Jump to content

Noen som kjenner til test for å identifisere syrefast vs rustfritt stål?


WithVital

Recommended Posts

Jeg regner det ikke som noen vitenskapelig test, men i tilfelle noe kommer ut av dette, vil jeg dele uansett. Prøver altså å identifisere A4 stål vha standard hjemmeingredienser. Ble rent saltbad i første omgang, og så får det bare stå noen dager.
 

saltogstaal001.jpg.a6d467da2d0073f1fd6b58cab12dc9cc.jpg

NB! For ordens skyld, håper jeg ingen tar mitt ord for at alt (om noe) av det som ramler ut av meg er 100% korrekt. Kanskje ikke en gang sannsynlig. Jeg vet at jeg roter litt i ny og ne, men vet jo ikke hvor jeg roter når jeg gjør det.

Det greieste er egentlig om du går ut ifra at alt jeg sier og gjør er det rene vanvidd...

Link to post
Share on other sites

Nå kan ikke jeg stort om metallurgi, men noe har man jo fått med seg.

 

304 og 316 er så vidt jeg husker nesten helt like.

Gnister er like når man kutter i de, i motsetning til de fleste metaller i 400-serien, som har litt annen gnist.

De er også like harde å skrape i, samt at begge ikke er magnetiske.

Den eneste måten å skille de er nok mer avanserte tester.

 

Det er mulig Hulda vet, men jeg mener å huske at den ene blir grønn, mens den andre blir brun, dersom de utsettes for saltsyre?

Link to post
Share on other sites

adeneo skrev 5 minutes ago:

Nå kan ikke jeg stort om metallurgi, men noe har man jo fått med seg.

 

304 og 316 er så vidt jeg husker nesten helt like.

Gnister er like når man kutter i de, i motsetning til de fleste metaller i 400-serien, som har litt annen gnist.

De er også like harde å skrape i, samt at begge ikke er magnetiske.

Den eneste måten å skille de er nok mer avanserte tester.

 

Det er mulig Hulda vet, men jeg mener å huske at den ene blir grønn, mens den andre blir brun, dersom de utsettes for saltsyre?

 

Takk Adeneo :)

Firkantstålet kan jo være hva som helst. Det er ikke magnetisk med kjøleskapsmagnet, og det er vel det eneste jeg vet. Hvis noen kan bekrefte saltsyre-testen eller tipse om et "standard" vaskemiddel (evt. si med sikkerhet hva som menes med "Chloride-based" vaskemiddel) som farger A4 / 316 på en eller annen måte, kan jeg teste det. 
Har sett på nettet (http://sciencing.com/make-sea-water-home-6368912.html) at 35 gram oppløst havsalt pr. liter vann skal etterligne saltvann ganske godt, så jeg har tatt kraftig i for å evt. fremskynde korrosjon. Må kanskje vende firkantstålrammen så den får luft innimellom også.

Og så er jo denne testingen strengt tatt mest sånn i tilfelle jeg kan si om dette sannsynlig vis er 316 / A4 (som jeg egentlig tror er standard å bruke i farmasøytisk industri) som jeg kan montere på akterspeil delvis under vannlinjen. Kan sikkert bruke det selv om det korroderer, men ikke hvis det reagerer veldig og / eller fort. Da må jeg ihvertfall bruke det på en annen måte og beskytte det med noe.

NB! For ordens skyld, håper jeg ingen tar mitt ord for at alt (om noe) av det som ramler ut av meg er 100% korrekt. Kanskje ikke en gang sannsynlig. Jeg vet at jeg roter litt i ny og ne, men vet jo ikke hvor jeg roter når jeg gjør det.

Det greieste er egentlig om du går ut ifra at alt jeg sier og gjør er det rene vanvidd...

Link to post
Share on other sites

For å klargjøre litt. Bruk av verktøy etc. som inneholder Fe (jern) til bearbeiding vil avsette jern på overflaten slik at det rustfrie stålet ruster. Det samme gjelder om man bearbeider med produkter som inneholder SiC (silisiumkarbid) (eks. smerggellerret).

 

Fallgrubene er for så vidt ganske mange.

 

Her oppdaterte siden seg. Så da kan jeg legge til: Det som gjør stålene rustfrie er i hovedsak innlegering av Cr (krom). Det er kromoksid som legger seg på overflaten. Blankheten kommer i hovedsak fra Ni (nikkel). Dette er i hovedsak felles for alle rusfrie stål. I tillegg er 316 innegert med Mo (molybden, drøye 2 %). Mesteparten er uansett jern. Skal jeg bli mer spesifikk, må jeg lese meg opp, og det gidder jeg ikke akkurat nå. Fokuset for øyeblikket er å snekre på en veranda.

