Bytte fra Bly til LiFePo4 batterier

[Kjellg]

Det forundrer meg veldig at så mange selgere anbefaler å sette inn LFP eller store AGM banker uten i det hele tatt å vite noe om hvordan laderegime som finnes i båtene. Personlig så synes jeg det er helt feil ende å begynne i. Man burde etter mitt syn alle først få kontroll på dynamo, regulator, temperaturer osv. Vet uhorvelig mange som bare setter inn batterier helt ukritisk og etter 3,4,5 år går og bannes for hvor dårlige batteriene var. De vet som oftest ingenting verken om ladespenning, ladestrøm eller ladesluttspenning. Mange vet knapt nok hvilken dynamo de har. Først av alt når man forandrer kjemi fra bly/syre så mener jeg personlig at man er nødt til å ta en jobb i kjelleren med å kartlegge og eventuelt forbedre systemet sitt. Tror mange hadde unngått de problemene de opplever etter et sånt skifte av batterier. For både LFP og store agm banker kan være veldig krevende å drifte. De knekker dynamoer og vil helt sikkert fortsette å gjøre det så lenge man bare fokuserer på kapasitet og ikke tar hensyn til andre fakta. 

[Seilars]

Joerg Becker skrev for 16 timer siden:

Du er nå en av de mange som ikke har opplevd dynamohavari, og det er bra.
Vi derimot har sett flere med havari, og da stort sett på stator og rotor.

 

 

 

 

 

Tilbake til Mitsubishi 115, som vi snakker om, er den nok ratet til 125°C som anbefalt maksimal temperatur.
Maksimal temperatur betyr nå teknisk at man burde holde seg unna denne grensen, siden det blir destruktiv når denne overskrides.
For dynamoer ellers (les nesten "alle" seriemonterte) gjelder at de har passert alle effektive grenser når den ha blitt så varm i det hele tatt.

 

 

 

 

Nok en gang masse god informasjon hvor man faktisk lærer noe på BP. Det stemmer også med logikken min at denne standard dynamoen er laget for å passe de aller fleste kundene, men ikke nødvendigvis alle.  Gjør man noe som er annerledes i forhold til normalen, så er man ofte på kanten med design. Å ha LFP bank eller AGM bank av en viss størrelse øker nok som du sier feilraten fordi temperaturen øker.  Nå ligger båten imidlertid  i vinterdvale, slik at testing ikke kan gjøres.  IR termometeret skal legges i båten for å prøve å fange noen høye tall når vårsola titter frem. Motoren går på 86 graders kjølevann, den gamle volvo D2-55A motoren føler jeg gikk kaldere enn den ny D2-55F, så det er ett argument for å sjekke litt temperaturer. Det jeg ser for meg er å eventuelt plassere en vifte i motorrom på dynamosiden. Jeg ligger innenfor effekten(1630w) dynamoen skal tåle, men kanskje er det under forutsetning om kaldere omgivelser.  Vi får se når jeg etterhvert får målt litt. Vet at nyere båter av samme typen har en motorroms vifte, det har ikke jeg. Kanskje kan det bli neste prosjekt å sjekke/ sørge for rett temperatur på dynamo. Ideelt sett skulle jeg gjerne hatt både større og gjerne to dynamoer, men det er altfor trangt til å tenke på. En eventuell annen dynamo må ikke være fysiskt større enn mitsubishi 115.....det er nok største grunnen til at det ikke står en 160A balmar eller noe slikt der. Tanken om at motoren på 40kw av og til kjøres for å lade med 1,6kw føles litt gammeldags når man egentlig alltid har lyst på mer lading.  Men.....høye temperaturer skal søkes etter og eventuelt forsøkes redusert med utvendig kjøling. Mitsubishi 115 er en relativt åpen dynamo der man kan se statorviklingen, så kjøling bør ha en effekt dersom høy temp skyldes høy omgivelsestemp.  

 

Godt nyttår ?

[StorStas]

 

I likhet med sikkert mange andre, så leser jeg mye mer enn jeg skriver her inne, og har pløyet det jeg har kommet over av strømtråder gjennom mange år.  Vil uten forbehold gi @Joerg Becker æren for at dynamotemperatur blir tema i alle tråder hvor det er snakk om lading av store og krevende batteribanker, og det er jo et bra skritt på veien, eller? .  Og for de som har fulgt denne tråden så er det nevnt flere ganger at den beste og enkleste løsningen er ekstern regulator med strømbegrensning, den vil ivareta det vi diskuterer her. 

Så kan man lure på hvorfor ikke alle bare gjør det.  Vel, folk er forskjellige, og årsakene kan være mange.  Sannsynligvis er det uinteressant for folk flest å bruke så mye tid på dette, og da håper jeg at man bare slutter å lese her, og gjør som anbefalt over.  Så er det sagt.

 

Joerg Becker skrev On ‎31‎.‎12‎.‎2017 at 10.51:

NB: Det blir ofte anbefalt å bruke IR termometer for å sjekke temperaturen på dynamoer.
Temperaturer varierer kraftig på forskjellige steder på alle dynamoer, dvs. gjerne med over 60°C hvis vi skal tro

på våre egne målinger med høy oppløsende varmebildkamera.
IR termometere anbefales altså ikke, enkelt siden man så nesten garantert måler på feil sted.

 

Bruk av IR termometer finner man anbefalt flere steder.  Også på dine nettsider, Jørg :)  Nå har vel de aller fleste sånne IR termometere en liten laserstråle som viser hvor man måler, så det skal ikke være så vanskelig å få til.  Jeg kontrollmålte mitt IR termometer med et digitaltermometer, temperatur-proben limt til statoren med varmeledende lim, og de to termometrene var enige innenfor én grad C. Så jeg føler meg trygg på målingene mine.  Observerte som du også skriver, at det er stor forskjell på temperaturen rundt omkring på dynamoen, også etter at den er "gjennomvarm" (> 30 min).

 

Joerg Becker skrev On ‎31‎.‎12‎.‎2017 at 10.51:

Målinger tatt på overflaten av statorer "ser" heller ikke temperaturen inne i statoren,
som pleier å være gjerne 20°C høyere enn på overflaten ved maks kjøling.

 

Det er jeg helt med på, men det spiller ingen rolle for resonementet mitt.  Når temperaturen utenpå statoren ligger innenfor anbefalingen på 100 grader (eller si gjerne 95 for den saks skyld) så betyr vel det at temperaturen inne i dynamoen, hva-nå-enn den er, bør være innenfor anbefalingene den også?  Så lenge temperaturen utenfor statoren er ok så er temperaturen inne i dynamoen ok også, eller så er anbefalingen feil.  Det er jo varmeutveksling involvert her, så disse temperaturene følger hverandre.  Tar man utgangspunkt i 100 grader utenpå statoren så tar man implisitt utgangspunkt i kanskje 120 grader inne i statoren da.

