Reduseres sjarmen med båtlivet med for mye luksus og store båter?

[Mulligan]

Jeg syntes koblingen mellom trav, øl og fanteri er søkt.

Øl er kultur.

[Komodo]

Vel, alle har forskjellige meninger. Etter min mening er det få båter som oser mer av sjarm enn en ombygget fiskeskøyte med semidiesel på lavt turtall gjennom Hankøsundet

 

Men nå er det vel også forskjell på opplevd sjarm og hvilke fasiliteter man ønsker i båten. Og så er det jo forskjell på hva man faktisk skal på sjøen å gjøre. Det ble nevnt tidligere en familie som padlet mellom holmene med kajakk og telt. Sikkert flott det, men ikke helt etter min smak. Noen skal ut for å fiske, noen skal ut for å seile, andre skal rett og slett bare være ute i båten. For min del har båtliv i mange år bare vært en måte å komme seg ut til en dykkeplass på. Da må man ha en egne båt som har plass nok, er sjødyktig nok, som går fort nok hvis man skal et stykke, og som man har råd til. Det endte med en 20 fot rib. En slik båt er helt uforenelig med vårt båtliv i dag.

 

Vi har nå en eldre 30 fot Viksund. Vi har en uanstrengt økonomi, men om vi hadde hatt enda bedre råd hadde vi sikkert hatt en 40-foter eller noe i den duren. Stor båt må jo være helt kanon spør du meg! Vi fører et båtliv som er preget av korte langsomme turer, og lang tid på hvert sted, der koser vi oss. Utelukkende i uthavn. En større båt ville gjort tilværelsen mer behagelig avhengig av vær og vind tenker jeg, og vi er stort sett utpå uansett hele sommeren + helger et stykke ut i oktober.

 

Om man ønsker å komme i kontakt med naturen kan det gjøres på mange andre måter enn å ha liten båt. Man kan gå turer i land, eller streife rundt med jolla. Vi har stort sett Viksunden som base når vi ligger ute i holmene. Som "sattelittfartøy" har vi ei 15 fot jolle som er udregelig å slepe på, men helt kanon å farte rundt i skjæra med. Med den drar vi på oppdagelsesturer med ungene, handleturer, fisketuer, setter garn, teiner og dykketurer. Ønsker man å komme mer i kontakt med naturen er det ingen ting som er bedre enn dykking, da særlig nattdykk

 

 

, også er vi jo flinke til å rasjonalisere egne valg

En av de bedre betraktningene så langt

[lano2]

en liten "skrell" så er jeg dømt til ferie og fritid i de dype skoger for evig ;-)

 

Lytter akkurat nå til "Sala Palmer" låta til Jan Teigen på Spotify, som sier:

 

"Jeg bor i grotte, hun vil ha meg likevel... 

Hun vil ha meg som jeg er .... hakke do..."

 

Så da gjetter jeg på at Pinkvin ikke er dekknavnet til Fantomet ?

[MOW]

Det er blevet en laaang tråd den her og nok ikke uten grunn fordi som utvandret nordmann som bare kommer på besøk i gamlelandet en gang eller to om året i de siste ca 30 år så har jeg bestemt registrert en markant endring i den norske båtstandarden... uha nå ser det ut til at 40 fot er den nye standard og det er ca dobbelt av hva det var før oljen (tre/plastsnekker på 21-23 fot)og flyvske lønninger selv for helt almindelige folk kom til å prege det hele... host...    Vi får håpe at oljekrisen (som er et norsk fenomen for i andre land feirer vi lavere oljepris) ikke får  for mange folk til å måtte gå fra hus og hjem og... båt

 

Ikke at det med størrelsen er noe galt i seg selv, men husk at den gjør det ikke alene ... (host) og at det alltid ligger en i havnen som har/er større og det gjelder ofte skipperens mage også ...

 

"vi seiler mot lykken ..mot drømmenes...

[Stradivarius]

For min del begrenses båtstørrelsen i første omgang av økonomien. Hadde jeg hatt mer penger, ville jeg ganske sikkert hatt en større båt med mer fasiliteter. Jeg liker å dra på båttur med familie og venner og jo flere det er plass til å ha med, desto bedre, synes jeg. Noen av mine venner har også båt, men de fleste i min omgangskrets har ikke båt. Til gjengjeld kjenner jeg noen med sommerhus i syden og flere med hytte på fjellet og de har plass til gjester for å si det på den måten. Jeg har nå en båt på 26 fot, som jeg trives godt med, men jeg skulle gjerne hatt flere overnattingsplasser, større lagringsplass, varmtvann og dusj, etc. Jeg sparer penger med tanke på at min neste båt skal bli større, men det er noen år til det er aktuelt å bytte.