Redigert av Hulda (see edit history)
Link to post
Share on other sites

For å oppklare litt: A4 og A2 er materialbetgnelser for festemidler. Mer om det kan du lese i EN-ISO 898. 304 og 316 er betegnelse på materialstandarder i henhold til den amerikanske AISI standarden. Som nevnt over er disse to austenittiske kvaliteter, og er per definisjon ikke magnetiske. Det er allikevel en kjent sak at 304 ofte er svakt magnetisk. I tillegg er det riktig som Dieselfan påpeker at kalddeformasjon kan gi en viss magnetisme i austenitter. Det dieselfan nevner om sveising kalles "magnetisk blåsing", og arter seg ved sveising med likestrøm i magnetiske materialer.

 

Ellers er det slik at for å fastsette den kjemiske sammensetningen i stålkvaliteter så er det spektralanalyse som gjelder. For høylegerte stål kan dette utføres med en håndholdt XRF (PMI), men for karbonstål er det ikke mulig. Da må det litt større maskiner til, men også disse finnes i mobile utgaver (på en tralle).

 

janet skrev On 19.8.2017 at 6.16:

Det finnes test væsker å få kjøpt. Ikke plagsomt billig.

 

Har du en bit 304 og bit 316 så dryppes et par/tre dråper på begge.

Etter ca 10 minutter vil 304 se ut som før mens 316 vil anta en brun/beige/stygg farve

Den testen kjenner jeg ikke til, kan du fortelle mer om den? Gjerne også med en link til produktet.

 

Hulda skrev for 15 timer siden:

Ja, stålet har blitt dratt ut av spec. For mye varme, for langsom avkjøling. 

Det tviler jeg på. Muttere blir kaldsmidd (rullet). Saken var altså de magnetiske mutrene til TS.

 

Joltus skrev for 14 timer siden:

Hva heter de helt vanlige boltene en mekaniker vil kalle svartstål? 

Karbonstål. Noen vil pirke litt i betegnelsen og si at en bolt med gjenger er en skrue. Derav får vi en skrudd forbindelse når vi bruker dem.

 

adeneo skrev for 12 timer siden:

304 og 316 er så vidt jeg husker nesten helt like.

Gnister er like når man kutter i de, i motsetning til de fleste metaller i 400-serien, som har litt annen gnist.

Gnistene du får når du kapper eller sliper avhenger i stor grad karboninnholdet. 304 og 316 kommer også i varianter som heter 304L og 316L. L-en står for "low carbone", altså lavt karboninnhold. Hvis du ser i en sammenligningstabell for rustfrie stål kan du se hvor mye karbon de ulike kvalitetene inneholder

 

Sitat

De er også like harde å skrape i, 

Det varierer. Det er stor forskjell bla. på om de er varm eller kaldvalset.

 

304 og 316 nevnes ofte, men for mer presis oppgivelse er EN-standardene å foretrekke. I Astrups matereialtabell er det 20 austenittiske EN-kvaliteter, endel færre AISI-kvaliteter.

 

Ellers vil jeg anbefale deg å lese tråden som det er linket til i signaturen min om materialer og gjennomføringer (hvis du har et par timer til overs), der finner du en del definisjoner og drøftinger rundt rustfritt og kvaliteter. Legg særlig merke til enkelte påstander rundt bruk av 304.

Redigert av Komodo
Lagt til om sveis (see edit history)
Link to post
Share on other sites

Nei, du får naturligvis tro hva du vil. Men jeg tror at det kanskje glipper innenfor området som omhandler å låse stålet i en gitt fase. Det kan du lese masse om i et par bøker som heter Engineering Materials I og II. Gamle greier, men så pass bra at vi hadde dem som pensum. 

 

Da jeg gikk på skolen i begynnelsen på 1990-tallet, fikk jeg oversendt en del informasjon fra Avesta Sheffield. De syntes det var kult med oss gutta som jobbet offshore og samtidig studerte korrosjon osv. Så nå så jeg meg nødt til å bla litt, skal egentlig rydde og vaske varevogna. Den gangen laget Avesta Sheffield ikke mindre enn fem varianter av AISI 304 med forskjellige egenskaper anpasset forskjellige formål (standard, BSS og ASTM like). I tillegg kommer en AISI 304H som er varmebestandig.

