Gammel versus ny seilbåt, enda en gang. Skrekkeksempel.

[Steihy]

Etter å ha solgt Comfortina 32, er jeg på jakt etter neste båt. Budsjett 450K nøkkelferdig og turklar. Seiler alene, og er 194 lang. Bor i båten ukevis i slengen hele året. Det er vanskelig å finne ståhøyde i båter under 36-38 fot, og jeg er lei av å sove i et skap. Å kunne sette seg på køya hadde vært fint. Ellers er jeg ute etter best mulig sjø/seilegenskaper. Alt for de samme pengene, selvsagt.

 

I hovedsak består valget mellom gammelt og "nyere". Jeg vet at dette har vært diskutert i det uendelige, og at meningene er delte.  Etter utallige timer på langseilerfora sitter jeg igjen med et inntrykk - ikke en statistikk - av at de fleste på budsjett velger gammelt. Tunge, solide, med linjer som gir behageligere gange i grov sjø enn moderne skrog. Utviklingen forklares med at moderne båter designes mer for å utnytte interiør, og at kompromisser går ut over optimal skrogdesign.

 

Den andre faktoren er byggekvalitet og teknisk tilstand. Det er ingen som hevder at alle gamle båter var velbygde og at det bare bygges skrot i dag, men det virker å være enighet om at økt fokus på økonomi og vekt har gått på bekostning av byggekvalitet, og at det i hovedsak var bedre før. Et argument mot å kjøpe gammelt, er at alt fra motor til elektrisk anlegg er gammelt og lappet på. Motargumentet er at på mange båter er dette byttet og på stell. Det man ikke kan bytte er et dårlig konstruert skrog. Her er et eksempel på et dårlig bygget skrog, uten at jeg dermed mener at dette er representativt for alle produsenter:

 

https://www.youtube.com/watch?v=2CilPa6OJj4

 

Så, i diskusjonen nyere/gammelt til den prisen, er det mitt inntrykk at det er flere argumenter for gammelt (eksempelvis 80 talls svensk) enn "moderne" (eksempelvis 2000 - 2010 talls tysk/fransk). Dersom det enda er noen på forumet som ikke er lei denne diskusjonen - velkommen til ny runde med meninger.

 

Redigert 28.Januar.2020 av Steihy (see edit history)

[pacuare]

Håpløs diskusjon. Frontene er steile. Jeg mener at alt nytt utstyr er bedre en 40 år gammelt utstyr. Utviklingen og teknologien går fremover. Blir det billig nok kan jeg bruke gammelt, men prisforskjellen i dag er alt for liten. 

[Grønnskollingen]

Personlig mening:

Gammel premium seilbåt > Moderne budsjettseilbåt

Gammel premium seilbåt < Moderne premium seilbåt

 

Seiler i dag en fabrikkny Hanse. Sammenlignet med min forrige 80-tallsbåt er den raskere, lysere, har varmt vann og kjøleskap, do med dør, ståhøyde i alle lugarer, stort salongbord, kartplotter, tyskerskjøte, kraftig motor, tykke madrasser, skikkelig stereoanlegg, vinflaskeoppbevaring og absolutt ingen grasiøsitet. Baksiden av El-panelet ser ut som et kråkereir, alle blokker er akkurat ikke store nok, servicepunkter er gjemt bak interiør og sikaflex, stuerommene har knapt plass til fendere og byssa egner seg bare i havn.

Kona elsker den, barna elsker den og jeg har smått om senn kommet fram til at jeg i beste fall er likegyldig til den.

Et stort "Meh.." og et stort hull i lommeboken.

 

Min neste båt er enten en kvalitetsbåt fra 80-tallet eller en moderne premium båt.

Erfaringen er at de gamle premiumbåtene kanskje er slitte, men i mye større grad lar seg fikse enn de moderne. Jeg synes det er morsomt å holde ting i stand selv og en eldre båt har ofte enklere systemer og er mer overdimensjonert.