 

Noen synes sikkert det er stas å klare seg med minst mulig og mener at man opplever naturen på en annen måte når man ikke har luksus. Selv mener jeg at muligheten til å kunne ta en dusj er utelukkende positiv og jeg kan ikke forestille meg at det på noen måte ødelegger noen naturopplevelse for meg. I dag kan jeg stå på badeplatformen med en liten camping-dusj, men det er ikke hver dag at været gjør dette til en spesielt behagelig opplevelse. Derfor har jeg en ordentlig dusj hjemme i leiligheten min, ikke bare en kampingdusj på verandaen og av nøyaktig samme grunn skulle jeg gjerne hatt det i båten også.

 

På den annen side, trives jeg bedre i min egen båt på 26 fot enn på kielerfergen (selv om den har dusj og varmtvann), så jeg kan jo se poenget til trådstarter også, at det går en grense et sted. Men jeg vil tro at så lenge oppgraderingene gjøres ut ifra det man opplever som konkrete behov, så vil i hvert fall ikke sjarmen reduseres for min del. Men jeg har jo i likhet med mange andre lett for å huske de positive tingene og glemme de negative når jeg sitter og tenker på at ting var bedre før, det kan jo kanskje få frem slike tanker.

[Worry II]

For 13 år siden satt jeg i en Nidelv 24 fra 1982, på Furholmen utenfor Strømstad. Trivdes så godt der at vi ble der på innsiden av brygga i nesten 1 uke.

Som Perqod sier, Ganske beskymringsfritt med Origo koker og kun kjøleskap som trakk strøm. Men da vi lå der, kom det en flott båt og la seg til på utsiden av brygga. En hyggelig kar fortøyde, hilset og forsvant inn i båten, for så å komme ut igjen nydusjet og plystrende. Han hadde med svigermor på tur, som hadde fått egen lugar, sa han. De ble en natt og dro videre. Kom aldri over hvor fin den båten var. Riktig størrelse og ikke "for mye". Sånn skulle jeg ha en gang, sa jeg.

(det var forresten en Riviera 925FB)

[lano2]

Jeg synes alltid så synd på folk med så store båter. 

Jeg vet hva det koster økonomisk å holde sånne båter i stand,     så derfor står jeg alltid klar til å ta tampen, hjelp de inn i en trygg havn.

Jeg pleier også å spørre forsiktig om de trenger hjelp til neste avdrag....    ...siden banken min sliter med å klare å ta i mot de store beløpene som arbeidsgiveren min overfører hver mnd.

Banken har heldigvis sluppet bryet med å bygge ut pengebingen, pga at vi har en svensk seilbåt

[Stradivarius]

For 13 år siden satt jeg i en Nidelv 24 fra 1982, på Furholmen utenfor Strømstad. Trivdes så godt der at vi ble der på innsiden av brygga i nesten 1 uke.

Som Perqod sier, Ganske beskymringsfritt med Origo koker og kun kjøleskap som trakk strøm. Men da vi lå der, kom det en flott båt og la seg til på utsiden av brygga. En hyggelig kar fortøyde, hilset og forsvant inn i båten, for så å komme ut igjen nydusjet og plystrende. Han hadde med svigermor på tur, som hadde fått egen lugar, sa han. De ble en natt og dro videre. Kom aldri over hvor fin den båten var. Riktig størrelse og ikke "for mye". Sånn skulle jeg ha en gang, sa jeg.

(det var forresten en Riviera 925FB)

 

Det hadde jeg ikke tenkt på: Du har vel identifisert det største problemet med stor båt og luksus. Da skal plutselig svigermor være med, og da reduseres nok sjarmen.

Redigert 4.Mai.2016 av Stradivarius (see edit history)

[Gudrun]

Siden det er lagt inn litt humor i denne tråden våger jeg meg på denne:

heheheheh

Selvopplevd.

