Gammel versus ny seilbåt, enda en gang. Skrekkeksempel.

[Hulda]

pacuare skrev for 8 timer siden:

 Så med min erfaring, hvis jeg skal seile Melkeruta vil jeg velge en ny båt fremfor en gammel svenske. Hvis noen tvinger meg til å seile nordøst passasjen hadde jeg valgt en stålbåt, noe lignende Hulda. Bygd så solid at når du kræsjer med ett isfjell ser en etter skader på isfjellet, ikke båten. 

 

Kjøper argumentasjonen. I og for seg. Man skal ikke tape av synet at trådstarter verken skal seile jorden rundt eller melkeruta, ei heller har budsjett til slikt. Der er snakk om budsjett på rundt 450 000 norske dollar. Når det gjelder Hulda, mye riktig der. Men skroget ville fått seg en bulk. Den store skaden vil bli på de som er om bord og ikke har festet sikkerhetsbeltet. Ser bildet av den nye HR'en. Under slike forhold seiler Hulda med 10 meter vannlinje over 8 knop. 

 

Det er snakk om mest mulig båt for å seile i nærområdene for en person som måler 1,94 meter og har budsjett kr. 450 000. Om man vil ha en problembåt, velger man Hunter :-) Har snakket med et par eiere av slike. Bortsett fra moderate seilegenskaper, krakkeleringer og lekkasjer over alt, greie båter.

 

Egentlig, når jeg tenke etter. Admiralen tar ikke del i selve seilingen og fortøyning i særlig grad. Aldersbetinget. Jeg er sprek som en gyngehest og tar rutinemessig 100 pushups/dag og trening i tillegg. I så måte er blant annet Hulda bygget med slike forhold i tankene, aleneseiling. Vi seiler for det meste. Fra Son sydover svenskekysten syd til Tyskland og danskekysten. Kattegat på kryss og tvers. Sommer som vinter. Slik det har vært de siste årene, har genakeren ligget pakket i uteboden. Det har vært så lite medvind at jeg gidder ikke ha den med. Sjøene er korte og krappe. Vinden er i styrke svært variabel. Hulda er en tung og stabil dame, reagerer ikke som en rakett. Jeg har tid til å foreta endringer i seilføringen. Alle fall, reving, alt tilbake til rorplassen. Uproblematisk. Når vi skal fortøye, blåser det som regel fra brygga, Murphis Law. Bakker Hulda kontrollert inntil, hekter på et aktertau, svinger baugen inntil med baugpropellen. Dette er også en av grunnene til at Hulda ikke har centercockpit. Dette hadde ikke funka med en flyvepapp. Jeg vet det, for jeg har hatt en slik. Og den båten surfet så det grein, 14 knop så spruten stod. På kryss i krapp bohuslänsk sjø, det slo så dørkene hoppet opp og la seg på skutesidene. Vi trodde flere ganger at vi hadde truffet tømmer. Det var bare sjøene. Denne båten hadde betegnelsen 'Skärgårdskryssare'. Ikke en gang til, ikke f&%/&%/&. Skulle jeg fortøye, så var båten 5 meter vekk fra brygga før jeg kom ut at cockpit. Men båten lot seg styre med roret når den gikk akterover for motor, det skal den ha.

 

Bortsett fra at trådstarter er 14 centimeter lenger enn meg, så lukter jeg vel at bruksområdet ligner nokså mye på mitt. Og da er en båt som er litt treg, ikke plasker, og som kan tåle å støte borti en stein uten å ramle fra hverandre, et par greie kriterier. Det er vel buksområdet og mannskap som bør styre valg av båt.

Redigert 31.Januar.2020 av Hulda (see edit history)

[Geb]

tobixen skrev for 10 timer siden:

 

En tanke ... når man sammenligner nye båter med  båter som har overlevd f.eks. 40 år, og som fortsatt vedlikeholdes - så sammenligner man ikke likt med likt.  Drittbåtene som ble bygd for 40 år siden, de har stort sett sunket eller blitt vraket, og glemt.

