De syv dødssynder på sjøen

[Zitt]

Nå begynner det å bli mye dette her, Pinkvin!

Jeg er redd folk begynner å legge merke til deg, og snakke bak din rygg!

[Guest Avmønstret#]

Nå begynner det å bli mye dette her, Pinkvin!

Jeg er redd folk begynner å legge merke til deg, og snakke bak din rygg!

 

Tenkte tanken selv, det blir en tirade i å drite seg selv ut. Innser vel egentlig at det er en viktig del av båtlivet. 

 

En kan vel også kalle det for læring? :-) Får håpe en aldri blir utlært, er jo kjekt å få opp pulsen innimellom ;-)

[Whiskey]

Nå begynner det å bli mye dette her, Pinkvin!

Jeg er redd folk begynner å legge merke til deg, og snakke bak din rygg!

Dette høres ut som hverdagen på whiskybåten nå vil jeg høre om de skikkelige dødssyndene Pinkvin! :-)

[Guest Avmønstret#]

Dette høres ut som hverdagen på whiskybåten nå vil jeg høre om de skikkelige dødssyndene Pinkvin! :-)

 

Ok, jeg køla fem runder for å få lagt til longside på en fjellrabb sist jeg var på Koster. Dvs jeg fikk det rett og slett ikke til og sendte til slutt kona og jentungen til lands i gummijolla med fortøyningstau som de festa i boltene og kasta ut til meg. 

 

Alle gode ting er fem. Alt under fult oppsyn fra flere andre båter. Kjempegøy ;-)

-----------

 

Grunnen var at jeg hadde pekt meg ut en fin longsideplass med ca en meters dyp, og da må jeg helt opp med senkekjølen. Kombinert med litt fralandsvind så rak båten som et youghurtbeger på sjøen. Var overhodet ikke mulig å komme inn mot fjellet, rak fra på flekken. Føler at jeg er unnskyldt men det så uansett jævlig klønete ut i og med at jeg ikke ga meg på tørre møkka, skulle ligger der og ferdig med det ;-)

 

Den dagen jeg skal føre båt uten kjøl skal jeg ha trøster foran bak og i senter av båten.  

[Guest Avmønstret#]

Siden alle er syndfri for tiden får jeg bekjenne egne, og hyppige synder :-)

 

Fylte diesel i krukehavn. Kaia ligger i et hjørne av havna og det lå et beist på kortsiden som stakk flere meter ut. Mao måtte jeg "lukeparkere" for å komme til. Men heldighvis med godsiden så rumpa går inn når jeg bakker. Sneia badeplattingen til beistet og jaggu gled jeg perfekt inn med sia når jeg bakket opp. Herlig, og selvsagt ikke en kjeft som så meg.

 

Fylte diesel og vann, handlet litt og nå hadde havna våknet mer til liv. Når jeg skulle gå kunne jeg altså ikke gå fremover og snu, der er småbåthavna, og rett bak meg monsteret med partyplatting stikkende laangt ut. Hekktrøster har jeg ikke så her må det til med spring. Stor suksess, dama vrei hekken ut og jeg kunne slå bakk.

 

Bare å hale inn springen som lå rundt pulleren på land. Men nei, den kilte seg mellom noe plankedritt, kona reiv og sleit mens vi rak saakte mot småbåthavna. Ga beskjed om å bare hive springen på land. Joda.. Tau med spleisa løkke lagt i finurlige vendinger runt pullert i båten, kila fast i brygga. Måtte gå frem igjen for å få slakk og tkl slutt fikk vi lempa springen på land.

 

Så måtte jeg bakke for å få snudd. Krukehavn er romslig men med vinden feil vei og gummijolla som la seg på feil side så bakket jeg tvers over hele havna og fikk bestilt fiskekaker hos fiskebutikken der før gamla vrei seg rundt. Nå var det overraskende mange folk i havna som kunne nyte mitt framifrå sjømannskap.

 

Springen henta jeg med jolla etterpå :-)

Redigert 22.Juli.2016 av Avmønstret# (see edit history)

[Vosso63]

Jeg foreslår at vi starter "Folkeaksjonen for frittliggende dieselpumper"! Gjerne med kai på begge sider og forbud mot fortøyning på kortsida. Jeg må medgi at jeg ikke trenger uhyggelige dieselmengder, og derfor alltid har en 20 liters stående. I fall det er for fullt på den hjemlige tankstasjon. Jeg ser for meg hvordan båten din glir i en lang bue tvers over bukta, gjennom lystbåt-hopen, mens roret er lagt hardt over og du forsøker alle rykk og napp for å påvirke retninga. Nei! Det er nok ikke meininga at alle skal kunne gå hvor de vil, hvordan de vil, når de vil. Og om det nå er slik at alle har fått baugpropell, så dukker det nok opp noe anna rart, som gjør at du kan bevege båten sidelengs i strøm på skrå og vind på tvers. (Eller noe sånt). Jeg kan ikke seile, og gidder ikke lære meg hva det heter, betyr, meines med. I dag har jeg lært å legge talgpakning så da er jeg happy for det. Etter siste dagers betroelser om bakking, er det så jeg gleder meg til å prøve igjen, og igjen, og igjen.