 

Under lunsjen noen år tilbake satte vi rundt en 20 stykker rundt bordet. En av karene fortalte om sin nye amerikanske bil og rett over han satt en som fortalte om helegeturen i en stor båt han akkurat hadde kjøpt seg..

Etter vii hadde hørt på disse to en stund snur en av kollegene mine seg mot de 4 sekretærene som satt på enden av bordet.

 

Han lurte på hvilke erfaring de hadde med menn med store biler og båter.

 

Etter noen sekunder sier den eldste:

 

Nei vår erfraring er jo større bil eller båt, jo mindre redskap har eier.

 

Latteren stod i taket og to slukørete karer forsvant ut døren, rimelig rød i toppen.  :lol: 

[roeren]

Det ser ut til at folket er delt i to når det gjelder innholdet i båtturen:  De som føler at det skal være en god del betingelser oppfylt for at de skal ha det hyggelig i båt (”luksus” - størrelse, varme, fart, utstyr/”dippedutter”), og de som først og fremst ser etter selve kystmiljøopplevelsen, og at båten og utstyret ikke må ”komme i veien for” denne opplevelsen - som er rundt og utenfor båten.

 

De første stiller en rekke betingelser for i det hele tatt å dra på båttur, og er fornøyd når betingelsene er oppfylt - og så kan de gjerne ta med litt av kystopplevelsen i tillegg, når alt det andre er stort nok, varmt nok, tørt nok og velutstyrt nok (og enkelte er selvsagt også opptatt av hvordan de ser ut, og vil bli sett og beundret).

 

De andre er nok mer opptatt av selve kystopplevelsen, og synes båtbruken skal underordnes, og gjerne inngå i, denne opplevelsen.  Dermed renonserer de hardhendt på båtens størrelse, komfort og fartspotesiale.  Legg merke til at det mest naturnære som ble beskrevet oppe i tråden, var kajakpadlerne med unger om bord!

 

Vi har en litt annen versjon av det enkle og praktisk som kajakpadlerne representerer:  Langturer i robåt, tradisjonelle/fortidsmettede robåter, gjerne 70-100 år gamle. som vi for det meste ror, og så seiler vi litt - og bruker en sjelden gang motor, først og fremst når turen skal avsluttes, og vi skal inn i et tidsskjema igjen. 

 

I robåt får vi nettopp dette med naturnærhet, lite dypgående/inn i alle strender, og stillhet.  Og vi får massevis av fysisk utfoldelse, både små og store.  Men til forskjell fra kajaken, har vi masser av plass om bord, utmerkede seilegenskaper, og mulighet for å ha telt på båten, og både sove der og stå ut et uvær med vind og regn i tørre, varme omgivelser!  Altså alle de mest grunnleggende egenskapene ved tunge, lukkede båter, og naturnærhet og fysisk utfoldelse som i kajaken.  Og så altså historien og tradisjonene i tillegg!

 

Det mest ”revolusjonerende” vi har gjort med robåtene for å få dem langtursvennlige, er å installere motorbrønn til en liten påhengs, og lage sideror i stedet for stevnror.  Disse to tingene øker komfort, effektivitet og sikkerhet mye - og vi unngår fallgruven innebordsmotor, som ble prøvd i mindre robåter tidligere.  Så har vi snekret sidebenker og sovelemmer, faktisk i tråd med gamle tradisjoner (som vi ikke skjeler alt for stivt til!)

 

Og når ikke båten brukes til langturer, kan vi bruke den til lettvinte småturer!

[nomen]

Det er ett annet moment som også kan tas med, hva slags type "luksus" forringer sjarmen?

 

 

Stor båt er dyptgående, man kommer ikke til på små intime plasser.

Det ville jeg oppfattetsom en forringelse.

 

Den nye D4 varmeren og gasskomfyren,gjør båtturen mer sjarmerende siden jeg kan bruke båten mer,og nyte god mat.

 

Alt dette blir synsing,det finnes nok ingen fasit her.

[Bay_liner]

Ja, stor båt er no drit. Max Lexus er ok.

 

Dance like a butterfly, sting like a bee.. Det er Lexusen sin det......

[Barbaria]

Apropos bonusrunder så brukes det for vår del til å vurdere potensielle båtnaboer. Når man en sjelden gang er i en gjestehavn så vil man jo tilbringe kvelden med noen som er på samme fot med så og si. Å sosialisere seg fem fot over eller under egen størrelse er ikke spesiellt koselig eller inspirerende. Derfor finnes det en del regler som man må ta hensyn til ved en bonusrunde.

