Stålbåt: fordeler/ulemper

[Jens_P]

Dette blir OT. Fant dette om "Kraftoverføring med likestrøm" i en rapport fra statnett om Alternative kabler

 

Et likestrøms overføringsanlegg består i hovedsak av kabel og

strømretterstasjoner. Forbindelsen må ha minimum to ledere, en fram

og en returleder. Den rimeligste løsningen, både med hensyn til

investering og overføringstap, er å benytte sjø og jord som returleder

(monopol1). Slike anlegg er det vanskelig å få gjennomført i Nordsjøen,

fordi de fører til korrosjon på andre rørledninger som ligger i sjøen og til

magnetmisvisning. Det er også ulike syn på miljøvirkninger av en slik

løsning. Alternativet er en lukket strømkrets, enten med metallisk retur

(lavspent kabel) eller ved å bruke to fullisolerte kabler (bipol).

[ok67]

Ja og med to fullisolerte kabler vil man da også få overført dobbelt så stor effekt som om man bruker en kabel og sjø som returleder.

[NilsPils]

Ja og med to fullisolerte kabler vil man da også få overført dobbelt så stor effekt som om man bruker en kabel og sjø som returleder.

<{POST_SNAPBACK}>

Slik er det nok ikke.

Sjøveien virker minst like bra som en ekstra fullisolert kabel, og man får ovrført like stor effekt. Men det forekommer jo en del andre ulemper.

 

Dersom man legger to metallplater på bunnen i feltets lengderetning, vil det bli en et spenningspotensial mellom disse. Dersom de forbindes med en leder, vil det da gå strøm som kan forårske galvanisk korosjon (ref. avisartikkelen). Dette er teoretisk mulig, men det synes utrolig at det kan forårsake så store skader som beskrevet.

 

Så tilbake til det som var spørsmålet:

 

Jeg går for plastskrog fordi jeg ønsker en relativt lett båt da jeg har satset på en halvplaner (se linken etter signaturen). Tror stål egner seg best for relativt store båter med displacement skrog. Stål gir også større begrensninger i utformingen, da en er begrenset til enkeltkrumme flater.

Redigert 20.Juli.2005 av NilsPils (see edit history)

[Lars H.]

Hei.

 

Riktig stor respons på mitt enkle spørsmål: "Men hva er Statoil sitt elektrodeanlegg, og hva brukes det til?" Mye spekulasjoner og "kvasi" elektrolære. Men er det noen som VET noe om dette? Det er vel litt på siden av vanlig båtprat, men når båter "spises opp" av strøm i sjøen, synes jeg det er en ganske så viktig sak for oss.

 

Lars H.

[Lærlingen]

Greit nok dette her!

 

Men hva med mitt spørsmål eller er det slik at svært få her har noe kunnskap om stålbåter?

 

Nei,nei... Jeg får kjøpe meg en bok om dette emnet, ska jeg bli noe klok.

Redigert 20.Juli.2005 av Lærlingen (see edit history)

[NilsPils]

Så tilbake til det som var spørsmålet:

 

Jeg går for plastskrog fordi jeg ønsker en relativt lett båt da jeg har satset på en halvplaner (se linken etter signaturen). Tror stål egner seg best for relativt store båter med displacement skrog. Stål gir også større begrensninger i utformingen, da en er begrenset til enkeltkrumme flater.

<{POST_SNAPBACK}>

Skulle gjerne vite hva slags båt du tenker på (type, størrelse, fart ....) Skal den været til helårsbruk? Skal du bygge selv?

[Lærlingen]

Jeg skal ikke ha helårsbåt, siden båten skal gå på Mjøsa til å begynne med. Men det skal være en "hytte på vannet" som jeg liker å kalle det. Med bad, kjøkkenkrok, soveplasser til minst 4 stk osv.

 

Ute etter en størrelse fra 32-40 fot og den trenger ikke ha større masjfart enn 6-8 knop. Og en som ikke går så dypt i vannet, men det blir vel vanskelig da størrelsen på båten blir såpass stor.

 

Jeg har ikke tenkt å bygge selv. Vil gjerne ha en som er bygget av et profesjonelt firma.

 

Noen som har noen gode tips på bøker som omhanlder dette emnet?

Noen som har erfaringer med noen av bøkene Nautisk forlag selger?

[NilsPils]

Hei.

 

Riktig stor respons på mitt enkle spørsmål: "Men hva er Statoil sitt elektrodeanlegg, og hva brukes det til?" Mye spekulasjoner og "kvasi" elektrolære. Men er det noen som VET noe om dette? Det er vel litt på siden av vanlig båtprat, men når båter "spises opp" av strøm i sjøen, synes jeg det er en ganske så viktig sak for oss.

