Retur diesel

[olpi]

Synes for meg som en helt grei forklaring av "motordoctoren" på hva han har svart på i denne tråden.

Jeg har ikke god nok kunnskap om motorer til å "arrestere" noen for gale svar, men ordbruken fra enkelte synes jeg virker urimelig krass. Ikke alltid de son "skriker" høyest har rett, snarere tvert i mot.

 

Uansett, mener selv jeg har lært litt om returdiesel og lekkolje og hva forskjellen er.

 

Skål for et mer tolerant forum med mindre krasse uttalelser

[Arnstein]

Skal vi fra nå av skrive kommenterer i et språk fritt for faguttrykk og unngå å nevne noe som en eller annen her på forumet kanskje ikke vil forstå, slik at vi unngår kritikk? Nei, men heldigvis har ikke disse kritikerne pondus nok til å fornærme dem de tydeligvis ønsker å fornærme.

Er så enig med deg Motordoktorn. Jeg må si at du er et stort aktivum for forumet med din store kunnskap. Med din formuleringsevne tror jeg de fleste vil henge med i dine tekniske utredninger. For å få en presis beskrivelse av et problem er det viktig at riktige tekniske benevnelse blir brukt. Ellers kan det fort bli misforståelser. Da får det heller våge seg at vi ikke får med oss alt ved første gjennomgang.

 

Det fine med et diskusjonsforum er at det er lovlig å spørre om en nærmere forklaring. Det er jo dette vi lærer av og gjør dette så nyttig og interessant.

 

[SveinHa]

Hva var arrogant? At jeg fortsatt mener at jeg svarte riktig på spørsmålet?

Yepp, så langt jeg og andre her kan se gjelder spørsmålet returSLANGEN og der gjelder visse regler for MAX trykk men det er en annen historie.....

I alle lærebøker om dieselmotorer er returdiesel den dieselolje som strømmer FORBI innsprøytningspumpene og tilbake til brennoljetanken.

Helt greit det men i vår verden med lystbåter ligger mottrykksventilen i innsprøytningspumpa. Hvor den ligger i din verden vet jeg ikke.

 

Alle, meg selv så absolutt inkludert, både kan gjøre feil og gjør det men det som gjorde at jeg reagerte så kraftig var at akkurat du, Motordoktoren, har gjennom mange tråder og i lang tid vært steinhard på korrekte betegnelser og å vite hva en snakker om og dermed lagt lista for toleranse skyhøyt. Når du så svarer feil (glem det som er skrevet etter ditt første innlegg i denne tråden) og ikke skjønner det så......... (jeg fikk kraft til IKKE å skrive det jeg tenkte)......

 

Håper Nibba har oss unnskyldt for at denne tråden tok litt av og nå skal jeg la saken ligge......

Redigert 2.November.2005 av SveinHa (see edit history)

[Motordoktoren]

Yepp, så langt jeg og andre her kan se gjelder spørsmålet returSLANGEN og der gjelder visse regler for MAX trykk men det er en annen historie.....

Helt greit det men i vår verden med lystbåter ligger mottrykksventilen i innsprøytningspumpa. Hvor den ligger i din verden vet jeg ikke.

I min verden ligger mottrykksventilen enten i huset til innsprøytningspumpa eller i returrøret etter innsprøytningspumpa.

 

Nå som jeg er klar over at Nibba har problemer med lekkoljen, vil jeg si at han kan jo legge egen slange for denne tilbake til tanken. Så lenge han ikke legger et kapillarrør, skulle det være stort nok. Gjennomstrømningen er jo så liten.

[Vanisian]

Hei.

 

Vil berre slutte meg til tidligar positive innlegg innlegg om Motordoktoren.

Her er noko og lære både for amatør og proff.

 

Att vi har eit ulikt syn på kva som er sensur, og kva som er gammaldags god folkeskikk,

kan eg sjølvsagt leva med.

 

Steinar

Redigert 2.November.2005 av Vanisian (see edit history)

[Baisiken]

Motordoktoren har i denne tråden flere ganger påpekt viktigheten av å bruke riktige betegnelser og navn. Da har jeg følgende spørsmål: Hva med egne betegnelser?