 

Folk i Svenskbygget seilbåt er aldri hyggelige, selv ikke om de er Svenske. De vil alltid nitidig beundre sitt innkjøpte solide håndverk og ivrig demonstrere med sin spinkle veganerkropp at hopping på rutene er helt ok. Man får selvsagt lyst til til å be den lettere overvektige familien i Marexen å forsøke det samme, men de selvsagt opptatt med å grille. Han påstår at han elsker treseileren og det ekte med båtlivet, men faktum er at han elsker kun seg selv og sin båt.

 

Treseilerern skuler bare i din retning med forakt i blikket mens han tripper rundt med sine ripefrie tøfler og mumler noe om miljø og benarlakk på Dansk. De elsket alt som er hjemmelaget og spesielt hjemmelaget alkohol. De drikker mye, men kun alene.

 

Hansefolket er seilfolkets wannabeas. De kjøpte Hanse kun for den dype kjølen og seilegenskapene og bla bla bla... hele kvelden. De ville egentlig ha en Svensk seilbåt bla bla bla, men de manglet et eller annet, mest sansynlig lommeboken. De er båtfolkets VW Passat eiere og føler seg like lurt.

 

Andre merker seilbåter er det relativt trygt å legge seg sammen med. Dette er abeiderfolket som har jobbet overtid lenge for å spare opp til egenandelen til båtlånet. I mellomtiden har de pugget alt som er av literatur om seiling og regler noe som har ført til frustrasjon hos ektefellen som føler seg oversett, hun ønsket seg egentlig hytte. Kapteinen har kjøpt en ekstra fin rib jolle til ungene for å skaffe seg allierte i båtlivet, og den summer rundt fra kl. 0600 om morgenen til 2300 om kvelden. Orker du den konstante lyden av jolla så er dette stor sett hyggelige folk.

 

Plastsnekkefolket er konverterte tresnekkefolk som har gått lei av sandpapir og puss. De førsøker å overtale seg selv, og alle andre, om plastens overlegenhet, men vet innerst inne at de har feil og etter en dram for mye på kvelden blir det krangel med tresnekkefolket og treseileren som nå er ute å pisser i en trebøtte.

 

Tresnekka er ferdigsnakka og det skal gjøre litt vondt å ha det godt. De starter alltid motoren og lenser i god tid før fruen kommer for å være sikre på at alt funker til turen. De ligger gjerne på steder det er litt for grunt bare for å overbevise om at de kjenner fjorden fra bunn og opp. De mener at lover og regler på sjøen er kun til veiledning for plastfolket og andre pappagutter. De er nitidige motstandere av regler og alt som er nytt. Motto er "hvis det ikke lekker så er det ikke båt".

 

Stålfolket har de minste fendere man kan kjøpe for penger siden de mener at ikke trenger det. De ler godt av alle andre med underlegne materialer og dårlig kunnskap om stål og korrosjon. De har klokketro på sine sjøkunnskaper og dekker eventuelle huller i kunnskapen med solid stål. De spiser spagetti ala capri på boks og har noen hundre bokser stående i tilfelle krig. Stor båt, stor familie og en Suburban eller Hummer på brygga. Stålfolket er skeptiske til fremmede og har alltid en signalpistol ladet og lett tilgjengelig for å sette fyr på eventuelle brennbare materialer.

 

Daycruiser folket, hele familien på tur med grill og campingstol på brygga. Tar gjerne på seg bryggesjef jobben og tar i mot tampen for "de med for store båter". Flagget skal ned nøyaktig på tiden og de blåser gjerne i fløyta for å minne andre på denne uskikken, og det blir kvelden snakkis om noen ikke firer flagget til tiden. Han snakker varmt om Norge og Kongen og er nasjonal så det holder, men kom selv dessverre aldri inn til førstegangtjeneste. Vi bakker alltid hurtig ut igjen dersom denne kommer løpende å skal "ta i mot".