Så når jeg sier at jeg måler 130 grader utenpå statoren så mener jeg fremdeles at det er 30 grader mer enn anbefalingen på 100 grader.  Det er ikke 50 grader for mye, men 30.  Om temperaturen inne i dynamoen er 150 grader blir da ikke fullt så viktig selv om det er den maksimale temperaturen noe sted som teller.  Dette bør altså være ivaretatt gjennom anbefalingen som allerede er gitt om temperaturen på utsiden av statoren, der hvor man kan komme til med vanlig utstyr for å måle. 

Og så er det jo interessant at anbefalt makstemp på utsiden for denne 115A dynamoen kanskje viser seg å være 125 grader.  Er fem grader utenfor anbefalingen så mye at man bør snakke om "nødbrems", "fighter for sitt blanke liv" o.l?  For meg så høres det voldsomt ut.  Vi er allerede enige om at vi nå diskuterer akkurat denne VP (Mitsubishi) 115A dynamoen.

For meg er det et stort spørsmål om vi i det hele tatt snakker om en skarp grense for når ting begynner å bli raskt ødelagt ("dynamoen blir destruktiv"), eller om vi egentlig snakker om "maksimal akseptert temperatur for å oppnå forventet levetid".  For meg er det to ganske forskjellige ting.  Det første sier at man må leve i uvisshet om dynamoen overlever neste tur.  Det andre sier at man kan forvente å få et dynamohavari i løpet av kanskje de neste fem til ti årene.  Jeg syns det er verdt å nevne forskjellen på de to måtene å se det på.

 

Disse levetidsbetraktningene og denne standarden som jeg stadig bygger argumentasjonen min på, finner man flere steder, f.eks. på Wikipedia:

https://en.wikipedia.org/wiki/Insulation_system

 

Denne tabellen angir maksimal tillatt temperatur (på det varmeste stedet!), for å tilfredsstille kravene til forventet levetid:

 

Utifra det jeg har lest andre steder, og det som Jørg skriver så mistenker jeg at denne 115A dynamoen går i "klasse F".  Dvs. maks temperatur noe sted i dynamoen skal ikke overskride 155 grader C.  Og om den gjør det, så sitat Wikipedia:

"Insulation does not suddenly fail if the hot-spot temperature is reached, but useful operating life declines rapidly; a rule of thumb is a halving of life for every 10 °C." 

Lignende info finner man flere steder på nettet men korriger meg gjerne, anyone.  Det har vært mange interessante diskusjoner om temaet, men akkurat dette med denne levetiden har jeg ikke sett beskrevet av andre her tidligere.

En liten digresjon i hht. det som er skrevet over, så ligger det i sakens natur at man også fordobler forventet levetid for hver 10. grad man holder seg under den anbefalte maksimaltemperaturen.  Sånn jeg forstår dette, fins det derfor ikke en så fullstendig klar og skarp grense for når dynamoen blir ødelagt, men heller et utgangspunkt for å oppnå forventet levetid.  Og så ligger det også i sakens natur at det på et eller annet temperaturnivå nødvendigvis vil bli kritisk for dynamoen, men som det ser ut for meg så skal man et lite stykke opp på skalaen før man kommer dit.

I mine øyne så kaster dette nytt lys over en rekke "krangle-tråder" her inne, hvor hovedsakelig eiere av denne 115A dynamoen påstår at ting fungerer, mens andre påstår at det bare er flaks.  Hvis det jeg skriver om her holder vann, så forklarer det for meg hvorfor Seilars sin dynamo varte i minst 1000 driftstimer (Seilars skriver det godt selv).  Og hvorfor andre VP-eiere kan si at deres dynamo har fungert "feilfritt" i tre til fem år med den og den store AGM banken.  Det er ikke det at dynamoen tåler alt, men at man bare ikke har rukket å ødelegge den ennå. 

Og så forstår jeg at folk ser forskjellig på hvor alvorlig det er at dynamoen kanskje ikke holder i nærheten så mange driftstimer som den kunne ha gjort.  Skal ikke legge meg opp i det, jeg sitter jo litt i glasshus selv, he he :)

Til slutt så vil jeg si at disse "krangle-trådene" som jeg nevner, helt sikkert forvirrer og forleder mange til å tro at siden noen får det til å fungere så vil også jeg prøve.  Da kan det være greit å få akkurat denne infoen her frem i lyset så man ser at denne VP dynamoen har en fordel som ikke alle andre dynamoer har, på akkurat dette området.  Det kan ikke være noe galt i å si det?  Med mer detaljert kunnskap så kan man gjøre bedre og riktigere valg for seg og sitt, mener jeg.

Og med "disse bevingede ord" så ønsker jeg alle et riktig Godt Nytt År.  2018 kommer til å bli lærerikt, akkurat som 2017 var det

 

Redigert 1.Januar.2018 av StorStas (see edit history)

[Maika]

At en av de to dynamoene mine skulle slutte å virke er en risiko jeg godt kunne tatt, men det er vel risiko for brann?

Redigert 1.Januar.2018 av Maika (see edit history)

[Joerg Becker]

Det blir ikke flere deltakelser i krangletråder for min del.

Jeg bare ser om jeg kan bidra med noe når noe informasjon her ikke er konform med mine egne (praktiske) erfaringer,
og da slutter det allerede.

Bare litt til det du spør om, StorStas.
Når en slik integrert regulator reduserer spenningen da skjer det fordi den ha blitt -for- varm.
Dynamoen skal da kunne kjøles ned.
Når nå denne temperaturen ikke synker (ellers ville spenningen stige) er det dessverre bare så at dynamoen koker i sin egen fett.
Og derfor -er- det nok "nødbremsen" som denne regulatoren trekker, ellers ville den jo ikke gjøre det.
Enig?

Og når vi også ser temperaturer som rekker opp så høy som over 160°C (dvs. 167°C som høyeste temp. målt rett på statoren)
da har jeg bare lite interesse i spørsmålet om det kan være 10 eller 30 grader kjøligere andre steder.

Du forstår nok at jeg har noe økt interesse i at i alle fall mine kunder ikke skal oppleve sånt.
Og derfor synes jeg at man ikke burde vekke falske forhåpninger, som f.eks.
antydninger til muligheten at denne dynamoen evt. kan være bedre enn andre.
Det er nettopp det som leder til alle problemer som heller ingen seriøs produsent ønsker.

Ang. IR-termometer.
Hvis du peker mot f.eks. FAQen da skriver jeg nok at vi bruker avansert utstyr,
men at man i første omgang kan bruke annet, ...,  og da nevner jeg også IR-termometer mm.

Men "første omgang" betyr første test, og så må man nok sjekke ordentlig.
Det er altså ikke lov å bruke bare noen av mine ord for å tyde,
hos meg må man enten lese hele teksten eller spørre når noe ikke er 100% klar for en.

Så, det jeg gjør her er å sensibilisere.
For det forteller jeg hva vi ser ("vi" betyr erfaringen innenfor vår bransje).
Og når vi opplever dette da finnes det også noe alminnelig fare for "deg".
Punkt.

I en hvilken som helst forum vill det så dykke opp enten noen eller flere som ønsker å relativisere et problem.
Helt vanlig.

