Jump to content

Fartsbøller


REM

Recommended Posts

En Bavaria broachet jeg da jeg seilte med bare genoa, noe som er helt OK på andre båter jeg har seilt. Fant ut i ettertid hvorfor det ble slik: masta langt fremme på båten - bred hekk -  grunt ror - rakk ikke frem til vinsjen for å slakke skjøtet. DA rossa kom ploget båten og genoane presset baugen ned og hekken opp - roret slapp og vi broachet. Men det er klart - det skyldes nok at jeg er en elendig seiler som ikke burde sette mine ben i seilbåt.  Det er derfor vi nå har motorbåt :yesnod:

<{POST_SNAPBACK}>

Jeg holder litt med deg her, Bitteliten. Under de rette råsete forhold er det ikke noe problem å "broache" med 3'er (kryssfokk) og litt for mye storseil. Men dette er forhold der de vi snakker om her helst går for motor uansett. Det er nok helst i regattasammenheng vi oplever at båten skjærer til på denne måte. Jeg kaller det skjæring heller enn broach. For spinnaker blir det selvfølgelig en helt annen og mindre kontrollerbar situasjon å brache, for ikke å snakke om en Kina.

Blanco - I stille vær er alle gode sjømenn (Margaret Riis)

Link to post
Share on other sites

Jeg holder litt med deg her, Bitteliten. Under de rette råsete forhold er det ikke noe problem å "broache" med 3'er (kryssfokk) og litt for mye storseil. Men dette er forhold der de vi snakker om her helst går for motor uansett.

Enig med deg - for erfarne seilere som vurderer forholdene løpende. Men det finnes nå ganske så mange som har kjøpt seg seilbåt fordi det er en båt som går passe fort og har stort bovolum. De har bare brukt motoren helt til de kommer på ferie - da skal de jammen prøve disse seilene også. Det er de jeg tenker på når jeg skriver her - ikke for å ta gleden fra de på noen som helst måte - bare for at alle skal være obs på at forholdene kan spille en et puss.

 

Samme fremgår også av artikkelen om HRS i siste Båtliv. De har erfart masse seilbåter som tar kontakt med dem pga motorproblemer. Når HRS spør om de ikke kan seile i stedet så vet de ikke hvorda seilene fungerer. Jeg tror (som det har vært diskutert her tidligere) at mange av de prisgunstige båtene som selges i dag er dagens "snekker". Før het de Joda, Nidelv, Scand. Nå heter de Bavaria, Bennetau og Jenneua. Ikke noe feil i det - dette er masse båtglede for pengene - og det er flott! man må bare være litt obs på hva man gjør om man ikke har erfart hvordan båten er. For en skjæring eller broach er ikke noe morsomt med familien ombord - og definitivt ikke om det er trangt farvann. Og da kan seilgleden være borte for lang tid fremover.

Redigert av Bitteliten (see edit history)
Link to post
Share on other sites

Jeg har aldri som motorbåtmann diskutert slør, lens eller å falle ol. med en båtkompis.

 

Tok en rask rundspørring blant de aller nærmeste i Sand _Pole` i helgen og min kunnskap var like svak som de andres når det gjaldt slike uttrykk.

 

Derfor kjære seilvenner: - Vi som ikke ser etter skiftning av vindretninger ol. er kanskje ikke like ivrig opptatt som dere med høy matføring i slike uttrykk. Dermed blir vår ferdel på sjøen med noe annet observasjonspunkt enn dere. Klart vi etterhvert har lagt noen av uttykkende til hjernen og skjønner de enkleste. Men ikke alle. Og ikke har vi bruk for de heller. Hos oss får motoren og roret gjøre jobben.