Redigert 22.Juli.2016 av Erik AN (see edit history)

[nomen]

Løsningen er å legge ut slike bøyer som supertankere bruker når de laster tungolje.

 

Bare at de må være for bensin og diesel ☺☺

 

 

Ellers vil jeg påstå at pysevispen er den tingen jeg setter mest pris på ombord i båten, den gjør at jeg føler meg trygg når jeg entrer trange havner o.l

[Guest Avmønstret#]

Og om det nå er slik at alle har fått baugpropell, så dukker det nok opp noe anna rart, som gjør at du kan bevege båten sidelengs i strøm på skrå og vind på tvers. (Eller noe sånt). 

 

Du er litt for skarp observatør, også i forhold til det jeg skriver. Så selvsagt la du merke til at jeg ikke brukte baugtrøster :-) 

 

For selvsagt har jeg det. Ja jeg har til og med tilbragt opp til et par timer i det alt for kalde vannet i våres og sommer, utstyrt med arbeidshansker, dykkermaske og snorkel fra "syden", kavende i vannflata med ene armen langt inne i trøstertunellen for å skrape av rur og groe, samtidig som jeg har skrapt av huden på armene på all rur "der inne". Med blødende armer fulle av bunnstoff som en druknet og blåfrossen katte på badeplattformen har jeg fornøyd erklært at trøsteren nå er god som ny. 

 

Båten lå ute i vinter og grodde nesten ingenting. Men utover våren så grodde den som besatt. Skjegget på solsiden var så langt at han i nabobåsen ikke klarte å nevne det uten å bryte ut i latter. 

 

Men som sagt, det er nå ordnet. Tipper all innsatsen gir 0,5 knop, minst. 

---------

 

Men så til dette med trøsting i Krukehavn. Da er du inne på dette grensesnittet mellom mann og maskin, eller skal vi si det mentale og maskin. Jeg har definert trøsteren til å være et hjelpemiddel som kun skal brukes når jeg faktisk må bruke den. Så kan en jo spørre seg om det å måtte krysse Krukehavn bakkende var en slik situasjon... og "jokking" duger ikke hos meg iom at jeg har doble ror så jeg får ikke propellstrøm over rorene, må bare få opp farten akterover til rorene griper i vannet.

 

Båten ble levert uten trøster i 86 og levde fint frem til for ca 10 år siden. Jeg må kunne manøvrere den også uten trøster. Ja jeg slår den på, tester kjapt om den virker og prøver å late som den ikke finnes. Og tro det eller ei, oftere og oftere glemmer jeg til og med å slå den på når jeg skal inn i havner osv hvor jeg vet at det kan bli "jokkete". 

 

Men ja, jeg krysser heller hele Krukehavn baklengs og bestiller fiskekaker hos fiskehandleren på andre siden enn å bruke trøster. Jeg innser at jeg er en idiot, men lever godt med det :-)

 

Og ja, jeg støtter kravet om frittliggende drivstoffbrygger. 

[pacuare]

Lenge siden sist nå så da er det jo fort noen nye synder som kan bekjennes. 

 

Var innom Koster med "herreforeningen" og når sola gikk ned så trakk vi under dekk og glemte flagget. Flagget på båten er festet i rekka i nedkant slik at det ikke kan blåse av (har skjedd) og er vanskelig å få av/ned selv fra båten. Vi lå med "flaggsida" mot kaien og en eller annen flagg-general hadde tvinna flagget stramt som et pølseskinn rundt stanga i fortvilelse over vår dårlige flaggmoral. 

 .. off!

Det pinlige er ikke å glemme flagget, men seile i en avkrok av verden der noen rare mennesker har funnet ut at flagget skal ned. Båten jeg seilte forrige uke hadde sydd fast flagget. Helt umulig å ta ned, ikke det at vi forsøkte. blir sikkert litt underholdning neste uke da plan er sørlandet. Jeg tar ikke ned flagget om nettene.

 

Det mest pinlige som skjedde forrige uke var at vi klarte å fylle jolla med vann i en surf. Heldigvis var slepetauet morkent så det røyk. Ikke var dt lett å fiske opp jolla igjen heller da den var full av vann og blytung. Men å starte motoren for å gjøre det enkelt for oss selv var utenkelig. Ble litt knoting.

