Jump to content

De syv dødssynder på sjøen


Guest Avmønstret#

Recommended Posts

Løsner fortøyninger. På kne i førerstolen.. venstre hånd på vindskjermen, høyre hånd starter motor å så i revers ut av båsen i elva med god strøm.. venstre hånd ned på rattet som er av type snap-off som man da hadde glemt å snappe på siden det lå igjen på brygga... ?? det ble noe helsikes styr å dunking å padling..

Link to post
Share on other sites

Guest Avmønstret#

fantastiskt roligt att läsa :) har inte varit med om något speciellt mer än att jag har skämt ut oss genom att skälla på frun när vi ska lägga till tyvärr.. men det kommer säkerligen :)

 

Vet ikke om det er en synd men kona kjørte båten i båsen for første gang her om dagen, og det helt strøkent, i motsetning til hva jeg pleier å drive med... - "Har ikke bruk for deg lengre" var hennes første kommentar når vi lå i båsen. 

 

Så kanskje synden var å slippe kona til...?  :wink:

Link to post
Share on other sites

Om ikke samboeren var redd for sjøen fra før, så er hun det til gangs nå. Alt for tidlig sjøsetting med en altfor uerfaren båtfører. Dyre hodeplagg som blåste til havs, og 2 timer på komme inn i båsen. Surt og kaldt. Det er tre år siden, men det er komplett umulig å få henne med nå. Blir møtt med hatefullt blikk, bare jeg nevner det.

Før fantes det trebåter og menn av stål, nå er det treskaller i plastbåter.

Link to post
Share on other sites

Om ikke samboeren var redd for sjøen fra før, så er hun det til gangs nå. Alt for tidlig sjøsetting med en altfor uerfaren båtfører. Dyre hodeplagg som blåste til havs, og 2 timer på komme inn i båsen. Surt og kaldt. Det er tre år siden, men det er komplett umulig å få henne med nå. Blir møtt med hatefullt blikk, bare jeg nevner det.

Det er noe av det tristeste jeg har hørt på lenge, og det i Drammen?

Skulle nesten tro at dere bodde på Lista, Kvitsøy, Stadt eller Lofoten!

Jeg bør ikke prøve meg på noe hobbypsykologi, men kanskje campingvogn eller bobil er tingen, hvis det ikke er håp for fortsatt båtliv?

Link to post
Share on other sites

Ta det med ro, det finnes da verre skjebner på denne jord. På alle andre områder råder idyllen, men som nevnt ikke på sjøen. Denne havna lå forøvrig I Horten, og vind kan forekomme der også. Har nå funnet meg en mer skjermet plass i trygge Drammen.

Før fantes det trebåter og menn av stål, nå er det treskaller i plastbåter.

Link to post
Share on other sites

Tråden er suveren og minner om en litterær utgave av "Failarmy" på Youtube som er til stor glede for oss her - menneskelige tabber tatt opp på video :smiley:

 

-->Fullt mannskap med herr og fru 2 voksne, to barn og en tenåring med enda en tenåringskompis som er med på tur. Vi har tatt turen fra Sandebukta til nærmeste land på Kommersøya. Alt vel inntil kapteinen blir vekket lørdag morgen da frokostbordet oppe i cockpit er dekket og klart. Ryggen skal tømmes, dassen skal tømmes etter ryggtømming, og da pumpespaken til dassen gir betydelig pushback blir den sultne kapteinen utålmodig og legger mer krefter til verks. Da pumpespaken kommer opp igjen for n´te gang og det plutselig begynner å knitre og sprake i falltanken inne i veggen så våkner kapteinen ordentilg og aner uråd. Mønsterfamilien sitter i solskinn, kalesjene av, og lurer på hva som har skjedd med han som plutselig løper forbi frokostbordet med en stor metallisk svei i handa, og spinner opp på dekket og begynner å sveive av dekkavsuget til falltanken. Han sveiver av lokkavsuget forsiktig, og ser til sin glede der han står på "riktig" side av åpningen at det pipler opp litt septik, og han tenker umiddelbart at han har gjort det rette. Båten ligger tross alt i havn med naboer i umiddelbar nærhet. Han presterer så å sveve litt for mye i sin desperasjon etter å få trykkavlastet tanken, og plutselig løsner lokket til dekkavsuget med det resultatet at kapteinens kropp fra sånn ca fotbladene og opp til skrittet blir nedsprutet av søylen som sto opp av avsugfaen. Det kommer sånn umiddelbart ingen reaksjon fra kapteinen, mens tenåringene som har vært litt kvikkere og fulgt med på "Failarmy" og lukter katastrofer bedre enn andre står på badeplattformen og brøler av latter, samtidig som vinden som da selvsagt blåser i retning mot frokostbordet etter at den har truffet drittsøylen fremkaller betydelige brekninger for de som fortsatt sitter der håpefulle og venter på kapteinen.