Det blir også mange interesserte når "løsningen" blir billig, og færre tilhengere når det blir "dyrt".
Da omsider pleier det også å bli slik at flere mener at ting ikke er så farlig, egentlig, og så blir det lotteri.
 

Men det er nok ikke det som "vi" kan si, fordi "du" forventer av "oss" at ting bare virker som vi sier.

Hvis du leser hva jeg skriver da ser du at jeg krever at enhver installasjon må (!) sjekkes -individuell-.
Og det betyr for trolig >50% av alle tilfelle at vi enten bruker material som forhindrer problemene definitiv pga. marginen den lager,
eller at man må justere på forskjellige parametere før vi kan gi "grønt lys" for at ting virker både som ønsket og på øvre enden i effektkurven.
Og det er dette som man kan lese i i nesten alle anbefalinger fra nesten alle produsenter,
bare at det ikke blir nevnt verken ved diskusjonene eller i hvilken forum som helst.

Men derfor finnes det jo "oss", tross alt.  
 

 

Så, jeg skriver nok ikke så besvingene, men håper allikevel at budskapet blir forstått.



Jørg

 

 

 

[Joerg Becker]

Maika skrev 1 time siden:

At en av de to dynamoene mine skulle slutte å virke er en risiko jeg godt kunne tatt, men det er vel risiko for brann?

Risiko for brann er relativ.
Når dynamoer blir for varm er det vanligvis slik at de bare ikke leverer.

Men videre kan det hende at dioder brenner opp eller/og at det blir kortslutning mellom fasene.
Det siste kan så utvikle så mye varme at dynamoer kan brenne og tenne på på andre komponenter / gass / fett / mm.

Dynamoer kan også blokkere og lage enda mer trøbbel før man skjønner hva som ha skjedd.
Og hvis begge dynamoer er koblet parallell uten skille mellom dem
kan den ene drepe andre dynamoen.

Noe kortslutning på dynamoer kan også ødelegge instrumenter på instrumentpanelet,
og kortslutning på diodebroen kan kortslutte batterier.

Selv om det absolutt ikke er regelen at dette skjer har det skjedd og vill skje igjen.

Derfor må svaret være  "Ja, det kan føre til både brann og andre skader".

Jørg

[StorStas]

Du bidrar masse Jørg, ingen tvil om det!  Uten disse diskusjonene så kommer det kanskje til å vandre folk som meg rundt og lure på disse tingene uten å få svar, vet du.  Og det hadde ikke vært bra 

 

Joerg Becker skrev for 1 time siden:

Når nå denne temperaturen ikke synker (ellers ville spenningen stige) er det dessverre bare så at dynamoen koker i sin egen fett.
Og derfor -er- det nok "nødbremsen" som denne regulatoren trekker, ellers ville den jo ikke gjøre det.
Enig?

 

Njaei, jeg har ikke sett lyset helt ennå...

 

Når det gjelder denne nødbremsen så tror jeg at den i tilfelle har hengt seg opp på min dynamo.  "Hovedproblemet" er at spenningen ikke overstiger 15.6V, målt på dynamoen.  Min antagelse er at det fins en øvre grense for spenningen ut av dynamoen, som en beskyttelsesmekanisme i regulatoren. Mulig jeg bommer der, men det er ihvertfall dette jeg har målt.  Maksimal spenning ut av dynamoen er altså 15.6V, uansett temperatur, og uavhengig av sense.  Det gir jo noen "muligheter" for å holde ladestrømmen i sjakk, og det forplanter seg til batteriene på denne måten:

• Den velkjente skilledioden bidrar med nesten 1V spenningsfall på veien fra dynamo til batteri.
• Resten av det Bavaria verftsmonterte kabelarrangementet bidrar med ytterligere 0.1V spenningsfall pr. 10A.

I sum så gjør dette at jeg måler ca. 1.8V spenningsfall, altså ca. 13.8V fremme ved sense, ved ca. 80A ladestrøm.  Dette skjer utvilsomt også ved kald dynamo, og derfor er det vanskelig å forstå at det er den nevnte nødbremsen som slår inn.  Spenningen over batteripolene stiger som forventet sakte men sikkert, samtidig som ladestrømmen faller litt etter litt.  Ladeforløpet er som med en dynamo uten sense i en lang periode, noe som virker fornuftig for meg siden spenningen på en måte blir "låst" til 15.6V ut av dynamoen så lenge spenningen ved sense er under 14.2V.

 

Både ved kald og varm dynamo så kan jeg (bro)koble vekk skilledioden og få spenningen opp ved sense, til det nivå det "skal" være.  Dvs. spenningen stiger litt, dynamoen produserer det den skal og kan (type 105A kald), og så stiger spenningen slik du nevner til den når regulatorspenningen (105A er i mine øyne ok, tatt i betraktning hvor mye dette kabelarrangementet spiser av effekten).  Da oppfører dynamoen seg altså som en dynamo med sense.  Dette virker også fornuftig for meg, fordi dynamoen ikke lenger stanger i "taket" på 15.6V når skilledioden er ute av kretsen.

 

At 1.8-2V spenningsfall i det verftsmonterte anlegget er høyt er det ingen tvil om, og det lurer jeg heller ikke på.  Men nå er det ikke det vi diskuterer heller, så det kan ligge.  Men det er et poeng uansett, at når spenningen blir såpass lav fremme ved sense, og videre over batteripolene, så påvirker det ladestrømmen sånn at den blir akkurat så lav som den blir.  Min "påstand" eller teori om du vil, er at dette "taket" i dynamospenning kombinert med det grove spenningsfallet, gjør at ladestrømmen blir som den blir.

 

Og så kan du gjerne si at dette er ineffektiv lading osv, og jeg forventer ikke på noen måte ditt godkjent-stempel på denne innstallasjonen, tvert imot.  Men likefullt så er det nok mange som seiler rundt med tilsvarende installasjon, dette er en båt og et merke det er produsert noen av.

 

Joerg Becker skrev for 2 timer siden:

...

Du forstår nok at jeg har noe økt interesse i at i alle fall mine kunder ikke skal oppleve sånt.

Full forståelse for det.  Nå er det jo ingen av oss glade amatører som blir avkrevd garantiansvar for noe av det vi skriver her, og ikke risikerer vi å bli arbeidsledig om vi vi bare gir masse "feil" svar heller.  Sånn sett stiller du nok annerledes enn de fleste av oss.  Men som det er skrevet ørten ganger før, dette er jo et amatørforum hvor også amatører kan bidra.

 

Joerg Becker skrev for 2 timer siden:

Og derfor synes jeg at man ikke burde vekke falske forhåpninger, som f.eks.
antydninger til muligheten at denne dynamoen evt. kan være bedre enn andre.

Jeg tolket det som at du selv åpnet for muligheten for at den nevnte VP dynamoen kan være bedre enn andre på noen områder.  Helt konkret med at den kanskje har 125 grader C istedenfor 95 grader som maks tillatt temperatur.  Hvis det er tilfellet så tror jeg det virker mot sin hensikt å si noe annet på dette forum.