[Vosso63]

Jeg har bil. Den kan kjøre mange mil. Det er langt over hundre hester. Jeg kan kjøre bratt oppover, bratt nedover, rygge og bremse og alt slik. Men det er ikke firehjulsdrift og bakkeklaringa er ikke så stor at jeg kan passere fartsdumper i mer enn 30, særlig ikke når de er nyanlagt. Ikke at jeg har tenkt til å kjøre i førti over dem, men det hender jeg uforvarende kommer inn i et slikt nylagt minefelt der jeg har kjørt et utall ganger før og altså ikke oppdager at noen har vært der med asfalthaugene sine, og før vesenet har fått laga markeringer som viser det, og ... - Men det er altså en annen diskusjon i et anna forum, som jeg ikke setter mine bein, hjul, eller kjøl i. Analogien, eller allegorien, viser altså at min VW tross hundre års utvikling av støtdempere, motor, turbo, girsystemer og bremser, ikke kan brukes overalt, til alt alle steder. Jeg kan altså ikke ta bilen og kjøre oppover en kjerrevei til seters (for å bli feit). Jeg kan ikke bruke bilen til å kjøre utover i slettelandskapet til solnedgangen i Serengeti, plukke sopp i skogen, pelle pottitter i åkern, grave grøft til el-kabelen på hytta. Til det trenger jeg andre fartøyer, varmluftballong, ATV, traktor eller helikopter. Nå, før alle lesere detter av, skal jeg komme til sakens kjerne: For meg, en pasjonert trebåtentusiast, er det båten slik den er, oppfører seg, agerer, som bestemmer hvor jeg skal. Det er Vosso som er limiten for turene mine, ikke dieselfyllingsstasjonen innimellom millionbåter, ikke Vågen med de harde steinkantene, og svarte bildekka over fjæremålet, ikke havet med de virkelige bråttsjøene. Det er båten, hva den faktisk tåler, hvordan den faktisk oppfører seg, som er grensa. Og jeg da, enda litt innafor denne ytre grensa: Hva jeg klarer å utføre med verktøyet, redskapet, med båten.    

Jeg fisker. Da bruker jeg harpe eller stang -  min gamle Cardinal på Hørgård (helaksjon), stingsild med grønn rygg, 0,40 snøre (rundt, mjukt). Jeg får fisk og fryder meg over akkurat den følelsen akkurat det utstyret gir meg. Ja, jeg veit at verda har bevega seg sida den gang dette utstyret var toppers. Vi er lenger unna universets startpunkt, jorda har, sammen med sola, melkeveien og resten av evigheta flytta på seg. Utstyret som før kosta ti ganger så mye som jeg hadde råd til, er tilgjengelig for en dags arbeid. Multiplikatorsnelle, supersnøre som er så sterkt at du må ha med avbiter om du får bånnapp, stålwire, stangringer med innsveisa taljer, magebelte, karbonstenger, alt slikt som gjør at en kan ta enda større fisk, og fiske enda djupere. Jeg gjør jo ikke det. Jeg fisker fordi jeg liker å fiske, med fiskestanga mi. Den gjør at en kilos lyr er stort og en femkilos torsk er minneverdig.

Så sånn er det.

Jaja.

 

PS Innlegget er litt malapropos til trådens tittel, men inngår i en liten dialog vedrørende bakkingsproblemer med en-propells-drevne båter over en viss størrelse DS

Redigert 22.Juli.2016 av Erik AN (see edit history)

[Bahia]

En vakker vinterdag fikk jeg det for meg at båten skulle snus i båsen. For en lysegrønn seilbåteier er 34 fot et skip og jeg tenkte det var en god ide å gjøre dette uten å pakke ut båten igjen, da den var greit konservert for vinteren. Den geniale planen er da å løsne fortøyningene, føre baugen langs betongbrygga, holde fast på fortøyningen akter, dytte baugen klar av brygga og dra inn akterenden.

Alt går etter planen, helt til det ut av det blå, bokstavelig talt, kommer en kastevind rett i fleisen på båten rett før baugen var klar og snuoperasjonen skulle krones med hell. Båten skyter fart bakover og jeg klarer å miste fortøyningen. I kampens hete med stivfrosne fingrer er fokuset på lina større enn baugen og båten rusler fint avgårde på egenhånd. Hoppe i sjøen er ikke et alternativ, så etter en rask kalkulering ser jeg at båten sannsynligvis ender sin ferd mot gjestebrygga en god del meter fra der jeg står, på motsatt side. Nå begynner mitt livs løp for å komme over på andre siden for å hente skipet inn igjen. Båten legger seg fint inntil og alt ser rimelig kontrollert ut. Det ble endel spørsmål om hvorfor jeg hadde flyttet båten, men jeg kan kunsten å mumle så det har gått greit. Lært noe? Ja. Det blir ofte en haug med ekstraarbeid når lure ideer skal iverksettes asap.

Takk til trådstarter. Morsom tråd. 

[Vosso63]

...Nå begynner mitt livs løp for å komme over på andre siden for å hente skipet inn igjen. Båten legger seg fint inntil og alt ser rimelig kontrollert ut...