Seil og rigg kan byttes. Det samme med motor og elektronikk. Om skroget er godt, og man kan leve med designet, er det mye penger å spare for like mye (eller mer) seilglede. Det er min erfaring i alle fall.

 

 

[Guest Avmønstret#]

Det vises ofte til 80- talls svensk, men en viser vel da egentlig til 80- talls premium svensk? For er egentlig drømmen en Maxi eller Wasa fra 80 tallet fordi kvaliteten er så genial fordi de er svenske og gamle? Åpenbart ikke. Ble laget mye på 80- tallet i Sverige som helt klart ikke har tålt "tidens tann". Og så er det premium- merkene, som "alle" kjenner til. Men de gode kjøpene ligger kanskje på merker som hadde god "orustkvalitet" men som har gått under radaren, og kanskje ikke nødvendigvis de med premium stempel. 

 

Og hva med danske båter. Samme der, noen kvalitetsmerker, noen ikke. 

 

For å skeie helt ut. Hadde franske båter fra 80 tallet dårlig kvalitet? Seiler selv en fransk fra 86, kan ikke si at det er noe åpenbart "lavkvalitetsbåt". Men likefullt en gammel båt, som betyr at alt som ikke er byttet er (for) gammelt og løsningene som er valgt har gått glipp av 30-40 års utvikling. Mao, det er kun en gammel båt. 

----

 

I mine øyne er ikke en 30-40 år gammel premiumbåt en premiumbåt, det er kun en gammel båt. Den var premium for 30-40 år siden, men er veldig langt fra det i dag. Den er utdatert på alle fronter. 

 

Om en trenger en båt som går behagelig og trygt i sjøen, laget for langtur, så finnes det i bøtter og spann som moderne båter. Men det koster... akkurat... det koster premium penger. Det er ingen billig vei til "premium". 

 

Gamle båter som går behagelig i sjøen og fint kan seiles langtur med, som også er solide trenger heller ikke å ha vært "premium" noen gang. 

 

 

 

 

Redigert 28.Januar.2020 av Avmønstret# (see edit history)

[Fenderslinger]

Var nylig i samme «båt» Vi solgte vår gamle gode svenske da vi ønsket større båt. Hadde egentlig bestemt oss for en moderne volumbåt. Så på mange Bavaria og Beneteau båter rundt 40 fot. Jo fler vi så på jo mindre fristet det. masse volum, men ufattelig dårlig utnyttelse av plass. Lite skuffer og skap til klær, kjøkkenutstyr etc. I en Beneteau 393 vi var i fans det ikke én hylle å sette fra seg toalettmappa på badet engang! Helt utrolig, bare glatt hvit plast overalt. Disse er utvilsomt bygd for charter der alle bor i bag en ukes tid, og kun har med seg et par badebukser. Dekksutstyr og vinsjer er underdimensjonerte, og det knirker og knaker når man går rundt på dekk. Ikke tåler de tidens tann spesielt bra heller, mange båter innenfor vårdt budsjett var fra midt på 2000 tallet, og de så vesentlig mer slitt ut enn vår 40 år gamle svenske. Vi endte opp med en Grand Soleil fra 2001. Ikke Orustkvalitet, men kanskje et sted midt imellom. Tiden får vise, vi henter den til påske! ??

Redigert 28.Januar.2020 av Fenderslinger (see edit history)

[Sun Flyer]

Steihy skrev for 7 timer siden:

 Her er et eksempel på et dårlig bygget skrog, uten at jeg dermed mener at dette er representativt for alle produsenter:

 

https://www.youtube.com/watch?v=2CilPa6OJj4

 

 

 

Jeg så den videoen når den kom for noen måneder siden da jeg abonnerer på den (og mange andre) youtubekanaler. Jeg ser faktisk ikke noe spesielt dårlig bygget skrog i den videoen og syns at han fyren ikke har tilstrekkelig kunnskap til å konkludere. Man kan ikke si så mye om kvaliteten på et skrog basert på overfladisk syn av en båt som ble skylt 100 meter inn på land i en storm for flere måneder siden. Det er faktisk ingen grunn til å tro at en gjennomsnitts svensk-eller lignende båt fra 80-tallet ville tålt akkurat dette bedre. Og det kan virkelig diskuteres om det er hensiktsmessig å bygge båter ut fra at de skal tåle å bli skylt 100 meter inn på land i en storm. 