 

Kvalitetsbåtene har overlevd en god del røff behandling og juling gjennom sine 40 år, de har blitt pusset på og vedlikeholdt fordi eieren har vært glad i båten og har sett en verdi i dem.  Skadde kvalitetsbåter har blitt renovert, fordi folk har sett en verdi i det - de skadde drittbåtene har blitt kondemnert og vraket av forsikringsselskapene, og eierene har bare vært glade til for å få penger igjen på forsikringen. 

 

Så selv om den prosentvise fordelingen av antall bygde "drittbåter" vs antall bygde "kvalitetsbåter" i 1980 og 2020 skulle være lik (jeg sier ikke at den er det), så vil det oppleves som at båtene fra 1980 generelt sett er mer robuste enn de som ble bygd i 2020, fordi vi stort sett ikke ser noe til drittbåtene fra 1980.  Om 40 år kommer også drittbåtene fra 2020 til å være glemt ...

 

Dette var gode betraktninger.

 

Har du eksempel på "drittbåter" fra 1980? Typiske merker/modeller?

[Guest Avmønstret#]

Er et godt poeng at fart ikke er så viktig om man ikke skal seile langt. I seiling er jo veien målet, så en båt som oppleves som "god å seile", som selvsagt er 100% subjektivt, må jo være en god ting. Utover det, velg den båten en liker. Som bilselgeren sa, "aner du ikke hva du vil ha så velg en med farge du liker" . 

 

Nå som det er mindre familieseiling og mer aleneseiling for meg så kunne jeg godt valgt en båt nesten bare fordi den er pen. Nesten. Den må jo henge sånn passe i sammen hvis en faktisk skal seile med den også. 

[Grønnskollingen]

tobixen skal få svare for seg selv, men min grovpenslede kandidat til 80-talls drittbåter er ior kvart-tonnere. Måleregelene favoriserte båter med smal vannlinje, lavt rettende moment og høyt tyngdepunkt. Båtene ble målt på spesifike punkter på skroget som førte til en del dritstygge skrogformer hvor målet var å "slå" en måleregel framfor å lage en god sjøgående båt. Dette er selvfølgelig generaliserende, men for meg er det en påminnelse om at ikke alt var bedre før (uten at det er avgjørende for mitt syn på at båtene var ble bygget mer robust før). IOR ble litt bedre mot slutten av 80-tallet, men det var som å piske en død hest. Måleregler har ført til mange frankenbåter og 80 tallet er ikke spart i så måte.

 

 

 

 

[Sjøstein]

Trådstarter etterlyser erfaringer med gammelt og nytt, her noen svært så subjektive betraktninger fra en som har gått fra nytt til gammelt.

 

For noen år siden forsøkte jeg å friste fruen med en lekker fransk turseiler fra tidlig 2000-tall. Båten var flott og velholdt og helt nydelig, men litt upersonlig innvendig. Seilegenskapene var helt greie for meg som trives best med stikk i skjøtene og ikke alt for mange timer fra land. Men jeg synes den var veik og måtte reves foruroligende tidlig. Det var standard seil og fast propell på den så den fikk neppe vist seg fra sin beste side. Men den ga meg liten seilglede og jeg følte meg aldri helt hjemme. Derfor gikk jeg til det drastiske skritt å bytte den med en forhenværende premiumbåt (for å følge opp terminologien i tråden) fra veldig tidlig 80-tall.

 

Med semilang kjøl og drøye fem tonns deplasement på en 31-foter er seilasen nå en trygg opplevelse. Den er langt fra den skarpeste krysseren på fjorden, men om det blåser går det greit unna. Jeg føler meg helt trygg i kuling i den. Innvending er det atmosfære og sjel som i en engelsk Gentleman’s Club, og jeg trives godt. Men dessverre har det etter hvert vist seg at den hverken er panser eller premium lengre, og kommer til å bli en temmelig kostbar affære for en drømmer med ti tommeltotter. Neppe noen stor overraskelse, jeg kan ikke skylde på andre enn meg selv og tar det med humor og selvironi.