 

Herregud for et mareritt! Jeg ser det for meg, kjenner pulsen og hjerteklappet, panikkflukten, angsten for at vinden skal snu... Ja, er ikke båtlivet artig og rekreerende?!

Redigert 22.Juli.2016 av Erik AN (see edit history)

[bare lek(k)er]

I år, foreløpig! bare en, men anser det som sannsynlig at det blir flere...

 

Skulle på helgetur, hadde pakket båten full med mat og godt drikke. Drar ut fra hjemmehavn og etter noen minutter begynner motoren å fuske, for så dø helt. Jeg har et cav filter og byttet filter uka før, samtidig byttet jeg om inn/utløp (ref tidligere diskusjon) filteret så litt grumsete ut så jeg tok for gitt at det var tett. Hadde selvfølgelig ikke med reserve. Kjørte tilbake mot hjemme havn på starteren, men det blåste litt så skjønte fort at det ikke gikk. Etter et par timer ser jeg at politibåten stopper en jolle i full plan (dette skjedde i Vestfjorden-bærum) kaller dem opp og spør om de kan taue meg hjem når de er "ferdige med papir arbeidet". Joda de tauer meg de 500 metrene til brygga. Alt vel. Dagen etter får jeg tak i nytt filter etter å ha trålet flere butikker og drar til båten for å skifte filter. Etter skiftet kikker jeg på drivstoff ledningen, da ser jeg at når jeg skiftet filter et par uker tidligere hadde jeg stengt drivstoff krana.......

 

Trygve

[bare lek(k)er]

Tar et par til når jeg først er i gang ; )

 

Var "mannskap" på en skøyte. Vi har stor glede av innimellom å forske på små (grunne) trange sund og passasjer. Denne dagen skulle vi prøve oss på et sted vi trodde vi kanskje kunne komme gjennom. Jeg på baugen for å være "spion" kort forklart er super klart vann, motsol og litt vind en dårlig kombo for å avgjøre dybde. Vel det gikk som det måtte. Vi går på og blir stående skikkelig i sanda. Kaster alt av bagasje, tømmer vanntanken og prøver å tilte/rugge båten ved å løpe frem og tilbake fra rekke til rekke. Dessverre var det på fallende vann:( tar kontakt med redningsskøyta og avtaler at de skal komme når det blir flo. Noen timer senere kommer de som avtalt og trekker oss av.

 

Et par til....

Mener denne skjedde på svenske holmen utenfor Kragerø. Det er et par smale såvidt seilbare med liten seilbåt "kanaler" som skjærer seg gjennom. Vi kom seilende gjennom der. Masta kom oppi furutrærne som hang delvis over kanalen. Familien som satt på verandaen og spiste frokost ved hytta der, satte Ikke! pris på å få drysset granbar og kongler i frokosten.... tror aldri vi har blitt skjellt ut sånn.

 

En til..

4-5 gutter inkludert meg, liten treseiler på 20 fot. "Grunnforskning" nr 2. Selvfølgelig går vi på... Denne gangen på gjørme bunn.. En av gutta går på baugen, tar en åre for å prøve å dytte oss av. Vel... åra suger seg fast i gjørma, samtidig som båten glir av grunna. Han som dytter har tatt i skikkelig og står helt ytterst på baugen, det ender med at han mister fotfestet på båten og blir hengende på åra som sitter fast i gjørma. Når vi har ledd oss ferdig og manøvrert båten tilbake, har han sklidd helt ned i vannet.....

 

Trygve

[Kjetil1]

Siden alle er syndfri for tiden får jeg bekjenne egne, og hyppige synder :-)

 

Fylte diesel i krukehavn. Kaia ligger i et hjørne av havna og det lå et beist på kortsiden som stakk flere meter ut. Mao måtte jeg "lukeparkere" for å komme til. Men heldighvis med godsiden så rumpa går inn når jeg bakker. Sneia badeplattingen til beistet og jaggu gled jeg perfekt inn med sia når jeg bakket opp. Herlig, og selvsagt ikke en kjeft som så meg.

 

Fylte diesel og vann, handlet litt og nå hadde havna våknet mer til liv. Når jeg skulle gå kunne jeg altså ikke gå fremover og snu, der er småbåthavna, og rett bak meg monsteret med partyplatting stikkende laangt ut. Hekktrøster har jeg ikke så her må det til med spring. Stor suksess, dama vrei hekken ut og jeg kunne slå bakk.

 

Bare å hale inn springen som lå rundt pulleren på land. Men nei, den kilte seg mellom noe plankedritt, kona reiv og sleit mens vi rak saakte mot småbåthavna. Ga beskjed om å bare hive springen på land. Joda.. Tau med spleisa løkke lagt i finurlige vendinger runt pullert i båten, kila fast i brygga. Måtte gå frem igjen for å få slakk og tkl slutt fikk vi lempa springen på land.