Medlem av KNBF og Totalmedlem NSSR. Husk lytteplikten K-16.
vimpel_entusiast_signatur.gif

Link to post
Share on other sites

Dere kunne bare kjøpe veien til båtførerprøven der står alt sammen svart på hvitt :flag:

<{POST_SNAPBACK}>

 

Har selvsagt tatt Båtførerprøven. Men mitt poeng er: Seilutrykk tilhører ikke en motorbåtmanns hverdag. Har ferdes på sjøen i snart 50 år og har vel aldri kommet hjem og fortalt kona at i dag sløret jeg i god vind innover fjorden. Det jeg mener er vi bruker andre uttrykk og vendinger om sjølivet enn seilfolket. Og lykelig er vi sansynligvis begge parter.

 

God seilas! :sailing:


Medlem av KNBF og Totalmedlem NSSR. Husk lytteplikten K-16.
vimpel_entusiast_signatur.gif

Link to post
Share on other sites

Under de rette råsete forhold er det ikke noe problem å "broache" med 3'er (kryssfokk) og litt for mye storseil.

DET er vel i høyeste grad avhengig av båten ? Åssen i hule en traust tung turbåt skal kunne klare det kunststykket, er meg uforståelig. Muligens en av disse nye brede badebaljene, som leveres nesten uten kjølvekt, er velegnet til sånt.. :rolleyes:

 

Suzuki

No boat needed..

Link to post
Share on other sites

DET er vel i høyeste grad avhengig av båten ? Åssen i hule en traust tung turbåt skal kunne klare det kunststykket, er meg uforståelig. Muligens en av disse nye brede badebaljene, som leveres nesten uten kjølvekt, er velegnet til sånt.. :rolleyes:

 

Suzuki

<{POST_SNAPBACK}>

Tror nok ikke de er mulig med båten din nei. Heller ikke med de HR båtene jeg har seilt - selv om HR31 er mye mer "livlig" enn de eldre modellene. Men prøv en Bavaria eller en Janneau som ikke har så mye kjølvekt- fordi skrogets bredde gir stabilitet. I tillegg har de grunne ror. Jeg skvatt godt første gang jeg opplevde det. Med en Benetau Oceanis 311 måtte vi reve storseilet i 7-8 m/sek om vi krysset litt skarpt, og Oceans 331 var enda er følsom. En bekjent av meg har kjørt en brukt Bavaria 34 som har vunnet masse regattaer - tidligere eier har forlenget roret - da begynte båten å fungere bra på kryss.

 

Poenget mitt med å ta opp dette er at det begynner å bli veldig mange av disse båtene på vannet - og det er viktig å være ogs på det. Jeg tar hensyn ved at jeg da helst passerer båtene i le (dvs motsatt side av der vinden kommer fra)

Redigert av Bitteliten (see edit history)
Link to post
Share on other sites

Gunga Din's innlegg #39.

 

De norske sjøveisreglene § 9 lyder:

 

Regel 9. Trange farvann

a) Et fartøy som seiler i en trang lei eller et trangt løp skal, når det lar seg gjøre uten fare, holde seg så nær som mulig til den av leias eller løpets yttergrense som det har på sin styrbord side.

 

b) Et fartøy på mindre enn 20 meters lengde eller et seilfartøy skal ikke genere gjennomfarten for et fartøy som bare kan gå sikkert i en trang lei eller et trangt løp.

Her er en viss forskjell fra de svenske reglene så vidt jeg kan se, både mht begrensningen i vikeplikt og styrken i pålegget om å holde seg til styrbord side av leden. Dette i favør av et seilfartøy etter de norske reglene. Således hvis et seifartøy må krysse i norsk trangt farvann skal det når det lar seg gjøre   holde seg til styrbord side i retningen det skal. Seilfartøyet har i prinsippet samme rett til veien om det er på styrbord eller babord side av leden i norsk farvann.

 

Råd til nordmenn: Bruk motor i trange farvann i Sverige! :smiley:

 

Husk Bjørnstjerne Bjørnson: "Vår ære og vår magt, har hvite seil oss bragt!" :smiley:

<{POST_SNAPBACK}>

 

Hej igen Panpan!

