Reduseres sjarmen med båtlivet med for mye luksus og store båter?

[finnmarken]

Mener du: "sjarmen (for deg) reduseres ikke

Eller uttaler du deg på vegne av alle?

Jada, uttaler meg selvsagt på vegne av alle. 

[Guest Avmønstret#]

Hoff, kjenner jeg blir litt oppjaga av det evige "ta tampen" maset. 

 

Ikke vet jeg, men man må vel ta for gitt at om noen legger ut med en båt så vil en i 99% av tilfellene fint være i stand til å legge til land, hvis det ikke er spesielle omstendigheter?

 

Om jeg, av en eller annen grunn, skjønte at jeg ikke var i stand til å få tau i land og trengte assistanse for å legge til en gjestehavn, eller annen havn, så ville jeg brukt VHFen, eller telefonen, eller gått nær brygga og kommunisert det mutlig og bedt om hjelp for å få hjelp. 

 

Det er vel ikke sånn at man legger til og hvis ingen står klar på brygga så reker man fra og må finne en annen havn, hvor bryggemannskapet står klart?

-------

 

Jeg legger absolutt ingenting i det om ingen spretter til og tar fortøyningene når vi kommer. Kjekt om noen gjør det men utgangspunktet er at det er noe man gjør selv. 

 

Skjønner ikke den greia der... at en klarer å tolke det i en eller annen retning.

 

Og jeg vil heller ikke bli sett surt på om jeg prioriterer å spise middagen ferdig i cockpiten hvis tilsynelatende friske folk i en velfungerende båt legger til samtidig. Hva er greia?

[Navic II]

Hoff, kjenner jeg blir litt oppjaga av det evige "ta tampen" maset. 

 

Ikke vet jeg, men man må vel ta for gitt at om noen legger ut med en båt så vil en i 99% av tilfellene fint være i stand til å legge til land, hvis det ikke er spesielle omstendigheter?

 

Om jeg, av en eller annen grunn, skjønte at jeg ikke var i stand til å få tau i land og trengte assistanse for å legge til en gjestehavn, eller annen havn, så ville jeg brukt VHFen, eller telefonen, eller gått nær brygga og kommunisert det mutlig og bedt om hjelp for å få hjelp. 

 

Det er vel ikke sånn at man legger til og hvis ingen står klar på brygga så reker man fra og må finne en annen havn, hvor bryggemannskapet står klart?

-------

 

Jeg legger absolutt ingenting i det om ingen spretter til og tar fortøyningene når vi kommer. Kjekt om noen gjør det men utgangspunktet er at det er noe man gjør selv. 

 

Skjønner ikke den greia der... at en klarer å tolke det i en eller annen retning.

 

Og jeg vil heller ikke bli sett surt på om jeg prioriterer å spise middagen ferdig i cockpiten hvis tilsynelatende friske folk i en velfungerende båt legger til samtidig. Hva er greia?

 

må si meg litt enig i det faktisk. En ting er om det blåser småjævler og/eller noen åpenbart sliter litt, eller det er andre forhold som tilsier at de kunne trengt en ekstra hånd, men ved normale forhold så tar jeg jo utgangspunkt i at folk flest har lagt seg en plan om åssen de har tenkt å kommer seg trygt i havn, uten å basere seg på at det står mannskap klart på brygga.

men klart, om jeg, eller noen andre står "med henda i lomma" der hvor noen kommer glidende inn, så er det vel bare høflig å ta i mot en tamp. 

Selv tar jeg aldri for gitt at noen løfter en finger når jeg skal legge til (annet enn meg selv og mitt evt eget mannskap) men det er selvfølgelig alltid en hyggelig gest om noen tilbyr litt hjelp, og bidrar samtidig som en umiddelbar "ice-breaker" med folk du kanskje skal dele brygge med en stund. 

[Guest Avmønstret#]

Helt enig, hyggelig gest å både gi og få men jeg blir ikke grinete om det ikke skjer :-) 

 

Og jeg prøver ikke å være klysete, har selv feilberegnet og måtte ta en bonusrunde flere ganger ved tillegging, noe som kunne vært unngått om noen stod på brygga og tok tauene. Sånt skjer. Og ofte har jo folk da sett at man har klønet og står klar når man kommer for andre gang. 

 

Beste utgangspunktet for sosial omgang er å kløne på vei inn, da har man plutselig noe å prate om ;-)

[Billa]

Men noen sliter spesielt om det er motvind, altså vind fra kaia med høyreist planende båt med utrent manskap eller singel kaptein. Da ser jeg at mange sliter og det er best for alle også de som har parkert og hjelpe den nye båten på plass.

