på. Det til høyre har en mer harmonisk utforming, og jeg kommer nok til å skjære til det andre så det blir symmetrisk.

Jeg har gitt opp ideen med skjulte hengsler og har lagt det uttapå døra. Det skal bli karm uttapå slik at det gamle trevirket blir speil. Det peneste blir nok å bruke det samme panelet. Jeg må legge ei list nederst på mahognykarmen for å slippe å få vann på kortveden i toppen av veggen. Mulig dette kan kombineres med ei list nede slik at jeg kan minimere de store håndtakene ytterligere?

Den store luka i dørken skal hengsles i bakkant slik at jeg kommer til det som er der, og blir der, også det nye dieselfilteret. Dette skal jeg plassere slik at jeg kan komme til det samtidig som jeg smører propell og aksling, sjekker pumper og slikt som blir liggende i dette rommet. Her er det 80cm fra dørken og ned, og kan komme til å bli et ganske tørt rom, tross beliggenheten.  

 

Som det framgår av bildene er dørken bare satt inn med linolje - rå og kokt -, og ser ikke akkurat stilig ut. Det må altså gjøres et visst estetisk arbeide før jeg tilslutter meg lystbåtflåten.

Redigert av Erik AN (see edit history)
Link to post
Share on other sites

Da var døra ferdig. Fant noe kirsebærpanel i uthuset. Gadd ikke lage fullstendig ramme, det blir bra nok når jeg får tørka det og får på olje! Gjennomgående trestykker i ymse farger og sorter vil muligens gi et solid inntrykk. - I morra kommer det et nytt høljeregn, så etter det må jeg nok tørke med noe kraftig på 2kW.

 

bilde

Link to post
Share on other sites

Hei Trond Inge! Ja, nå skal du ikke la deg lure av bustad og båtvalg. Barneskoa ble trødd ved Mjøsa i en by med årsnedbør 660mm. Men, klart, etter 38 år i Hordaland har en pådratt seg en viss tålmod og sensibilitet overfor fenomenet vær! Det gjelder å stå klar i det sola bryter fram, og ellers pakke båt, redskap, materialer og seg sjøl godt inn i intermezzoene (som det har blitt mange av denne sommeren)! På den annen side: Jeg bor her høyst frivillig, og kunne pella meg hematt dit je kjem frå, når som helst. Kan jo både språket og kulturen der borte i det tørre solstenkte på andre sida av fjella! 

Link to post
Share on other sites

Nå har jeg alle deler til dieseltank, dieselfilter, slanger, ja alt. Spørsmålet er hvor det er mest hensiktsmessig å plassere filteret. Jeg har kjøpt et CAV 296 vannutskiller med Delphi-filter. Det skal fungere som et fellesfilter for de to tankene. Hovedtanken på 70liter er plassert så høyt jeg klarer oppunder akterdekket, mens reservetanken kommer noe lenger ned, i framkant av bakskottet, men langt over inntaket til motoren. Jeg har rikelig med plass til filteret, men ser det mest hensiktsmessig at det står enten inni bakskottet, bak døra, eller under dørken i framkant av skottet. I så fall blir slangene mer utav veien, men fallet fra filteret til motoren blir sjølsagt mindre. Jeg veit ikke hvor mye fødepumpa på en Sabb 30hk fra 1978 drar, men spiller det egentlig særlig rolle? Ettersom reservetanken kommer til å stå (forhåpentligvis) med diesel i for lengre perioder, antar jeg at det vil bli en del kondens i den. I prinsippet vil jeg bruke hovedtanken mest.

Det er kraner på uttakene fra begge tankene slik at den ene er stengt når den andre brukes. Tidligere peila jeg med en trepinne for å lodde dieselmengda i tanken. Finnes det noe jeg kan bruke som måler av mengden i tanken? En eller annen fastmontert dippedutt?

Link to post
Share on other sites

Under dørken går helt fint, pumpa trekker uten problemer derfra.

 

Hvorfor tror du det vil bli mye kondens? I praksis er kondens i tank knapt målbart, og en full tank har vel ikke plass til kondensering i det hele tatt.

 

Tankmåler finnes i butikken det, ikke noe problem. Eneste utfordring er å få til anleggsflate til giveren på en buet tank. Det bør jo helst være tett..

 

Trepinnemetoden er helt OK den. Og lett å vedlikeholde.

"First they ignore you, then they ridicule you, then they fight you, then you win." - Mahatma Gandhi
Link to post
Share on other sites

Nei, si det index... Kondens er kanskje ikke noe problem? Grunnen til at jeg kom til å kjøpe filteret var vel egentlig for å få en grei måte å kople de to slangene sammen. At jeg dro med et ekstra filter, med kondens-samler, betyr kanskje at jeg er litt lettlurt? Det ser jo proft ut da, om ikke anna!    Da blir det trepinnemodell videre de neste åra!