 

Jag ser inga skillnader, sjöveisregler er akk detsamme!!!!

 

a) Et fartøy som seiler i en trang lei eller et trangt løp skal, når det lar seg gjøre uten fare, holde seg så nær som mulig til den av leias eller løpets yttergrense som det har på sin styrbord side.

 

b) Et fartøy på mindre enn 20 meters lengde eller et seilfartøy skal ikke genere gjennomfarten for et fartøy som bare kan gå sikkert i en trang lei eller et trangt løp.

 

det står ju klart o tydligt, att du ikke får 'genere' genomfarten för ett fartöy.

 

som du själv skrivit tidigare så i domstol er det sällan den ena parten får hela skulden utan att det

skulden fördelas efter omständigheterna.

 

tar du ut slagen så att du går över på babordssida av farleden og du har en massa mötande båtar,

så nog tusan 'generer' du dessa!!!

 

skulle en olycka vara framme, så får du sikkert förklara dig i varför du ikke håller styrbordsidan

i farleden, og jag skulle oxo tenka mig att du får en följdfråga varför du ikke använder maskin? :smiley:

Redigert av Gunga Din (see edit history)

S/Y Gunga Din

Link to post
Share on other sites

DET er vel i høyeste grad avhengig av båten ? Åssen i hule en traust tung turbåt skal kunne klare det kunststykket, er meg uforståelig. Muligens en av disse nye brede badebaljene, som leveres nesten uten kjølvekt, er velegnet til sånt.. :rolleyes:

 

Suzuki

<{POST_SNAPBACK}>

Mitt poeng var at dette er mer enn mulig under forhold der de færreste turfolk fremdeles seiler. Jeg har regattaerfaring(året rundt) fra båter som X og Dehler med 40% kjølvekt. I forhold med +15m/s og råser er det på kryssen også mulig å broache hvis storseilet ikke flates og/eller åpnes raskt nok av den/de som har det som oppgave. Men få av turseilere krysser under slike forhold så lenge de er inne i fjordene. På kryssing til Skagen eller andre strekk seiler de nok.

 

Men hvor ble det av råkjørerne?

Blanco - I stille vær er alle gode sjømenn (Margaret Riis)

Link to post
Share on other sites

Mitt poeng var at dette er mer enn mulig

 

Men hvor ble det av råkjørerne?

<{POST_SNAPBACK}>

Jo selvfølgelig er det mulig å bli blåst ned.

Det det gikk på var turseilas. Jeg har også sånn omtrent 40% kjølvekt, og ved 15 m/s har jeg to rev ved turseilas og full kontroll over båten.

Min primærfremdrift er seil. Med motor mot 15 m/s står jeg omtrent stille.

Jeg nekter plent å ta ned seilene fordi enkelte i andre båter ikke er i stand til å lese situasjonen og blir nervøse.

Denne tråden får meg til å revurdere hvorvidt det skal være tvungen båtopplæring.

 

Råkjørerne?

 

Bilde

 

Igår.

Se på dette da dere.

Motoren kunne stoppet rett foran ferga, styringen kunne røket eller himmelen kunne falt i hodet på ham.

Fysj og fysj.

Dessverre fant jeg ingen seilbåt å ta bilde av.

Store Norske Kullseilingskompani.

Link to post
Share on other sites

Hej igen Panpan!

 

Jag ser inga skillnader, sjöveisregler er akk detsamme!!!!

 

a) Et fartøy som seiler i en trang lei eller et trangt løp skal, når det lar seg gjøre uten fare, holde seg så nær som mulig til den av leias eller løpets yttergrense som det har på sin styrbord side.

 

b) Et fartøy på mindre enn 20 meters lengde eller et seilfartøy skal ikke genere gjennomfarten for et fartøy som bare kan gå sikkert i en trang lei eller et trangt løp.

 

det står ju klart o tydligt, att du ikke får 'genere' genomfarten för ett fartöy.