 

Hadde jo gått på en smell igjen med propp i falltanken, så den var jo ikke tom da vi dro ut fredag, men omtrent full. Burde endre nick til proppen siden jeg har hatt så mange episoder av dette. Jeg er septikkmessig tilbakestående.

 

Men dødssynden da som jeg har begått:

 

Jeg har tømt tanken, ihvertfall en del av den, i Fantebukta på Kommersøya... Mye rant nedover skutesiden og tettet en del avløp og slanger, så det har vært mye moro å rette opp etter denne tabben.

Skipsplast 605 | Bavaria 300 Sport | Uttern D66 | Bavaria 28 SportBavaria 39 HT Sport + Grand RIB 380 | Grand RIB 650 Golden Line 200HK  | Bavaria 42 Vision

Link to post
Share on other sites

Går sakte for motor nedstrøms mot Kråkerøybrua i Fredrikstad for å sjekke åpningstidene på et skilt på ene brupillaren. Når tid for neste åpning er funnet, legger jeg hardt babord og gir samtidig full gass for å snu og gå oppstrøms til et sted vi kan vente. Båten dreier, men usigelig langsomt, turtallet til motoren endres ikke. Gasswiren er slitt av. Får omsider snudd båten mot strømmen, men har ikke motorkraft nok til å overvinne motstrømmen, og vi siger langsomt akterover mot brua med vår 19 m høye mast. Omsider får mannskapet som sprang ned, opp turtallet. I det akterstaget berører brua begynner båten å bevege seg framover, og faren er avverget.

 

Dette skjedde for 24 år siden, men jeg husker det som om det var i går. Forsiktig med høye master og lave bruer nedstrøms!

Link to post
Share on other sites

Lærte for 3 uker siden at det er smart å sikre ankeret med ekstra tau - spesielt i litt sjø. Dro fra Hurum med kurs mot Horten. Over Breiangen blåste det godt fra sør og det rullet endel, kjørte derfor (heldigvis) på lav fart ca 8 knop. Da vi kom inn mot Horten, utenfor Vealøs, var det noe lunere og jeg gav litt mer gass uten at det hjalp mye. Tenkte f... nå er det noe med motoren. Men siden vi var nært gjestehavnen, tenkte jeg at nå er det viktigst å bare komme seg trygt i havn. Men plutselig rett utenfor kaia der ferjene, som ikke er i rute, ligger ble det bom stopp. Forsøkte å gi litt gass, men vi rikket oss ikke. Først tenkte jeg at nå var girkasse eller propell gått føyka, men det viste seg at ankeret akter hadde sluppet og var helt ute. Da var det heldigvis bare å kjøre vinsj til ankeret var oppe igjen. "Motortrøbbelet" løste seg også da:) Ankeret hadde trolig sluppet et stykke utpå og ikke tatt tak før vi nærmet oss Horten..

 

Ekstra sikkerhetstau på ankeret var på plass, nesten før vi hadde fortøyd i gjestehavna:)

 

Har også holdt show for en stadig voksende tilskuerskare nedenfor Skagerack i Stømstad, med dregg som satt bom fast under bytte av plass... (Min bedre halvdel syntes vi ble liggende litt for skjevt, og ville bytte plass, og som den  :saint: jeg er så adlød jeg ønsket ) 
Fikk til slutt god hjelp fra en mer erfaren "Nabo", fikk den opp til slutt, og det ble behørig feiret etterpå

Følg vårt båtliv her:

https://www.facebook.com/batlivet

Link to post
Share on other sites

Vel her var det mye artig, Og en har vel gjort noe av disse tabbene selv. 

1 Glemte bunnproppen. Kjørte fra slippen bort til brygga for så å fylle opp båten. Synes etterhvert at den lå litt dypt i vannet :-) 

2 Satt en nybygd båt ,  oppdaget at det var en liten lekasje på sjøvannsfilteret , kjørte så hjem la fra meg båten, stengte vanninntaket. Dagen etterpå hadde jeg glemt hele greia. Startet opp kjørte ut helt til hightemp alarmen hylte. Da var det ikke noe mere impeller igjen for å si det slik, den ekstra impelleren lå igjen på brygga sammen med verktøykassa, skulle jo "bare" prøve litt. 