 

Og hvor trygge er egentlig gammeldagse, langkjølte båter på havet? I Golden Globe i fjor ble konstruksjonene avkledd selv om alle disse var pusset opp etter de beste sikkerhetsforskrifter man kan finne.

 

Så nei, gammeldagse båter er ikke bedre enn de nye. Og som Geir Kåre kjenner jeg til noen som har pusset opp en gammel svenske, Wasa 55. Dårligere bygg skal man lete lenge etter.

[Seilars]

Med budsjett på 450K så ville jeg fokusert litt motsatt. Sett opp en liste på hva du må ha, og ikke vil ha. Glem alderen på båten, da enkelte er i god eller dårlig tilstand, uavhengig av alder.  

 

Feks.

 

1. Ståhøyde

2. Ikke gammelt skrudd teakdekk. 

3. Motor nyere enn....

4. Seil nyere enn...

5. Elektronikk. 

6. Dusj inne? 

 

Kort fortalt. Finn ut av hvilke utgifter som kommer de neste årene, og sørg for at de ikke kommer på en stund, eller har vært der. 450K gir vel enten halvgammel eller gammel båt.  

[Guest Avmønstret#]

Enig med Seilars, legg positive og negative fordommer til sides, finn riktig båt :-)

[Lars Hansen]

Ved å legge til 50' vil man kunne kjøpe en fin Bavaria 38 fra år 2000, med nyere kvalitetsseil, nyere kalesje, nyere varmeapparat, nyere Raymarine seilinstrumenter med autopilot etc. Eieren må bare bestemme seg for om han skal kjøpe seg ny båt...?

[Seilars]

Båter og biler kjøpes altfor ofte uten tilstandsrapporter.  En tur på land med banketest og fuktmålinger vil si mye. Selvfølgelig i tillegg til egne undersøkelser av båt og utstyrsnivå.  450K er nok til å få en fin båt, men forskjellen på den båten man får til 450K og den nyere bruktbåten til 1500K er historien og hva den inneholder. Kjøper man en velholdt og oppgradert volumbåt fra slutten av 90 tallet, så kan man få mye for pengene. Er man uforsiktig, så taper man 300K de første årene på gamle skader og nye feil. (grunnstøting,motor,seil,balsadekk med fukt etc. )

 

 Personlig har jeg lært av egne feil.  Kjøpte 15 år gammel seilbåt med skrudd teakdekk og endte opp med en kjempejobb. Etter 2 års renovering og litt seiling ble det fabrikkny båt uten teakdekk.  Den har idag passert 16 år, og er i utmerket stand uten behov for noen oppgraderinger. Årsaken er at den er jevnlig oppgradert, og da holder en båt i 40+ år.  Kjører man en båt ned uten å ta tak i noe som helst, så er den teknisk verdiløs etter 25+ år.  Stemmer den teorien min så er det flere av seilbåtene fra før 1995 som er tilnærmet verdiløse fordi behovet for oppgraderinger overstiger verdien.  På samme viset vil enkelte båter fra 1980 være gode kjøp fordi de har vært løpende oppgradert og vedlikeholdt.  

 

Så ny eller gammel båt handler om mer enn skroget. Det handler om alt det tekniske, og det er mange av de samme leverandørene som går igjen uavhengig av verft. En volvo penta i en Hallberg Rassy er like dårlig etter 25 år i en Orust båt som i en fransk båt. 