 

Så angrer jeg på at jeg solgte min freshe franskmann? Nei, den hadde nok aldri blitt helt min greie. Angrer jeg på at jeg kjøpte en forhenværende premiumbåt? Ja, den drømmen hadde nok hatt best av å forbli en drøm. Kommer jeg til å kjøpe seilbåt fra 80-tallet igjen. Sannsynligvis. Men neste gang ser jeg bort fra både merke og produksjonsland og forsøker å finne den tekniske beste og mest oppgraderte båten innenfor mitt behov og budsjett. Er også villig til å gå ned et par fot for å få tak i et best mulig eksemplar. Og så koster jeg på meg gjennomgang med takstmann før kjøp.

 

[Hulda]

Når det gjelder svensker som ikke er helt toppers, vår forrige var en Conqubin 38. Ikke min greie. Men den er kjapp og krysser bra. Vi hadde mange turer over til på Skagen 80-tallet med den. Og vi rasa over fra Skagen i kuling og tordenvær med den, inn ved Väcker og Gule Humpen. Kalte opp Göteborg Radio: "Men det blåser ju SW 15 sekundmeter, er ni ute nu??" Og de visste ikke at det var torden, for det var ikke meldt, så vinden var nok et hakk høyere i bygene. En annen gang, ikke meg, men en kompis over fra Skagen: "Stort hav ved Færder". Og dette var en 38 foter på 4 tonn. Flygepapp, kompositt (Dynivicell) og tynn som papir. Han som kjøpte den av meg seilte Tromsø, Magdalenafjorden på Svalbard, Bjørnøya, Tromsø med utrenet mannskap. Selv de dårligste tåler stort sett sjøen, så lenge man ikke treffer noe.

[Seilars]

Sjøstein skrev for 5 timer siden:

Så angrer jeg på at jeg solgte min freshe franskmann? Nei, den hadde nok aldri blitt helt min greie. Angrer jeg på at jeg kjøpte en forhenværende premiumbåt? Ja, den drømmen hadde nok hatt best av å forbli en drøm. Kommer jeg til å kjøpe seilbåt fra 80-tallet igjen. Sannsynligvis. Men neste gang ser jeg bort fra både merke og produksjonsland og forsøker å finne den tekniske beste og mest oppgraderte båten innenfor mitt behov og budsjett. Er også villig til å gå ned et par fot for å få tak i et best mulig eksemplar. Og så koster jeg på meg gjennomgang med takstmann før kjøp.

 

 

Veldig fornuftig, synd du måtte lære den harde vei. Hvis trådstarter leser det som du har skrevet her, så slipper han kanskje unna «premium fella»

 

Og hva mener jeg med det?  Ingen båt er vedlikeholdsfri, og med mer utstyr følger det dyrere vedlikehold. Endel av de gamle byggemetodene krever mye vedlikehold, og gjør båten dyr å vedlikeholde. Ett par eksempler på slike byggemetoder kan være gamle skrudde teakdekk skrudd ned i balsasandwich, og tanker som krever at mye av innredningen må ut for å bytte dem. Man bør kjenne tilstanden på en «trebåt med glassfiberskrog» før man handler. 

 

Selv har jeg prøvd seilbåt med skrudd teakdekk, og lært av det. Aldri mer teakdekk, selv om det er flott når det er i god stand. Jeg har rett og slett lært ufrivillig mye om teakdekk etter to år med renovering av dekk og fuktskadet innredning. 

 

Jeg gikk rett i butikken og handlet fabrikkny tysker i 2003 da jeg var ferdig med å renovere bomkjøpet. Det har jeg ikke angret en dag på, men det viktigste var å bli kvitt teakdekket og begynne å seile igjen.  Det kan man om båten man kjøper er velholdt og ikke for komplisert, uavhengig av om den er ny eller gammel.  Takstmann anbefales, altfor mange bruker det etter kjøp istedenfor før. 

