LifePo4 batterier igjen. Har jeg tenkt riktig?

[BØstrøm]

I siste installasjonsmanual står det at batteritemperatursensor kan brukes, og vil kutte lading ved for høy temperatur, men at den ikke kan kutte ved for lav temperatur. Står mye om LifePo4 i manualen jeg laster fra nett, men fint lite i papiutgaven som fulgte med. Tydeligvis mye nytt med disse batteriene. Videre er standardinnstillingen for LifePo4 satt til 44grader, og null grader, mens Wilsonbatteriene opererer helt opp til 84grader, og langt ned på minussiden. Virker som veldig bra batterier på meg. 

[Joerg Becker]

Lite tid, bare kort, før dette med sensorene og innstillinger blir for alminnelig.

 

MC-regulatorer tilbyr flere muligheter,
både for å justere og å tilpasse, men også for å deaktivere parametere.
 

For bruk med LFP kan man f.eks. sette temperaturovervåkningen dit det skal (som grense),
men samtidig også kompensasjonen til 0.
Med det reagerer regulatoren på overtemperatur, men kompenserer ikke spenninger ift. til temperatur som det er vanlig på bly.

 

Balmar selger dynamoer og ladestyringer som garanterer problem- og feilfritt drift ved korrekt bruk.
Men det kan bare garanteres hvis alle muligheter blir brukt til en riktig, tilpasset, og dermed komplett installasjon.

 

MC-regulatorer er også mektige "våpen" og , like som alle andre regulatorer på markedet også,
kan ved feil bruk ødelegge t.o.m. største dynamoer.

 

Både bruk av temperatursensorer på dynamoen, korrekt installasjon og
teknisk riktig justering av parametere ift. lokale forhold

er derfor både essensiell og påkrevet for å ha garanti.

 

Det man bør huske er at regulatorer enten har faste, og dermed kraftig reduserte innstillinger som forhindrer skader,
eller kan tilpasses variabel som da må gjøres.

Et eks. kunne være Sterling PDAR, som er begrenset til 95°C og som ikke kommer tilbake før  65°C.
Det blir kanskje litt hakkete for noen, men virker trygd og ødelegger garantert ingenting.

ARS-5 og MC fra Balmar derimot kan justeres i alle retninger og derfor tøye grensene med mye.
Men omvendt er det så også fult mulig å gå over grensen hvis man ikke skjønner hva man holder på med.
 

Dette gjelder særlig når man ser på grunninnstillinger som finnes på regulatorer.
Disse kan passe til miljøet, men trenger ikke nødvendigvis til å være så.
Er man på feil side da kan t.o.m. super-heavy-duty-dynamoer drepes med letthet.

Grunninnstillinger og alminnelige anbefalinger vill altså aldri gjelde for "deg" som for "nestemann".
Du er absolutt nødt for å kontrollere, og for å justere ift. "dine" forhold når det er nødvendig eller nyttig.

 

Så til alle:
Blindflyging har tendens til å provosere overraskelser, t.o.m. uønskete.

Er en usikker da gjør man best hvis alle parametere justeres litt lavere enn alle alminnelige manualer forteller om.
Bare "lav" betyr "bullet-proof", og så kan man samle erfaring og taste seg oppover når det er nyttig.
NB: Også alle proffe verksteder arbeider på denne måten og forhindrer så mulige feil i forkant allerede.

Ang. Balmar: 
bEL (BLM) justeres slik at det ikke tillates særlig mer enn <95°C (mer leverer litt mer, men med høy temperatur er det bare tull)

Juster gjerne til b-3 eller b-4 før første bruk, så kan du tilpasse etter hvert om nødvendig.
NB, for deg med stort eller krevende batteri:
Strømbegrensning betyr for de fleste ikke mindre strøm, men bedre gjennomsnitt med tydelig mindre slitasje.

 

AL1 pleier jeg å anbefale med <104°C, men det som maks for å møte raske temperaturspisser

NB: Også Balmar bruker sine erfaringer.
Tidligere fabrikkinnstilling av AL1 var 108°C, som ble satt til 100°C nå.
Gleder meg, og de som fulgte med på tidligere tråder og krangletråder skjønner også hvorfor.

 

CL (max compensation limit) kan justeres til høyeste spenning du ønsker å tillate (kan justeres i 0,1V trinn)

 

For deg med LFP:

SLP:
Er så SLP (Slope Voltage Correction) satt til 0,0V da kompenserer den ikke for batteritemperatur.