 

Joerg Becker skrev for 3 timer siden:

Ang. IR-termometer.
Hvis du peker mot f.eks. FAQen da skriver jeg nok at vi bruker avansert utstyr,
men at man i første omgang kan bruke annet, ...,  og da nevner jeg også IR-termometer mm.

Men "første omgang" betyr første test, og så må man nok sjekke ordentlig.
Det er altså ikke lov å bruke bare noen av mine ord for å tyde,
hos meg må man enten lese hele teksten eller spørre når noe ikke er 100% klar for en.

 

Jeg har lest mye av den faq'en som ligger hos deg, det var derfor jeg visste at du hadde skrevet det. Ta det som et kompliment.  Jeg stiller ellers ikke spørsmål jeg ikke vet at jeg har.  Men om noen skulle finne på å spørre meg om hva jeg vil anbefale å måle dynamotemperaturen med, så er nok svaret mitt fremdeles et IR termometer.  Ikke fordi det er best i hele verden, men fordi det er det beste og enkleste av det som de fleste kan stille med.  Har inntrykk av at vi ikke er så forferdelig uenige om det, men det kom kanskje litt skjevt ut her...

[Maika]

Joerg Becker skrev for 10 timer siden:

Risiko for brann er relativ.
Når dynamoer blir for varm er det vanligvis slik at de bare ikke leverer.

Men videre kan det hende at dioder brenner opp eller/og at det blir kortslutning mellom fasene.
Det siste kan så utvikle så mye varme at dynamoer kan brenne og tenne på på andre komponenter / gass / fett / mm.

Dynamoer kan også blokkere og lage enda mer trøbbel før man skjønner hva som ha skjedd.
Og hvis begge dynamoer er koblet parallell uten skille mellom dem
kan den ene drepe andre dynamoen.

Noe kortslutning på dynamoer kan også ødelegge instrumenter på instrumentpanelet,
og kortslutning på diodebroen kan kortslutte batterier.

Selv om det absolutt ikke er regelen at dette skjer har det skjedd og vill skje igjen.

Derfor må svaret være  "Ja, det kan føre til både brann og andre skader".

Jørg

Takk for svar!

 

Jeg har en seil-katamaran med to VP2030 fra 1999.

- Dynamoene mine er såpass gamle at det ikke er noe stort økonomisk tap dersom én av dem skulle gå i stykker. Det er heller ingen krise om noen av de gamle instrumentene skulle gå i stykker.

- Jeg har én dynamo på hver motor, så det er ikke noe stort praktisk problem hvis én av dem skulle gå i stykker.

- Ladingen foregår i all hovedsak fra solcellepaneler, så effektiv lading fra dynamoer er ikke veldig viktig da disse uansett ikke brukes mye.

- Jeg håper at mine neste motorer blir elektriske, og disse bruker jo ikke dynamoer.

 

Det er derfor lite fristende for meg å bruke penger på å kjøpe nye dynamoer, og dersom jeg skulle bytte til lithium-batterier hadde det vært mest fristende å la de gamle dynamoene jobbe til de eventuelt ikke klarte mer.

Jeg vil derimot ikke at risikoen for brann ombord skal øke nevneverdig...

[Framtia]

sannsynligheten for brann ved dynamohavari er vel ikke all verden, det er vel slik de alle ender sine dager, og uten at båten tar fyr?. 

[Joerg Becker]

Maika skrev 1 minutt siden:

Jeg vil derimot ikke at risikoen for brann ombord skal øke nevneverdig...

God morgen.
Det beste tiltak en kan og bør gjøre er å holde alt som finnes rundt omkring potensielle brannkilder

både ryddig og rent.

 

Spraybokser, brennbare væsker, fett, oljesøl, syre, pussekluter, bleier som skal suge opp olje og vann,  osv
bør ikke finne bosted på motorrom, og absolutt ikke ved installasjoner som kan sprute gnist og åpen ild når den svikter.
(dynamoer som kortslutter kan sprute like mye som fyrverkeri, brennbart gass kan suges inn også mens den kortslutter)

 

Unødvendige kabler fjernes og løse deler/kabler i nærheten skal fikseres.

 

Når dynamoer er eldre finnes det vanligvis masse støv inne i den.
Dette bidrar til både overledning og massiv økning av lokale temperaturer.
En kjapp service ved å rense, sjekke børster og lager etter noen år men senest når skitt blir synlig
er fort gjort, billig og gjøre og bidrar til sikker drift.

================================================================================

 

Ellers min alminnelig mening, som jeg pleier å si nesten annenhver dag og som gjelder for alle:

Når en kjører en dynamo mer eller mindre bevisst i senk ønsker jeg ikke en gang å bli bedt om noe kommentar.
Det er nettopp det jeg ikke kan vise særlig mye forståelse for, senest når det finnes flere enn bare rederen på båten. 

 

Fra-montering, rensing, og montering av en dynamo pleier ikke å ta særlig mer tid enn å lese halve denne tråden her
og blir opplevd som både spennende og lærerik av de fleste som gjør det selv.

NB: den overveiende del av båtfolka klarer enten alt eller i alle fall inn- / ut-jobben selv.
Det er også en fin oppgave som kan gjøres t.o.m. når YR forteller noe om regnvær for bare et døgn.

 

Kullbørster og lager koster vanligvis heller ikke mer enn en, eller to sixpack øl.
Så kan man ha dette på reservedelslager, t.o.m. bare "for tilfellet".

"Lathet eller gjerrighet" er altså ingen unnskyldning for akkurat det, ville man spørre meg.

 

Og for å knytte dette også til tråden her.
Direkte overbelastning på komponenter kan ofte ses og luktes når dynamoen er blitt åpnet.
 

 

Jørg

 

 

[Joerg Becker]

Framtia skrev 1 time siden:

sannsynligheten for brann ved dynamohavari er vel ikke all verden, det er vel slik de alle ender sine dager, og uten at båten tar fyr?. 

Som beskrevet ovenfor, sjelden, men det skjer.
Så ser jeg ingen grunn for å ignorere eller t.o.m. å provosere dette.

 

Jørg

[Seilars]

Maika skrev 36 minutter siden:

 

Det er derfor lite fristende for meg å bruke penger på å kjøpe nye dynamoer, og dersom jeg skulle bytte til lithium-batterier hadde det vært mest fristende å la de gamle dynamoene jobbe til de eventuelt ikke klarte mer.

Jeg vil derimot ikke at risikoen for brann ombord skal øke nevneverdig...