 

 

 

[Hulda]

Seilars skrev for 14 timer siden:

 

 Man bør kjenne tilstanden på en «trebåt med glassfiberskrog» før man handler. 

 

Hva slags båt er det?

I Strömstad har vi en del yrkesbåter som ble belagt med glassfiber og polyester for en 30- til 40 år siden. En reketråler ligger tvers over for der jeg ligger. Snakker noe med fyren, har ikke hørt at han noen gang har hatt problemer. Båten er sterk som et uvær og tørr innvendig. Det var et verksted på Springet som drev med dette (Kungshamn).

 

Ellers så er teakdekk noe som krever ekstra over tid. Uansett hvordan det er utført, uansett hvilken festemetode som er benyttet. Det kommer til et punkt der det vil koste minst 200 000 kroner å skifte på en 40-foter. Noe man bør legge inn i kalkylen. Uansett hvilket grunnmateriale det er i båten. Jeg har selv reparert båter med teakdekk, kompositt med balsa og lekkasjer via røstjern, løygangskinner og andre forskruvninger. Det koster kroner, tar mye tid. Men en bekjent med en Forgus 37, bygget på 70-tallet, ser fremdeles ut som ny. Lagret hos verft på Henån hver vinter. Og de jobbene jeg utførte på båten i slutten på 80-tallet har ikke feilet enda. Så man kan treffe de unike eksemplarene.

 

På dekket til Hulda er det en trebit, og det er skyveluken. Noe særlig mer treverk blir det heller ikke.

 

Og til trådstarter. Når du titter på ny båt, gjelder det samme nå som i trebåtdagene, bruk nesa først. Og det nesa skal kjenne etter først, er lukten av mugg. Jeg kan fikse diesellekkasjer, sepitklekkasjer, eksoslekkasjer (se siste på Byggingen av Hulda), men mugg er meget vanskelig å bli kvitt. Jeg har blant annet vært om bord i en del båter fra Maxi. Svært mange av dem hadde mugg i innredningen. Mye skrogtepper der det over årene har lekket fra dekksforskruvninger ned i teppene, mugg mellom teppe og skrog. Det gjelder ikke bare Maxi, man stort sett alle eldre plastbåter, egentlig. Kompisen med Albin rev ut stort sett hele innredningen og vasket med Klorin. Like forbanna var det mugglukt da lukten av Kloring hadde dunstet vekk.

[Sjøstein]

Hulda skrev 38 minutter siden:

Ellers så er teakdekk noe som krever ekstra over tid. Uansett hvordan det er utført, uansett hvilken festemetode som er benyttet.

 

Nettopp, og hvis man finner et eksemplar som har dette på stell, tror jeg fortsatt en gammel orustbåt kan gi mye glede -  hvis man ellers liker stilen. Min far hadde en Contrast 36 i mange år og det var en veldig positiv opplevelse, velseilende, solid og med høy trivselsfaktor.  Angrer litt på at jeg ikke overtok den. Men tror ståhøyden blir for knapp for trådstarter.

[Guest Thostr]

19 hours ago, Seilars said:

Selv har jeg prøvd seilbåt med skrudd teakdekk, og lært av det. Aldri mer teakdekk, selv om det er flott når det er i god stand. Jeg har rett og slett lært ufrivillig mye om teakdekk etter to år med renovering av dekk og fuktskadet innredning. 

 

Ja det er merkelig at ikke skrudd teak-dekk raserer bruktbåt-prisene. Det er nok en kombinasjon av manglende kunnskap, ønske om en statusbåt og muligens i kombinasjon med håpet om at 'det sikkert går bra' (noen år til). Det er ikke mye premium å ha dekket fullt av hull, spør du meg.