Motordoktoren bruker ord som pumpeplunger, brennolje og brennstoffventiler. Dette er benevnelser som kun brukes i handelsflåten og marinen.

Ville det ikke være mer korrekt å bruke de vanlige betegnelser som brukes i lystbåtflåten og serviceapparatet rundt denne?

 

Jeg lurer på om Motordoktoren har noen synspunkter på dette.

[Vanisian]

Motordoktoren har i denne tråden flere ganger påpekt viktigheten av å bruke riktige betegnelser og navn. Da har jeg følgende spørsmål: Hva med egne betegnelser?

Motordoktoren bruker ord som pumpeplunger, brennolje og brennstoffventiler. Dette er benevnelser som kun brukes i handelsflåten og marinen.

Ville det ikke være mer korrekt å bruke de vanlige betegnelser som brukes i lystbåtflåten og serviceapparatet rundt denne?

 

Jeg lurer på om Motordoktoren har noen synspunkter på dette.

 

Hei .

 

No regner eg med att doktoren svarer for seg. Men eg kan jo komme med mine synspunkter. Dette er jo innarbeide utrykk som eg vil tru att dei fleste som driv med det i sitt dagelig arbeid bruker. Ialfall er det vanlig i maritimt tale. Eg vil tru att begrepet maritimt dekker også lystbåter.

Når det gjeld begrepet brennolje så var det vel her ofte tungolje det her er snakk om, og det det er vel ikkje vanlig med tungoljedrift i lystbåter som vi vanligvis har. Pumpeplunger og brennstoffventil trudde eg var vanlig kjente begrep.

 

Eller kansje Poseidon har tungoljedrift og skifter til dieselolje, og tar inn loggen når han tar losen ombord?

 

Dere som jobber på verksteder rundtom,med annlegg-, landbrukmaskiner og lystbåtmotorer, kva for utrykk bruker dere? Det burde vel vera litt intresant å høyre.

 

Steinar

Redigert 2.November.2005 av Vanisian (see edit history)

[Steinar S]

Jeg fyller ivertfall avgiftsfri diesel på båten min, det står det faktisk på pumpa i marinan også

[olpi]

Jeg fyller ivertfall avgiftsfri diesel på båten min, det står det faktisk på pumpa i marinan også

...og diesel er en forkortelse for dieselolje, men det er blitt vanlig å kalle de bare diesel med årene

[Motordoktoren]

Jeg er ikke ubetinget utilbøyelig til å være uenig i synspunktene her.

 

Noen bruker f.eks. brennolje og brennstoff om hverandre, men det er en forskjell. Brennolje kan være GO, MGO, DO og TO, men skal vi inkludere gass, kan vi ikke snakke om brennolje, men heller bruke uttrykket brennstoff. Når vi sier diesel, går det vanligvis klart frem av sammenhengen om vi mener brennolje eller motor.

 

Noe rart når det gjelder motortype, er forrestren at vi skriver dieselmotor med liten forbokstav, men Ottomotor med stor. Begge motortypene har jo fått navn etter sine "fedre". Franskfødte Rudolf Diesel (senere tysk) kjørte sin første motor i 1897 (patentert 1892) og Nicolaus August Otto fra Taunus i det senere Tyskland bygde sin første "gasskraftmaskin" i 1863 (patent sammen med Eugen Langen i 1866).

 

Hva som menes med "vanlige betegnelser" i lystbåtflåten og serviceapparatet vet jeg ikke, men jeg ser at mange kaller brennstoffventilen for dyse, og det kan jo gi opphav til misforståelser. Dysa er jo bare en del av brennstoffventilen. I tillegg finnes kastemutter, trykkstang, fjær, reguleringsskrue og ventilhus m.m. Det er alt dette som tilsammen er brennstoffventil. Når da noen skriver brennstoffventil og mener dyse, mens andre gjøre det omvendte, ja, da må det bli misforståelser, jeg blir irritert og andre irriterer seg over at jeg gir uttrykk for det.