 

Campingcruiser med fly. Preben har femti fot og skal alltid inn der det er minst plass. Han har peil på båtkjøring men null sosial intelligens siden han alltid har vært sjef og hører ikke på andre. Preben har mye vinduer som hele tiden må dekkes til med hvit presenning for ikke å bli kokt på solfylte dager. Fruen har blomster i høye vaser og later som hun er på hytten. De lager sjelden mat ombord og sitter på fly å drikker chablis å liker å se nedover. Som regel ganske hyggelige folk, men bør unngås siden de skygger for sola.

 

Campingcruiser uten fly er Svenske seilbåtfolk uten mast både i det virkelige livet og metaforisk. De har dårlig tid, men ønsker å ha det med fart og kvalitet. De er syklig opptatt av den lille teaken de har og vedlikeholder den med pengebeløp som kunne få tresnekkefolket til å sikle av misunnelse. De kjenner alle og særlig folk i oppsatte posisjoner. De har et nært og nesten kjærlig forhold til produsenten av båten og deres familie og omtaler disse som venner. De har egne klubber og foreninger hvor bare førsteeiere av Windy ol. får være med. Elektronikk på toppnivå i hele båten inkludert en strålekaster og lys under vann, splittflagg og fendere med trekk er et must. De elsker kalesje eller hardtop diskusjoner og kan holde på til sola står opp. Det fine er at båten ikke er alt for høy og du kan nyte sola og sove uten fendergnikk.

 

Treskøytefolket skal jeg ikke si så mye om siden jeg har lyst til å leve.

 

RIB folket er jo panikkbestefar eller ny-skilten som plutselig opptaget at livet var over og måtte komme seg ut og inn fort før det ble for sent. Hestekreftene er ikke i nærheten av kunnskapsnivå eller selvinnsikten og han kjører båt i slips.. Det er RIB folkene som gjør at alle andre båteiere stadig får påtykket nye regler fra samfunnet. De klarer rett og slett ikke å holde seg i levende lenge nok til å forstå at de er utmanøvrert av sin egen lommebok. Du kan være sikker på at om du legger deg ved siden av en RIB så kjører han til land for å spise lunch og så kommer Preben og presser seg inn, og der var den sola borte.

 

"Flokken" er alltid på sjøen med minst fem andre kjente som har samme båt, samme kjærring og samme gjeld. De mistrives sterkt når kompisene kommer en kabellengde unna og da kalles det til opprop på VHF. Du kan høre de på kanal 16 hele sommeren med desperate opprop "hvor er dere?" Kaya kaller Polly, Kaya kaller Polly kan du høre meg, kan du høre meg. De bruker konstant kanal 16 til korte beskjeder som "tar du plassen der kaya?" "jeg legger meg der polly". De har sine faste plasser der de ligger hele sommeren, de later som det er deres private plass ved å strekke tau i alle retninger. Hvis de kommer til en gjestehavn må andre båter flytte på seg siden de skal ligge sammen.

 

Langturseileren har solgt alt og kjøpt dobbelt opp. Han har kjøpt solpanler, watermaker, vindror, targabøyle og vindmølle og seiler rundt i indre Oslofjord, men aldri lenger en Drøbak. Seilplanen er alltid vag, men han skal snart i vei sørrover og helst i mai. Han har en blogg på flere hundre sider og dronen er nyladet slik at han kan avbilde seg selv i solnedgangen. Men det er alltid mangel på mannskap og som regel ender turen, og bloggen på de brustna drømmers kai i Gøteborg. Han er positiv og full av energi, ihvertfall på vei sørrover. Klarer du lyden av vindmølla kan det være ok å slå av en prat.

 

Så i all korthet her er en liten huskelapp når du tar bonusrunden neste gang:

Svenskbygget seilbåt - no,

Treseiler - no

Hanse seilbåt - no

Alle andre seilbåter - yes

Plastsnekker - yes

Tresnekke - no

Stålbåter - no

Daycruiser - no

Campingcruiser med fly - no

Campingcruiser uten fly - yes

Treskøyte - no no

RIB - no

Flokken - no

Langturseileren- yes

[Framtia]

:-)

[sunnseeker]

Har vel en følelse at denne tråden er på litt feil spor og at det er mange som vil rettferdig gjøre alle penger og tid som går med på en "litt" større båt en nødvendig (ink meg selv). båt er båt og vann er vann. Ikke glem at du kan møte den du ikke kan fordra på sjøen en vinter, på jobb, eller hvis din datter skal gifte seg.......