 

Jeg tror mange bruker 'gammel og rimelig' for å komme seg i gang med seilbåt. Det er ikke dumt, særlig om man klarer å handle seg en rimelig båt som ikke har voldsomt vedlikeholdsbehov. Og da vil jeg nesten si: jo mindre desto bedre. Så får man også en smak på livet med gammel båt, med sitt nesten alltid tilstedeværende oppgraderingsbehov. Det kan være veldig lærerikt, og da tenker jeg på en positiv måte. Gleden ved å ha båt øker ikke proposjonalit med størrelsen på båten, ja mange vil vel mene at det nesten er en motsatt funksjon. Jeg har hørt fra mange som har stor båt at de lengter tilbake til det enklere livet med mindre båt. Det kan jo henge sammen med så mangt, kanskje ofte gleden er størst når læringen og mestringen er på sitt sterkeste. Uansett, poenget mitt er at det ikke er noen enkel kalkyle man kan legge til grunn her for å beregne hva som fører til mest lykke per investert krone. Har man om så litt sansen for å pusse opp og stelle med en båt, så tenker jeg grunnlaget er tilstede for å tenke 'rimelig, mindre og eldre'. Men det lønner seg 10-fold å få hjelp til å luke unna båter som ikke svarer til forventningene. 

 

Selv satte jeg et tak for investeringen, og brukte lang tid på både sette opp en liste over ønskede egenskaper og behov, og så destillerte jeg det ned til en shortliste over modeller. Brukte enda mer tid på å lete rundt og inspisere båter, og så klarte jeg til tross for det å handle en båt som ga meg mer læring på reparasjonsfronten enn jeg hadde drømt om (men det var da snakk om en svindel som vedkommende selger har blitt dømt for i senere tid og har fått gjøre opp for). Jeg er overhodet ikke sorry, men det ble jo en ganske heftig hobby. 

 

Livssituasjon tror jeg også bør være et ganske viktig kriterie for hva man velger. Små unger og travle tider på familiefronten, kombinert med båt med stort oppgraderingsbehov, er neppe en bra kombinasjon for noe. Da tenker jeg at så ny og så god stand som mulig (for de to tingene kan jo henge sammen), og gjerne så liten som det som dekker praktiske behov, kan være et bra startpunkt for tenkingen. 

Redigert 1.Februar.2020 av Thostr (see edit history)

[tobixen]

On 1/31/2020 at 8:38 AM, Geb said:

Dette var gode betraktninger.

 

Har du eksempel på "drittbåter" fra 1980? Typiske merker/modeller?

 

Nei, dette var en helt generell og hypotetisk betraktning.

 

Betrakningen er ikke båt-spesifikk - dersom en bil eller vaskemaskin først har overlevd 40 år og fortsatt fungerer, så vil det sikkert fungere i noen år til.  Kjøper man en splitter ny modell som det ikke eksisterer erfaringsgrunnlag med, så er risikoen meget stor for et ekstremt verditap ila noen få år med bruk.

[tobixen]

On 1/31/2020 at 7:22 PM, Seilars said:

Endel av de gamle byggemetodene krever mye vedlikehold, og gjør båten dyr å vedlikeholde. Ett par eksempler på slike byggemetoder kan være gamle skrudde teakdekk skrudd ned i balsasandwich, og tanker som krever at mye av innredningen må ut for å bytte dem. Man bør kjenne tilstanden på en «trebåt med glassfiberskrog» før man handler. 

 

Ja ... det var vel på et konkurrerende båtforum, en kar som kjøpte seg sin første båt omtrent samtidig med meg, båten han kjøpte var vel omtrent like gammel som første båten jeg kjøpte, og han hadde vel omtrent like lite peiling på båter som meg.  Jeg husker ikke hva slags båt det var, men det var store problemer med råte i sandwich-konstruksjon, det var bare elendighet.  Mens jeg var ute på sjøen og lærte meg å seile, ble han sittende fast i flere år på et renoveringsprosjekt.

 

Jeg husker dessverre ikke detaljene.

[paxo]

Hva med sementbåter? Er de så solide, rolige i sjøen

og holdbare som man umiddelbart skulle tro?

(Riktig bygget)

 

[Seilars]

Hulda skrev for 21 timer siden:

 

Hva slags båt er det?