[Hulda]

Seilars skrev 35 minutter siden:

Båter og biler kjøpes altfor ofte uten tilstandsrapporter.  En tur på land med banketest og fuktmålinger vil si mye. 

 

Det må jeg passe på neste gang Hulda er på land: Banketest og fuktmåling :-)

[Steihy]

Som trådstarter summerer jeg opp, men inviterer til videre diskusjon på et punkt. Se lenger ned.

 

Først: Eksemplene svensk ("gammel") og tysk/fransk ("moderne") er ikke et utslag av fordommer. Det er basert på min erfaring av hva som oftest finnes i markedet (Finn eller Blocket). Jeg har heller ikke brukt uttrykket "premium". For meg kan det være svensk, dansk, fransk, finsk (hadde en Fiskars fra 76 som du kunne bruke til bomberom) eller andalusisk, bare det er godt. Denne diskusjonen er ment som et forsøk på å skille fordommer fra fakta, for å få et grunnlag for å finne riktig båt.

 

Videre: Jeg vurderer ikke å kjøpe 80 talls båt som ikke er oppgradert, selv om jeg kom i skade for å nevne  "teknisk tilstand" innledningsvis. Med byggekvalitet mener jeg støping av skrog og dekk og innstøpe fester og forsterkninger, altså det som gjøres før innredning og utstyr kommer på plass, og som det er vanskelig å gjøre noe med etterpå. I denne sammenhengen kan man stryke "teknisk" og stå igjen med "tilstand" på disse strukturene. Altså skader, vanninntrengning, osmose etc. Jeg ser også at bakgrunnsinformasjonen om andre ønsker - høyde, køy, etc - gir inntrykk av at jeg inviterer til mye bredere diskusjon enn jeg mener. Jeg er ute etter de tingene som ikke kommer fram i annonser eller på visning, altså de tingene man ikke ser.

 

Det virker som enighet om at man kan være heldig - eller flink - og finne gamle båter med god byggekvalitet og god tilstand, og at moderne båter med tilsvarende, er dyre.

 

Når det gjelder skrogdesign og seilegenskaper i dårlig vær, er også tilbakemeldingen at en moderne båt som fyller kravene koster premium penger.

 

Det jeg da totalt sitter igjen med er:

 

Gammelt kan være godt, men billig. Det gjelder bare å finne riktig båt.

Moderne kan være godt, men dyrt. Det finnes ingen billig vei.

 

Etter som jeg har 450K er diskusjonen rundt hva jeg kunne fått 1450K overflødig. Konklusjonen dere har hjulpet meg til, er at det blir gammelt.

 

Og så det punktet jeg ville ha litt mer diskusjon rundt, nemlig videoen. https://www.youtube.com/watch?v=2CilPa6OJj4 Jeg har ikke funnet den selv, den er klippet fra morganscloud.com, et nettsted for langseilere. Der blir den tatt svært alvorlig. Det er bare en som har kommentert den,  jeg hadde håpet på flere meninger om hva det er vi faktisk ser. Jeg er enig i at en slik behandling er det ikke hensiktsmessig å bygge båter for, og at dette hadde sannsynligvis heller ikke andre båter tålt.

 

Men: Jeg etterlyser mer belegg for påstanden om at vi ikke ser et dårlig skrog, og at det ikke kan konkluderes etter et "overfladisk syn". Vi ser bruddflater etter skade. En visuell kontroll av et intakt skrog er overfladisk, et vrak forteller mye mer, det tror jeg havarikommisjonen vil være enig i. Jeg tar tilbake påstanden i trådstart om at dette er et dårlig bygget skrog, og inviterer til diskusjon om hva vi faktisk ser. Jeg begynner, så er jeg sikker på at jeg blir korrigert om jeg er på viddene. Så kan vi evt trekke an slags slutning sammen, uten dermed å dømme hele industrien nord og ned, det kan være en mandagsbåt.

