'Överstor' zinkanod

[ebonita]

Min båt har sedan jag köpte den haft 0,5 kg runda 'knapp'-anoder skruvade på ovansidan av de rostfria trimplanen.

Dom har jag bytt 'efter behov' vid vår-rustningen.

Som ett försök att hålla underhållskostnaderna nere har jag efterhand gått över till att söka leverantörer till slitdelar ss filter och zink hos nätleverantörer eller i detta fallet Biltema.

De senare har haft en passande 'knapp'-anod på just 0,5 kg.

 

Men igår när jag var på en Biltema affär i Malmö så hade dom bara 0,7 kg 'knapp'-anoder.

 

 

Nu undrar jag om det kan vara någon nackdel att anoderna är 'oversize'?

Har ett svagt minne att jag fick påtaglig abnorm beväxnng med ruer på aktern på tidigare båt ett år när jag hade satt överstora anoder.

Någon med erfarenheter eller ideer om detta?

 

 

[Hulda]

Det er i grunnen ganske enkelt. Det handler om strøm (mA) og spenning (mV). Spenningen kan vi betrakte som en potensialforskjell i henhold til en ukjent spenningsrekke som relaterer seg til de forholdene du har lokalt. Denne potensialforskjellen kan vi si er konstant, og vi låter den fara. På norsk, vi skiter i hele potensialforskjellen. Så da har vi strømmen, altså hvor mange elektroner som forflytter seg i systemet pr. tidsenhet. Og dette er en variabel som vi enkelt kan gjøre noe med. Elektronene er e- (e og minus som en eksponent, umulig å få til på baatplassen), altså et negativt ladet elekron. Denne ladningen kan du se på som et teppe av elektroner som hele tiden strømmer til trimflap'en fra anoden. Men, det er alltid et 'men'. For at denne transporten skal kunne foregå må sinken i anoden kunne gå over til Zn2+ (der 2+ skal være eksponent). I sjøvannet, om du ligger i saltvann, er det masser av ioner basert på Ca (kalk), Mg (magnesium) og andre. Alle disse har eksponenten 2+. Når så trimflapen får et overskudd av elektroner, mer enn det som går med til korrosjonsbekjempelsen, det er elektroner som rømmer fra flapen, klisterer (elektrisk binding) Ca, Mg, Zn, alle andre ioner med eksponenten 2+ seg til overflaten. Det gode er at overflaten blir passivisert, inhibitert mot korrosjon. Ulempen er at overflaten danner grobunn for marine organismer som simpelten elsker Ca. I det hele er det snakk om at anoden frigir et antall mA/kvadratmeter. Alså tettheten på elektronteppet over trimflap'en. Dette kan du justere selv. Vekten på anoden har ikke noe å si i denne sammenheng, der er anodens frie areale mot sjøvannet som er greia. For å springe bukk over masse forklaringer, mal (färg) over en del av anoden. Bruk etsprimer og bunnstoff. Vips, har du en mindre effektiv anode. Resultat: Grei nok beskyttelse og mindre groe. Som alltid, anoden skal ha god elektrisk kontakt med materialet den skal beskytte (trimflap'en i dette tilfellet).

 

Kunnet skrive bøker om temaet, detter er volum nr. 1 :-)

 

Hoppas du er nögd med förklaringen. Pröver at lära svenska. Går förbannat dårligt. Blir bara svorsk.

[ebonita]

Tack Hulda, Du är en trygg punkt tveksamma fall. Och tack för utförligt svar.

Förresten tror jag att jag  har haft ett snack med Dig om ämnet i en tidigare tråd.

 

Förstår /ungefär/ Din förklaring.

Följdfråga: Finns det då rent av någon formel för förhållandet mellan exponerad yta på zinken och den rostfria ytan den skall skydda?

Eller sätter båttillverkaren dit något på känsla?

Och tycker Du att jag skall försöka byta 0,7 kg anoderna till 0,5 (enklare än att kladda med färg kanske)?

 

Redigert 2.Oktober.2018 av ebonita (see edit history)

[Ventus]

For de nysgjerrige; https://rules.dnvgl.com/docs/pdf/DNVGL/RP/2017-06/DNVGL-RP-B401.pdf

 

[Lars H.]