==============================================================================

Å kunne velge i forkant er best, alt annet er bare unødvendig eksperimentering.

Jørg

 

Redigert 16.Februar.2018 av Joerg Becker (see edit history)

[BØstrøm]

Kan du utdype det med batteritemperaturføler. Ligger endel gammel informasjon på nett, som muligens savner relevans. Jeg leser i nettversjonen av installasjonsmanualen at man skal bruke temp sensor på LifePo4, men at den ikke hindrer lading i minusgrader, kun kutter ved for høy temperatur. Er dette riktig?

[BØstrøm]

Ellers så er det jo nøye beskrevet hvordan regulatoren sørger for lading. Softstart , bulk, absorbasjon, osv, men dette gjelder vel ikke i LifePo4. Modusen?

[Joerg Becker]

BØstrøm skrev 59 minutter siden:

Kan du utdype det med batteritemperaturføler. . Jeg leser i nettversjonen av installasjonsmanualen at man skal bruke temp sensor på LifePo4, men at den ikke hindrer lading i minusgrader, kun kutter ved for høy temperatur. Er dette riktig?

Dette er riktig.
Regulatoren kan justeres til å stoppe mellom 42 og 56°C, som er typisk maksimal temperatur for å kunne lade bly-batterier,
mens det finnes ingen stopp for minusgrader.

Temperatursensoren er likevel nyttig for å sense høye temperaturer.
Om billigere / enklere LFP, eller andre som kan arbeide i både høy og lave temperaturer,
jeg ville nok ta en sjekk når regulatoren varsler høy temperatur.

 

Jørg

 

[Joerg Becker]

BØstrøm skrev 1 time siden:

 Softstart , bulk, absorbasjon, osv, men dette gjelder vel ikke i LifePo4. Modusen?

Jo.
Regulatorens "geometri" ønsker fortsatt alle faser.
Men praktisk er det så flat at det bare ta hensyn til spenninger og å begrense tid.
For Litium er det stort sett bare viktig at den ikke står med høy spenning lenge (se tabellen),
da er i grunn det mest viktige i boks.

 

 

Jørg

 

 

[StorStas]

@BØstrøm: LiFePO4 program på Balmar regulatoren er ganske nytt.  Jeg er spent på om du i det hele tatt vil finne det LFP programmet på regulatoren din, men i så fall så er dette med temperaturkompensering ivaretatt (allerede satt til 0V) på det programmet.   Om du ikke har fått den nye utgaven så kan alle innstillingene for LFP også settes manuelt.   Du finner verdiene for LFP innstillingene i den nye manualen (+ Jørg's gode forklaring ovenfor).  Og så vil du sikkert se nærmere på f.eks. spenningsverdiene for bulk/absorption/float.  Hvis jeg ikke husker feil, så må det være min. 0.1V mellom hver av de tre ladefasene på den regulatoren.

Jeg skummet forresten igjennom BMS manualen, og ser at den skrur av "charge" porten hver gang batteriet kommer til en viss fyllingsgrad (95% eller etter dine innstillinger).  Det er i utgangspunktet en veldig bra funksjon, men bare vær obs på at du da må sørge for at den charge porten styrer regulatoren og ikke en contactor mellom dynamo og batteri.  Ellers tror jeg du vil få problemer i lengden.  Dette står også nevnt i den nye Balmar manualen.

@Joerg Becker, du burde hatt en egen tråd her inne, en dynamoens og ladingens ABC.  Anbefalingene dine ovenfor burde vært med der!

 

 

Joerg Becker skrev for 4 timer siden:

Tidligere fabrikkinnstilling av AL1 var 108°C, som ble satt til 100°C nå.
Gleder meg, og de som fulgte med på tidligere tråder og krangletråder skjønner også hvorfor.

Dette er vel og bra, men har Balmar nå etter over 30 år funnet ut at 108 grader var for mye?  Det var vel på tide. 
Har de nå økt marginene sånn at dynamoene skal leve lenger enn forventet?  Eller er det sånn at de har "markedstilpasset kvaliteten" på dynamoene (les: kjipet inn på noen komponenter) og justert regulatoren deretter?