3 Med seilskøyta  til min far hoppet girvaieren av på giret det resulterte i at den berømte scenen som lå i Arendal havn fikk seg en skikkelig bulk og hele "byen " fikk seg et sjokk når en 10 tonns seilskøyte prøver å bestige scenen på en lørdagskveld.

4 Skulle hjelpe kalesjemakeren å holde litt når han målte opp kalesjen min på en windy sciroccoen jeg hadde. Båten var ikke 33 fot men kun 32! noe jeg visste godt men tydeligvis hadde glemt et lite sekund. gikk til havs med hele kalesjemåleutstyret til kalesje makern å selvsagt en ny iphone i lommen. Lærte etter det å kjøpte meg sony telefon som tåler såndt. 

5 Gikk tom for bensin 5 meter fra bensinstasjonen Endte med å drive inn med seajeepèn for så å smelle inn i en seilbåt som lå å tanket. Har aldri sett en så sinna mann før noen gang...

6 For mange år siden hadde jeg en liten 18 fots daycruiser med 90 johnson, På den tiden var også mobiltelefonene også meget små, det var kveld/natt promillen var nok langt over det som en burde ha før en kjører båt (idioti på sitt værste)

skulle svare på en tekstmelding,  så nok litt lengre ned en jeg kan mintes. Det endte iallefall med at jeg kjørte over en holme med båten. Ingen ble skadet, forutenom båten da. Skjønte vel da at fyllekjøring på sjøen kan være skikkelig skummelt, å ikke minst ganske farlig spesielt i trange farvann med høy hastighet. 

Link to post
Share on other sites

Jeg gjorde mang en tabbe i de første to årene jeg hadde båt - og ikke fullt så mange tabber siden, men fortsatt en god del.

 

I går syndet jeg svært - et øyeblikks uoppmerksomhet på "E6". Det var ingen motgående båter, og jeg trodde jeg hadde tid til å jobbe litt med å spleise fortøyningstau. Da jeg var ferdig med arbeidet titter jeg opp og ser at vi er farlig nært land. Jeg stormer til førerposisjon - grunt er det også, og vi har en stake på babord side og en jernstang til venstre for staken - jeg legger kursen hardt om babord. Jeg er jo litt fargeblind også, men antar umiddelbart at jeg skulle vært mellom jernstanga og staken. Kartplotteren står ikke sentrert på båten, men viser et helt annet område, noen klikk senere finner jeg ut at jeg skal være på styrbord side av staken! Ny brå kursendring. Akkurat da hadde vi vinden fra styrbord og litt aktenfra, så jeg stod heldigvis ganske fritt til slike brå manøvrer. Staken smeller litt langs babord skuteside, går akkurat fri for genoaskjøten, men smeller igjen i jolla i daviter. Jeg snur meg kjapt rundt - var det noen som så dette opptrinnet? Ja, dessverre, det var visst en norsk seilbåt rett aktenfor oss som hadde sett hele episoden ...

Redigert av tobixen (see edit history)
Link to post
Share on other sites

Kveldens ferske: kjører i bøyeoppmerkingen i øyeren ( 3 store bøyesystemer for å ikke gå på grunn). Kjører etter hvite bøyer, samtidig som jeg er opptatt med alt annet enn å kjøre båt (gikk i 4 knop motstrøms). Men hadde grei kurs mot neste bøye hele tiden med litt korrigeringer i ny og ne. Plutselig begynner det å lugge godt(sandbunn) får stoppet og skjønner lite, helt til "bøya" jeg navigerte etter begynner å flakse og tar av fra vannet... fordømte svane! Fikk meg av grunna og fulgte resten av de oppblåsbare bøyene hjem:) kun stoltheten som fikk seg en støkk i dag...

Link to post
Share on other sites

  • 2 uker senere...

