Electrolyse-Blokker...

[ovelaur]

Hei

 

Jeg vil bare si at jeg kjøpte en Electrolyseblokker fra Ole Petter for 1 1/2 år siden. Jeg kan ikke si at det har hjulpet meg til at anodene spises senere opp. Det kan selvsagt tolkes som at jeg ikke har problemer med landstrømmen. Det var forøvrig også kommentaren til Ole Petter når jeg sa at det ikke hjalp. Men så da bondet jeg begge drev og hekkplater i tillegg til svinghjulshus med 6mm2 kobberledning til en 3kg zink plate plassert midt mellom aggregatene. Dette også etter anbefaling fra Ole Petter. Så kjøpte jeg i samme slengen en "Zinc monitor" fra Ole Petter som skulle gi meg opplysninger om jeg hadde riktig katodisk beskyttelse av tilkoblede enheter. Riktignok har jeg ikke fått koblet dette opp enda, men så er nå uansett zinc-monitoren bare for å lese av disse lave spenninger. Uansett så har heller ikke bonding hjulpet nevneverdig på oppspising av zinc. Anbefalingen fra Ole Petter har da vært å ta bort zinc på drevene (ved å male over dem) for å få anoden lenger bort fra de rustfri propellene. Det støtter jeg teoretisk, men våger ikke i tilfelle bondingen min faller av.

 

Så har jeg siden november i år sendt email med 5-6 purringer til Ole Petter om å få laget skikkelige bondetråder i rustfri wire med rustfri klemmer. Men nå er han sluttet å svare, det samme skjedde når jeg prøvde å ringe i vinter. Så selv om Ole Petter har vært utrolig hjelpsom underveis utenom arbeidstid, så er det nå tydlig at dagene ikke strekker til. Dette kan man se på som en positiv bekreftelse på kvaliteten på produktene, eller.....? Det er uansett ikke god kundeoppfølging der nå for tiden.

 

Jeg sitter også litt med et inntrykk av at Ole Petter er flink å selge, og snakke hodet fullt på kjøperen. Selv er jeg utdannet siv.ing. i elektronikk med radiosystemer som spesialfelt. Riktignok gir dette meg ingen som helst kunnskap om elektrolyse osv, men noen linjefag fra Kjemi fra NTH har man jo også fått med seg. Og jeg kan ikke si at jeg kan arrestere Ole Petter på noe av det han fremlegger faglig. Likevel er jeg som det sies: "Skeptisk", og noen tusenlapper kan her være rotet bort på noe som ihvertfall ikke har hjulpet meg. Men så har jeg kanskje heller ikke et større problem enn det som skal forventes. ZINCEN SKAL TROSS ALT OFRES! Det kunne bare gått litt senere slik at 12mnd i sjøen var uproblematisk...

[Hulda]

Hei

 

Jeg vil bare si at jeg kjøpte en Electrolyseblokker fra Ole Petter for 1 1/2 år siden. Jeg kan ikke si at det har hjulpet meg til at anodene spises senere opp. Det kan selvsagt tolkes som at jeg ikke har problemer med landstrømmen. Det var forøvrig også kommentaren til Ole Petter når jeg sa at det ikke hjalp. Men så da bondet jeg begge drev og hekkplater i tillegg til svinghjulshus med 6mm2 kobberledning til en 3kg zink plate plassert midt mellom aggregatene. Dette også etter anbefaling fra Ole Petter. Så kjøpte jeg i samme slengen en "Zinc monitor" fra Ole Petter som skulle gi meg opplysninger om jeg hadde riktig katodisk beskyttelse av tilkoblede enheter. Riktignok har jeg ikke fått koblet dette opp enda, men så er nå uansett zinc-monitoren bare for å lese av disse lave spenninger. Uansett så har heller ikke bonding hjulpet nevneverdig på oppspising av zinc. Anbefalingen fra Ole Petter har da vært å ta bort zinc på drevene (ved å male over dem) for å få anoden lenger bort fra de rustfri propellene. Det støtter jeg teoretisk, men våger ikke i tilfelle bondingen min faller av.

 

Men så har jeg kanskje heller ikke et større problem enn det som skal forventes. ZINCEN SKAL TROSS ALT OFRES! Det kunne bare gått litt senere slik at 12mnd i sjøen var uproblematisk...

 

Hulda er vanlig ingeniør med materiallære og våtkorrosjon som spesialfelt. Korrosjonen er på NTNU-nivå, det skulle være ganske greit. Har dog glemt en hel del i og med at jeg ikke jobber med det til daglig og utdanningen er fra 1995.

 

Ut fra det du skriver over, skjønner jeg ikke hvorfor svinghjulshusene er koplet til anoden.

 

Det beste ville være om batteristrømmen din hadde hovedbrytere både på pluss- og minusledere, vet ikke hva du har. Hulda har kun lensepumpen koplet utenom. Hos meg er alt komplett dødt når bryterene er slått av. Det kan være at du har en 12V lekkasjespenning til sjø gjennom drevene.

 

Nå er arealet av propellene konstant. Det du gjør ved å bevege anoden lenger unna er å minske den drivende spenningen mellom anode og propell. Det vil være et kryssningspunkt der propellene vil se på drevene som et bedre måltid enn fellesanoden, og begynne å spise på dem i steden. Da kan det fort bli meget kostbart.