Link to post
Share on other sites

Jeg glemte slangeniplene hjemme og gadd ikke kaste bort 40 minutter av oppholdsværet på å kjøre hjem og hente dem. Dermed fikk jeg lagt dørk på det siste stykket fra motoren og fram til døra til kabinen. Døra blir "mannshøy" (170cm) slik den var, men skal butte inntil dørken bak, slik at jeg slipper å få et trappetrinn i "uterommet". Med andre ord: Døra blir mannshøy inni kabinen, men lavere uttafor. Det er jo slik i de aller fleste båter at en må bøye seg akkurat når en skal "ned". Det blir vel en vane. Dørken er akkurat passe høy til å kunne se ut gjennom vinduene i styrehuset. Jeg har omstyring (propell) på veggen på babord side og frikoplinga på styrbord side. Nå blir det greit å kunne stå midt i båten for å kunne betjene ror, omstyring og frikopling. Dørken er delt i litt fast og to luker. Mesteparten av eikedørken er ei stor luke som ligger over batteriene og hovedstrømforsyninga. Bak der, mellom svinghjul og batterier, er det et rom der forrige eier hadde ei stor pumpe, et stykke over laveste punkt av bånnbordet, men lavere enn svinghjulet. Jeg tenker å fortsette med dette, altså la ei mindre pumpe sitte lengst akter for å ta seg av tilfeldig lekkasje, og ei større foran motor i fall det blir store vannmengder. Denne pumpa blir livsviktig, så det er greit at den står litt mer skydda. Det er lettere å holde det reint her framme, enn nedi ved propellakslinga. Over dette framre pumperommet kommer det ei litt underlig luke. Den har kommi fram ved at jeg har endra tankegods multiple ganger, samtidig som jeg begynner å gå tom for eikebord som er lange nok. Skal late som det er hensiktsmessig å ha det sånn!

Nå ligger alt til rette for å lage motorkasse og skap til strømoppsett/koplingsboks/panel og sånn. Jeg har fått tak i kalesje, så når været slår om og blir høst for alvor, håper jeg å være ferdig med innredning baki der og kan jobbe i et noenlunde tørt miljø med de essensielle tilkoplinger av ymse slag.

 

bilde

 

bilde

Redigert av Erik AN (see edit history)
Link to post
Share on other sites

Nok en vidunderlig sommerdag i båten! Fikk montert dieselfilteret med mulighet til å kople til ekstratanken når den er på plass. Pent og skjult, men i god arbeidshøyde under dørken.

bilde

Så gauv jeg laus på den gamle motorkassa. Den var like brei som bredda mellom de langsgående bjelkene under dørken, altså omlag 90 cm, og ca 80cm bred. Det som har gjort den litt strevsom er at det er litt trangt å komme forbi. Nå har jeg lagt eikebord på langs under, og skal lage til dem som en støtte, slik at jeg kan krympe bredda på kassa. Jeg snudde den, rett og slett, og skar furuhjørnene på skrå. Kassa er laga i heltre mahogny, altså noe som er så gedigent at jeg nesten grøsser! Jeg har bare i minimal grad beskåret dem, bare akkurat så mye at de toucher hverandre i toppen, mens de spriker ned mot underlaget, eike-ramma, kassa skal hvile på. Den er tung allerede, uten lokk, men det skal ikke være nødvendig å løfte den av så mye, håper jeg. Det er sjølsagt mulig at jeg hengsler den i bakkant, nå som frikoplinga ikke stikker opp der (det gjorde det på 16-hesteren). Med skråstilling av sidene begge veier, håper jeg den blir mer kompakt og blir enklere å passere. Egentlig hadde jeg tenkt til å heve dørken over hele dette området, men nå syns jeg det rett og slett blir lite pent. Det store åpne rommet tiltaler meg mer og mer. Dessuten kommer det benker på sidene fra bakskottet og halvannen-to meter framover, og stoler på sånne metallunderstell ved konsollene. Det får holde. Jeg er ikke sikker på hva jeg skal bruke som lokk på kassa men undrer meg på om jeg kan lage til noe lett og stivt med kryssfiner og furu. Jeg har det gamle lokket i mahogny-kryssfiner, men er ikke sikker på forfatninga. Spørs vel om det blir noe midlertidig i furu-golv?

bilde

Tre av fire sider hadde brukbar støydemping, den siste sida bruker jeg samme, porolon, på. Det er vel tilstrekkelig å bruke det i lokket også?