Hulda skrev 1 time siden:

I sjøvannet, om du ligger i saltvann, er det masser av ioner basert på Ca (kalk), Mg (magnesium) og andre. Alle disse har eksponenten 2+. Når så trimflapen får et overskudd av elektroner, mer enn det som går med til korrosjonsbekjempelsen, det er elektroner som rømmer fra flapen, klisterer (elektrisk binding) Ca, Mg, Zn, alle andre ioner med eksponenten 2+ seg til overflaten. Det gode er at overflaten blir passivisert, inhibitert mot korrosjon. Ulempen er at overflaten danner grobunn for marine organismer som simpelten elsker Ca.

 

Tusen takk for den forklaringen. Jeg har jo alltid visst at det gror mindre på propellen min uten zink enn med, men hadde glemt hva en forskerkollega på FFI i sin tid forklarte hva som var årsaken. Så det er Ca ionene som er synderne! Takk igjen. Så jeg fortsetter med å droppe zink på propellen, stoffer den med vanlig selvpolerende bunnstoff og sjekker den bare godt visuelt ved hvert opptak.

Redigert 2.Oktober.2018 av Lars H. (see edit history)

[Hulda]

Fråga 1) Nej. Det blir en avveining mellom hvor lenge anoden skal vare og hvor tykt belegg av inoer som skal feste seg. Men, dette gjelder kun umalte flater. Dessuten, man kan komme inn i forhold der log(i)korr kan føre til økt korrosjon. Etter husken må man tilføre spenning (mE). Tror ikke du skal bekymre deg. 

Fråga 2) Absolut, de har null peiling.

Fråga 3) Jeg hadde kjøpt det som er lettest tilgjengelig.

 

På Hulda sveiser jeg anodene til skroget. Mot skroget har jeg malt anodene for å minske strømavgangen for å spare malinglaget. For mye strøm i stålet gir en effekt som kan sammenlignes med plastpest. Nede i sjøen gir det ikke korrosjon, med defekt malinglag vil gi korrosjon i plaskesonen. Vi har samme problematikken på offshoreplattformer.

 

[ebonita]

Tack Hulda!

 

[Hulda]

Jo, ingen årsak.

 

Dokumentet til @Ventus beskriver det jeg kondenserer ned til fire linjer. Jeg behøver ikke være helt enig hele veien, har slått en del høl i NORSOK tidligere. Men dokumentet anskueliggjør at det er en oppsjø av variabler som påvirker resultatene. Det er igrunnen et av de bedre skrivene jeg har lest.

 

Mange har spurt meg om hvorfor jeg ikke har valgt mer sofistikerte materialer i Hulda, svaret kan leses ut av dokumentet :-) Tatt at man også har litt innblikk i 'fri entalpi'. 

[Ventus]

Fint oppfølgingspaper; http://ijcea.org/papers/36-A530.pdf

 

Skip eller ikke; måtte lete i DNV - fant ikke noe spesielt om arealet.

 

http://rules.dnvgl.com/docs/pdf/gl/maritimerules/gl_i-3-3_e.pdf

 

 

Generelt tror jeg man kan si at det er bedre med flere små og spredde anoder enn én gigantanode som skal dekke alt... men det er litt "common sense" også så de fleste lander der. Det er også verdt å merke seg forskjellen mellom å redusere korrosjonsraten (vanlig stål) i forhold til å passivere overflaten ("rustfrie" stål). Alt korroderer, det er bare hvordan og hvor fort som vi prøver å kontrollere...

Redigert 2.Oktober.2018 av Ventus (see edit history)

[Hulda]

Nei, men da har ikke DNV gjort hjemmeleksen sin. Som går ut på et gitt antall mA/m2. Det er viktig når man skal regne på serviceintervaller offshore. Og kritisk når det gjelder katodisk beskyttelse med påtrykt spenning (HISC) og at man lemper materialet inn i ovrrsprnning. En miks av forskjellige forhold. For oss er dette generelt irrelevant informasjon.