 

Så måtte jeg bakke for å få snudd. Krukehavn er romslig men med vinden feil vei og gummijolla som la seg på feil side så bakket jeg tvers over hele havna og fikk bestilt fiskekaker hos fiskebutikken der før gamla vrei seg rundt. Nå var det overraskende mange folk i havna som kunne nyte mitt framifrå sjømannskap.

 

Springen henta jeg med jolla etterpå :-)

Lurer litt på noen ting her, utfra andre godt leste tråder her i det siste... 

Er det ikke å leke med egen og andres sikkerhet når man skal finmanøvrere en seilbåt slik? Etter det som er skrevet i det siste, er disse ekstremt vanskelige å styre, og kan ha voldsomme fartsøkninger/senkninger (eller er dette kun ved seil?). Ut fra det jeg har lest, trenger seilbåter tydeligvis flere hundre meter med åpent farvann for å ferdes og manøvreres trygt. 

Hvis du hadde vært så uheldig å dradd av diverse utstyr og skrapt opp andre båter med anker, baugspyd eller annet fastmontert materiell på din båt ved en slik "lukeparkering" som heldigvis gikk bra, hvordan hadde din samvittighet og forsikring kommet ut? Det er jo ikke grovt uaktsomt slik at forsikringen trer i kraft, og kanskje du kunne bitt i det sure eplet og bladd opp noen kroner hvis en båt hadde fått småskader, men flere store skader, på flere båter???

Etter å ha lest ditt innlegg, ut fra erfaringer over de siste år der det var feks i fjor var episoder der bla seilbåt stappet anker inn i pulpit til båt som lå longside meg uten å bry seg, og i år der en seilbåt nesten (snakker centimetre) tredde seg innpå mitt og nabobåts baugspyd, og lesning i tråder her, vil jeg tro at seilbåter er såpass farlige og uhånterlige at de ikke burde tillates brukt. I det hele tatt...

Er det faktisk sånn, at seilbåter manøvreres i havner hovedsaklig på flaks og lykke? Må man som motorbåteier frykte disse båter og deres eiere som lirker båtene inn steder der de sannsynligvis ikke vil passe, med mindre lykken står dem bi? Burde det bli en egen "seilbåtskadeforsikring" der man hadde redusert egenandel etter skade fra seilbåter med "super"kapteiner?

 

OBS!

Dette er et humoristisk innlegg, skrevet for å dra ironien ut fra flere drøye tråder og samle sammen i dette innlegg. Jeg ser helst at det ikke klippes og siteres, slik at poenget mistolkes...

 

Jeg har ingenting imot seilbåter og deres eiere og tar dem godt i mot i havn, respekterer vikeplikt og går fint på deres le-side (heter det det?) for ikke å forstyrre vinden i seilene og går bakenom for å ikke lage bølger for dem, selv om jeg strengt tatt ikke behøver det utfra lover og regler. Jeg hadde nok kanskje ikke forsøkt samme manøver som Pinkvin, men gir tommel opp for en manøver som endte godt...

[NilsPils]

Jeg har et rykte på meg at jeg stadig faller i vannet fullt påkledd, gjerne også med mobiltelefon og lommebok. I går greide jeg en helt ny variant. Vi lå vi ved Flatskjæra utenfor Fredrikstad og koste oss i sola. Først hadde vi en del mislykkete forsøk med å legge til med baugen mot fjellet og anker akterut. Nok til at folk begynte å glane og vi fant det lett pinlig. Det var tett med båter og folk i sundet. Til sist la vi oss longside ved fjellet. Og da vi skulle ta en elegant avreise hendte følgende:

 

Jeg sto på fjellet og dyttet skikkelig fra fra mens junior styrte. I siste liten kom jeg meg over på båten, og det uten å falle i vannet på klassisk vis. Men jeg ble hengende utenfor med bena på dollborkanten og med godt tak i pullpitrøret. Det ble en pinlig posisjon utenpå båten med bena høyt og rumpa lavt. Og med mine beste anstrengelser greide jeg ikke med min gamle og tunge kropp å entre over pulpiten. Slik ble jeg hengende en stund mens båten gled langsomt ut gjennom sundet med fullt av tilskuere inntil jeg måtte slippe taket og gikk baklengs i sjøen.

 

Nå venter jeg bare på at noen har lagt ut en videosnutt på Youtube . . . .

[Bidevind]

...

 

Nå venter jeg bare på at noen har lagt ut en videosnutt på Youtube . . . .

Da er vi sikkert fler som venter på den.

[Worry II]

.. Men jeg ble hengende utenfor med bena på dollborkanten og med godt tak i pullpitrøret. Det ble en pinlig posisjon utenpå båten med bena høyt og rumpa lavt.