 

Volvo penta er jo en av verdens største leverandører av slike småmotorer. Her snakker vi om hundretusener av dynamoer som surrer og går rundt hele kloden, både på langtur, fisketur, og småturer. Den forrige volvo penta motoren min ble levert med 60A dynamo i 2003, og da det etpar tre år senere kom nye tilsvarende motorer med 115A, så byttet jeg ut 60A dynamoen med en original 115A.  Denne brukte vi i 10 år, og den har ofte levert godt og lenge. Vi er ikke redd for å dra batteribankene ned i 50%. Lakk på viklinger slites mer om man har veldig høy driftstemperatur, og der kan vi jo kanskje være enige noen og enhver. Så er det sikkert to ting man kan være uenige om i denne diskusjonen (minst). Den ene er om feilraten er uakseptabelt høy ved bruk av store AGM banker eller LFP på denne dynamoen.  Det andre er om sjansen er stor for båtbrann ved kortslutning pga. høy dynamo temp. 

 

Nå er det lite som tyder på at en unormalt høy feilrate er ett problem. Det selges veldig veldig mange av denne dynamo typen, så at det er en og annen vil være normalt. De fleste vil volvo penta vite om, og de lager  brukermanualene. I min båt har jeg byttet ut motoren med en 2016 modell av nøyaktig samme slag. Kan ikke huske å ha lest noe i manualen om at dynamoen ikke må brukes på batteribanker over en viss størrelse, eller av LFP typen. Men det skal jeg se etter neste gang jeg er i båten. Men....det er jo likevel riktig, at ved større belastning øker temperaturer og feilrater. Greia er bare den, at vi hobby seilere bruker motoren 1-2% av tiden (87-175 timer årlig).  En tilsvarende motor i en yrkesbåt har ett helt annet bruksmønster. Så dersom man ikke opplever høy feilrate som ett kjent problem, ville jeg rett og slett ikke bekymret meg. Samtidig er det greit å vite at man bruker dynamoen innenfor de strømmer, spenninger, og omgivelses temperaturer som er spesifisert. Har man ett veldig varmt motorrom, eller brennbare ting nær eller under motor? Er kabler ut av dynamo sikret mot tilbakemating fra batterier ved en eventuell kortslutning i dynamo? Veldig mange branner har jeg hørt at skyldes feil på hovedstrømsbrytere. Er denne i god stand og dimmensjonert for kontinuerlig høy last? Den originale hovedstrømsbryteren i min båt var i hvertfall ikke stor nok, og ble byttet inn i en ny fra BEP for endel år siden. 

 

Så for å oppsummere litt. Sørg for ett rent og pent motorrom uten oljesøl, og dimmensjoner kabler og brytere til dynamo slik at de tåler den strømmen som går der som om det er kontinuerlig. Sørg for at en kortslutning i dynamo eller kabling til dynamo ikke kan tilbakemates fra en kraftig batteribank uten å være sikret og gjerne også diodeskilt slik at strøm uansett ikke flyter den veien. Har du dette på stell, så vil sannsynligvis det meste ordne seg om du trykker på stop knappen. Men er man i tvil om man bruker dynamoen riktig, så er den jo en original volvo penta dynamo, så de bør jo kunne svare på slikt. 

[Stalker]

Her er en skisse på ytelsen på 115A dynamo til volvo som jeg fikk av de.

[Seilars]

Det som Joerg sier om ren dynamo er jeg veldig enig i.

 

Den blir varm, og bør være ren. Har man mye støv og litt oljesøl i motorrom, så får man oljedamping, og oljeholdig hinne/pels på varme flater. Etter 10 år var motoren og dynamoen min fortsatt tilsynelatende som ny. Jo renere man har det rundt omkring i motorrommet, desto mindre støv og oljedamp finner veien inn i den svært åpne 115A dynamoen. Kortslutter dynamoen, så vil det være temperaturer, gnister etc. som kan tenne andre ting i nærheten.  Dette er jo ett område der båtfolk har svært forskjellig praksis, det ser man jo bla. på finn.no Skal ta med meg tipset om at dersom det er støv og skitt som er synlig, så bør dynamo ut og rengjøres. Men for å utsette dette lengst mulig, holdes resten av motorrommet rent og pent.

 

Stalker...den kurven er ved omgivelsestemp 20 grader. Skulle gjerne sett en kurve ved feks. 40 grader. Det er vel mer vanlig med 40-50 grader i motor rom når den er varm og man lar den arbeide hardt med en LFP bank som fortsatt skal lades i en time til.  Men uansett interessant at kurven passerer 127A/13,5V ved 20 grader omgivelsestemp. Så får vi bare håpe at reduksjonen jeg ser ved samme spenning og høyere omgivelsestemp til omtrent 90-95A+ er en god nok reduksjon. Kanske har volvo systemet noen kurver også på det, for 40 grader er jo hvertfall en normal omgivelses temp. 

[Joerg Becker]

StorStas skrev for 8 timer siden:

Sitat

Du bidrar masse Jørg, ingen tvil om det!  Uten disse diskusjonene så kommer det kanskje til å vandre folk som meg rundt og lure på disse tingene uten å få svar, vet du.  Og det hadde ikke vært bra 

Da gleder i alle fall jeg meg hvis du får en time mer på puta. 
 

Sitat

 

Njaei, jeg har ikke sett lyset helt ennå...

 

Når det gjelder denne nødbremsen så tror jeg at den i tilfelle har hengt seg opp på min dynamo.  "Hovedproblemet" er at spenningen ikke overstiger 15.6V, målt på dynamoen.  Min antagelse er at det fins en øvre grense for spenningen ut av dynamoen, som en beskyttelsesmekanisme i regulatoren. Mulig jeg bommer der, men det er ihvertfall dette jeg har målt.  Maksimal spenning ut av dynamoen er altså 15.6V, uansett temperatur, og uavhengig av sense.  Det gir jo noen "muligheter" for å holde ladestrømmen i sjakk, og det forplanter seg til batteriene på denne måten:

• Den velkjente skilledioden bidrar med nesten 1V spenningsfall på veien fra dynamo til batteri.
• Resten av det Bavaria verftsmonterte kabelarrangementet bidrar med ytterligere 0.1V spenningsfall pr. 10A.

I sum så gjør dette at jeg måler ca. 1.8V spenningsfall, altså ca. 13.8V fremme ved sense, ved ca. 80A ladestrøm.  Dette skjer utvilsomt også ved kald dynamo, og derfor er det vanskelig å forstå at det er den nevnte nødbremsen som slår inn.  Spenningen over batteripolene stiger som forventet sakte men sikkert, samtidig som ladestrømmen faller litt etter litt.  Ladeforløpet er som med en dynamo uten sense i en lang periode, noe som virker fornuftig for meg siden spenningen på en måte blir "låst" til 15.6V ut av dynamoen så lenge spenningen ved sense er under 14.2V.

 

Både ved kald og varm dynamo så kan jeg (bro)koble vekk skilledioden og få spenningen opp ved sense, til det nivå det "skal" være.  Dvs. spenningen stiger litt, dynamoen produserer det den skal og kan (type 105A kald), og så stiger spenningen slik du nevner til den når regulatorspenningen (105A er i mine øyne ok, tatt i betraktning hvor mye dette kabelarrangementet spiser av effekten).  Da oppfører dynamoen seg altså som en dynamo med sense.  Dette virker også fornuftig for meg, fordi dynamoen ikke lenger stanger i "taket" på 15.6V når skilledioden er ute av kretsen.