 

som du själv skrivit tidigare så i domstol er det sällan den ena parten får hela skulden utan att det

skulden fördelas efter omständigheterna.

 

tar du ut slagen så att du går över på babordssida av farleden og du har en massa mötande båtar,

så nog tusan 'generer' du dessa!!!

 

skulle en olycka vara framme, så får du sikkert förklara dig i varför du ikke håller styrbordsidan

i farleden, og jag skulle oxo tenka mig att du får en följdfråga varför du ikke använder maskin? :smiley:

<{POST_SNAPBACK}>

....Sukk! Dette skulle jeg ikke ha innlatt meg på i varmen! :fishing:

 

Regel a) og b) har samme budskap i begge språk. Men når vi kommer til det som er spesielt for hver land mener jeg at det kommer frem visse nyanser som favoriserer en seilbåt i norske farvann. I alle fall har Sverige en annen og langt mere omfattende tekst.

 

Les her http://www.sjofartsverket.se/upload/Pdf-Ge...oreskrifter.pdf

 

Les "Regel 9 - Trånga farleder" alt som står der frem til regel 10. Teksten her er forskjellig fra den norske. Det var dette jeg tenkte på. Desverre får jeg ikke til å kopiere fra PDF-filen.

 

De reglene som er spesielle for Norge og trange farvann er kunn § 41 som så vidt jeg kan se ikke har noe med seilfartøy å gjøre.

 

:fishing::fishing::fishing:

Link to post
Share on other sites

....Sukk! Dette skulle jeg ikke ha innlatt meg på i varmen! :fishing:

 

:fishing:  :fishing:  :fishing:

<{POST_SNAPBACK}>

sukk sukk, tror du missuppfattar Panpan.

 

bara stor text er sjöveisregler, det som står med finstilt imellan paragraf 9 o 10 er

kommentarer, hur olika domstolar har dömt, det er alltså ikke 'lagtext'

det er förklaringar hur du skall tolka reglerna som står ovanför!

 

hela pdf-filen er en bok utgiven för fritidsbåtfolket

 

så her står det i inlednngen till boken.

 

Boken innehåller i avdelningarna A-C, J och K text som helt eller delvis återger

författningar, beslutade av riksdagen, regeringen eller Sjöfartsverket. Till denna

text har på vissa ställen fogats kommentarer. Dessa är tryckta med mindre stil än

författningstexten.

 

 

Sen finns det skillnader mellan svenska o norska regler, en berör dagersignaler, vilket

båtar under 12m inte behöver föra.....exempel vis motorseglar-konen!

 

Sjötrafikkungörelsen (SjöTK)

12 §.

På fartyg med en längd under tolv meter, utom fartyg som är sysselsatt med

fiske och på grund därav har begränsad manöverförmåga, behöver bestämmelserna

i sjövägsreglerna om förande av signalfigurer inte följas.

S/Y Gunga Din

Link to post
Share on other sites

Er det fair enough!

 

Mvh PanPan (med to store P'er)

 

:fishing:

<{POST_SNAPBACK}>

Hej PanPan Fair enough!

 

Det vet jag att du ikke gjör, ikke jag heller....

 

..........husk pekar windexen rakt föröver, er man på veg åt feil håll :smiley:

 

vi får ta oss en :drink: neste gang vi råkas, så kan vi titta på alla Fartsbøller...

dom har en tendens att kryssa i farleden dom oxo, trots att dom saknar pinne :smiley:

 

uräkta 'P'ena!

S/Y Gunga Din

Link to post
Share on other sites

  • 2 uker senere...

Jeg er i utgangspunktet skeptisk til alle forslag om obligatorisk opplæring/sertifisering i alt mulig for lystbåtflåten. MEN, stadige opplevelser med uvettige, også kalt idioter, har fått meg til å snu.

Fordi om Thorbjørn Berntsen fra AP har erklært "det ikke er forbudt å være idiot i Norge" så mener han vel ikke at det er en fordel (!).