[Ventus]

1 minute ago, Hulda said:

Nei, men da har ikke DNV gjort hjemmeleksen sin. Som går ut på et gitt antall mA/m2. Det er viktig når man skal regne på serviceintervaller offshore. Og kritisk når det gjelder katodisk beskyttelse med påtrykt spenning (HISC) og at man lemper materialet inn i ovrrsprnning. En miks av forskjellige forhold. For oss er dette generelt irrelevant informasjon.

 

Det er trolig nyere versjoner ut der, men den jeg lenket har generelt å utjevne potensialer, velge materialer som "hører sammen" og legge på litt korrosjonsmonn (fritidsbåtversjonen fra DNV....)

 

For offshore/skipsskrog kommer strømtetthet og forskjellige faser fullt inn - ref. lenkede B401. Stadig nye lærdommer som fanges i denne og NORSOK, API med mere. Korrosjon er litt alkymi....

[ivar]

og i noen tilfeller er det direkte skadelig med for mye anodeareal såvidt jeg har skjønt - feks på trebåter der man kan få lutråte

[ebonita]

Mycket kunskap ute och går här!

 

Men en enkel fråga: varför måste man ha anoder på rostfria (syrafasta anta jag) trimplan?

[Ventus]

"Må" er litt feil; alene hadde de ikke nødvendigvis trengt det; avhengig av hvor godt de danner passiv film i et gitt miljø. Men når man blander inn mange typer stålkvaliteter etc. - og skal dekke "alle" områder av bruk er det grei forhåndsregel.

 

[ebonita]

[Hulda]

ebonita skrev 3 minutter siden:

I tillegg vil du på en trimflap ha gångjärn. Her vil det rustfrie stålets oksiskikt bli gnaget vekk. Anoder vil hjelpe til å erstatte de elektronene som stikker av (gnidningskorrosjon) på norsk.

[Hulda]

ivar skrev 19 minutter siden:

og i noen tilfeller er det direkte skadelig med for mye anodeareal såvidt jeg har skjønt - feks på trebåter der man kan få lutråte

Trebåter bør ikke ha anoder. Og bør ha 2-polet el.anlegg. 

Redigert 2.Oktober.2018 av Hulda (see edit history)

[Lars H.]

Nå har ikke jeg trebåt, men jeg fant en gammel artikkel fra -91 i det svenske bladet Segling som tar opp emnet anoder og galvanisk råte i trebåter som jeg synes er velskrevet og verd å lese. Jeg har skannet artikkelen, og den kan lastes ned i PDF-format her.

 

 

[JRK]

Sånne berskrivelser liker vi Hulda  

 

[Hulda]

JRK skrev for 2 timer siden:

Sånne berskrivelser liker vi Hulda  

 

 

Keep it simple :-)

 

@Ventusskriver over at 'det er bedre med mange små enn en stor'. Igjen er dette en sannhet med modifikasjoner. Det kommer an på en rekke forhold. Et forhold som taler for 'mang små' relaterer til materiale og beskyttelsesbehov. For det er betegnelse nevnt over, 'ioner'. Avledet fra gresk, og betyr 'de som reiser'. Ionene går i vann og luft/fukt/forurensing. Elektronene beveger seg stort sett elektrisk ledende materiale. Egentlig fyker de litt hit og dit, men i hovedsak slik. Så på Hulda har jeg mange små. Av grunner:

• Malingen blir ikke så skadd der anoden er festet, ikke så mange mA/m2
• Jeg vil dra nytte av ionene, jeg vil at de skal feste seg til bart jern/metall og danne et passivskikt slik at rust unngås

Dette funker perfekt, eksempelvis har jeg samme roraksling i karbonstål etter 20 år. Ingen slakk i lagrene som ligger under vann, og burde rustet.

Tar vi eksempelvis en engelsk, Sunseeker, er tilnærmingen en annen. Her har man skrudd på et par svære kladasker under vann i hekken. Man har her benyttet seg av hva man kaller 'bonding'. Innvendig i båten går det relativt grove kabler rundt til alle skroggjennomføringer, sleperinger på propellakslingene, trimflaps osv. Her tar man ikke nytte av ionene. Men hele systemet blir presset til et felles potensialet (elektrontrykk) ved at anodene forsyner alle komponenter som ligger i felles elektrolytt med med anodene med elekroner. Og det korroderer ikke, messingen i gjennomføringene får erstattet sine elektroner som stikker av, etc. etc.