 

bilde

Redigert av Erik AN (see edit history)
Link to post
Share on other sites

Fantastisk pågangsmot! Dette blir det moro å følge frem til sjøsetting!

 

Går selv med tanker om å kjøppe en 54 fots trebåt. Den er totalrenovert, men skal likevel holdes vedlike.

Jeg har hatt tresnekke før og er av den oppfatning at det ikke er mer vedlikehold av en trebåt en av plast. Forskjellen er at på trebåt blir man ikke tilgitt ved manglende vedlikehold. På plast blir det bare mer rubbing!

 

Imponerende arbeid!

Mvh

Solbris II

Båtlivet gir meg de største gleder!  :smiley:
Trenger du noe? www.solbrismaritime.no

Link to post
Share on other sites

 

 

Går selv med tanker om å kjøppe en 54 fots trebåt. Den er totalrenovert, men skal likevel holdes vedlike.

Jeg har hatt tresnekke før og er av den oppfatning at det ikke er mer vedlikehold av en trebåt en av plast.

 

 

 

En trebåt, over en viss størrelse, med fasiliteter som motor, belysning, lanterner, dass, senger, kompass, og sånn, er den ultimate utfordringa i en verden da alt virker manipulerbart, men ikke er det! Vi voksne menn - ja det er bare voksne menn som responderer på prosjektet mitt med slike ovasjoner som den du kommer med «Erikda», vi, trenger det! Klart det går an å ha ett eller anna i plast, stål eller aluminium, hvis preferansen er motor, metall, elektronikk, eller du er av poleringstypen, skrue og muttertypen, sveisetypen, sånn som alltid har olje og sot fra neglerot til hårfeste-typen.

I går kveld, etter arbeidets slutt (båtarbeidet vel og merke) stoppa bilen min. Brått og uforvarende. Det er ingenting så frustrerende som når moderne biler stopper, og du aner hva som har skjedd, men ikke har den fjerneste ide om hva du skulle kunne finne på å gjøre. Du kan jo ikke det. Gjøre noe. Bilen er et tapt kapittel, noen sider av livsboka som er borte, stjålet, annektert, av det der ute. Det store kompliserte samspillet av mikro eller nanokretser, databaser og spesialverktøy, som gjør det plent umulig for en mann med fingre og armer som primærressurser å foreta seg anna enn åkking og frustrasjon. Noe slikt.

Jeg er best på tre. Ikke at jeg er noen slags snekker eller treformer av profesjon, men det er trevirke, plantefibre, cellulose, vedrør og silrør, harpiks, kvae, al eller malm, som trigger. Kortved, tett ved, laus, fin, glatt, flisete, rød, gul, grønn, hvit, gyllen, sota, svart, brun, blåmann, furu, eik, bjørk, teak, mahogny, lerk, ask, bøk, kirsebær, svartor, og slik bortetter. Jeg kan lese om tre og trebehandling, sitte i timevis og les tabeller om strekking, bøying, krymping og svelling, eller gå på museer, i båthavner eller trelastlagre, sagbruk, og ta på, se på, kjenne-, føle-, annamme-, tre.

Jeg er forholdsvis dum på motor og unødvendig treig på elektrisitet. Jeg skjønner det, reint logisk og tankemessig, men har ingen indre draiv og motivasjon til å kaste meg uti det. Når alle ledningene har kommi fra apparatet til batteriet, med jord og minus passe tilordna, og det som skal snurre snurrer, det som skal lyse lyser, når trykkmåleren måler trykket, og tachometeret måler omdreiningshastigheten, da, først da, kan jeg begynne med kosen. Da kan jeg lage panel, borre høl, legge inn brytere i blankt eller gyllent metall (messing er lekkert på mørkolja trevirke, sølvblankt vakkert på gulhvitt). Da kan jeg finne ei treplate og kante den, pusse, olje; finne ut vinkler, plass til førersete, koppholder, hvor gjøre av røykpakka, solbriller, 17- og 19-fastnøkkelen. Slike viktige håndfaste beslutninger i en manns liv.

 

En kan bygge seg et hus, eller lage inventar til det. Et uthus eller et klesskap. Men da må det ikke være hundre prosent funksjonelt. 98% er nesten i overkant. Huset må ikke være potte tett, skal ikke være det. En kan lage redskaper som virker nøyaktig slik de skal til akkurat det de skal bevirke. Men ei nål er ei nål, en kniv er en kniv. Bare båt er båt. Den skal flyte og i minimal grad lekke. Den skal bevege seg i sjøen med passe mengde masse forut og akter, på den ene og den andre sida. Den skal ha ymse forordninger til feste i land (fortøyninger) til å treffe land (bøyer og fendere), komme seg i land, komme fra land. Men først og fremst, primært, basalt, a priori, skal den gå i sjøen, gjennom og over, inni vannet. Være en del av det. Og jeg? Jeg er en del av den! Uten meg, ingen ferd.