 

Videre beskriver dokumentasjonen fra Avesta Sheffield hvordan bearbeidingen vil kunne påvirke austenittstabiliteten ved at materialet går mot martensitt. Eller austenittens 'villighet' til å danne martensitt (martensittnummeret MN). Og Komodo kan sikkert forklare litt om sveising i martensittiske stål. Det jeg beskriver over gjelder kun kaldbearbeiding. Jeg kan bli myyyye mer teknisk enn dette. Til glede for noen og til absolutt kjedsommelighet for andre.

 

Men for trådstarter gjelder uansett følgende:

  • Har du en mutter som er stemplet A4, bruk den.
  • Skal du sveise rustfritt som er magnetisk, ikke gjør det om du ikke vet hva det er. 
  • Bruk skjærende og slipende verktøy som er tilpasset grunnmaterialet.

Når jeg sveiser rustfritt med pinne, bruker jeg som regel OK 63.30 eller aller helst OK 67.70. Så, da får det være nok. De som ikke tror på dette får heller gå i kjerka med tro og tvil.

 

Og jeg kan legge til, av det jeg skumleste hos Avesta Sheffield, at om en del (eksempelvis mutter) som skal være austenitt har blitt magnetisk, så har den gått mot martensitt. Av det kan man konkludere at magnetisme kun angir høyere MN-nummer. Og sannsynligvis dårligere sveisbarhet/endret prosedyre. Denne endringen av martensittgehalt vil også kunne endre korrosjonsbestandigheten. Med det mener jeg ikke at korrosjonsbestandigheten nødvendigvis blir dårligere, men at karakteristikken endres. 

Redigert av Hulda (see edit history)
Link to post
Share on other sites

Komodo skrev for 3 timer siden:

Karbonstål. Noen vil pirke litt i betegnelsen og si at en bolt med gjenger er en skrue. Derav får vi en skrudd forbindelse når vi bruker dem.

 

Nice. Har du definisjonen på forskjellen på en skrue og en bolt? Dette MÅ eg ha sikre kilder på. En manns ord på et forum teller ikke. 


Har spurt mange om dette, men få har svart noe særlig fornuftig.

 

Ene forslaget har vært: Skruer, det en automatiker bruker, bolter er det en mekaniker bruker :giggle:

 

Link to post
Share on other sites

Hulda skrev for 5 timer siden:

Nei, du får naturligvis tro hva du vil. Men jeg tror at ...

 

Jeg kan bli myyyye mer teknisk enn dette. 

Ja du Hulda, du Hulda :smiley:

 

 

Joltus skrev for 4 timer siden:

Nice. Har du definisjonen på forskjellen på en skrue og en bolt? Dette MÅ eg ha sikre kilder på. En manns ord på et forum teller ikke. 

....

Ene forslaget har vært: Skruer, det en automatiker bruker, bolter er det en mekaniker bruker :giggle:

Nei, egentlig ikke. Skrue og bolt er vel to ord som blir brukt om hverandre uten at det er fastsatt noe sted hva som er hva. Det er vel egentlig mest bransjeterminologi som avgjør hva som er riktig. De fleste kaller vel en skrue for "bolt" bare den er stor nok. Et eksempel kan imidlertid være fra en EN-standard for festemateriell, nemlig den jeg viste til over. I den engelske originalversjonen blir "bolt" og "screws" brukt om hverandre, men i den svenske oversettelsen eksisterer kun "skrue". Til orientering; "stud" er pinneskrue.

 

5999ecb8198e0_SkruerogBolter.JPG.ef560389bae83903068704dbdabe5629.JPG

 

En utbredt tolkning av definisjonene er denne

5999ecacc0561_Boltscrewstud.JPG.f2fa0a4d76ab1092ed2eb75b583807eb.JPG

 

Jeg heller imidlertid til å kalle en bolt for en rund sak uten gjenger. Her er det en forskjell fra norsk til engelsk. Når man bestiller et rundt emne fra en produsent av stål, messing, plast e.l. bestiller vi bolt. Dette ser man også av katalogene til leverandørene. I utlandet kalles disse for "rods". 

Så for meg er bolt en aksel uten gjenger. Bolten kan gjerne ha et hode i den ene enden og et hull i den andre. Da kan vi tre den gjennom to maskinelementer og vi får en boltet forbindelse. Forbindelsene i bildet over vil jeg kalle skrudde forbindelser. Andre forbindelser kan være naglet, limt eller sveiset.