(sorry, jeg kunne ikke dy meg )

Redigert 16.Februar.2018 av StorStas (see edit history)

[Vestkystseiler]

16 minutes ago, StorStas said:

Jeg skummet forresten igjennom BMS manualen, og ser at den skrur av "charge" porten hver gang batteriet kommer til en viss fyllingsgrad (95% eller etter dine innstillinger).  Det er i utgangspunktet en veldig bra funksjon, men bare vær obs på at du da må sørge for at den charge porten styrer regulatoren og ikke en contactor mellom dynamo og batteri.  Ellers tror jeg du vil få problemer i lengden.  Dette står også nevnt i den nye Balmar manualen.

Med den oppkoblingen TS legger opp til, tror jeg det vil gå bra selv om BMS skrur av charge porten til LiFePo banken. I det øyeblikk charge porten skrus av, vil strømmen fra dynamoen finne veien gjennom dioden og inn på blybatteriet, slik at dynamoen fremdeles har last.

Men Balmar dynamoen vil aldri greie å topplade blybatteriet, spenningsfallet over dioden vil sørge for at ladespenningen på blybatteriet vil være godt under 14V, med mindre du har satt regulatoren til å levere 15 V eller mer. Eventuelt kan du legge regulatorens sense direkte på blybatteriet.

Men jeg forsto det slik at TS hadde alternative metoder til å topplade blybatteriet ?

 

[Joerg Becker]

Nei, StorStas.
Redusering på grunntemperaturen i fabrikkinnstillingene har sine grunn i det at
a) regulatorene også blir kjøpt av veldig mange med normale dynamoer (såkalte automotive) som
ikke er beregnet for å tåle "mer enn "et blinklys",

...dvs. de fleste andre...    (...det var frekk...)
og

b) trolig fordi 95% av alle ikke gidder å senke temperaturene på regulatoren først
for så å øke temperaturene igjen mens systemet blir justert.

Dette er feil og produserer problemer der det kan oppstår problemer.

 

Jeg ser begge deler i aksjon, har også sagt ifra hva jeg synes, og mener at det er smart "å tvinge"

alle til å bruke en tanke mer enn de vanlige installatører ville gjøre ellers.

Bortsett av det er det selvfølgelig også bra for dynamoer fra Balmar.
Kjølig er best fordi mest effektiv, og sparer slitasje.
 

Ang. kvalitet på dynamoene mener jeg at ingen av modellene i alle serier kan bli bedre enn de er nå.
Det har jo skjedd en del utvikling og forbedringer i hele tida, og bedre går det nok ikke.
Og de få seriene som ikke var så bra ble jo tatt ut og er blitt erstattet.

Nei, det er nok verdt de pengene.

Tross alt er jo alt stabil og funker fint når det ble satt opp som det skal være.


Jørg
 

 

[Joerg Becker]

StorStas skrev 48 minutter siden:

Om du ikke har fått den nye utgaven så kan alle innstillingene for LFP også settes manuelt.   Du finner verdiene for LFP innstillingene i den nye manualen (+ Jørg's gode forklaring ovenfor).  Og så vil du sikkert se nærmere på f.eks. spenningsverdiene for bulk/absorption/float.  Hvis jeg ikke husker feil, så må det være min. 0.1V mellom hver av de tre ladefasene på den regulatoren.

 

 

Verdiene i tabellen sier lite om hele prosessen, en som ikke kjenner til bakgrunnen klarer dette nok ikke så enkelt.
Men Balmar leverer en komplett forklaring til hele justeringen slik at også eldre regulatorer kan settes opp med LFP innstillingene.
Ikke noe problem, tar bare tid og en liter kaffe, eller sånt.


Jørg

[Joerg Becker]

Vestkystseiler skrev 30 minutter siden:

 I det øyeblikk charge porten skrus av, vil strømmen fra dynamoen finne veien gjennom dioden og inn på blybatteriet, slik at dynamoen fremdeles har last.

Det er nettopp meningen med slik og min metode.
Absolutt sikker, ingen sjanse i havet at det kan gå noe galt

med mindre det blir kortslutning på sekundærside av skilledioden og dermed ødeleggende strømflyt fra forbruksbank til sekundærbank.

Men t.o.m. for det finnes det løsninger, om en ønsker også det, f.eks. dynamovern APD fra Sterling.
Den kan man i tillegg kombinere med et relé som gjør "Tææærrræææææææ" når det "umulige" virkelig skjer.

 

Jørg

[StorStas]

Takk igjen for svar Jørg .