 

At 1.8-2V spenningsfall i det verftsmonterte anlegget er høyt er det ingen tvil om, og det lurer jeg heller ikke på.  Men nå er det ikke det vi diskuterer heller, så det kan ligge.  Men det er et poeng uansett, at når spenningen blir såpass lav fremme ved sense, og videre over batteripolene, så påvirker det ladestrømmen sånn at den blir akkurat så lav som den blir.  Min "påstand" eller teori om du vil, er at dette "taket" i dynamospenning kombinert med det grove spenningsfallet, gjør at ladestrømmen blir som den blir.

 

Og så kan du gjerne si at dette er ineffektiv lading osv, og jeg forventer ikke på noen måte ditt godkjent-stempel på denne innstallasjonen, tvert imot.  Men likefullt så er det nok mange som seiler rundt med tilsvarende installasjon, dette er en båt og et merke det er produsert noen av.

 

Full forståelse for det.  Nå er det jo ingen av oss glade amatører som blir avkrevd garantiansvar for noe av det vi skriver her, og ikke risikerer vi å bli arbeidsledig om vi vi bare gir masse "feil" svar heller.  Sånn sett stiller du nok annerledes enn de fleste av oss.  Men som det er skrevet ørten ganger før, dette er jo et amatørforum hvor også amatører kan bidra.

 

Om amatør (som du ikke er) eller ikke-amatør, de tekniske forutsetningene er fysisk og løses ikke ved å diskutere dette.
Hadde det vært mulig da ville Volvo og alle andre produsenter inkl. skipsverft bruke denne løsningen.

Hvis du nå leser over det du skrev da finner du jo alle problemstillinger oppsummert allerede.
-  Dynamoen tåler ikke temperatur siden den kjøler meget dårlig.
- Regulatoren reagerer som ønsket av produsenten, for å unngå at den brenner opp, men det passer ikke til det vi trenger.
=> Kommentar: Kjøling er ikke oppgave av en regulator som ikke kan strømbegrensning.
- Indre motstander er skeive og for høye på denne dynamoen som ikke er ment for å tåle høye belastninger (se regulator).
- Kabel og kontakter er for tynne og leverer enda mer motstand,
dvs. spenningsfall som er skeiv på både pluss og minus.

- Skilledioden du bruker passer heller ikke inn siden den kolliderer med summen i spenningsfallet av det hele.

Nå er det altså slik at verftet ha levert noe som ikke passer til kravene av en -ny- eier.
Det betyr "som vanlig".

Når man nå finner ut at ingenting passer til situasjonen som verftet har tenkt seg (1 startbatteri og kanskje 200Ah bly)
da er man nødt til å fikse dette.
NB: En lastebil som blir utlevert med 55 hester er heller ikke automatisk velegnet
for å frakte 40 tonn steinblokker bare fordi den heter lastebil.

Det vanlige kan altså være .f.eks. å installere en dynamo som ha bedre kjøleevne.
Så evt. en regulator som passer bedre til enten det man ønsker eller trenger.
Kabel skiftes ut med dimensjoner som passer til effekten den skal frakte,

da helst med bare lite motstand og spenningsfall (på pluss og minus).

Skilledioder kan byttes ut med mangt, hvis det finnes fortsatt behov eller ønske for det, etter hvert.

Alternativt kan man begrense et for høy belastning på dynamoen,
enten ved å velge bort høye belastninger (store batterier, høy forbruk, mm.) eller med begrensning som f.eks. BB-ladere.

Og når en ha gjort dette da er alle problemer borte vekk, uansett.
Og det er dette som vi gjør siden det ikke finnes andre, i henhold til kravene akseptable løsninger.

 

Sitat

Jeg tolket det som at du selv åpnet for muligheten for at den nevnte VP dynamoen kan være bedre enn andre på noen områder.  Helt konkret med at den kanskje har 125 grader C istedenfor 95 grader som maks tillatt temperatur.  Hvis det er tilfellet så tror jeg det virker mot sin hensikt å si noe annet på dette forum.

Ja. Men det betyr ikke at den er egnet for alle problemer som dere fighter med.
Er jo Volvo som valgte den, jeg hadde montert helt noe annet.

 

Sitat

Jeg har lest mye av den faq'en som ligger hos deg, det var derfor jeg visste at du hadde skrevet det. Ta det som et kompliment.  Jeg stiller ellers ikke spørsmål jeg ikke vet at jeg har.  Men om noen skulle finne på å spørre meg om hva jeg vil anbefale å måle dynamotemperaturen med, så er nok svaret mitt fremdeles et IR termometer.  Ikke fordi det er best i hele verden, men fordi det er det beste og enkleste av det som de fleste kan stille med.  Har inntrykk av at vi ikke er så forferdelig uenige om det, men det kom kanskje litt skjevt ut her...

Jeg tar det nok som kompliment, tusen takk for det.
Ikke minst siden du heller ikke slakter meg for måten jeg skriver.

Som sagt er jeg helt enig i at en IR-termometer er beste valget framfor å legge hånden på.
Det er et nyttig verktøy og hjelper mange steder.
Men, det eneste men jeg sier, det er ikke lengre tilstrekkelig når vi er nødt å måle mange steder på bare ett objekt.
Om det er nå dynamoen (som undersøkes på både hele omfanget, lager, reim-friksjon, foran og bak samtidig og diodebroen)
eller motorer (for å se om det finnes skeiv kjøling som dreper sylindre og sylinderhodet),
eksos-anlegg (forstoppelser) , eller girkasser (lager og oljetemperatur), mm.

alle diagnostiseres bedre.
Forholdet mellom IR-termometer og IR-kamera som jeg bruker er at mitt er ca. 72.000 ganger bedre.
Fordi den har så mange piksler, en oppløsning av 0,025°C mellom pikslene, og viser meg også påfallende steder når jeg er halv blind.

Et verktøy er bare bra når brukeren vet hva han må se etter.
IR-termometere og en person som ikke har erfaring med dynamoer er ikke så bra
siden de fleste personer ikke kjenner til rekkefølger, årsaker og prinsipp.
 

Nå er det pause for to tre timer, svarer senere nå det finnes behov.

[StorStas]

Takker og bukker for svar, Jørg.  Nå inviterte du nesten til flere spørsmål, så da benytter jeg sjansen:

Jeg ser ikke (eller oppdager ikke) at regulatoren endrer oppførsel fra kald til varm dynamo.  Her ligger nok den største forvirringen ift. det du skriver om at dynamoen begrenser seg og "kjemper for å overleve" når den blir varm.  Er denne "nødbremsen" en trinnløs/jevn begrensning, slik at den kan være vanskelig å oppdage?  Eller reagerer regulatoren brått med å senke spenningen/settpunktet på en fastsatt temperatur grenseverdi?  Vet du det?

Jeg er ellers ikke imot å oppgradere ladesystemet, og jeg kommer dit.  Dette er bare en lærerik del av "reisen" på den veien for min del.