 

 

 Den er lissom litt vrient med en "hjelpende hånd" å denne episoden din også, NilsPils.  Godt det er varmt i vannet. Hadde du på vest, eller tok du det som et bad ?

Redigert 26.Juli.2016 av Worry II (see edit history)

[Stella Polaris]

Når jeg leser disse erfaringsrike, tildels hysterisk morsomme ( i ettertid) beretningene synes jeg at jeg har sluppet veldig billig unna til nå. Min hendelse er noen år gammel og knyttet til mitt første anløp i Fredrikstad. Elva holder jo brukbar marsjfart og jeg synes som andre det var praktisk å legge til med påfyllingspunktet for diesel mot kaia. Desverre medførte det medstrøms tillegging. Det kunne, utover en kraftig smekk på selvfølelsen, ha medført materielle skader også på andre båter. Jeg reddet meg ved å skaffe med styringsfart. Det å gi på er ikke første refleksen når noe hender men heldigvis gjenvant jeg kontrollen. Fant også ut at jeg hadde mer enn tilstrekkelig fuel i grunnen....

ALDRI MER MEDSTRØMS.

Takk for nyttige og humoristiske bidrag!

 

Mvh

Arne L

[NilsPils]

 Den er lissom litt vrient med en "hjelpende hånd" å denne episoden din også, NilsPils.  Godt det er varmt i vannet. Hadde du på vest, eller tok du det som et bad ?

 

Heldigvis uten vest. Forrige gang med vest ble det dyrt for ny patron og utløser. Denne gangen var det unntaksvis også uten telefon og lommebok.

 

Selv om jeg lot som jeg "bare skulle bade", tror jeg det ikke var mange som gikk på den . . . .

[arosnes]

Har noen tanker om bruk av fendere, det passer litt inn her. Har sett litt rar bruk av fendere i ferien.

 

1. Fendere som henger under gummilista og ikke er store nok er fullstendig bortkastet (falsk trygghet), det er kjipt når gummilistene tar tak i hverandre og rives løs i sideveis bølgebelastning...

 

2. Store seilbåter med skutesiden dekket av fendere og blåser som ligger i vannet eller bare flyter mer eller mindre under utliggeren i gjestehavna.

Tar de for mye plass ombord, bare?

[Kjetil1]

Jeg la merke til en båt som hadde to fendre hengende i baugen, delvis flytende, da vi var på ferie for noen uker siden. Synes dette var merkelig og tenkte noen tanker ala folk i båt og sånt. Men fikk senere bite i meg de tankene når jeg fikk se hvorfor de hang slik. Vedkommende hadde lettbåt med seg, og fortøyde denne inntil baugen på ene siden, siden han lå med hekken inn i bås. Da lå lettbåten perfekt fendret inntil skrogsiden. Så det er ikke alltid det vi observerer i et begrenset tidsrom som er slik vi tror. Jeg lærer hver dag jeg er på sjøen...

[Kenneth82]

Noen som har historier fra 2017-sesongen å dele? Hadde selv alt for dårlig vær og for få timer på vannet til å gjøre de store blemmene 

[Guest Avmønstret#]

Kjetil1 skrev On 24.7.2016 at 0.19:

Jeg hadde nok kanskje ikke forsøkt samme manøver som Pinkvin, men gir tommel opp for en manøver som endte godt...

 

Det blir litt sånn på faen å ikke bruke baugtrøster i en sånn situasjon, men det var plass nok, og om jeg hadde merket at det ikke gikk så hadde jeg trøsta på som juling. Men greia er/var at en laaang flott bakking i svak bue over havna ser jo tilforlatelig ut som en villet handling. Ingen kunne vel ane at jeg stod bak roret og tenkte "jammen snu nå da for faaaaen!" :-) I det øyeblikket jeg hadde trøsta et lite sekund ville jo alle skjønne at jeg ikke var i stand til å få snudd båten :-D Som du skjønner, ens egne idiotiske handlinger er drevet av enda mer idiotiske forestillinger, som om noen bryr seg katta om jeg bakket og trøster på ene eller andre måten, som om noen i det hele tatt løftet på et øyebryn den dagen i Krukehavn. Jeg tipper ikke, og om noen gjorde det, hva så? 

 

Ang å gå i andre båter så har jeg gjort det en gang. bakka ut av båsen helt til båten plutselig vrei seg på tvers og trua med å herpe Vindøen i nabobåsen, og ankeret i baugen traff perfekt i rekkelista til Bavariaen i båsen på andre siden. Hadde glemt å løsne et spring som gikk akterut. Ble noen hektiske sekunder, men heldigvis ingen skader på noen båter. 

--

2017 sesongen ja... akk. Denne har jeg brukt hele høsten for å riste av meg, men å dele med andre skal visstnok være god terapi blir det sagt. 