 

Lars H.

<{POST_SNAPBACK}>

Jeg kjenner ikk til dette anlegget til Statoil, men jeg vet følgende:

 

Det er vanlig å overføre el. kraft i sjøkabler. Dersom det er lange strekk, lønner det sg å omforme til høyspent likestrøm, fordi en får mindre motstand i kablene. Likestrøm utnytter kabeltverrsnittet bedre enn vekselstrøm.

 

Vanligvis benyttes det to adkilte, fullisolerte ledere. Men det er også mulig å benytte sjøveien som en leder. Da overføres strømmen til sjøen med en elektrode i hver ende. Derav sansynligvis betegnelsen elektrodeanlegg i artikkelen. Dersom det oppstår problemer med en av lederne er det ikke uvanlig at den erstattes av sjøen i en periode.

 

Så vidt jeg vet ble sjøkabelen mellom Norge og Danmark opprinnelig bygget med bare en kabel og sjøen som leder. Senere er forbindelsen bygget ut med en kabel til.

 

Dersom slik overføring med sjøen som leder skal få skadelige virkninger for båtene våre, tror jeg det er en forutsetning at en befinner seg i nærheten av elektroden, hvor speningsfeletet i sjøen er mest konsentrert.

 

Dette var stort sett alt jeg vet om emnet.

[Hulda]

Hei.

 

Riktig stor respons på mitt enkle spørsmål: "Men hva er Statoil sitt elektrodeanlegg, og hva brukes det til?" Mye spekulasjoner og "kvasi" elektrolære. Men er det noen som VET noe om dette? Det er vel litt på siden av vanlig båtprat, men når båter "spises opp" av strøm i sjøen, synes jeg det er en ganske så viktig sak for oss.

 

Lars H.

<{POST_SNAPBACK}>

Artikkelen var hentet fra et økonomisk-, ikke teknisk tdsskrift. Man kan ikke forvente at økonomer skal vite hva strøm er for noe. Forholdet som blir omtalt kan være dette:

 

Oppdatert kl. 09:20, 18.07.05

Begrensninger i overføringsnettet

P.g.a feil på transformator er Skagerrak3 utkoblet og kapasiteten mellom NO1-DK1 er redusert.

 

Sakset fra Statnett. Det er en trafostasjon, likeretter for transport av strøm til mellom Norge og Danmark.

[NilsPils]

Jeg skal ikke ha helårsbåt, siden båten skal gå på Mjøsa til å begynne med. Men det skal være en "hytte på vannet" som jeg liker å kalle det. Med bad, kjøkkenkrok, soveplasser til minst 4 stk osv.

 

Ute etter en størrelse fra 32-40 fot og den trenger ikke ha større masjfart enn 6-8 knop. Og en som ikke går så dypt i vannet, men det blir vel vanskelig da størrelsen på båten blir såpass stor.

 

Jeg har ikke tenkt å bygge selv. Vil gjerne ha en som er bygget av et profesjonelt firma.

 

Noen som har noen gode tips på bøker som omhanlder dette emnet?

Noen som har erfaringer med noen av bøkene Nautisk forlag selger?

<{POST_SNAPBACK}>

Med såpass stor og langsom båt vil kanskje stål være et alternativ. Jeg har venner med stålbåt som mener at vedlikeholdet ikke er noe problem. Malingen står utrolig bra. Den er fullisolet med skum og fungerer fint også om vinteren. Jeg tror nok du trenger isolasjon for å unngå kondensproblemer.

 

I forhold til tre har stål og plast fordelen av å være helt tett. For "hytta på vannet" betyr det at det ikke så lett blir rått og klamt ombord, spesielt i køyer og sengetøy.

 

Ellers er du vel i en fase hvor du bør sjekke båtene hos potensielle leverandører og gjøre deg opp en mening ut fra pris, båtttype, etc. Det er vel ikke mange som tar seg råd eller tid til å spesifisere en båt fra grunnen av, slik som jeg har gjort her. For meg blir det ikke uvettig dyrt, men du verden så mye tid jeg har brukt (uten at jeg angrer på det).

Redigert 20.Juli.2005 av NilsPils (see edit history)

[M/S Bastard]

Hollandsk stålbåt burde jo være noe, de stikker jo ikke så dypt!

Ikke er det deplasement heller.

 

Og så får du jo mye båt for pengene når det gjelder denne type båt.

De fleste er vel (som jeg har sett) 32-35 fot. God utplass på akterdekk over aktersalong!

 

 

 

Vet ikke hvor mye penger du har tenkt og legge i dette jeg?