 

Det er også slik at noen materialer er immune i gitte miljøer, andre ikke. Så skjer det en 'mikroskopisk' miljøendring, og det hele blir snudd på hodet. Til slutt må man skape et miljø i lab'en og teste mot dette miljøet før man anvender i stor skala i tilsvarende miljø,

[Captain Chaos]

Hulda skrev for 1 time siden:

Tar vi eksempelvis en engelsk, Sunseeker, er tilnærmingen en annen. Her har man skrudd på et par svære kladasker under vann i hekken. Man har her benyttet seg av hva man kaller 'bonding'. Innvendig i båten går det relativt grove kabler rundt til alle skroggjennomføringer, sleperinger på propellakslingene, trimflaps osv.

@Hulda Slik er det på Fairline også, og jeg låner diskusjonen litt. Jeg tar opp båten kun hvert annet år, men syntes det var farlig lite sink igjen av de store kladaskene. Har det noen hensikt å doble vekten / mengden sink på disse? 

[Hulda]

Captain Chaos skrev 34 minutter siden:

@Hulda Slik er det på Fairline også, og jeg låner diskusjonen litt. Jeg tar opp båten kun hvert annet år, men syntes det var farlig lite sink igjen av de store kladaskene. Har det noen hensikt å doble vekten / mengden sink på disse? 

I ditt tilfelle ville jeg valgt tilnærmingen å veie anodene som du plukker av. Holder de 20- til 30 % av originalvekten, godkjent. Lavere vekt enn 20%, gå til større anode. Det er et sunnhetstegn at anoder som er ment til å brukes, viser god avvirking. Bekymringen burde være om anodene ikke avvirkes. Story:

Jeg har jobbet hos Yamaha. En kunde klaget på elendige anoder som bare forsvant, til høy kostnad. Men nå hadde han funnet andre anoder til halve prisen som holdt mer enn dobbelt så lenge. Etter noen år fikk han en lekkasje, vi skulle skru fra hverandre motoren. Umulig, motoren var komplett ras i hele kjølesystemet. Da var plutslig Yamaha en jævla drittmotor. 

[nordan family 27]

Jeg har en eldre Fairline. Her er noen få av gjennomføringene holdt utenom den innvendige sammenkoblingen. Det er vann til toalett og septik ut. Er det noen god grunn til det, når «alt annet» har en ledning mot en anode? Burde jeg trekke ledning mot anode på de siste gjennomføringene også?

 

Må få sagt tusen takk for de gode forklaringene i denne tråden. Kompliserte forhold forklart på en slik måte at jeg (tror) jeg forstår hovedkonseptene. Veldig bra.

[Hulda]

Alle som mener de har greie på det starter forelesningen med 'Bond or not to Bond', med skjult henvisning til en viss James. Hovedtesen går på at enten gjennomfører man, eller så lar man være. Personlig tilhører jeg gruppen som er positiv til Bond. Jeg ville huket alle metaller sammen som deler elektrolytt med minimum 6 kvadrat ledning til anode. Alle klager på rustfrie septikventiler som setter seg. Min ventil har holdt i rundt 10 år, Går som knott i (fordøyd) ost. Sjøvannsventilene har holdt i 18 år, like fine som da jeg monterte dem, og de ventilene kjøpte jeg på skroten til 7 kroner kiloen. Altså, Bonding er greia. For meg. Bonding betyr, nå mer komplisert, at hele systemet presses mot samme potensialet der det svakeste ofres. I dette tilfellet anoden.

[KDB]

Når en først er inne på dette med bonding. Vil en med en anode på f.eks. akterspeilet, og en isolerer denne fra skroget i trebåt begrense lut råte problematikken. Tenker i stedet for at anoden er sveist til roret og en lett kan få lut råte rundt rorhylse.