Et tips til de som sliter; fest tauene først og trekk de med tilbake til badeplattformen før du går inn. Feste fendere først også selvsagt.

[Guest Avmønstret#]

Et tips til de som sliter; fest tauene først og trekk de med tilbake til badeplattformen før du går inn. Feste fendere først også selvsagt.

 

Men mest hjelp trenger de som ikke har gjort noen av delene. Alle har begynt et sted og alt må læres.  

 

Det å gå inn uten fendre mot andre båter er kanskje en kjapp måte å få hjelp på (av andre engstelige båteiere) ;-)

[oberst1]

Hoff, kjenner jeg blir litt oppjaga av det evige "ta tampen" maset. 

 

Ikke vet jeg, men man må vel ta for gitt at om noen legger ut med en båt så vil en i 99% av tilfellene fint være i stand til å legge til land, hvis det ikke er spesielle omstendigheter?

 

Om jeg, av en eller annen grunn, skjønte at jeg ikke var i stand til å få tau i land og trengte assistanse for å legge til en gjestehavn, eller annen havn, så ville jeg brukt VHFen, eller telefonen, eller gått nær brygga og kommunisert det mutlig og bedt om hjelp for å få hjelp. 

 

Det er vel ikke sånn at man legger til og hvis ingen står klar på brygga så reker man fra og må finne en annen havn, hvor bryggemannskapet står klart?

-------

 

Jeg legger absolutt ingenting i det om ingen spretter til og tar fortøyningene når vi kommer. Kjekt om noen gjør det men utgangspunktet er at det er noe man gjør selv. 

 

Skjønner ikke den greia der... at en klarer å tolke det i en eller annen retning.

 

Og jeg vil heller ikke bli sett surt på om jeg prioriterer å spise middagen ferdig i cockpiten hvis tilsynelatende friske folk i en velfungerende båt legger til samtidig. Hva er greia?

 

 

må si meg litt enig i det faktisk. En ting er om det blåser småjævler og/eller noen åpenbart sliter litt, eller det er andre forhold som tilsier at de kunne trengt en ekstra hånd, men ved normale forhold så tar jeg jo utgangspunkt i at folk flest har lagt seg en plan om åssen de har tenkt å kommer seg trygt i havn, uten å basere seg på at det står mannskap klart på brygga.

men klart, om jeg, eller noen andre står "med henda i lomma" der hvor noen kommer glidende inn, så er det vel bare høflig å ta i mot en tamp. 

Selv tar jeg aldri for gitt at noen løfter en finger når jeg skal legge til (annet enn meg selv og mitt evt eget mannskap) men det er selvfølgelig alltid en hyggelig gest om noen tilbyr litt hjelp, og bidrar samtidig som en umiddelbar "ice-breaker" med folk du kanskje skal dele brygge med en stund. 

 

Hvis det var siktet til kommentaren min så er jeg helt enig med dere begge. Man ser vel an situasjoner samtidig som man forventer at mannskap skal utføre en plan ;)

Jeg bare tolket tidligere innlegg som siktet til samme mannskap fått større båt og opplever sure eller misunnelige folk av den grunn.

 

Pinkvin; du nevner bonusrunde og jeg er av oppfatning at det bare viser en ansvarlig god båtfører, mange ganger har jeg gjort det uten å være flau. PS. jeg skal sørge for å ikke komme flytende mens du spiser middagen hi-hi ;)

Navic II; godt sagt, regner med at de fleste av oss lever slik :)

Redigert 3.Mai.2016 av oberst1 (see edit history)

[hanto1]

Lykke er og ha en båt som er akkurat stor nok & som man kan håndtere alene i alle situasjoner.

Mange bekjente har store restriksjoner om hvor de kan kjøre & legge til.

De må helst ha et mannskap på 3 ombord osv..

Ikke det at de er dårlige skippere, men frykten for å få en ripe er stor, samt en del båter er kronglete og håndtere når man er alene og "skal være overalt samtidig"

[Guest Avmønstret#]

Bonusrunder er alltid kjekt ;-) Joda, kan da bli flau men har heldigvis lett for å le av meg selv. Og med høye avgifter i gjestehavner så er det riktig å gi litt underholdning så en får mer igjen for penga ;-)

 

Kjenner også igjen det med å gi restriksjoner på hvor man kan bruke båten, men det da knyttet til når jeg bruker båten alene. Blir litt mer stressfaktor av sånt, men seilbåt er tross alt befriende enkelt å fly rundt på i forhold til enkelte motorbåter. Så det går da stort sett greit. Men jeg pleier ikke å ha problemer med treg mage når jeg er på aleneturer som innebærer å legge til på vanskelige plasser for å si det sånn. 