I Strömstad har vi en del yrkesbåter som ble belagt med glassfiber og polyester for en 30- til 40 år siden. En reketråler ligger tvers over for der jeg ligger. Snakker noe med fyren, har ikke hørt at han noen gang har hatt problemer. Båten er sterk som et uvær og tørr innvendig. Det var et verksted på Springet som drev med dette (Kungshamn).

 

 

 

 

Det jeg mener er Orust båter som har veldig mye treverk, både på innside, i sandwich kjerne, og utendørs. Det finnes Orust båter som har balsa som kjernemateriale i både skrog og dekk. Greit nok om de på steder der det skal borres og festes dekksutstyr ikke har slik kjerne men hel ved. Problemet oppstår når man skrur flere hundre skruer ned i selve kjernen, for en eller annen dag begynner det å lekke med mindre man er flink til å vedlikeholde og oppgradere i forkant av skader.

 

Her er en link til youtube seilerene i sailing Atticus.  De har en gammel båt med mye balsa, og viser i denne snutten hvordan det kan se ut om man får litt vann inn og årene går. Sannsynligvis så har de merket det ved at benken har vært mykere her enn forventet fordi styrken er svekket. Ett tips da er å hoppe på dekk når man kjøper bruktbåt, eller rett og slett bruke takstmann. 

 

Eller som jeg har kommet frem til, velge en båt der det ikke er skrudd teakdekk, og der sandwich er avsluttet ved alle punkter der dekksutstyr er festet, slik at det ikke er noen forbindelse mellom lommer med kjernemateriale og skruer til dekksutstyr. Bygger man på  det viset, så får man ikke vann i kjernematerialet slik som i videoen nedenfor.

 

https://youtu.be/_Ykp4-yIhYw

 

 

[Hulda]

Den store oppsvingen begynte med Vindö. Men det er ingrn grunn til  velge en slik, om man ikke er interessert i 'veteranbil på sjøen'. Det er ikke bare Orust som hadde denne balsa-byggemetoden. Den ble også mye benyttet av fabrikanter i UK og USA. Felles for alle er at vann lekker inn og balsaen råtner. Så, enda en gang, Hulda er generelt allergisk mot treverk utvendig på båter som ikke er laget av tre. I tillegg til skyveluken har Hulda badeplattform bekledd med aftenpostenteak. Det vil dog etter hvert bli noe mer treverk i cockpit. 

 

Når det gjelder båter fra gitte områder, så er disse ofte tradisjonelt tilpasset lokalt fartsområde og bruk. Lystbåter er en relativt ny greie. Så en tidlig Orust fra 70-tallet vil være nokså grei i Kattegat. Mindre egnet for lens i ARC. Man må velge. En bekjent seilte ARC i en Fantasi 37, og retur via Madeira. Broachet, genoaen rullet seg ut, masten knakk, seilte hjem til Son for nødrigg. Kort fortalt. Men selv den 'motorseileren' greier jorden rundt. Men det å seile ARC ble betegnet som en søndags formiddag i Sonsbukten, bare at det varte i tre uker.

[Sjøstein]

Hallberg Rassy benyttet divinycell som kjernemateriale i dekk, og det er visst ikke like katastrofalt som balsa har jeg latt meg fortelle av de som jobber med å bytte dekk på disse båtene nå. Sluttede celler som ikke trekker fuktighet på samme måte. Endeleinbåtene HR bygget på 80-tallet har dessuten enkeltlaminat i skroget.

 

For egen del er det ikke først og fremst dekket som bekymrer, det tok jeg høyde for å bytte når jeg kjøpte båten. Men disse båtene har andre svakheter, blant annet rekke og rekkestøtter samt vinduene i skrogsiden. Og selvfølgelig alt annet teknisk som skaper bekymring på enhver annen gammel båt.

[aileenll]

paxo skrev for 13 timer siden:

Hva med sementbåter? Er de så solide, rolige i sjøen

og holdbare som man umiddelbart skulle tro?