 

Etter en fin tur, i rævva vær til Gøteborg, og noen fine dager der, så bar det hjemover. Vi tok GTB til Fjällbäcka i ett javs og ble liggende der i flere dager mens det blåste og blåste og blåste, redningsskøyta måtte til slutt dra ut båter som hadde lagt seg på utsiden da de holdt på å bli knust mot bryggene. Traff veldig hyggelig folk, som vi alltid gjør i Fjällbacka, men når vinden løynet var vi klar for å gå videre. 

 

Jeg har en langsmal stående dieseltank så stort sett står "vannlinja" i tanken ganske mye høyere enn motoren. Dvs at det står litt trykk i dieselanlegget mot motor hele tiden, ikke mye men litt.Tidligere har jeg opplevd at motoren har blitt fylt med diesel, dvs det har kommet diesel i motorolja, hvis jeg glemmer å lukke dieselkrana over lengre tid. Det har skjedd to ganger fordelt over noen år. Har bytta vippepumpa og innført et rigid peileregime før oppstart av motor. 

 

Så er det klart for avgang, siden båten på innsiden skal gå så bestemmer vi oss litt sånn i hurtensturten, og følgelig glemmes peiling av olja, og det legges heller ikke merke til at vi har ligget og skvalpa over flere døgn med åpen dieselkran. 

 

Dere skjønner tegninga ifht hva som skal skje nå, noe jeg kun har sett på youtube videoer, aldri i virkeligheten. 

 

Som sedvanlig går kona på do akkurat når vi skal gå fra gjestehavner. Jeg fyrer motor, tenker at den gå seg litt varm frem til fruen er klar for å hjelpe til. Fyrer opp, den starter villig, som alltid, men legger seg på litt høyt turtall. Jeg prøver en gang, så en gang til å få ned turtallet, men ingenting skjer. Tvert i mot så ruser Perkinsen stadig mer opp i turtall, nå går det på full pinne her! 

 

Trykker nesten tommelen gjennom stoppknappen, neida, null respons! Nå har jeg full panikk. Motoren ruser på full pinne og dieselrøyken begynner å gjøre seg markert i gjestehavna. 

 

Jeg styrter ned i båten og roper til fruen at hun må få avsluttet det hun driver med og komme seg opp og over på nabobåten, mens jeg febrilsk lukker dieselkrana og river desperat i et tau som jeg har lagt opp som nødstopp til stopp- stenssoliden. 

 

Ingenting skjer! 

 

Først nå går det opp for meg at jeg har en "runaway diesel", og at det hele vil ende med at motoren går i tusen knas, og at noe antagelig vil ta fyr. Motoren fyrer nå på en blanding av egen motorolje og diesel fra bunnpanna og det er ingenting jeg kan gjøre for å stoppe den. Ingenting! 

 

Så tenker jeg... jeg kan jo åpne motorkassa (som er litt knotete, for å si det snilt) og legge et vått håndkle rundt innsuget for å kvele den. 

 

Så tenker jeg en gang til. Vil jeg virkelig åpne motorkassa for å stå "face to face" med en 30 år gammel engelsk dieselmotor som kjører på fulle tømmer i sin ferd mot selvdestruksjon? Jeg ser for meg metallbiter i lufta, fyr og flammer, helvetes forgård og det som verre er. 

 

Bestemmer meg for at faenskapet får gå til helvete om det vil, jeg ofrer ikke en finger eller negl for å prøve. 

 

Klatrer opp av båten, ber om å få låne branslukkningsapparat fra nabobåten (klarte jeg å huske hvor eget var når jeg hadde panikk? Nei, gjorde ikke det, står ved kartbordet), forklarer situasjonen og sier at jeg står i beredskap i tilfelle det tar fyr. 

 

De i nabobåten ser helt sjokka ut. Røyken velter nå ganske så fint utover, men heldigvis blåser det fortsatt litt så jeg har ikke fått oppmerksomheten til absolutt hele gjestehavna, bare deler av den. Motoren rakkler på i fin flyt, absolutt på max turtall, men ikke i et vanvittig turtall.

 

Jeg står i røyken og lyden av motor på ville veier og skjelver i cockpit med brannslukkeren i hendene, venter på et smell/brak. Går gjennom i skallen hva jeg må sjekke ut etter smellet, tar vi inn vann, er det anløp til brann noe sted. Begynner å tenke på tauing tilbake til Norge og hjemhavn. At jeg hater dette noe så jævlig, at jeg aldri skal ha båt igjen, at forsikringen ikke dekker motor. At en seilbåt fra 86 uten motor ikke er verdt en dritt. At sommerværet har vært rævva, at båt koster for mye, at det tar for mye tid, at jeg ikke vet hvordan i helvete en reiser fra Fjällbäcka til Oslo kollektivt, at om noe faktisk tar fyr i båten nå så tauer jeg den ut i bukta og lar faenskapet brenne opp, helt opp. 

 

Og mens jeg står det så plutselig... - PRRRrrrrrrrrrrpsft, går motoren sakte og fint ned i turtall og stopper. 