Link to post
Share on other sites

Hvis du har en bit av begge metaller tilgjengelig for test tar du en Schlager og kliner til det du kan mot ambolt ell. Rustfritt blir magnetisk og ekte syrefast not.

 

Bruk kompass og har du ikke et kan du lage et etter Hakkespettboka. Funker som fn.

 

 

Bayliner RuleZ .. det er bare (nesten) ingen som tør å si det..... :yesnod:

Link to post
Share on other sites

Hakkannen skrev for 19 timer siden:

Kan det være kulene i kulelageret er magnetiske? Ser pila for "svakt magnetisk" ender rett på siden av kulelageret. Mulig de har brukt en annen legering der, lageret skal jo tåle en del mekanisk slitasje.

Det er fullt mulig. Så det ikke før jeg la dem oppi saltlaken :)

 

NB! For ordens skyld, håper jeg ingen tar mitt ord for at alt (om noe) av det som ramler ut av meg er 100% korrekt. Kanskje ikke en gang sannsynlig. Jeg vet at jeg roter litt i ny og ne, men vet jo ikke hvor jeg roter når jeg gjør det.

Det greieste er egentlig om du går ut ifra at alt jeg sier og gjør er det rene vanvidd...

Link to post
Share on other sites

Bay_liner skrev 15 minutes ago:

Hvis du har en bit av begge metaller tilgjengelig for test tar du en Schlager og kliner til det du kan mot ambolt ell. Rustfritt blir magnetisk og ekte syrefast not.

 

Bruk kompass og har du ikke et kan du lage et etter Hakkespettboka. Funker som fn.

 

 

 

Skal jeg jommen teste ut når det sømmer seg å banke stål med slegge :) Takk for tipset!

NB! For ordens skyld, håper jeg ingen tar mitt ord for at alt (om noe) av det som ramler ut av meg er 100% korrekt. Kanskje ikke en gang sannsynlig. Jeg vet at jeg roter litt i ny og ne, men vet jo ikke hvor jeg roter når jeg gjør det.

Det greieste er egentlig om du går ut ifra at alt jeg sier og gjør er det rene vanvidd...

Link to post
Share on other sites

Komodo skrev for 9 timer siden:

For å oppklare litt: A4 og A2 er materialbetgnelser for festemidler. Mer om det kan du lese i EN-ISO 898. 304 og 316 er betegnelse på materialstandarder i henhold til den amerikanske AISI standarden.

 

Det var oppklarende. Takk :)

 

Komodo skrev for 9 timer siden:

Ellers vil jeg anbefale deg å lese tråden som det er linket til i signaturen min om materialer og gjennomføringer (hvis du har et par timer til overs), der finner du en del definisjoner og drøftinger rundt rustfritt og kvaliteter. Legg særlig merke til enkelte påstander rundt bruk av 304.

 

Hadde litt tid til overs, og tusen takk for at du deler alt dette Komodo!

NB! For ordens skyld, håper jeg ingen tar mitt ord for at alt (om noe) av det som ramler ut av meg er 100% korrekt. Kanskje ikke en gang sannsynlig. Jeg vet at jeg roter litt i ny og ne, men vet jo ikke hvor jeg roter når jeg gjør det.

Det greieste er egentlig om du går ut ifra at alt jeg sier og gjør er det rene vanvidd...

Link to post
Share on other sites

Hulda skrev 56 minutes ago:

 

Bare husk på at da må det være fullmåne, ellers funker ikke magien.

Det der med fullmåne er bare overtro. Det sier seg selv at jeg må holde eksperimentet i gang minst til 2854 (http://curious.astro.cornell.edu/about-us/57-our-solar-system/planets-and-dwarf-planets/orbits/246-when-was-the-last-time-all-9-planets-were-aligned-beginner) for å utelukke en del ting.

NB! For ordens skyld, håper jeg ingen tar mitt ord for at alt (om noe) av det som ramler ut av meg er 100% korrekt. Kanskje ikke en gang sannsynlig. Jeg vet at jeg roter litt i ny og ne, men vet jo ikke hvor jeg roter når jeg gjør det.

Det greieste er egentlig om du går ut ifra at alt jeg sier og gjør er det rene vanvidd...

Link to post
Share on other sites

Komodo skrev On 8/20/2017 at 13.40:

Den testen kjenner jeg ikke til, kan du fortelle mer om den? Gjerne også med en link til produktet.