 

Vestkystseiler skrev 44 minutter siden:

Med den oppkoblingen TS legger opp til, tror jeg det vil gå bra selv om BMS skrur av charge porten til LiFePo banken. I det øyeblikk charge porten skrus av, vil strømmen fra dynamoen finne veien gjennom dioden og inn på blybatteriet, slik at dynamoen fremdeles har last.

Jeg kan ikke si du tar feil, men jeg skulle gjerne hørt om noen som kan bekrefte at det der vil fungere i praksis.  Det jeg tenker på, er at dynamoen etter alle solemerker vil lade med 150+A til batteriene er 80-90% oppladet.  Med flere batterier som TS tenker å sette inn så vil den gjøre det ennå lenger.  Dvs. det kan være 150+A "i produksjon" som må avledes i det contactoren bryter.  Kan blybanken ta til seg nødvendig med strøm, f.eks. om den er fulladet fra før, sånn at spenningen på anlegget da ikke stiger nevneverdig?  Jeg er ikke redd for dynamoen, den tåler vel en 50-60V, men elektronikken ombord derimot..

 

edit: og der bekreftet Jørg det du sier, he he.  Greit nok, man lærer noe hver dag :)

edit2: på tide å ta helg, og slutte å produsere usannsynlige scenarier.. stryker mer av innlegget.

Redigert 16.Februar.2018 av StorStas (see edit history)

[Joerg Becker]

StorStas skrev 6 minutter siden:

edit: og der bekreftet Jørg det du sier, he he.  Greit nok, man lærer noe hver dag :)

... her var jeg kanskje litt kjapp, jobber parallell.
Hvem er TS?

Det jeg snakker om er å bruke en skillediode, stor skillediode med f.eks. 3x 130A og oppover.
Så kobler jeg alle uttak parallell og øker den mulige effekten til 390A den så tåler maksimal.
NB. 3x 160 eller 3x 200 går også.

Så kobles skilledioden inn mellom primær- (her forbruks) og sekundær (f.eks. start) batteri
slik at den sperrer fra start mot forbruk men er åpen (med spenningsfall) den andre veien.
Denne dioden har i praksis sjelden noe å tåle i det hele tatt

(hvis, da bare få Ampere f.eks. ved oppstart, gløding, men bare når startbatteriet skulle være svak) og er bare der for tilfellet.

 

Er dette alt forståelig?

Jørg

[Vestkystseiler]

8 minutes ago, Joerg Becker said:

Hvem er TS?

TS=TrådStarter=BØstrøm

[StorStas]

Joerg Becker skrev 14 minutter siden:

Det jeg snakker om er å bruke en skillediode, stor skillediode med f.eks. 3x 130A og oppover.
Så kobler jeg alle uttak parallell og øker den mulige effekten til 390A den så tåler maksimal.
NB. 3x 160 eller 3x 200 går også.

Så kobles skilledioden inn mellom primær- (her forbruks) og sekundær (f.eks. start) batteri
slik at den sperrer fra start mot forbruk men er åpen (med spenningsfall) den andre veien.
Denne dioden har i praksis sjelden noe å tåle i det hele tatt

(hvis, da bare få Ampere f.eks. ved oppstart, gløding, men bare når startbatteriet skulle være svak) og er bare der for tilfellet.

 

Er dette alt forståelig?

Både forståelig og nyttig!

[Joerg Becker]

Vestkystseiler skrev for 4 timer siden:

TS=TrådStarter=BØstrøm

....aha... det var ny for meg.

Tusen hjertelige! 

 

Jørg

[BØstrøm]

Gull for meg å lese deres kommentarer. Å legge senseledning til en annen bank, enn den ladingen går til skjønte jeg kanskje ikke. Hva vinner jeg på det? Da må jeg jo justere verdiene ned, slik at det tar høyde for spenningsfallet fra Dioden, og er vel like langt? Bare mindre eksakt kanskje. Når motoren går, vil uansett blybanken fylles av originaldynamoen.

Det neste jeg lurer på, er om Victronladerens utganger kan koples på hver sin side av dioden, eller om dette på noen måte sammenkopler batteriene?

 

Blir mye trykking på den regulatoren tror jeg. Når jeg er ferdig med alt dette i egen båt, kan jeg antakelig livnære meg på å kople tilsvarende systemer i andre båter. Dyre komponenter, manualer og båtplassen er lik bratt læringskurve.