(Riktig bygget)

 

Noen som har pro og cons når det gjelder ferrosementbåter. Skroget kan jo være veldig holdbare! Grandonkel til min far bygget / fik bygget lektere i ferrobetong, i mellomkrigstiden. Restene av den ene pynter vel stadig opp i skjergården mellom Tønsberg og Sandefjord.

[Guest Avmønstret#]

aileenll skrev for 8 timer siden:

Noen som har pro og cons når det gjelder ferrosementbåter. Skroget kan jo være veldig holdbare! Grandonkel til min far bygget / fik bygget lektere i ferrobetong, i mellomkrigstiden. Restene av den ene pynter vel stadig opp i skjergården mellom Tønsberg og Sandefjord.

 

Et "con" langtur kan være at en blir nektet adgang og løft i en del havner. Vet ikke om det er likefrem med forsikring heller? Syns å huske en eller annen tråd om det..?

[Barbaria]

aileenll skrev for 20 timer siden:

Noen som har pro og cons når det gjelder ferrosementbåter. Skroget kan jo være veldig holdbare! Grandonkel til min far bygget / fik bygget lektere i ferrobetong, i mellomkrigstiden. Restene av den ene pynter vel stadig opp i skjergården mellom Tønsberg og Sandefjord.

 

Her er en Svensk langseilerblogg som seiler en Ferrocement båt. Kan ikke si annet enn at det ser veldig bra ut.

http://projektsunshine.se/

[TICORA]

Denne diskusjonen vil nok ingen ende ta. Selv har vi tatt beslutningen om å dra på langtur med den båten vi har, en Jeanneau SO469 fra 2014. Vi var veldig i tvil men endte der da vi kjenner båten godt etter 3 flotte sesonger med den. Samt at mange vi kjenner har seilt melkeruta med Jeanneau og hatt en flott opplevelse. Fruen har etterhvert lagt sin elsk på senter cockpit da hun mener det er tryggere, eller i det minste føles tryggere.  Uansett hvilken båt  vi  hadde valgt hadde en del ment vi hadde valgt feil. Har seilt ARC'en før og ser at det er vel egentlig ikke noen "feil" valg så lenge du har en båt du kjenner og er trygg på. Ser frem til å seile ARC+ med egen båt, selv om det er en fabrikk båt og ikke "gammel svensk".

[Seilerslask]

Sjøstein skrev On 2.2.2020 at 11.39:

Hallberg Rassy benyttet divinycell som kjernemateriale i dekk, og det er visst ikke like katastrofalt som balsa har jeg latt meg fortelle av de som jobber med å bytte dekk på disse båtene nå.

Har stort sett hørt positive ting om divinycell? Hvertfall sammenlignet med balsa... Men jeg er ikke båtbygger eller plastsnekker 

[tobixen]

On 2/1/2020 at 8:51 PM, tobixen said:

Ja ... det var vel på et konkurrerende båtforum, en kar som kjøpte seg sin første båt omtrent samtidig med meg, båten han kjøpte var vel omtrent like gammel som første båten jeg kjøpte, og han hadde vel omtrent like lite peiling på båter som meg.  Jeg husker ikke hva slags båt det var, men det var store problemer med råte i sandwich-konstruksjon, det var bare elendighet.  Mens jeg var ute på sjøen og lærte meg å seile, ble han sittende fast i flere år på et renoveringsprosjekt.

 

Columbie 66!  (fikk tilfeldigvis en privat mail fra noen som lurte på om jeg kjente til noen detaljer til denne båten).

 

Så vidt jeg forstår det var dette å regne som en kvalitetsbåt, så lenge det ikke var inneklemt balsaråte i skroget ... men det er vanskelig å unngå på en så gammel båt med sandwichskrog.  Særlig rundt vinduene blir det lett smålekkasjer, som over mange nok år kan føre til betydelige råteskader.