 

Jeg synes det ser ut som at kjølen er røsket eller trykket rett ut av skroget uten at det følger noe skutebunn med, ut over arealet til selve kjølen. Det er lagt forsterkninger under bolteplatene, men det ser ikke ut som at selve skroget er tykkere rundt kjølinnfestningen enn ellers. Etter å ha knakket og banket på Comfortinaen, og snakket med folk som mener å vite hvordan den ble bygget, tror jeg at kjølen ville ha dradd med seg mye mer av skutebunnen, fordi denne er forsterket rundt kjølinnfestningen. Dette ville krevd mye mer energi. Akkurat i dette tilfellet er vi enige om at det ikke ville hatt praktisk betydning, spørsmålet er hva som skjer under en vanlig grunnstøting eller etter langvarig juling i grov sjø. Ikke heng dere opp i Comfortina, den blir bare brukt som eksempel fordi jeg kjenner den.

 

Så ser jeg glassfiber som ser ut som den kommer fra et bakeri, ikke et båtverft. Kommentatoren mener, så vidt jeg forsto, at det ikke er kjerne men helstøpt. Riktig nok har den ligget noen måneder, men de kjernene jeg har borret ut av skrog og dekk på Comfortina, har ligget i "hanskerommet" i cockpit i årevis uten minste tegn på svekkelse. Jeg husker ikke om hypotesen kom fra filmskaperen eller kommentarer på morganscloud.com, men den går på at det skyldes dårlig "wetout" av duken. 

 

Velkommen til runde 2. Normalt eller dårlig? 

 

 

 

 

 

Redigert 29.Januar.2020 av Steihy (see edit history)

[Guest Avmønstret#]

Så den videoen når den kom og tenkte.... "jaja, det kan han jo få lov å mene". Syns den er ett dårlig eksempel, vi vet ikke hva båten har vært utsatt for, feks kan kjølen ha blitt revet av under berging osv. 

 

Og om en skal ha en båt som tåler å bli skylt på land så handler det ikke om gammel svenske eller ei, da handler tråden om metallbåt. Innen budsjettet så handler det vel også om gammel metallbåt. Det er sikkert gøy å drøfte ;-) Husker serien "seilerklovnene" eller noe på Nrk hvor en gjeng kjøpte en hauggammal metallbåt, for metallbåt, ja det er bra. Og det er det sikkert om den følges opp. Det ble en sveisejobb. Samme med hu tyske dama, white spot pirates, der må det også sveises. Og hu australske vetrinæren med sin metallbåt, ohoi, vi må sveise. Men de to sistnevnte er vel alubåter, og tipper selvbygg. 

 

Sånn forøvrig setter jeg over til Hulda :-) Er ikke så mange andre her inne som har en seilbåt som antagelig vil tåle å bli skylt på land... vil jeg tro. 

 

 

[Hulda]

Jau, du kan lure du.