 

Men har full respekt for de som legger ut med litt reduserte muligheter for å komme seg i land uten hjelp og ofte så skjønner en jo gjennom båtføringa osv at man så og si søker om hjelp på brygga, og da er det selvsagt å hjelpe til, også om jeg må avbryte middagen :-)

[Billa]

Helt enig med Hanto1. Stor nok er godt nok og så må jeg kunne gjøre det selv.

[Eureka]

-kanskje man generelt skal synse og mene litt mindre om alle andre. Når andres penger og pengeprioriteringer blir et stadig tema i sin egen hverdag, ja da har man kanskje for lite å gjøre på.

 

Som Tom sier, han har ikke lyst på hytte...

 

Det er ingen som rynker på nesa over at man har kjøpt hytte til 3-4 mill.... Men båt derimot, ja da skal man gå bryggelangs og spekulere i hvor pengene kommer fra.

 

Jeg har opplevd at fremmede folk etter relativt kort tid spør hva båten kostet, særlig når jeg bruker Grandezzaen... -og jeg blir egentlig like overrasket hver gang.

Og majoriteten av de som spør, er lokale folk her i byen...

 

Mange har jobbet steinhardt for å faktisk oppfylle en drøm, eller realisere en hobby. Det synes jeg faktisk at man skal respektere.

 

-og når det gjelder det å ta imot andre på brygga, så gjør jeg gjerne det. Men først får folk henge ut et par fendrer for å vise at de faktisk tenker å legge inntil. Det er jo et tydelig signal.

Men jeg er også enig at det er greit å ikke springe fra matbordet under ok forhold.

Dessuten er det mang en annen grunn til at det rett og slett passer dårlig å forlate egen båt og selskap. Man kan jo faktisk være i en alvorlig samtale med sin parter eller barn, som man har behov for å "bli i".

[pacuare]

Bonusrunder er alltid kjekt ;-) Joda, kan da bli flau men har heldigvis lett for å le av meg selv.

Har stor respekt for de som tar bonusrunder jeg. Mye bedre å gi seg, og komme tilbake med riktig vinkel og fart. Større respekt for de som tar bonusrunde enn de som kompenserer med vill bruk av trustere, eller at det akkurat gikk. Jeg har da tatt opp til 3 bonusrunder før jeg er sikker på å fortøye uten å skade båten (men da blåste det kjetting).

 

Å legge til alene med stor båt i mye vind er ikke gøy. Setter stor pris på hjelp da, men sjelden jeg går ut alene (egen bås er unntak). Akkurat da savner jeg mindre båt. Men på havet er båten akkurat passe stor.

[jotto]

-kanskje man generelt skal synse og mene litt mindre om alle andre. Når andres penger og pengeprioriteringer blir et stadig tema i sin egen hverdag, ja da har man kanskje for lite å gjøre på.

 

Amen.

[Captain Chaos]

For å svare på trådstarters spørsmål så er jeg en av de som har gått gradene. 14, 16, 23, 26, 34, og nå 37 (39) fot. Alle planende båter. Jeg kan ikke se at sjarmen har blitt redusert med størrelsen, men ENDRET har den blitt. Ettersom årene har gått har ønskene og behovet endret seg, men jeg syntes båtlivet er like sjarmerende nå som før. Jeg gleder meg jo mer og mer for hver sesong!  Nå skal det sies at mellom noen av båtene så har det også blitt byttet rederinne. Selv om båt er min "greie" har jeg hat rederinner med interessen i orden...Det er jo et krav...  Det skal vel ikke stikkes under en stol at rederinnen også kan ha påvirket mitt "behov" og lagt noen små føringer på valg av båt og løsning....

 

Med størrelsen har "luksusen" vokst, men det har også kompleksiteten og vedlikeholdet også gjort uten at det dreper sjarmen. Gleden ved bruken, komforten og de løsningene jeg setter pris på veier opp for økt kompleksitet. For ikke å snakke om økte kostnader ved bruken. Det var mer "sjarmerende" å fylle drivstoff på 23 fot og 260hk en dagens med 600hk... og selv om jeg bruker båten mye er ikke drivstoffet det dyreste ved mitt båthold uansett...

 

Selv med betydelig økte kostnader og mindre penger igjen på konto for en ganske normal lønnsmottager er den totale "pakken"  verd det for meg. Akkurat nå har jeg den optimale båten for meg.. Kurert for 3 fot syke for en stund. Kjøper jeg større båt neste gang? Mer luksus? Det vet jeg ikke, jeg kan kjøpe mindre båt også pga endret behov/ønsker. Det henger jo også svært i sammen med ønske om endringer i bruksmønster...