[goggen000]

På 90 tallet hadde jeg en HR Kutter, 82 modell, og måtte skifte teakdekket som var skrudd.  Det var en skrekkopplevelse å se under teakplankene, kun en liten "stripe" med silikon(?) igjen og tynt dekke under. (hva slags vet jeg ikke) . Ble av samme erfaring som Hulda, aldri mer teakdekk, Kjøpte en Bavaria i 04 uten teakdekk, etter å sett en Bavaria med limt teakdekk hvor det løsnet.....

Bare gode erfaringer med den siste B. tørr og fin, aldri lekkasjer av noe slag. Forundret over at gamle båter med teakdekk holder seg slik i pris. Her bør det ligge prutningsgrunnlag?

[Guest Avmønstret#]

Samtidig... hadde en Sandviksnekke fra 76 med rigg. Alt originalt. Måtte gjøre ganske mye på riggen da beslag osv rett og slett var korrodert mer eller mindre bort her og der. Motoren, en gammal volvo, gikk og gikk, stoppet aldri, men følte meg aldri helt trygg på den heller. Uansett, det gikk egentlig helt greit. Ble ferieturer med familien i uker i strekk uten problemer med båten. Rigg- greiene ble tatt utenom sesong. Deler fantes selvsagt ikke så det ble til å få laget ting selv. 

 

Og samme med en gammel svensk seilbåt fra 84, alt originalt (bortsett fra seil og en del løpende rigg), alt virket som det skulle. Og ja, konen på gearkassa var overhalt en gang. Fikk mange fine sesonger med henne også. Her fantes alt av deler da alt jo egentlig er standard. I ettertid kan en jo stusse over at dører og luker nedi båten gikk i lås når båten stod på land ;-) Det var da pga "gammal svensk" konstruksjon så båtene var kjent for å sige litt ned på kjølen. Hadde det vært en av dagens båter med innerliner ville vel hele båten vært kondemnert ;-) Lærte fort å sette støtte bak for å avlaste kjølen. 

 

Jeg skal ikke ta det på dyktighet at vi unngikk de største tabbene på gamle båter. Det finnes absolutt båter i lav prisklasse som "har mye igjen" uten særlig påkost. Men jeg tror de er i ett stadig minkende mindretall og stadig vanskeligere å finne. Det nærmer vel seg egentlig gambling. 

[Seilars]

Både biler og båter gis opp og selges billig  når man kommer til veikryss hvor det ikke lønner seg å koste på mer penger.  Er en båt pen i linjene eller har ett godt rykte, så kan verdien utgjøre forskjellen som gir den feks. en ny motor eller ett nytt teakdekk.  Det er kanskje noe av årsaken til at enkelte sender sine gamle og slitne  svenske «kvalitetsbåter» hjem til sverige på teknisk overhaling.  Mange av utgiftene som man da får som feks. bytte av dekk får man ikke på like gamle men enklere båter.  Jeg mener derfor at man må skille mellom de forskjellige kvalitetene båter har. Feks. god sjøbåt,pen,teknisk avansert, solid konstruksjon, varig byggemetode, flott innredning, enkel å vedlikeholde, etc.  etc.  At enkelte koster på gamle båter fra 80 tallet en halv million eller mer kan tolkes som et bevis på at eieren mener båten har mange kvaliteter.  

 

 Det er enkelte byggemetoder som gir unødvendig mange og store veikryss, og der mener jeg bla. eksponert balsasandwich  som ikke befinner seg i lukkede lommer hører hjemme. Det kan feks. være pga. skrudde teakdekk, eller at dekksutstyr er festet med skruer igjennom balsa.  Finnes det en mulighet for at balsa fuktes opp av lekkasjer, så har man en tikkende bombe. 

 

Skulle jeg handlet en gammel båt, så ville jeg definitivt studert byggemetoden først, for den fella har jeg gått i en gang før slik goggen 000 gjorde. Båten jeg i sin tid kjøpte var bare 15 år gammel,  men jeg kunne lite om byggemetodene, og fikk en veldig bratt lærekurve. Årsaken var nok at forrige eier ikke så problemene da de oppstod, og jeg merket dem ikke før jeg kom hjem og det begynte å regne.