Det er en annen YouTuber, AB Sea Sailing, ta en titt på siste videoen der. Jeannau et-eller-annet, og det er lekkasjer rundt lensebrønnen og diverse. Så vidt jeg har forstått dunket de selv på grunn for et par år siden. 'Heldigvis uten noen form for skade', ifølge dem selv. Generelt er en del båter beregnet på å ligge i sjøen, og bli løftet på land, parkert med delvis last på kjølen og delvis last på støtter som er plasert der skottene er plastret inn. Glassfiber, på linje med andre kompositter, er langt sterkere i strekk enn i kompresjon. Mulig at kjøler som er boltet rett inn i skroget trenger mer forsterkninger for å kompensere for trykkrefter enn båter der kjølen er bakt inn eller er boltet inn i en kjølbrønn med 'bunnstokker'. Poenget er, for å være konkurransedyktig på pris, må produksjonen går hurtig og materialforbruket må være 'ikke mer enn tilstrekkelig'. Jeg skulle på land med Hulda på Engelsviken Slipp for noen år siden. Der stresset man med om båten hadde finnekjøl, og i såfall om den tålte å stå på skrå og lene seg mot støttene. Der var man redd for disse båtene. Når det gjelder båten du referer til, så er den 'maken' til AB Sea. Det som forbauser meg med denne båten på land, er hvordan i all verden har den greid å  komme opp på land og holde masten i lodd. Mens hele bånn av båten er revet ut, med kjølen parkert ved siden av. Det er ikke normalt at slikt kan skje. Trolig ligger det mer i historien enn hva som fremkommer i videoen. Mannen som sjekket båten, han kommenterer vel også på at han ikke er helt fornøyd med kvaliteten på produsjonsprosessen. Uansett, går man på grunn med disse båtene, bør man regne med at det vil oppstå følgeskader. Det er mye å sjekke opp i når man kjøper seg båt. Noen svensker (Hilma Sailing, mener jeg) fikk seg en ekstra måned en eller annen plass i Indiske hav fordi roret ramlet av. Slikt er ikke normalt, men i dette tilfellet landet man på at det var en elektrisk feil som tæret av rorakslingen som var i aluminium. Ikke at det er vesentlig i dette tilfellet, men det kan virke som om verftskvaliteten er variabel. Vedligkeholdskvaliteten er også variabel. Slik sett spiller vel båtens alder ikke avgjørende betydning. Selv om en gammel båt er og blir en gammel båt. Tror allikevel jeg heller ville hatt en eldre Oyster enn en ny Jeanneau. Skulle jeg kjøpt meg en eldre båt, tror jeg at jeg ville valgt en som tåler å gå på grunn såpass at det vises på kjølen ved visuell inspeksjon. Blant annet. Disse skjulte senskadene rundt omkring er kostbare å fikse. Det er lettere å rive ut gammelt navigasjonssystem og sett inn noe nytt. Eller at en motor er på livets slutt, og man kan trekke en motor fra i kjøpesummen. En annen ulempe er at du er så lang :-) Hulda er skreddersydd 1,82 meter på strømpelesten, for at jeg skal kunne se greit ut av vinduene i dekssalongen. Måtte heve dørken 6 cm. Det var litt lite. Jeg ble to centimeter kortere for noen år siden da jeg ramlet ned fra aktern på Hulda da hun var på land. Nå er uansett ikke Hulda tilsalgs.

 

Så du må vel selv velge hva du vil ha. En annen YouTuber, RAN Sailing, kjøpte seg en eldre Najad 440 rett før jul, skrog nr. 8 i denne byggeserien. Båten ble tatt på land, eneste bemerkninge var fukt i laminatet under den ene skrogventilen (sidevindu). Båten er vel 30- til 40 år gammel. Meget velholdt og oppgradert, seilt i Middelhavet. Pris SEK 1,3 mill (etter husken). Det blir en snau mill over budsjett.

 

Uansett, jeg er redd du får det du betaler for. Noen blir naturligvis lurt. Men en smule skepsis er greit å ha i ballasten.

 

Redigert 29.Januar.2020 av Hulda (see edit history)

[pacuare]

Steihy skrev 1 time siden:

virker

 

Steihy skrev 1 time siden:

Når det gjelder skrogdesign og seilegenskaper i dårlig vær, er også tilbakemeldingen at en moderne båt som fyller kravene koster premium penger.

Dette er vel tull. En av de vanligste jordomseilingsbåtene er bavaria. Her er faktisk skroget styrkeberegnet. På 80 tallet gjettet man mye mer. Pøste på med polyester. Geir hvis en mener det er bedre enn styrkeberegning, men ikke mitt valg. 

 

Hva skal du bruke båten til? Røffere behandling enn en jordomseiling? 

 

Mye myter, overtro og religion om gamle svenske båter. 

[Guest Avmønstret#]

Nå føler jeg at jeg ble litt misforstått med vilje her. Poenget mitt med det "premiumgreiene" er at en 30-40 år gammel båt, en tidligere "premiumbåt" ikke lengre er en premiumbåt, det er en gammel båt. Utviklingen har gått videre på absolutt alle områder. 