--

I løpet av sekunder etter motoren stoppa har båten på innsiden klart å forhale og gå, og alle båter foran/bak det samme. Det er som om vi har heist pestflagget ombord og vil ligger alene longside, i Fjällbäcka, i fellesferien! 

 

Kona bestemmer seg for å "gå en tur". Så står jeg igjen alene. Helt gåen, hodepine, skjelven. Spiser og drikker litt. Jeg begynner med å få av motorkassa (som også betyr å fjerne salongbord og en trapp). Venter å få se en ulmende og herpa motor, men nei, alt ser faktisk helt ok ut. Saumfarer motor og kan ikke se noe spesielt noe sted. Peiler "olja", joda, diesel og olje hele veien. 

 

Begynner å samle tomflasker og vanndunker og pumper ut olje fra motoren (perkinsen har egen oljepumpe på siden, veldig praktisk). Ene flaska etter den andre. Så over på spylerveskedunker, så noen tomme vanndunker. 20 ltr diesel og olje i motoren! Ikke rart den gikk av seg selv. 

--

Hva nå? Olje. Jeg samler all motorolje jeg har ombord. Har nok til ett skift men vil helst ha skylt ut mest mulig diesel så jeg må ha mer. Blir en lang vandring men vi (kona kom tilbake, heller ikke hun vet hvordan man reiser kollektivt til Oslo, heldigvis) får kjøpt, til grisepris, nok til et skifte til. 

 

Skifter olje x2 og filter. Jeg mener at jeg nå må prøve og se om jeg får starta motoren. Kona er ikke helt enig og går på enda en tur. Jeg sier at hun kan gå på uterestauranten, det er for anledningen fri bar på min regning. Hun går. 

 

Så står jeg der og holder rundt startnøkkelen, en annen finger på stoppknappen. Jeg vet at motoren ikke kan ruse igjen, det vet jeg. Det er umulig, helt umulig. Men jeg skjelver, pulsen er høy. Vrir på nøkkelen og kinner, "PRRRRrrrr", hun starter som om ingenting har skjedd. Ingen ulyder, spytter kjølevann, vanlig røyk. Styrter ned i båten, på med hodelykt og saumfare motoren mens den går. Alt såre vel. Nei pokker, der renner det diesel. Et par dieselrør til høytrykkspumpa har tydeligvis rista løs så det strømmer godt med diesel. Stopper motor og løsner og strammer røra. Starter igjen, lekker ikke lengre men drypper. En gang til, nå drypper det såvidt, får det ikke tettere pr. nå. 

---

For å gjøre en allerede veldig lang historie kort. Vi gikk fra Fjällbäcka samme dag. Fikk mye sjø over Gula Humpen og gikk for motor helt til Kosterfjorden, uten at den hikket en eneste gang. Prøvde ulik belasting, alt såre vel. 

 

I Kosterfjorden fikk vi en nydelig frisk bris/kuling på slør og sløra avgårde i solnedgangen, en aldeles vakker seilas som jeg tror reddet båtlivet for denne gang. Seiling på sitt beste opphever mye motor- ubehag :-) 

 

Vel i havn ble båten liggende i mange uker før jeg orka å sette føtter i den igjen. Men nå er den tilgitt og vi ser frem til nye eventyr :-)

 

Men det var absolutt en "Grande finale" på sommeren 2017. 

 

 

 

 

[aleksbe]

Hørtes meget ubehagelig ut @Pinkvin. Godt det gjekk bra. 

 

Hadde ei lita flause med sjarken til far min i fjor vinter. (Forøvrig ein Perkins 4.108 i den og..) 
Skulle legge inntil ein industrikai der sjarken ligg til tider, og det var sjølvsagt i beste sendetid då kl var 15 og dei som jobba på industriområdet akkurat var ferdig på jobb. Då eg kom mot kai og skulle legge til ville eg snu båten, for å få bauen ut. På den eine sida har eg kaien eg skal legge til, og på andre sida er det ei steinfylling. Snur båten, og må jukke litt att og fram i akter og forut på motor for å rette vinkelen på båten. Plutselig starter båten og kun gå akter.. Wire på gir har hekta seg fast og eg har strak kurs mot fyllinga. Med ein meget flott tresjark... Ga gass for å få nok styring på båten til å svinge unna, noko som føltes veldig ulogisk på vei mot steinane. Fekk akkurat nok styring til å komme unna, tok borti litt med fenderlista på båten, men ingen skade skjedd. Var rimelig nervøs når eg ga gass akter for hadde eg ikkje komt unna hadde eg bare knust båten endo hardare... Alt med publikum, blant anna min egen far  Ein rimelig skjelven styrmann fekk til slutt bakka båten til kai ved hjelp av og skru motor av og på heile veien inn... Så lærte ein sikkert noko den dagen og.