 

Søk på hollandsk på finn.no så dukker det opp noen

[Havbris]

Hei.

 

Riktig stor respons på mitt enkle spørsmål: "Men hva er Statoil sitt elektrodeanlegg, og hva brukes det til?" Mye spekulasjoner og "kvasi" elektrolære. Men er det noen som VET noe om dette? Det er vel litt på siden av vanlig båtprat, men når båter "spises opp" av strøm i sjøen, synes jeg det er en ganske så viktig sak for oss.

 

Lars H.

<{POST_SNAPBACK}>

Artikkelen gjelder STATNETT sit elektrodeanlegg. Til forskjell fra Statoil som driver med andre ting.

Redigert 20.Juli.2005 av Havbris (see edit history)

[Lars H.]

Artikkelen gjelder STATNETT sit  elektrodeanlegg. Til forskjell fra Statoil som driver med andre ting. 

Selvfølgelig, ren skrivefeil.

 

Lars H.

[ok67]

Slik er det nok ikke.

Sjøveien virker minst like bra som en ekstra fullisolert kabel, og man får ovrført like stor effekt. Men det forekommer jo en del andre ulemper.

<{POST_SNAPBACK}>

Jo det er nok slik, med sjøen som returleder har denne en spenning på 0 volt, mens den ene fullisolerte kabelen har x antall kilovolt. Med en fullisolert kabelt til så ville denne drives med - x antall kilovolt. Totalt effektoverføring blir da 2x kilovolt multiplisert med strømmen, mens med en kabel blir effekten som overføres x kilovolt multiplisert med strømmen.

 

Men nå er vi vel etterhvert begynt åp bli rimelig OT her.

Redigert 20.Juli.2005 av ok67 (see edit history)

[Jens_P]

Men nå er vi vel etterhvert begynt å bli rimelig OT her.

<{POST_SNAPBACK}>

Mer OT. Står litt hos leverandøren om Skagerrak HVDC Interconnection her.

[NilsPils]

Jo det er nok slik, med sjøen som returleder har denne en spenning på 0 volt, mens den ene fullisolerte kabelen har x antall kilovolt. Med en fullisolert kabelt til så ville denne drives med - x antall kilovolt. Totalt effektoverføring blir da 2x kilovolt multiplisert med strømmen, mens med en kabel blir effekten som overføres x kilovolt multiplisert med strømmen.

 

Men nå er vi vel etterhvert begynt åp bli rimelig OT her.

<{POST_SNAPBACK}>

Før vi returnerer til saken:

Beklager å måtte si det, men det du kommer med her er ikke god el-teori.

 

Effektene du beregner og kaller overført effekt er i virkeligheten tapseffektene ved overføringen. Vi skal jo helst ha minst mulig spenningstap over kablene. Da det blir tilnærmet null tap i sjøveien (uendelig tverrsnitt), betyr det at dette faktisk kan være vel så effektivt som en isolert kabel. Problemet kan imidlertid være store tap rundt elektrodene hvor strømtettheten kan bli stor (med mulige skader for omgivelsene).

 

Og så tilbake til saken:

Her finner du mye stoff om båtebygging. Se for eksempel under "Book Shop".

 

Kanskje denne boken gir svar på noe? Eller denne?

 

Har ikke lest noen av dem selv, men kanskje andre har?

Redigert 21.Juli.2005 av NilsPils (see edit history)

[ok67]

Før vi returnerer til saken:

Beklager å måtte si det, men det du kommer med her er ikke god el-teori.

<{POST_SNAPBACK}>

Siden vi først er OT, så kan du kansje med bakgrunn i nedenforstående figur fortelle meg hvordan du vil overføre like mye effekt i den øverste konfigurasjonen som i den nederste. Og tapet i kablene og sjøen kan vi se bort fra, for å gjøre det litt enklere. Går ut fra at vi er enige om at effekt er lik strøm gange spenning (P=U*I) ?

Redigert 21.Juli.2005 av ok67 (see edit history)

[NilsPils]

Siden vi først er OT, så kan du kansje med bakgrunn i nedenforstående figur fortelle meg hvordan du vil overføre like mye effekt i den øverste konfigurasjonen som i den nederste. Og tapet i kablene og sjøen kan vi se bort fra, for å gjøre det litt enklere. Går ut fra at vi er enige om at effekt er lik strøm gange spenning (P=U*I) ?

<{POST_SNAPBACK}>

Jeg har jo sagt det før, men gjentar gjerne:

 

Spenningen mellom begge ender i en leder ganget med strømstyrken gir effektapet i lederen. Det er ikke det samme som overført effekt.

 

Ha en fortsatt god dag.