 

Dagens premiumbåter, hva er det da? Britiske Oyster er nevnt, hva koster den minste, 565.....15- 20 millioner? Og så har vi franske Amel... som vel også koster noen kroner. Og hvorfor ikke ta med en ny svenske, en HR . Ligger en 17 modell 44 foter med britisk flagg i Tyrkia til 6 millioner. Den HRen i Tyrkia må vel være en billig billett inn i "premiumbåtverden". 

 

Som Pacuare har nevnt noen ganger, ingen trenger en premiumbåt for å seile rundt jorda.

 

Bavaria må jo være et helt topp valg. Kjent merke, kjente løsninger, kjente problemstillinger og mange på markedet så en kan få tak i "sin båt" til god pris. Selger lett etterpå. Det er egentlig mange gode argument for å velge Bavaria om en skal på langtur. Og det mener jeg seriøst. 

 

Men om målet med seilturen er å bli skyldt på land ville jeg tatt med kake, kaffe, en dram og dradd til Strømstad for å prøve å sjarmere Hulda. Måtte muligens tatt med kona også, har opplevd at enkelte liker kona mi bedre enn meg, alle bekker små 

 

 

[Hulda]

pacuare skrev 27 minutter siden:

Hva skal du bruke båten til? Røffere behandling enn en jordomseiling? 

 

Mye myter, overtro og religion om gamle svenske båter. 

 

Mjau, ikke helt enig, nødvendigvis. Min foreleser i Utsjöskeppare hadde seilt jorden rundt. Passet på været og hadde ikke hatt mer enn 15 m/s. Det er ikke mer enn en frisk solgangsbris på Svenskekysten, eller Sørlandskysten, og det må de fleste båtene tåle. Hvor vidt man tar en jordomseiling eller tre, er ikke mål for styrke- og kvalitet over tid. Det er overtertro. Men det er slitasje. Jeg hadde ikke vurdert en båt som hadde vært på jordomseiling. Kompisen og kona hans seilte til Kanariøyene i en 27 fot Albin, og hadde opp til 25 m/s. Bortsett fra at han manglet søvn og kaffe, var det ikke noen greie. En slik båt får man billig, men du bør krympe til 1,75 meter på sokkelesten.

 

Nå blir Hulda nevnt her som den ultimate, treige møkkabåten. Men på Hulda hadde i hvertfall riggen gått over bord før kjøl og ror hadde ramlet av, eller skroget hadde gått lekk. Det er ikke så innmari mye matte som skal til for å kunne regne litt. Og man skal ikke se bort fra at man kunne bygge båter før i tiden heller. Sjøen er stort sett den samme.

 

 

[dobsen62]

Sun Flyer skrev for 20 timer siden:

Og hvor trygge er egentlig gammeldagse, langkjølte båter på havet? I Golden Globe i fjor ble konstruksjonene avkledd selv om alle disse var pusset opp etter de beste sikkerhetsforskrifter man kan finne.

Dette var vel båter som seilte sammenhengende jorden rundt i opp til 250 til 300 dager, med en person ombord.

Blir vel litt pinlig å sammenligne disse med ett moderne flytende gatekjøkken, med en kokk i bikini, som tydeligvis er det siste innen seilbåt design.

[dobsen62]

pacuare skrev 1 time siden:

Dette er vel tull. En av de vanligste jordomseilingsbåtene er bavaria.

Enda en runde med Bavariapropaganda.

[Hulda]

Bavaria er vel stort sett greie båter? Har noen på bryggen der jeg ligger, eierene virker til å være godt fornøyde. Største er vel 42 fot og den miste rundt 37 fot. De seiler fra Hulda når det blåser lite, vi blir fullstendig parkert.