[Joerg Becker]

BØstrøm skrev for 4 timer siden:

Sitat

Gull for meg å lese deres kommentarer.

Det er fordelen med et godt forum som er både på høy nivå og full av mennesker som er interessert.

 

Sitat

Å legge senseledning til en annen bank, enn den ladingen går til skjønte jeg kanskje ikke. Hva vinner jeg på det? Da må jeg jo justere verdiene ned, slik at det tar høyde for spenningsfallet fra Dioden, og er vel like langt? Bare mindre eksakt kanskje.

Bra bevis for at du følger med i forklaringene.

Meningen du fikk her var nok muligheten for å få bra lading også til bly-banken "bak veggen", slik at regulatoren utjevner.
Men, som det ble sagt allerede, da måtte spenningen økes for å utjevne spenningsfallet,
og da blir det alt for høy og alt for upresis på primærside (LFP).

Omvend tenking.
Du husker nok hva jeg sa ang regulator og nøyaktighetet.
I forhold til primærbanken (LFP) er denne sekundærbanken (bly, på andre siden av diodene) temmelig "følelsesløs" .
Siden bly er treg spiller det nesten ingen rolle når spenninger ikke er sååå presis der for "et sekund",
særlig når den likevel er lavere enn øvre spenningsgrensen.
På primærside, dvs. LFP, ser det helt annerledes ut, særlig når det nærmerer seg den øvre grensen.
Nå skal jo ikke du lade LFP-banken nærme eller helt til toppen.
Men ville du gjøre det, da blir det helt avgjørende at sensingen og reguleringen er meget nøyaktig.
Og det får du bare til med en god regulator og når sensen ligger rett på LFP, også minus,

slik at regulatoren får med seg hver eneste tidels Volt.

 

Sitat

Når motoren går, vil uansett blybanken fylles av originaldynamoen.

Det gjør den nok.

Men ønsker man virkelig at en stor dynamo helst skal hjelpe til ved å fylle en stor sekundærbank

da finnes det jo atter flere muligheter.
F.eks. et latching relé **, som kan programmeres til cut inn og cut ut spenninger som ligger under toppspenningen på LFP.
Eller MosFet med mye mindre spenningsfall, så lades hoveddelen av blyet med alle dynamoer,
og bare resten toppes av den mindre originaldynamo.

 

Man kan gjøre mye, men mye av det er nok unødvendig komplisert siden det er alltid best med "rene" installasjoner.

red. her.: ** Ved bruk av relé må man være obs med et evt. overflow fra høy til lavspenning.
Er forskjellen stor nok da kan reléet blir ødelagt. Her ville jeg nok anbefale enten å sikre eller å bruke et relé som tilbyr strømbegrensning (f.eks. Sterling CVSR)

Sitat

Det neste jeg lurer på, er om Victronladerens utganger kan koples på hver sin side av dioden, eller om dette på noen måte sammenkopler batteriene?

Det går ikke noe spenning tilbake over laderen.
Så, ja, når det finnes felles minus og enn sålenge parametere passer til begge type batterier
kan gode ladere kobles til begge sider av alle "batteriskillere".
NB: Brukes det VSR uten styresignal da lukker også den.
 

Sitat

Blir mye trykking på den regulatoren tror jeg.

Bare hvis du leker mye.
Ellers er det først og fremst bare dynamoen det gjelder, siden du må tilpasse den til miljøet.

Og det går forholdsvis rask hvis du ikke knoter unødvendig med terskel men konsentrerer deg på det vesentlige.

Terskel kan du fikse når du en gang kjeder deg for mye, men da regner jeg med at du da har kommet så langt allerede at

du både er tilbake på det vesentlige og dr... i resten.
Nettopp som det skal være.

 

Sitat

Når jeg er ferdig med alt dette i egen båt, kan jeg antakelig livnære meg på å kople tilsvarende systemer i andre båter. Dyre komponenter, manualer og båtplassen er lik bratt læringskurve.

Si ifra når det er dags, da kan jeg sende folk til deg når de ønsker fysisk bistand ved montering.