[cosmic]

Barbaria, du reddet dagen.

[nomen]

Norgesmester i stigmatisering der altså Barbara, og det liker vi...den var helt rå☺☺☺

[Meklingsmannen]

Fantastisk skriveri Barbaria, fikk meg en god latter nå       

[Key Freak]

Nydelig innlegg av Barbaria!

[Worry II]

Vanvittig bra :-)

[roeren]

Vi må vel ikke glemme utgangsspørsmålet for denne tråden:

 

"Reduseres sjarmen med båtlivet med for mye luksus og store båter?"

 

Da blir det jo opp til den enkelte hva de mener er "båtlivet" - og hvordan de skal få mest mulig sjarm inn i dette.  Og for et stigende antall folk, er visst dette stadig større, mer luksuriøse og mer omfattende utstyrte båter.

 

Men så er det en del folk som mener noe om hva "båtlivet egentlig handler om" - og ofte er det da mer i retning av tøff-tøff, lav fart,  litt oljelukt, litt lekkasje, litt drypp gjennom den enkle presenningen, og lite dypgående.

 

Kajakpadlere og vi robåtfolk er nok i et litt annet univers:  Båten skal først og fremst være et stille og langsomt middel til å få mest mulig intim kontakt med kystnaturen og alt som er der - og det er jo noe helt annet!

 

Og det må jeg si:  Slik intim kontakt med kystnaturen, er virkelig noe å prøve; svært engasjerende for ungene, ikke særlig dyrt, kan bedrives så lenge vannet ikke er frosset.  Men forutsetter gode klær, ofte "ull innerst" og regntøy, og glede over langvarig, vedvarende bruk av egen krefter (mosjon, trening!)  Og da passer ikke diger, lukket, oppvarmet motorbåt!

[Sjøfare]

Virkelig godt skrevet av Barbaria 

Men svaret på spørsmålet til Hakkanen tror jeg ikke er mulig å finne, av den enkle grunn at det finnes omtrent like mange svar/meninger som båteiere.

Og er det en ting jeg har lært, så er det at man aldri skal skue båteieren på utstyret! Han med 40 ft cabincruiser og pilotbriller kan du risikere å treffe i kajakk uka etter. Han i 14 ft silver fra 70 tallet kan godt være den mest arrogante sjela du noen gang har møtt.

For enkelte er kanskje ikke sjølivet et aktuelt tema engang uten en viss form for "luksus". For disse er helt klart denne "ekstra luksusen" det som gjør at sjølivet har sjarm i det hele tatt.

Andre har som krav at doningen skal ha kjøl. Har den det er alt OK. Har den motor er det luksus, er den tett er det en bonus. Og hele sjarmen ligger i å kunne ta seg til en skjermet vik å legge beina høyt.

Har de noe som helst utstyr er dette bare en mulig feilkilde og risiko for helt uinteressante reparasjoner og null sjarm.

 

Båteiere har en ting felles. Interessen for båt, i større eller mindre grad. Alt annet kan være helt forskjellig. Men mange mener nok fortsatt at båten er 3 fot for liten om sommeren og 3 fot for stor om vinteren 

Selv begynte jeg med en 15 foter som fortsatt blir brukt innimellom. Og koser meg glugg ihjel med både den og kajakken i rett vær. Men i dårlig vær er det for meg som oftest mer sjarm å være tørr og varm.

Oppsummert: Tror at fasiten her er at det ikke er noen fasit.

 

God båtsesong alle sammen, håper du slår av en prat om du treffer meg, uavhengig av hvilken båt du har 

[roeren]

---

Oppsummert: Tror at fasiten her er at det ikke er noen fasit.

 

---

 

Dette tror jeg nok er så nær svaret som vi kan komme.  Men kajakfolk (altså de som nesten bare er ute i kajak) og vi robåtfolk, synes nok at forholdet til kystnaturen kan diskuteres...!

[Billa]

Kajakk er topp. Anbefales på det sterkeste som medium for opplevelser, men det er noe herk å dra med seg. Stiv og lang.

Kommer veldig tett innpå naturen og opplevelsene mange av oss søker. Kostet på meg karbon skrog noe som gjorde den lett og bærbar.

Denne langhelga har vært perfekt for båttur med kajakk turen ute på skjærene.

Polstre med puter og stram inn og ned så tåler den litt hopp og sprett