Jump to content

Stålbåt: fordeler/ulemper


Lærlingen

Recommended Posts

Hallo,

 

Jeg vurderer å kjøpe meg en stålbåt og lurer på om dere kan komme fordeler og ulemper ved bruk av stål som materiale i båt.

 

Vedlikehold: mer enn plastbåt? mindre enn trebåt?

Rust: evig problem?

Isolering: vanskelig og nødvendig? osv.

 

Kom med det dere vet!

Link to post
Share on other sites

Hallo Raufoss, og velkommen i forumet!

Send meg en IM og ta en tur til Kapp, så skal jeg vise deg en stålbåt som har levd på Mjøsa i 90 år!

Sandblåsing/grunning/maling under vannlinja hvert 10. år. Men en del jobb ut over dette...

 

Stål = solid båt (vi har 5mm plater, tåler det meste!)

Stål = tung båt (negativt mht aksellerasjon/fart)

Stål = en helt annen stabilitet enn andre materialer

Stål = en annen feeling....

 

Andre materialer har sine fordeler og ulemper, så ditt valg er avhengig av hva du skal bruke båten til og hvilke ønsker du har mht båtlivet ditt.

 

Men husk at for å bli en glad båteier, må du uansett skrogmateriale like å pusse, male, skru, fikse, reparere, ordne, sjekke, bekymre deg, løse problemer....

Link to post
Share on other sites

Hallo Kapptein,

 

Jeg var en tur på Kapp nylig og kikket på Både Start og Sævat. Fine stålebåter med masse sjarm. Tar gjerne turen opp igjen for å lære mer om stålbåter.

 

Jeg er ute etter en båt jeg kan bo i om sommeren.

 

Hva må gjøres årlig med Start? Før den feks sjøsettes om våren. Må det pusses og males da også? Hva med bunnstoff?

 

Kom med det dere vet!

Link to post
Share on other sites

Hulda kommer Kapptein til unstening, uoppfordret:

 

Stål (jern) er et av de få eksisterende materialer som har samme E-modul (Hooks lov) under trykk og strekk. Jern korroderer (ruster) uten uniformt, d.v.s. så lenge man ikke gjør noe spesielt så ruster det med jevn og avtagende fart. Jeg tenker ikke på galvanisk/elektrolytisk tæring. Jern er ikke særlig påvirket av spenningskorrosjon, pitting- eller andre former som rustfritt stål. Aluminium opptrer anodisk stort sett overfor alle andre materialer. Jern har i utgangspunktet en E-modul som er tre ganger den til alu.

 

Den va'kke dum. Dessuten er det et rimelig materiale.

Link to post
Share on other sites

Så forstår jeg deg riktig Hulda, er det å eie en stålbåt en evig kamp mot rust?

 

Har hørt at etter ca 10 år, må båten opp og sanblåses,primes og lakkeres opp igjen. Stemmer dette?

Link to post
Share on other sites

Så forstår jeg deg riktig Hulda, er det å eie en stålbåt en evig kamp mot rust?

 

Har hørt at etter ca 10 år, må båten opp og sanblåses,primes og lakkeres opp igjen. Stemmer dette?

<{POST_SNAPBACK}>

Alt er vel en evig kamp mot et eller annet. Rust er et heller marginalt problem. Malingen på Hulda har "design life" 15 år i tropiske farvann. De betyr at jeg i løpet av de årene jeg har igjen på moder jord muligens kommer til å male undervannskroget en gang til. Tropene er verre enn det vi har her. I tillegg går jeg i isen så det spruter, gjør ingen ting. Båten ligger ute i isen hele vinteren, helt ok. Selv ganske røff behandling av isen har ikke ført til at jeg har skrapet igjennom topplaget med maling. Båten som ligger ved siden av meg er den gamle arbeidsbåten til Oslo havnevesen. Den er ikke primet og blåst i det hele tatt. Hele rustbeskyttelsen blir ivaretatt av anoder. Båten er stoffet med ikke kopperholdig bunnstoff. I ferskvann må man bruke anoder av magnesium. I sjøvann bruker vi anoder av zink tilsatt et metall som heter indium (alle kvalitetsanoder har det).

 

Jeg tror du også spurte om isolasjon. Hulda er isolert med 2-komp poleurethanskum. selvslukkende, som ble sprøytet på. Båten er dermed vinterisolert hele veien til ca. 1/2 meter under vannlinjen. Kondens og kuldebroer eksisterer ikke.

Link to post
Share on other sites

Slik jeg oppfattet Krapyl var det påstanden om at stål = bedre stabilitet enn andre meterialer han ikke helt forstod, og det var samma påstand jeg heller ikke har hørt før, og dermed stusset litt over.

 

Forøvrig har jeg "trua" på stålbåt og det frister absolutt med en solid sak som tåler helårsbruk i isen.

 

M/Y Ellen Marie

Link to post
Share on other sites

Ja, det var det jeg stusset litt over.

Hvorvidt det var et mer stabilt materiale, eller om båten fikk en spesiell stabilitet.

I skrogprogrammet mitt, ProLines, er det ikke et eneste sted man spesifiserer skrogmaterialet under stabilitetsberegningen.

Store Norske Kullseilingskompani.

Link to post
Share on other sites

Dessuten ruster et kompositt ikke.