 

Jeg var forresten for noen år siden med Kryssarklubben og seilte i Limfjorden. Her var det alt fra gammel Havsfidra til moderne Hanse. Vi fikk et strekk med 15 m/s bidevind. Hulda seilte hurtigere enn alle for kun genoa. Vi skulle runde et nes og fikk skvalpesjø midt i mot for å komme opp fjorden til Nykøbing Mors. Motor opp fjorden. Vi begynte å få lyst til å komme på land. Eskaderlederen skulle være først. Man passer på hierarkiet i Sverige. Vi ga blaffen og gasset opp til 2000 rpm. Hulda parkerte resten av flotiljen og dro opp fjorden uten noen tanke for annet enn hvorfor i himmelens navn dreiv de der og somla. Da vi hadde felles middag om kvelden fortalte de andre at de hadde blitt liggende å plaske. Greide ikke å få fart på båtene uansett hvor mye de gasset på. Nå er Hulda, om man regner normale mål drøye 42 fot,  men snaue 10 meter vannlinje (overhengende baug). Nestemann i flotiljen var vel litt under 40 fot. Hansen var vel kanskje 38'ish fot.

 

OK, ny design er alltid bedre under alle forhold.

[Steihy]

Pacuare spurte: Hva skal du bruke båten til? Røffere behandling enn en jordomseiling? 

 

Det vet jeg ikke helt. Men dersom jeg er uheldig vil en grunnstøting på Røvær være fult på høyde med en godt planlagt jordomseiling.

[Sun Flyer]

dobsen62 skrev for 4 timer siden:

Dette var vel båter som seilte sammenhengende jorden rundt i opp til 250 til 300 dager, med en person ombord.

Blir vel litt pinlig å sammenligne disse med ett moderne flytende gatekjøkken, med en kokk i bikini, som tydeligvis er det siste innen seilbåt design.

Nå tuller du fælt. Lange, grunne kjøler kombinert med smale skrog blir båter som mangler stabilitet og lettere blir slått rundt. Og da er det bare flaks om riggen ikke knekker. Moderne skrog har stor stabilitet i seg selv og dypere, mer effektive kjøler gjør at man kan bygge båtene lettere, noe som gjør at man får høyere fribord som også er tryggere. Moderne cockpit som tømmes mer effektivt for sjø er selvfølgelig bedre enn gammeldagse, dype greier som skal tømmes gjennom to små dreneringhull mens båten er i fullstendig ubalanse i drittværet. 

Nei gi meg noe moderne heller. Helst en katamaran!

[Fenderslinger]

Mye fot her innenfor budsjett.

https://www.finn.no/boat/forsale/ad.html?finnkode=169046744

kvaliteten skal jeg dog ikke uttale meg om.

Redigert 29.Januar.2020 av Fenderslinger (see edit history)

[Guest Avmønstret#]

Fenderslinger skrev 3 minutter siden:

Mye fot her innenfor budsjett.

https://www.finn.no/boat/forsale/ad.html?finnkode=169046744

kvaliteten skal jeg dog ikke uttale meg om.

 

Den er kommentert i "Seilbåtfunn på finn..." tråden. 

[pacuare]

dobsen62 skrev for 6 timer siden:

Enda en runde med Bavariapropaganda

Jeg har aldri seilt en Bavaria, men det er ett eksempel på en båt som mange mener er elendig, men som en ser over hele verden på langtur. Jeg kommer nok aldri til å kjøpe en Bavaria, vil ha noe raskere. Men det jeg liker ved de er at de har utfordret alle de andre med mye båt for pengene. Min opplevelse i kryss på havet i over 18 m/s er at jeg foretrekker raske nye båter (har prøvd begge typer). Det er uansett ubehagelig, og noe de færreste opplever. Dermed lite relevant. Båtstørrelse har mye å si på havet, betyr mer enn om båten seiler sakte eller fort. For de spesielt interesserte så betyr det kanskje litt å seile ett døgn raskere over Nordsjøen også. 40 års utvikling gir så stor fartsforskjell.