 

Vi hadde igår, 28.juli, et ublidt møte med en desidert bølle/idiot. I sundet mellom Tjøme og Veierland/Vakersholmen kommer en dust farende i en båt merket WWW.LAGUNA.NO. Med en hekkbølge som ikke er sann!

Småunger i joller og andre som lå og fisket måtte holde seg fast og håpe på det beste. Passerte meg på ca 6-8 meters hold, alle ombord holdt seg fast og sendte noen saftige gloser med dusten.

Føreren har vel sjelden sett så mange Finger'n i sitt liv. Kjempereklame for www.laguna.no. Maken til strykejern finnes vel knapt, like elegant i vannet som en murstein med motor.

 

Man bør snart forlange mer enn båtførerprøven for å dra rundt med slike motoriserte mursteiner. Vanlig folkeskikk burde man også testes i før man fikk dra rundt i skjærgården med slikt noe.

 

Stemmer nå for obligatorisk båtførerprøve og mulighet for politiet til å inndra dette og sette bøller permanent på land.

Redigert av Messy (see edit history)

Det går en hårfin grense mellom etikk og seigpining.

Link to post
Share on other sites

To kommentarer jeg kom på her:

1. i trange sund kan det ofte være ustabil vind ved at vinden følger land og enkelte ganger er det også fallvinder. Jeg ville vært forsiktig med å seile i trange leder uansett av denne grunn. Tenk en broach i et trangt sund med masse trafikk :eek:

 

2. Forutsigbarheten når man slår forutsetter at de andre på sjøen vet hva seiling er. I og med at stadig flere uten maritim erfaring anskaffer båt tror jeg det kan være en tanke å ikke forvente at alle vet hva som skjer når man slår. Jeg vet om flere båtfolk som har blitt overrasket når jeg forteller at man ikke kan seile rett mot vinden

<{POST_SNAPBACK}>

Jeg kikket gjennom bildene fra ferien i sommer, og her fant jeg faktisk et par bilder som viser akkurat det jeg mener med kryssing i trange sund.

Bilde

Leia her er mellom to grønne og to røde staker - bredde ca 50 meter. Det er to grønne staker som man skal på innsiden av rett foran baugen på den røde seilbåten, og skjult bak seilbåten i midten er det to røde staker. Dvs. man skal mellom de grønne stakene og de røde stakene. Trangt og etter min mening ikke spesielt fornuftig manøvrering av seilbåtene. Men det er ikke fare for broach her - bare trangt

Her er samme situasjon litt senere - her lå jeg stille og ventet på at seilbåtene krysset seg ferdig. Jeg har seilt en del og tror nok jeg kan forutse når en seilbåt slår - men her synes jeg det var så trangt at det var best å stoppe opp.

Bilde

 

Poenget mitt er ikke å vekke debatten om "seilbøller" og fartsbøller på nytt - jeg ville bare dele disse bildene med dere for å vise hva jeg mener

Redigert av Bitteliten (see edit history)
Link to post
Share on other sites

  • 5 år senere...

Har nemlig bygget hus i sommer for vedkommende som kjører båten du ser over. Snakker om at verden føles liten noen ganger når man kommer over slike ting helt tilfeldig.

2001 Askeladden Chaser 445 (solgt)

2005 Askeladden Chaser 445 m/ Mercury 50 hk 4-stroke

Link to post
Share on other sites

Delta i diskusjonen

Du kan skrive innlegget nå, det vil bli postet etter at du har registrert deg. Logg inn hvis du allerede er registrert.

Guest
Svar på dette emnet

×   Du har postet formatert tekst..   Fjern formattering

  Only 75 emoji are allowed.

×   Innholdet du linket til er satt inn i innlegget..   Klikk her for å vise kun linken.

×   Det du skrev har blitt lagret.   Slett lagret

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

×
×
  • Create New...