Uforgjengelig materiale.

(Nå får jeg mye kjeft nå).

<{POST_SNAPBACK}>

(Nei).

 

Det som er greia med stål er at trykk og strekk er samme tallet. Duralu. er ikke sveisbart, det er en klar ulempe. Skal man klinke en båt stiller saken seg annerledes. Korrosjonsforholdet er det samme.

Uforgjengelige materialer finnes ikke, da hadde i såfall jeg malt med det.

Link to post
Share on other sites

Ellers så kan man jo more seg med å lese dagens utgave av Dagens Næringsliv, side 14. Det er hva jeg kaller landstrøm...

 

Tvenges alu.båt spist opp av Statnett....

Link to post
Share on other sites

Men tilbake til det jeg lurer på. :confused:

 

HVA ER DET ÅRLIGE VEDLIKEHOLDET SOM MÅ GJØRES PÅ EN STÅLBÅT?

OG HVA MÅ JEG FORVENTE Å GJØRE ETTER NOEN ÅR?

Link to post
Share on other sites

Men tilbake til det jeg lurer på.  :confused:

 

HVA ER DET ÅRLIGE VEDLIKEHOLDET SOM MÅ GJØRES PÅ EN STÅLBÅT?

OG HVA MÅ JEG FORVENTE Å GJØRE ETTER NOEN ÅR?

<{POST_SNAPBACK}>

Under vannlinja ble båten vår sandblåst, grunnet og malt (stoffet) i fjor, og i ferskvann bør det holde i minst 10 år. Ellers på skroget, utv./innv. er det en del jobb hvert år med skraping, pussing og maling, både rent kosmetisk og konserverende.

Sender deg en IM om stålbåt på Mjøsa.

Link to post
Share on other sites

Vedlikeholdet kommer an på grunnarbeidet, godt grunnarbeid = inspeksjon for å sjekke etter skader i lakk /utbedre

 

Dårlig grunnarbeid = "jif" for å fjerne rustrenninger / flekking

 

Godt arbeid med sandblåsing lakking = skifte sinkanoder og stoffe hvert annet år, samt lakke skader i lakk etter dunking i svaberget.

Lakk over / under vann bør holde 8 - 15 År

Link to post
Share on other sites

Ellers så kan man jo more seg med å lese dagens utgave av Dagens Næringsliv, side 14. Det er hva jeg kaller landstrøm...

 

Tvenges alu.båt spist opp av Statnett....

<{POST_SNAPBACK}>

Hei.

 

I artikelen står det: Årsaken er Statnetts elektrodeanlegg

Men hva er et elektrodeanlegg, og hva brukes det til?

 

Lars H.

Lars H. Helgesen, "Kapteinen" på Trudelutt (Saga27) med hjemmehavn i Son, Oslofjorden

Nettsteder jeg drifter: trudelutt.com oljepionerene.no Skipshunden vår

Som Paschuan i Soten sa på 1920-tallet: Ja, inte är jag mätt, men törstig är jag.

Link to post
Share on other sites

Hei.

 

I artikelen står det:  Årsaken er Statnetts elektrodeanlegg

Men hva er et elektrodeanlegg, og hva brukes det til?

 

Lars H.

<{POST_SNAPBACK}>

Useriøst: Ionisere båten til Tvenge.

Usikkert: Eksport av strøm foregår med likestrøm, da må det vel en eller annen form for jording til for å få en krets. Er ikke jordingen god nok, vil det vel forekomme lekkasjer. Men som sagt, usikker. Vi hadde noe om dette i elektro på høgskolen i Vestfold. Jeg var ikke den beste eleven i klassen.

Link to post
Share on other sites

Hei.

 

I artikelen står det:  Årsaken er Statnetts elektrodeanlegg

Men hva er et elektrodeanlegg, og hva brukes det til?

 

Lars H.

<{POST_SNAPBACK}>

er ikke det när man skickar högspänd likström i en ledare, den andre går genom vattnet???!!

tror det er så det funkar med kablarna som går på botten fra Sverige/Norge ner mot kontinenten,

då måste man ha något som leder ner 'minus'-sidan i vattnet?

 

(nu er jag ute på hal is,men jag tror det er så! :smiley: )

S/Y Gunga Din

Link to post
Share on other sites

Finnes det slike anlegg som virker på halvplanere? :rolleyes:

<{POST_SNAPBACK}>

BTW: forrige runde jeg hadde folk i mastetoppen på Jokeren, passerte det et Baltic Bølgekraftverk i fint driv... :rolleyes:

Føreren ble omtalt i relativt friske ordelag, fra 12 moh. :lol::lol:

 

Suzuki

No boat needed..

Link to post
Share on other sites

Normalt brukes vel to kabler til overføring for å få en sluttet krets, men nå har det vært et transformatorhavari på den ene kabelen som gjør at de må drive anlegget på ett annet vis. Man kan bruke en kabel og med elektroder i sjøen bruke sjøen som returleder. Det vil frese og boble litt rundt elektrodene, men lengre borte vil man ikke merke noe til det.

Link to post
Share on other sites

Join the conversation

You can write a topic or comment now, it will be posted after you have registered. If you have an account, sign in now to post with your account.

Guest
Reply to this topic...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.



×
×
  • Create New...