Dette var en utrulig artig tråd! Har jo fylt tabbekvota, fått avlat og fylt den igjen noen ganger. Jeg har en historie å dele. Kanskje litt langdryg i dagens kjappe nettlesetid, men ettersom episoden kverner og kverner, skreiv jeg den ned. I ettertid ble historia en av årsakene til at jeg "tok meg vann over hodet" og bygde brygge, uten å spørre først, og som dermed har gitt meg et posttraumatisk-bryggebygger-syndrom og problemer med blodtrykk. Med mindre det kom først. Samma det:

 

En god del ganger veit en at en gjør noe usedvanlig dumt, men klarer liksom ikke å stå i mot. Det hender da, også, at det går bra, mirakuløst. Vanligvis gjør det ikke det. Som når en hiver dreggen i feil retning og liksom prøver å endre retninga ved å holde igjen litt ekstra, og så kanskje drar så hardt at dreggen dundrer inn i båtsida. Eller når en veit at hastigheten mot brygga er for høy, men allikevel ikke endrer kusren og tar en ekstra runde, og så smeller inn på skrå, midt imellom rett og feil.

 

Den historia jeg skal fortelle hendte for over ti år sida, før jeg fikk brygge, og bare hadde en utstikkende berghylle å legge til. Jeg hadde en lett, slank og koslig tresnekke. Den lå med akterenden i et langt synketau til en passe avdempa bøye og fortøyninger med lodd fra baugen og inn. Når jeg skulle ut i båten, dro jeg den innover til den kom i siget og hoppa på refleks mens båten seig ut att. Om høsten var det gått god rutine og dynamikk i det. Da skulle jeg rydde båten og få shina skikkelig opp etter alt for mange makrell- og palefangster og alt for lite etterskylling. Vanligvis, når slikt skulle gjøres, dro jeg til ei flytebrygga, la breisida inntil, og ordna opp. Men nå var det slutt på leilendighet. En har da tinglyst båtfeste!

Jeg var altså blitt så vant til denne bevegelsen ut og inn, at jeg tenkte det nok ville gå bra, sjøl med alt stæsjet i henda. Det gjorde jo det, med det meste. Jeg tok for eksempel kalesjebøylene i ei hand og et par puter i den andre, dro inn, tråkka ut på framdekket gjennom luka i vindskjermen, hoppa i land når båten var der den skulle være, og så kom den inn igjen når tauet med lodda forut hadde stramma seg. Sånn dreiv jeg på. Da skumringa nærma seg, og jeg egentlig var ferdig med ryddinga, fikk jeg den geniale tanke at jeg like gjerne kunne ta motorkassa samme veien. Mye lettere å komme til om den også var ute! Det var i tillegg god flo, så «spranget» var akkurat i høyde med fjellhylla. Men så er det nok noe med masse og treghet, kraft og motkraft, Newtons første, andre eller tredje lov eller noe anna som nok er logisk vanligvis, i stua eller i bilen, men som opphører der nede ved sjøen, etter hvert som egoet stiger og følelsen av mestring og makt overtar. Motorkassa var i ett stykke, hengsla midt på, i heltre og med ei solid plate i herdet glass til å legge oppå sjøkartet. Altså slikt glass som i det ene øyeblikket er fantastisk klart og glatt og tungt, og i det neste nanosekundet er fraksjonert til en million små glassbiter. Jeg bar sjølsagt ikke kassa hele veien, slik jeg gjorde med de andre greiene. Neida! Jeg satte den på framdekket, gikk bak for å dra i gang bevegelsen av båten, fulgte på med min parallelle innøvde bevegelse, tok tak i kassa, med begge armer, bryst og hake, og skulle altså fortsette framover, med den. Det var da jeg oppdaga at bevegelsesmønstret hadde endra seg. Da jeg kom fremst på dekket, seig båten nedover (vekt), og fant det for godt å starte både full stopp og bakking ganske kjapt. Min masse (80kg), og kassas (20kg), var stadig i bevegelse framover, timet etter sedvane. Dermed sto jeg en stund, ja, sikkert en uhyggelig kort tid, sjøl om det føltes og minnes som en uendelighet, med tyngdepunktet mellom båt og land, hastigheten min framover var lik båtens akterover. Men å stoppe min bevegelse framover var sjølsagt akkurat like umulig som å stoppe båtens tilsvarende tilbaketrekning. Ettersom land stadig var der det var, altså i denne sammenheng det som stod stille, prøvde jeg liksom å sparke ekstra fra for å komme meg i land, få kassa i land, eller noe slikt. Det ble jo bare verre, båten seig enda mer ned, enda fortere bakover. Til slutt slapp jeg kassa, og klarte, på en eller annen hekseskuddframbringende måte å få kasta meg over og inn på fjellet. Den neste uka ble tilbragt i fjæra plukkende knust glass. I skam. Steinframspringet fungerte sjølsagt også som badeplass. Om jeg fikk vaska båten innvendig husker jeg ikke. Jeg husker bare dette sekundet da jeg angra, angra, og febrilsk forsøkte å finne en praktiskteoretisk vei ut av uføret. Det er som om dumskapen og overmotet prøver å overvinne en 99 prosent sannsynlighet for fiasko.