 

Hulda er en stålbåt (seiler). Jeg har vel gjort alle de 'gale' tingene som har blitt beskrevet tidligere. Summen er imidlertid at jeg ikke har korrosjon. Anodene på skroget har holdt siden båten ble sjøsatt i 2000. Anoden på 'messing'propellen holder 24 måneder i sjøen. Anoden på felles sjøvannsinntak (2" rustfrie rør) holder 24 månder. Anodene på Sleipner baugpropell byttes etter 24 måneder. Som du sikkert skjønner er jeg på land annet hvert år, men 2-års-anodene er ikke fullstendig utslitt etter denne perioden.

[ovelaur]

Ut fra det du skriver over, skjønner jeg ikke hvorfor svinghjulshusene er koplet til anoden.

Tja. Egentlig for å beskytte kjølevannsystemet (sjøsiden) som tross alt har forbindelse med resten av verden (sjøen).

Er det dumt tenkt?

 

Det beste ville være om batteristrømmen din hadde hovedbrytere både på pluss- og minusledere, vet ikke hva du har. Hulda har kun lensepumpen koplet utenom. Hos meg er alt komplett dødt når bryterene er slått av. Det kan være at du har en 12V lekkasjespenning til sjø gjennom drevene.

Det er også en teori jeg har. Jeg er redd for å lage et to-polt system fordi dette kan bli mye mer sårbart dersom det feilaktig blir til et enpolt system pga overledning en plass. Jeg måtte da også skifte dynamoer og sikkert gjøre noe med baugtrøster. Så det har jeg ikke orket å tenke på. Enda...

 

Nå er arealet av propellene konstant. Det du gjør ved å bevege anoden lenger unna er å minske den drivende spenningen mellom anode og propell. Det vil være et kryssningspunkt der propellene vil se på drevene som et bedre måltid enn fellesanoden, og begynne å spise på dem i steden. Da kan det fort bli meget kostbart.

Det samme har jeg tenkt, og dermed ikke vurdert å fjerne propellzinken. Men det er godt mulig at dette krysningspunktet likevel vil være til min fordel siden avstanden er kort fysisk og elektrisk, i tillegg til at arealet på felleszinken er mye større enn de andre.

 

Ut fra din kunnskap, vil denne felleszinken ha noe negative konsekvenser?

[Nemo]

Det samme har jeg tenkt, og dermed ikke vurdert å fjerne propellzinken. Men det er godt mulig at dette krysningspunktet likevel vil være til min fordel siden avstanden er kort fysisk og elektrisk, i tillegg til at arealet på felleszinken er mye større enn de andre.

 

Ut fra din kunnskap, vil denne felleszinken ha noe negative konsekvenser?

Er nå svært usikker. Har alltid oppfattet at man heller ikke bør ha for mye zink.

[JRK]

Hei,

 

Hva er egentlig ulempen med for mye zink. Har hørt at det gror litt mer ru. Er det andre ting?

På store båter så legges det jo inn zink for mange år fremover, og hvorfor får ikke disse de samme problemene? Eller gjør de det?

[ovelaur]

Hei,

 

Hva er egentlig ulempen med for mye zink. Har hørt at det gror litt mer ru. Er det andre ting?

Jeg har ikke problemer med rur. Men jeg tror ikke at overflatearealet av zinc skal overstige arealet til annet metall. Men jeg har ikke faglig begrunnelse for det.

[avmønstret5]

Hulda er vanlig ingeniør med materiallære og våtkorrosjon som spesialfelt. Korrosjonen er på NTNU-nivå, det skulle være ganske greit. Har dog glemt en hel del i og med at jeg ikke jobber med det til daglig og utdanningen er fra 1995.

Se det ja! Jeg er maskin fra 1974 og der sitter fint lite igjen. Da kan jeg kanskje spørre deg (og andre) om følgende.

Båten min er støpt over en jernsåle (støpejern mener jeg). Dvs det er en senkekjølsbåt som står på sin jernbunn m/ små finner når den står på land. Det er ingen form for sinkanoder på jerndelen. Tidligere har det stått to jern jordingsplater skrudd fast utvendig - sansynligvis tenk som jording for lynnedslag i rigg da det går kobberkabler fra røssjernen og kablene er boltet til jernsålen innvendig.

Tidligere eier fjernet de utvendige jordingsplatene fordi de rustet. Jeg lurte på å sette en sinkbit der jordingsplatene stod.

Hva tror du og andre om det?

[Hulda]

Tja. Egentlig for å beskytte kjølevannsystemet (sjøsiden) som tross alt har forbindelse med resten av verden (sjøen).

Er det dumt tenkt?

Ut fra din kunnskap, vil denne felleszinken ha noe negative konsekvenser?

 

Ikke dumt tenkt, men jeg har problemer med å skjønne hvordan systemet skal kunne virke. Det gjør ingen skade heller.

Jeg kan ikke se at fellessinken skal ha negative konsekvenser.

 

Jeg har ikke problemer med rur. Men jeg tror ikke at overflatearealet av zinc skal overstige arealet til annet metall. Men jeg har ikke faglig begrunnelse for det.

 

Overflateteorien holder ikke vann. Det er en feil måte å se det på. Mulig at du blander sammen arealteoriene som eksistere innenfor galvanisk korrosjon.

 

Jeg lurte på å sette en sinkbit der jordingsplatene stod.

Hva tror du og andre om det?

 

Det er da greit. Bare å bore inn, gjenge og skru fast anoden(e) i støpegodset. Dette tykke jernet ruster uansett meget langsomt. Ikke bruk kopperholdig bunnstoff.