 

Om båten er et vrak, et skall, eller er fullt utrusta og ferdig til skumsprøyt og seilas i åpent hav, til smålunking mellom hjemlige båer og skjær, det spiller ingen rolle. Jeg, vi, alle voksne menn, og en haug med kvinner - sjøl om jeg ikke har møtt dem ennå, og jeg altså ikke snakker ideologisk eller teoretisk, men baserer alt jeg sier på meg og mitt, min navle, mine lange samtaler ved slipp, brygge, kai -, vi klarer alltid å finne på mengder av viktige ting å gjøre med båten vår. Min båt. Min!

 

Ja, så om du kjøper en helt dønn ferdig båt, 16 fot eller 54, så er det ingen verdens ting som kan hindre deg i å begynne på ett eller anna som bare må gjøres. Ingen makt i verden klarer stoppe den kreative prosessen som starter idet du legger ut på din første tur med båten. Det er en naturkraft.

 

Og så er det faktisk slik, stadig, at det finnes båter der du kan gjøre alt. Også pumper, startmotorer, dynamoer, tettinger, innoljinger, tak, bånnbord, kjøl. Der du skal gjøre alt. Må!

 

I motsetning til brygge og naust, opptrekk og kran. De får du ikke lov til å lage, installere, mure opp, dimensjonere, peile, måle, prosjektere. Nix! Her skal det søkes.

 

Jeg kan starte med et skall og bygge alt opp, med myndigheters, families, storsamfunnets velsignelse, få ros, virak, applaus og åtgaum attåt!

Men brygge? Båthus, naust, bod, kai, opptrekk, bøye, ile, en skarve pullert i fjellet? Nei, nei, nei, nei, kanskje, muligens: Du får lov å søke, omsøke, anke. Og sånn er det med bilen også. Og huset, karnappet, vinduet mot sjøen, takpannene og fargen på porten om du er riktig uheldig og bor der alle andre bor slik at det er enda mer viktig for deg å synes, bli sett, markert, være seg sjøl, være far, sønn eller bestefar og i hvert fall mann.

 

Jaja. Med bilen i stillstand og båten 20km unna, blir det tid til litt båtlivsfilosofi.

Bare for å ha sagt det, enda en gang: For meg haster det ikke å få den på sjøen, om hun da ikke vil det, på død og liv. "Hun" heter det vel, på maritimsk. Båten, fartøyet, meininga.

Redigert av Erik AN (see edit history)
Link to post
Share on other sites

Med de første dråpene av olje på interiøret begynner det å se lysere ut. Langt lysere. Sjølsagt vil ikke et øvet øye unngå å legge merke til blåmannen som har satt seg i splinten av noen av de fine panelborda mine. Den er verst nå som den er blå og det hvite er lysegult. Når sola har virka ei stund er alt dusa ned. Da trur jeg det kommer til å se ut som det skal være sånn... (været er det lite å gjøre med, og jeg har ikke lagringskapasitet til alt jeg har tatt vare på og samler på at rusk og rask)

 

bilde

På den faste dørken under bakskottsveggen har jeg furu som er satt inn med sånn tynn moderne blackfernis. Jeg la like gjerne på imp.olje der også, og etter hvert som kostinga skred fram tok jeg dørk-lemmene - som tidligere er behandla med linolje, rå og kokt.

bilde

Dette bildet er tatt i gult arbeidslampelys, og er vel nærmere sannheten om et par år. Det blir gult og mørkt. Alen (kjerneveden) blir mørkbrun.

bilde

Detalj av motorkassehjørnet av furu. Tidligere var det rett, nå skrår ytterborda inn fra alle fire kanter. Dagslys.

 

bilde

Motorkassa i lampelys.

bilde

 

De litt sære lukene framme ved inngangen til kabinen. Den nærmeste er noe miks maks som skal gi tilgang til pumpa. Det bakerste er batterirommet. Motorkassa skal sjølsagt lenger fram, oppå det første olja eikebordet, og få bra klaring til dynamo.

Redigert av Erik AN (see edit history)
Link to post
Share on other sites

Delta i diskusjonen

Du kan skrive innlegget nå, det vil bli postet etter at du har registrert deg. Logg inn hvis du allerede er registrert.

Guest
Svar på dette emnet

×   Du har postet formatert tekst..   Fjern formattering

  Only 75 emoji are allowed.

×   Innholdet du linket til er satt inn i innlegget..   Klikk her for å vise kun linken.

×   Det du skrev har blitt lagret.   Slett lagret

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

×
×
  • Create New...