@Seilars, jeg ser frem til dine observasjoner om hvor varm den dynamoen blir ved full belastning.  Er bare nysgjerrig...
@Stalker: interessant diagram du har fått tak i.  På min D2-40 så mener jeg å huske at dynamoutvekslingen er i området 2-2.5 til 1, sånn at dynamoen ikke kan nå helt opp i det øvre turtallsområdet på 10 tusen omdreininger :) 

[Kjellg]

Har fulgt veldig godt med på både denne og andre batteri/dynamotråder siste året og jeg er egentlig litt overrasket over hvor mye en skikkelig dynamo og regulator kan utrette. Kan synes som om de fleste bare fokuserer på store banker og LFP. I fjor vinter når jeg fikk min nåværende båt så stod det bare 1x115ah forbruksbatteri i den. Skjønte jo fort at dette ble altfor lite og gikk med tanken om LFP. Heldigvis så traff jeg Jørg Becker her på forumet, og jeg sier heldigvis for det mener jeg oppriktig, Jeg hadde da en Hitachi 80A dynamo og vi mailet en del fram og tilbake. I dag så ser jeg at det var veldig klokt av meg å høre på han. Jeg kjøpte meg en dynamo og regulator av han og har ikke angret et eneste sekund. Jeg skiftet samtidig forbruksbanken til 2x142ah bly/syre batterier. Det er helt utrolig hvor mye bedre dette lader en den originale Hitachi dynamoen. Jeg har stilt dynamoen helt ned men det går ikke mange minuttene før batteriene er toppet av dynamoen. Systemet det lader så effektivt at jeg pr i dag faktisk lurer på hva jeg skal med LFP. Om ikke kravene mine endrer seg så kommer jeg til å fortsette med bly batterier. Selvsagt er det kjekt med mye strøm, converter, støvsuger kaffemaskin osv, men pr i dag så har jeg ikke behov for det. Mangler jeg 60-70Ah så fyrer jeg motoren i gang noen få minutter så har jeg det tilgjengelig. Og det er ikke snakk om mange minuttene heller. Kostet litt gjorde det og mange timer i kjelleren, men du hverden for en forskjell fra det originale. Har ennå inne angret et eneste sekund! 

[Joerg Becker]

StorStas skrev for 1 time siden:

Jeg ser ikke (eller oppdager ikke) at regulatoren endrer oppførsel fra kald til varm dynamo.  Her ligger nok den største forvirringen ift. det du skriver om at dynamoen begrenser seg og "kjemper for å overleve" når den blir varm.  Er denne "nødbremsen" en trinnløs/jevn begrensning, slik at den kan være vanskelig å oppdage?  Eller reagerer regulatoren brått med å senke spenningen/settpunktet på en fastsatt temperatur grenseverdi?  Vet du det?

 

Jeg svarer så lenge jeg har tid og kan svare på noe jeg kan.

Det er i grunn ikke komplisert.
Denne regulatoren reagerer først -når- dynamoen ha blitt så varm allerede.
Det betyr at den har fått høy kjernetemperatur allerede før regulatoren reduserer spenningen, som så skal føre til reduksjon i effekten.
Dette er nok tenkt for å forhindre enda mer oppvarming, men ved full last (ved lading) arbeider dynamoen
jo fortsatt og produserer videre på tross av ikke tilstrekkelig kjøling.
Siden den ikke kan enda lengre ned vill den også bruke mye tid før den klarer å redusere temperaturen sin.
Den blir altså ikke kvitt temperaturen som den skulle, ikke minst siden den "gløder" innvendig som en godt oppvarmet ovn.
Ytre påvirkninger, som f.eks. strålingsvarme eller varm luft fra motoren forsinker denne avkjølingsprosessen ytterligere.
Dynamoen arbeider da altså konstant ovenfor den øverste grense og trenger evig for å kjøle ned,
selv om den da ikke leverer mer enn en annen og godt regulert dynamo.

Eksterne regulatorer, som kan strømbegrensning, kan begrense selve oppvarmingen fra starten av.
Tar vi nå Balmar sine MC som eksempel da kan man bruke noe som heter Belt Load Manager.
Med det bestemmer man hvor mye effekt i % at dynamoen skal kunne yte maksimal.
Hvis jeg nå reduserer effekten til la oss si (ofte brukt) 79% da yter den alltid bare 79%.
Fra første Watt og opp til maksimal blir det ca. 79%
Med det begrenses denne temperaturutviklingen fra starten av, som betyr at den bare ikke blir for varm noen gang.
Så sjekker man temperaturen på dynamoen (sensor) ved installasjonen, la den gå under verste forhold, og etterjusterer.
Her finner man fram til den optimale temperaturen, regelmessig ca. 95°C som jeg krever.
Så vill dynamoen aldri komme på -mye- høyere temperaturer (+/- få grader) og dermed jobber både stator, rotor og diodene

fysisk under beste forhold.
That´s it, da kan den gå endeløs og ikke en gang støtbelastninger som f.eks. ved bruk av inverter og kokefelt kan bli et termisk problem mase på den.
Men Balmar har en bremse til, og den gjelderen temperaturen (jobber altså uavhengig).
Fra fabrikken står den på 108°C, som er grensen for at regulatoren reduserer effekten til 50%, og da uansett.
Men det er noe som jeg er uenig i med produsenten, nettopp siden jeg ser at temperaturer på utsiden
kan variere med en del grader ift. kjernetemperaturen (varme er både treg og seig, ikke glem det).

Så anbefaler jeg å senke denne terskelen til ca. 104°C, som tillater rundt 125°C innvendig.
Med det er vi også alltid utenfor noe som helst faresone.
Noen er uenig i det, man kunne jo miste noen Watt.
Jeg gir blanke f... i det siden jeg foretrekker temmelig absolutt driftsikkerhet isteden en kvarter mer gangtid på motoren.
Dette gjelder forresten ikke nødvendigvis for folk som kjører dynamoene bare med god turtall som så garanterer bra kjøling.
Men, det er nettopp det som vi mener når vi snakker om kontrollert installasjon.
Safety first, enkelt og greit, og likevel produserer våre dynamoer alltid mer elektrisk energi
enn liknende dynamoer under det samme miljø og forhold.

....mmh, det var nå også litt reklame, men det stemmer jo.
 

Jørg

[Seilars]

Siden vi snakker om volvo penta sin 115A dynamo, og mest mulig strøm er ett tema.....Finnes det noen alternativer som ikke tar mer plass, som kan monteres rett på plass uten bytte av reimskiver, og som leverer mer enn disse 115A?  Feks. 160A etter at alle mulige reduksjoner er utført... 

 

Redigering: Er balmar sin AT serie like kompakt? Hos meg er det virkelig trangt pga. dobbelt isolert motorrom.

Redigert 2.Januar.2018 av Seilars
tilført info (see edit history)

[mmosberg]

Følger tråden med stor interesse. Her er det mye kunnskap å plukke opp. Jeg forstår at noen dynamoer er mer utsatt for varmgang enn andre. Størrelse på hus og strømmengde spiller bla en rolle. Er det noen som på generellt grunnlag kan uttale seg om Volvo's 60Amp dynamoer og varmgang? Jeg har 2xKAD300 i båten min og hver av de har en 60Amp dynamo.