 

Jeg har ingen problemer med å forstå andre som syntes sjarmen forsvinner litt med økt luksus og størrelse. I min verden er vel en vakker Sørlandsnekke i tre med dunk-dunk motor noe av det mest sjarmerende som finnes, men det er ikke noe for meg.

 

Andre mennesker har andre ønsker og behov en meg. Vi er nesten blitt et tverrsnitt av befolkningen på sjøen. Hverken båtfolk eller folk i båt er en homogen gruppe lenger. Jeg setter også pris på det enkle og nære, savner 14 foteren med medbrakt telt, fiskestang, posemat og primus, men det er mye jeg ikke savner med den også, og som jeg har nå.

Har hytte, og jeg elsker å bo i telt osv.. Alt har sin sjarm, til sin tid, og som passer til hvordan vi forskjellige mennesker ønsker å bruke vår dyrebare bare fritid....

 

Hva du syntes er "mest sjarmerende" kan du selv bare svare på...

 

/Chaos

[Pequod]

Jeg har egentlig ikke noe å sammenligne med, men jeg er i alle fall ennå ikke blitt bitt av noen som helst form for fotsyke!

 

Min Nidelv 24 fra 1974 er så absolutt enkelt og spartansk utstyrt - tankmåleren befinner seg på tanken! - og jeg fosser fram i marsjfart på 5-5,5 knop.

 

Og jeg stortrives! Oppdager nye ting, nye små idyller og tar båten til steder jeg aldri ville ha oppdaget hvis jeg ikke hadde båt.

 

Jeg liker det enkle båtlivet! Jeg synes det er koselig med det rødspritbaserte kokeapparatet og kokekaffen smaker himmelsk om bord!

[Navic II]

Jeg har egentlig ikke noe å sammenligne med, men jeg er i alle fall ennå ikke blitt bitt av noen som helst form for fotsyke!

 

Min Nidelv 24 fra 1974 er så absolutt enkelt og spartansk utstyrt - tankmåleren befinner seg på tanken! - og jeg fosser fram i marsjfart på 5-5,5 knop.

 

Og jeg stortrives! Oppdager nye ting, nye små idyller og tar båten til steder jeg aldri ville ha oppdaget hvis jeg ikke hadde båt.

 

Jeg liker det enkle båtlivet! Jeg synes det er koselig med det rødspritbaserte kokeapparatet og kokekaffen smaker himmelsk om bord!

 

tror så absolutt på det du sier! 

Men om du vil utfordre 3-fot syken din litt, så kan du få låne en litt godt vandt rederinne, og to barn på 4 og 6 år av meg, og ta deg en 3 ukers sørlandstur?  

 

Stiller meg forøvrig blandt de som ikke vil ha hytte. eller... jeg har hytte, men den er pr i dag på 37 fot, og ligger akkurat nå fortøyd i Leangbukta. 

[R.O]

Jeg har egentlig ikke noe å sammenligne med, men jeg er i alle fall ennå ikke blitt bitt av noen som helst form for fotsyke!

 

Min Nidelv 24 fra 1974 er så absolutt enkelt og spartansk utstyrt - tankmåleren befinner seg på tanken! - og jeg fosser fram i marsjfart på 5-5,5 knop.

 

Og jeg stortrives! Oppdager nye ting, nye små idyller og tar båten til steder jeg aldri ville ha oppdaget hvis jeg ikke hadde båt.

 

Jeg liker det enkle båtlivet! Jeg synes det er koselig med det rødspritbaserte kokeapparatet og kokekaffen smaker himmelsk om bord!

 

Jeg følger deg på den. Er selv "vokst opp" i en Nidelv 24" - far min hadde dilla på disse båtene, tror vi hadde 3 - 4 Nidelv 24" frem til jeg var 13 - 14 år. Husker godt rødsprit lukten og sota panner når vi lagde egg til frokost på koster øyene. I helgene var det "langtur" til H-øya. Fra Dronningen og ut tok vel det 3 - 3,5 timer..:) 

[Catch22]

Helt konkret er svaret på spørsmålet ja, fordi spørsmålsteksten definerer svaret ved at ordet "FOR" er tatt med........

 

Er det farlig å drikke mye melk? Nei

Er det farlig å drikke FOR mye melk? Ja

[NilsPils]

Ser at du tror alle som har "disse store dyre båtene" går i 20 knop mellom gjestehavnene, og der mener jeg du tar feil. Jeg og de jeg kjenner med "store" båter, går stort sett i 7-9 knop, og mange frekventerer også uthavner ofte.