[ok67]

Jeg har jo sagt det før, men gjentar gjerne:

 

Spenningen mellom begge ender i en leder ganget med strømstyrken gir effektapet i lederen. Det er ikke det samme som overført effekt.

<{POST_SNAPBACK}>

Det har jeg vel heller aldri påstått.

Derimot vill effekt inn til stasjonen være gitt av spenningen mellom de to kablene multiplisert med strømmen som går inn. I tilfellet med to kabler blir da effekten P=2*U*I.

Med en kabel blir den P=U*I.

Hvor U altså er spenningen mellom kabelen og jord, og 2U er spenningen mellom de to kablene.

Spenningsfallet i kablene kan man godt kalle DU, men det har jeg altså valgt å se bort fra. I så fall vill tapet være P=DU*I, med en kabel (ser da bort fra spenningsfallet knyttet til elektrodene i sjøen). Tapet med to kabler blir tilsvarende P=2*DU*I.

[NilsPils]

Jeg tror du gjør dette for komplisert. Vi snakker om likestrøm, ikke vekselstrøm med nulleder.

 

Det blir som i bilen din (eller båten, for den slags skyld). Du får samme effekt til startmotoren om du legger to separate kabler eller om du legger en kabel og bruker karosseri/motorblokk som den andre.

[ok67]

Ja, men hele poenget er jo at leder nummer 2 ikke ligger på 0 volt, men har tilsvarende negativ spenning som den andre har positiv. Dermed blir spenningen doblet i forhold til om du bruker sjøen som returleder. Dermed blir også overført energi doblet.

 

I en bil ville dette si at du har 12V på den ene ledningen og -12V på den andre. Spenningsfoskjellen mellom de to er da 24V og du har i praksis at 24V anlegg, at jord tilfeldigvis ligger midt i mellom eller noe annet sted spiller ingen rolle da det ikke går noen strøm her.

[NilsPils]

Ja, men hele poenget er jo at leder nummer 2 ikke ligger på 0 volt, men har tilsvarende negativ spenning som den andre har positiv. Dermed blir spenningen doblet i forhold til om du bruker sjøen som returleder. Dermed blir også overført energi doblet.

 

I en bil ville dette si at du har 12V på den ene ledningen og -12V på den andre. Spenningsfoskjellen mellom de to er da 24V og du har i praksis at 24V anlegg, at jord tilfeldigvis ligger midt i mellom eller noe annet sted spiller ingen rolle da det ikke går noen strøm her.

<{POST_SNAPBACK}>

Nå er du helt på jordet. Kan ikke argumentere mot slikt.

 

Slutter herved debatten.

[ok67]

Nei argumentere mot fakta er ikke så enkelt, fortsatt god sommer.

[ok67]

For å gjøre en slutt på denne etter hvert nokså OT diskusjonen, så se på figuren nedenfor:

 

Batteriene kan sees på som omformerstasjonene og pluss og (eventuelt) minus ledningen som kablene over Skagerak. Nå er imidlertid en av omformerstasjonene ute av drift pga. transformatorhavari, dermed benyttes bare den ene kablene og overføringsevne er halvvert.

 

Og for ordens skyld, den svarte lederen i midten er jord, eller sjøen om du vil.

 

Om det er akkurat slik på sjøkablene over Skagerak er jeg ikke sikker på da systemet der er oppbygd av totalt tre kabler, hvorav to utgjør den ene polen og den siste utgjør den andre polen. Om de to som utgjør samme pol benytter en eller om de har to omformerstasjoner (i hver ende) vet jeg ikke, heller ikke om det er en av de som er ute av drift. Men i prinsippet vil det bli som forholdet vist i figuren over. Hele poenget med å legge en ekstra fullisolert kabel er jo at denne kan kjøres med like høy spenning som den andre kablene (men med motsatt polaritet). Dermed dobles overføringskapasiteten. Enn annen måte å drive likestrømsforbindelse på er å legge en uisolert kabel som returleder for å redusere problemene med strømmer i sjøen eller i bakken, men da får man ikke den gevinsten som en fullisolert kabel gir ved at denne kan drives med full spenning med motsatt polaritet, men må ligge på jordpotensial.

Redigert 21.Juli.2005 av ok67 (see edit history)

[ok67]

Nå er Skagerakk forbindelsen i normal drift igjenn og faren for tæring på nærliggende båter bør være over.

Link til Statnett

 

Før vi returnerer til saken:

Beklager å måtte si det, men det du kommer med her er ikke god el-teori.

God el-teori eller ikke, kapasiteten har i hvertfall vært halvvert den tiden den ene kabelen har vært ute av drift.