Redigert av Erik AN (see edit history)
Link to post
Share on other sites

Det er noe som skjer, der nede. På brygga, eller i bak roret i båten, for den saks skyld i strandebarmeren med trehesteren på full knatring. En blir i ett med elementene. Blir selvstyrt, selvgående, om ikke diktator, så i alle fall monark. Og da føles det slik, som at en altså mer eller mindre er unntatt de alminnelige naturlover, inntil virkeligheten altså inntreffer. Brått og skånselsløst.

Link to post
Share on other sites

Oppdaget i dag da jeg kom ned til båten, at jeg nok har begått en av de syv dødsyndene. Forrige gang jeg var på båten benyttet jeg sjansen til å toppe opp tanken med 40 liter diesel, slik at den nå er proppfull med 250 liter. Da jeg kom ned for å ta en tur i dag, så så jeg selvsagt at jeg har glemt å skru i diesellokket... Slik har det ligget i en fire fem dager og det har selvsagt regnet i mellomtiden. Er vel ingen stor katastrofe, men det har irritert meg i hele dag, og jeg får vel ikke fred før jeg har sjekket bunn av tanken... Godt man slipper å kjede seg når man har båt, alltid noe morsomt som skjer!  :smiley:

Link to post
Share on other sites

Mye artig lesning her.

 

Minnes for 3 år siden, lå i Lillesand gjestehavn. Gikk opp på flybrigde og skulle rydde litt. Lukket luken til nedgang fra flybrigde slik jeg pleide å gjøre. Ryddet og vasket rundtomkring. Anså meg som ferdig, åpnet luken og var halvveis nede før jeg fant ut jeg ville flytte putekassene jeg hadde stående der oppe. Gikk opp, tok tak i den ene. På vei akterover med denne ble jeg litt uoppmerksom grunnet en ganske så pen dame som gikk på brygga og glemte lukeåpning. Det ene beinet tråkket ned i et stort hull, det andre ble hengende igjen på kanten og falt framover med et himla smell fortsatt holdende i putekassa. Kjente et smell i ryggen i fallet. Men reiste meg raskt opp, plasserte putekassen, kikket fornøyd på plasseringen, gikk rolig ned, inn i båten, ned på en lugar, skreik noe så inni det svarteste høyt og gikk inn i fosterstilling vridende rundt i smerte.... Gikk heldigvis over i løpet av kvelden....

 

Lærdom? Var mer opptatt av å ikke vise smertegrimaser i ansikt overfor alt for mange tilskuere. OG bestilte et firma som laget til et rekkverk rundt luken dagen etter.

Link to post
Share on other sites

For et år siden.... på vei inn i havna som er veldig trang. Så trang at jeg legger båten på gjesteplass hvis det blåser fra feil retning. Denne dagen var det i grenseland med vind, men bestemte oss for å prøve.

Gikk forbi båsen som vanlig, for så å bakke inn. Fruen på badeplatten med båtshaken. Havnet et stykke fra, men nært nok til at fruen får tak med båtshaken og drar oss nært nok til å hoppe i land.

 

Det som så skjedde finnes det 2 versjoner på. Siden det er jeg som skriver, så kom et vindkast og trakk båten ut fra fingeren igjen ;-)

Fruen, som så vidt hadde tak i båten, gjorde en heltemodig innsats på å holde igjen. Men 160 hk... nei jeg mener sterk vind (!) ville det annerledes, så fruen måtte ta den gylne (og sikkert kalde) middelvei. Ganske nøyaktig faktisk, 50 cm bort til både land og båt :-)

Heldigvis blåste jeg videre vekk...

 

Sikkert ikke en dødssynd da, siden det var vinden sin skyld!

Link to post
Share on other sites

Delta i diskusjonen

Du kan skrive innlegget nå, det vil bli postet etter at du har registrert deg. Logg inn hvis du allerede er registrert.

Guest
Svar på dette emnet

×   Du har postet formatert tekst..   Fjern formattering

  Only 75 emoji are allowed.

×   Innholdet du linket til er satt inn i innlegget..   Klikk her for å vise kun linken.

×   Det du skrev har blitt lagret.   Slett lagret

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.



×
×
  • Create New...