 

Jeg tror slettes ikke det jeg sier gjelder alle. Men jeg ser selv at i det er flest mindre båter i uthavnene der jeg ferdes og flest av de store, dyre båtene i gjesthavnene. Og dem om det.

[Guest Avmønstret#]

Har stor respekt for de som tar bonusrunder jeg. Mye bedre å gi seg, og komme tilbake med riktig vinkel og fart. Større respekt for de som tar bonusrunde enn de som kompenserer med vill bruk av trustere, eller at det akkurat gikk. Jeg har da tatt opp til 3 bonusrunder før jeg er sikker på å fortøye uten å skade båten (men da blåste det kjetting).

 

Å legge til alene med stor båt i mye vind er ikke gøy. Setter stor pris på hjelp da, men sjelden jeg går ut alene (egen bås er unntak). Akkurat da savner jeg mindre båt. Men på havet er båten akkurat passe stor.

 

Har nedlagt hoppeforbud for kona og jeg har pålagt meg selv forbud å rope "hopp" eller noe som helst som stresser situasjonen når noen skal i land med tau. De er nærmest situasjonen og skal selv avgjøre om de syns det er ok eller ikke.

 

Om jeg ikke klarer å komme så nært at hun kan klatre ned på en høvelig måte (eller andre kommer seg i land på valgfri måte) så blir det bonusrunde. Pluss at jeg har gjort det klart at jeg driter i både gelcoat og båten forøvrig hvis det står mellom den eller at kona skal måtte ta en sjanse på en eller annen måte. 

 

Men den klatringa må gjerne skje fort som f... noen ganger :-) 

 

Foreløpig har forbudet fungert fint. Ingen skader hverken på kona eller båten, men sikkert noen bonusrunder som har vært "unødvendige" der andre hadde tatt sjansen og fått det til med litt klabb og babb.

-----------

 

Om jeg skremmer kona eller ungene fra båtlivet vil jeg bli en svært ulykkelig mann. Jeg kjører heller båten i senk midt i gjestehavnen i fellesferien enn å la kona eller ungene ta noen sjanser som ender med at de blir skremt. I det perspektivet så driter jeg virkelig en lang i båten... den er bare en ting. 

 

Alenebruk er forresten god trening på å få lagt ordentlig til. Klarer jeg å legge båten til så bra at jeg får det til alene så er egentlig mye på plass. 

[kointa]

det er fryktelig mye penger folk bruker på en båt, men jeg tror det kun er snakk om disiplin og prioriteringer. Mange av de med svære båter er vanlige lønnsmottagere som kanskje lever et "enkelt" liv om vinteren og holder seg unna travhester, puber, fyll og fanteri, på grensen til å gå i dvale om vinteren, for så å slå ut i full blomst når båtsesongen starter.

 

De som kritiserer de store båtene er som oftest de som ikke evner å prioritere, og i motsetning til den nøysomme "vinterbåtmannen" så bruker kritikeren tid og ikke minst penger på trav, øl, og fanteri. De bruker vel faktisk mer penger på dette enn hva båtmannen gjør på sin lidenskap.

 

Selvsagt er dette lagt fram litt sort/hvitt men jeg kjenner begge typene og vet at de finnes i fleng der ute.

[lano2]

 Jeg kjører heller båten i senk midt i gjestehavnen i fellesferien enn å la kona eller ungene ta noen sjanser som ender med at de blir skremt.

Å ?

Har du en kone som leser her på forumet ? 

[lippert]

Noe av sjarmen med båtliv er jo å ha noe å skru på og pusle med. Større båt gir mer og skru og pusle med. Med andre ord mer sjarm. Ok, alt har sine grenser, men jeg klarer ikke å se båtlivet skal bli mer sjarmløst bare fordi båten blir større.

[Mouche]

-kanskje man generelt skal synse og mene litt mindre om alle andre. Når andres penger og pengeprioriteringer blir et stadig tema i sin egen hverdag, ja da har man kanskje for lite å gjøre på.

 

Lengden på denne tråden indikerer at denne interessen er noe (for) stor, ja.

[Guest Avmønstret#]

Å ?

Har du en kone som leser her på forumet ? 

 

Hehe, ser den, nei faktisk ikke. Men jeg vet jo godt at hytta (tidligere sivgerfars) inne på skogen ikke gjør meg fullt så lykkelig som båtlivet. Det er en hårfin balansegang, en liten "skrell" så er jeg dømt til ferie og fritid i de dype skoger for evig ;-) Skal ikke klage over det men båtlivet er en klasse over syns jeg :-)