 

Her er noen mulige linker;

Har funnet et firma i India og et i Samuth Prakan, Thailand som har slikt.

Men finnes nok nærmest over alt.

For et antall år siden fikk jeg en liten flaske av en kamerat, kan aldri tenke meg annet enn at den var kjøpt i Norge.

 

 

Stainless Steel Testing Liquid - Alibaba

https://www.alibaba.com › ... › steel
Stainless Steel Testing Liquid, Wholesale Various High Quality Stainless Steel Testing Liquid Products from Global Stainless Steel Testing Liquid Suppliers and ...
A. In previous employment we used a yellow liquid (the bottle was covered in french writing). By removing the surface oxide using emery cloth and pouring a ...
Test for difference between type 316 and 304 stainless steel. Need our ... If it is Gr - 316 the colour of the liquid will turns to Brown within 3 minutes. And if it is Gr ...

How to differentiate S.S.201 & S.S.304 (stainless steel testing liquid ...

25. des. 2015 - Lastet opp av commercial kitchen design & equipment supply
We are a supplier of commercial kitchen equipment with excellent design solutions for hotel and restaurant from ...
 

Identification Tests for Stainless Steels - Engineering ToolBox

www.engineeringtoolbox.com/identification-stainless-steel-d_38...
Magnetic, spark, hardness and acid identification tests of austenitic, martensitic and ferritic stainless steels.

Physico-chemical for stainless steel test kit - INOX TEST - Nitty Gritty ...

www.directindustry.com/prod/.../product-24680-1587942.html
17. nov. 2014 - Inox Test is a tool designed to recognize and identify the most common stainless steel alloys. It can be fitted within the back of ones hand, the ...
7. feb. 2002 - Outlined are some simple and practical tests that can be used for the identification of grades and types of stainless steel. The tests are ...

[PDF]Technical Bulletin - Vecom

www.vecom.nl/.../tb/VecomTechnicalBulletin-2010-03-ENG.pdf
Testing and measuring procedures for measuring the quality of stainless steel ... Drop test, 3 to 4 drops of a liquid applied to the material react with Molybdenum ...
                       

V8 rules.

 

Link to post
Share on other sites

Bay_liner skrev for 14 timer siden:

Hvis du har en bit av begge metaller tilgjengelig for test tar du en Schlager og kliner til det du kan mot ambolt ell. Rustfritt blir magnetisk og ekte syrefast not.

 

Hulda skrev for 5 timer siden:

Bare husk på at da må det være fullmåne, ellers funker ikke magien.

:giggle: har en mistanke om det ja

 

Har ikke testet "Mc. Gyver-trikset" ditt, men av nysgjerrighet kommer jeg selvfølgelig gjøre en test på dette. Har imidliertid begrenset tro på at du kan skille "syrefast" fra andre rustfrie kvaliteter med denne metoden. Tipper en høylegert rustfri kvalitet vil arte seg som syrefast om man prøver.

 

Her er en "minitest" jeg gjorde i går kveld med en magnet. Åpnet en sortementsboks med rustfrie skruer og dyttet magneten ned i hvert rom. Det aller meste var helt umagnetisk, men noen av produktene bet mer eller mindre på magneten. (Fant også ut at noen svartstålskruer hadde sneket seg opp i boksen...)

 

Disse M12 skivene var A4

599ac4bfb2209_Magnetiskskive1.JPG.8ff1b06232dc1792cb46627bc6a5ef2a.JPG

 

599ac4c389f6e_Magnetiskskive2.JPG.78b27aa20c333eb2cc237681355f7934.JPG

 

Denne skruen var også en eller annen ukjent rustfri kvalitet, men den hogg som en karbonstålsskrue.

599ac4c76cb7b_Magnetiskskrue1.JPG.3919af1a7c17c52e97e63114c5043b58.JPG

 

Janet: Takk for linker, jeg skal se litt nærmere på det når jeg får tid.

Link to post
Share on other sites

Delta i diskusjonen

Du kan skrive innlegget nå, det vil bli postet etter at du har registrert deg. Logg inn hvis du allerede er registrert.

Guest
Svar på dette emnet

×   Du har postet formatert tekst..   Fjern formattering

  Only 75 emoji are allowed.

×   Innholdet du linket til er satt inn i innlegget..   Klikk her for å vise kun linken.

×   Det du skrev har blitt lagret.   Slett lagret

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

×
×
  • Create New...