 

 

 

Jørg

Redigert 17.Februar.2018 av Joerg Becker (see edit history)

[Kjellg]

Et lite moment når det gjelder spenningskompensering. Min mc-612 hadde vel max limit på 14.9 ved lading av bly batterier. I kalde miljøer kan det være helt riktig, men man skal passe på lyspærene. For hver 0,x volt du går over 14,4 så reduseres levetiden ganske vesentlig. Husker ikke i farten og tar det fra hukommelsen, men mener at allerede på 14,6 så har du redusert levetiden med 20%. Hit me if I take wrong ;) 

[Joerg Becker]

Det er riktig det du sier, Kjellg.
Men med MC- eller ARS-5 kan jo dette begrenses som man bare ønsker.


Jørg

[BØstrøm]

http://gwl-power.tumblr.com/

 

spurte support hos EVPower, og denne var ganske nyttig iforhold til volt. Sa settes ladespenningen på Lithiumbatteriene til 14,2Volt. 13,5 er vel ganske Ok på blybatteriene også, når dioden gir 0;7 volt spenningsfall. 

 

Gi meg ett par uker Jørg, så kan du sende hordene over. C/V min ser ihvertfall imponerende ut. Har jo jobbet både som skipper og maskinist. Å ende opp som skipselektriker da er vel ikke så værst....he,he

[Joerg Becker]

Sitat

Sa settes ladespenningen på Lithiumbatteriene til 14,2Volt. 13,5 er vel ganske Ok på blybatteriene også, når dioden gir 0;7 volt spenningsfall

Hvis den ennå ikke er montert står det fortsatt åpen at du bytter skilledioden fra Sterling med Victron MosFet, som jeg sa først.
Den har mindre spenningsfall, så kunne du i teorien redusere primærspenningen ytterligere for å holde deg unna høye spenninger.

 

Ellers

Sitat

Å ende opp som skipselektriker da er vel ikke så værst....he,he

 

Jørg

[BØstrøm]

Ser forresten at EV Powers egne lifepo4 ladere er satt opp på 3,65V, som gir 14,6 volt på 4 celler. Lader jeg lithiumbatteriene med 14;5volt, gir dette 13,8 til blybanken, som vel er vanlig float. Nå ligger jo båten 98% av tiden, så muligens bør Victronladeren ta seg av blybanken, og sørge for alle disse mystiske karakteristikkene de trenger.  Kanskje en enkel bryter som switcher laderen over på lithiumnanken ved behov(seiler med hjelpemotor igang) På denne måten får lithiumbatteriene hvile under landligge, og kan ligge med sine 3,5v eller lavere, og ikke få sykluser. Da har jeg vel den rype batteri til langt inn i år 3000.

[BØstrøm]

Når det gjelder skillediode, så lukter det elektronikk av den ArgoFet dioden, som dessuten bare klarer 200A. Hva vil skje når startbatteriet trekker 700A?

[Joerg Becker]

Det finnes ikke noe mystisk ved lading av bly, bare strøm, temperatur, spenning og tid.

For min oppfatning er det en del mere mystisk, eller si mer krevende, å holde styr på lading av Litium når en kjører høy spenning.
Jeg ser i alle fall ingen grunn for at en normal user burde lade Litium med 14,5V (eller t.o.m. mer).
 

ArgoFet har dioder (derfor kjøleribber) + Fet (duppedingser som virker som et relé med nesten ikke spenningsfall) parallell
som aktiveres når strømkretsen lokkes.

Det er det som er elektronikk i apparatet.

 

Det som skjer når startbatteriet (eller denne kretsen) trekker "700A" som du spør om

er det samme som ville skje med skillediode uten Fet men av det samme styrke når den må lede 700A.

Er du altså bekymret over 700A på maks 600A diode da setter du bare enten en sikring på 600A i serie,
eller etter en skillediode parallell.

 

Teoretiske problemer med det:

- Sikringen i serie gir fare for at den ryker og dynamoen ikke kan kvitte seg med overspenning når BMSen stenger samtidig.
- Enda kraftigere overføring mellom batteriene kan utløse flere kjedereaksjoner, mellom batteriene og dens fysikk.

Vill man nå også begrense dette restrisiko da kunne man montere en APD,
pluss et relé av type NC som styres av APD.
Arbeidsstrømmen til MC-regulatoren føres da gjennom reléet.
Når BMSen stenger blir det spenningsspisser, APD redder dynamoen og lokker samtidig sin egen relé som så åpner NC-releét.
Regulatoren og dynamoen slutter å jobbe.

 

Jeg har flere muligheter jeg.

 

Jørg

 

Redigert 17.Februar.2018 av Joerg Becker (see edit history)