[Joerg Becker]

Seilars skrev for 7 timer siden:

 

 Så er det sikkert to ting man kan være uenige om i denne diskusjonen (minst). Den ene er om feilraten er uakseptabelt høy ved bruk av store AGM banker eller LFP på denne dynamoen.  Det andre er om sjansen er stor for båtbrann ved kortslutning pga. høy dynamo temp. 

 

Nå er det lite som tyder på at en unormalt høy feilrate er ett problem. Det selges veldig veldig mange av denne dynamo typen, så at det er en og annen vil være normalt. De fleste vil volvo penta vite om, og de lager  brukermanualene. I min båt har jeg byttet ut motoren med en 2016 modell av nøyaktig samme slag. Kan ikke huske å ha lest noe i manualen om at dynamoen ikke må brukes på batteribanker over en viss størrelse, eller av LFP typen. Men det skal jeg se etter neste gang jeg er i båten. Men....det er jo likevel riktig, at ved større belastning øker temperaturer og feilrater. Greia er bare den, at vi hobby seilere bruker motoren 1-2% av tiden (87-175 timer årlig).  En tilsvarende motor i en yrkesbåt har ett helt annet bruksmønster. Så dersom man ikke opplever høy feilrate som ett kjent problem, ville jeg rett og slett ikke bekymret meg.

Noe feilrate finnes kun når det dreier seg om feil innenfor garantiperioden.
Og med den der bruksmønster for fritidsbåter skjer det ikke tidligere, det er nettopp kalkulasjonen ved planlegging av dynamoer.
På bil regner man konstant med 50% belastning, derfor holder dynamoer også der "evig".

 

Ingen sa heller at det finnes noe økt feilrate, ennå, men et økt risiko for å havne i feilraten.
Snakker man om penger, og glemmer all fare ellers, da er det nok ingen vits i å diskutere dette.

Men vi snakker ikke om penger, bare om sikkerhet og effektivitet.
Og ser vi da på alle de fine, gråe statorer og rotorer som jeg så
da regner jeg med at mørketallet blir litt større om ikke så lenge.

Et ord til fritidsbåt og yrkesbåt, det blir ofte feil forstått.
På yrkesbåt arbeider dynamoer nok av naturlige årsaker adskillig lenger mht. driftstimer,
men slike båter har aldri tomme batterier = temmelig lite belstning ser vi bort av litt vinsjer, navi, pumper, lys,
la oss snakke om 15 - 30A gjennomsnittlig og 60A i spissen?

På dagens fritidsbåter er det helt noe annet.
Da blir det mye større påkjenninger pga. vekslende og i grunn mye større belastning pga. høye arbeidstemperaturer,
mye større batterikapasiteter med mindre motstand, og store forbrukere.

Setter vi det på papir da vill jeg nok antar at dynamoer har det en god del bedre på yrkesbåt,
i alle fall når det finnes ok vedlikehold og god stell i motorrom.

Jørg
 

[Joerg Becker]

Seilars skrev 33 minutter siden:

Siden vi snakker om volvo penta sin 115A dynamo, og mest mulig strøm er ett tema.....Finnes det noen alternativer som ikke tar mer plass, som kan monteres rett på plass uten bytte av reimskiver, og som leverer mer enn disse 115A?  Feks. 160A etter at alle mulige reduksjoner er utført... 

 

Redigering: Er balmar sin AT serie like kompakt? Hos meg er det virkelig trangt pga. dobbelt isolert motorrom.

Har en Mitsubishi 115A da må det være meget trangt på siden at ikke AT165 også får plass.

AT200 står på litt lengre føtter (hovedfeste) og er litt lengre enn AT165.
Pga. lengre avstand trenger man vanligvis litt lengre reim (ca. +2")

Nederst på sidene til AT finner du en knapp som åpner en tabell med alle data.
Litt lengre ovenfor den ligger det også en tabell som viser effektkurver til alle dynamoer fra Balmar.
Denne hjelper for å sammenlikne hva en kan forvente f.eks. ved vanlig turtall på egen båt.
Utvekslingen der er beregnet med 1:2 mens de fleste klarer å installere noe tydelig bedre utveksling.


Jørg

Redigert 2.Januar.2018 av Joerg Becker (see edit history)

[Joerg Becker]

mmosberg skrev 25 minutter siden:

Er det noen som på generellt grunnlag kan uttale seg om Volvo's 60Amp dynamoer og varmgang? Jeg har 2xKAD300 i båten min og hver av de har en 60Amp dynamo.

"Generelt" er meget relativ.

Men forutsatt at det er gamle 60A og at du har blybatterier kan du trolig opp til 400 - 500Ah per stykke dynamo, uten ekstern regulator.
Med mindre motstand (AGM, moderne Gel) burde du nok holde deg innfor 360Ah.
Til LFP ville jeg uttale meg slik at du helst ikke en gang prøver,
men i alle fall ikke mer enn 150Ah og bare når batteriet begrenser selv og dynamoene får god kjøling.
Poenget mitt er at disse dynamoene har tynne spoler både på stator og rotor,
mens senere Valeo 60 - 70A pleier å ha forholdsvis stabile dioder.

De gamle Valeo er nok noe av det mest utbredde på Volvo Penta og fikk stor suksess.
Men da var det vanligvis bare 150 - 300Ah bly på båtene og forbruk var begrenset på litt lys og radio.
På slik grunnlag pleier de å leve "evig".

For alt annet gjelder at du burde regne slik at den ikke behøver å levere mer enn 40A også ved ordentlig turtall.
Da funker den også lenge.

Bare min mening.


Jørg

 

[Kjellg]

Seilars skrev 1 time siden:

Siden vi snakker om volvo penta sin 115A dynamo, og mest mulig strøm er ett tema.....Finnes det noen alternativer som ikke tar mer plass, som kan monteres rett på plass uten bytte av reimskiver, og som leverer mer enn disse 115A?  Feks. 160A etter at alle mulige reduksjoner er utført... 

 

Redigering: Er balmar sin AT serie like kompakt? Hos meg er det virkelig trangt pga. dobbelt isolert motorrom.

 

Om du får til med en AT-165 og MC regulator så er det en innstallasjon som jeg kan anbefale sterkt. Har dette i min egen båt og kan love at det er en helt annen verden en med et originalt oppsett. Var bittelitt større en min Hitachi 80A, men ikke mye. Men denne krever vel annen reim en vanlig V-reim. Selv så gikk jeg over til flatreim på min yanmar 4LHA. 

Redigert 2.Januar.2018 av Kjellg (see edit history)

[Framtia]

frister veldig å først som sist oppgradere til at-200 om det lar seg gjøre på min Yanmar HJH5E, hva er prisen på en slik komplett, og kan man håpe på å få solgt en 125a brukt dynamo (gått 300 timer)?