 

Hvis man ønsker å bruke egne betegnelser på komponenter og prosedyrer som ikke hører hjemme i ens eget yrke, er det greit så lenge man forklarer hva man mener. En definisjon er som kjent aldri gal, men den kan være mer eller mindre hensiktsmessig. Hvis man skriver: "Med skrue mener jeg den innretningen som står bakerst på propellakselen og ved rotasjon driver båten fremover", ja så er det greit i følge logikkens lover. Skrue ville da i resten av den artikkelen blitt oppfattet som det vi vanligvis kaller propell, men det hadde nok vært mer hensiktsmessig å skrive propell og hoppe over hele definisjonen.

[Skipper Worse]

Jeg er ikke ubetinget utilbøyelig til å være uenig i synspunktene her. <SNIP>

Ja det språket, det språket. Neppe noe annet skaper flere misforståelser og mere strid. Ikke engang religion kunne ha skapt så mye uhygge som det har oppigjennom tidene, om ikke det var for språket den forkynnes i ...

 

Men i dette ærværdige forum burde vel ikke språklige forskjeller eller spissfindigheter ta fra oss humøret??

[Hulda]

Jeg er ikke ubetinget utilbøyelig til å være uenig i synspunktene her.

Den over var i hvert fall udiskutabelt bra. Virkelig en bra måte å beskrive noe ulaseggjennomførbart. Så får vi heller krangle om alle de andre spissfindighetene.

 

Det er imidlertid underlig dette med diesel og Otto. Nå er vel motoren til han Rudolf blitt mer en fellesbetegnelse enn et egennavn. Det har sikkert ikke noe å gjøre med at den første motoren han fikk start på i 1897 eksploderte og holdt på å ta livet av den gode Rudolf.

[REM]

Noe rart når det gjelder motortype, er forrestren at vi skriver dieselmotor med liten forbokstav, men Ottomotor med stor.

Apropos navn og betegnelser. Hvorfor sier nyhetsoppleseren på TV at ”skjelvet målte 6,5 på Richters skala”? Burde han ikke nøye seg med å si at ”skjelvet målte 6,5 Richter”.?

5 min. etterpå opplyser meteorologen oss om at temperaturen idag var 18 grader Celsius. Burde han ikke være konsekvent og si at ”temperaturen idag målte 18 grader på Celsius´skala” ?

Redigert 4.November.2005 av rem (see edit history)

[avsluttet]

Noen bruker f.eks. brennolje og brennstoff om hverandre, men det er en forskjell. Brennolje kan være GO, MGO, DO og TO, men skal vi inkludere gass, kan vi ikke snakke om brennolje, men heller bruke uttrykket brennstoff. Når vi sier diesel, går det vanligvis klart frem av sammenhengen om vi mener brennolje eller motor.

Begynner å bli litt OT nå, men jeg sitter her med Lærebok om eksplosjonmotorer (1928) av Nils Lefring

Jeg kan ikke finne ordet brennstoff i boken, bare brennolje og brensel. Brennolje ser ut til å omfatte alt, selv sprit. Forfatteren av skriver om sprit : "Til brennoljene henregnes i almindelighet også sprit, uaktet dette flytende brensel ikke er nogen "olje" i egentlig forstand, men kjemisk sett kommer inn under begrepet alkohol."

 

tidene forandrer seg

[Baisiken]

Vedr. innlegg nr. 60 på denne tråden.

 

Jeg forbigår den første setningen - den er jo dekkende kommentert av andre.

 

At Motordoktoren har sin bakgrunn fra maskinrom til sjøs har jeg skjønt for lenge siden. Det er kun der

betegnelser som: brennstoffventil, pumpeplunger og brennolje brukes. Til sjøs er dette sikkert OK benevnelser. Men når man går i land bør man etterhvert tilpasse seg de betegnelser som gjelder der. Spesielt når man stadig presiserer bruk av korrekte benevnelser.

 

Jeg begynner å lure på om Morordoktoren også er politiker. Han svarer nemlig som en politiker - ullent, unnvikende og upresist. Å komme med en kortversjon av historien om d'herrer Otto og Diesel er en avsporing. Likeledes er det unødvendig og en smule arrogant å gi en definisjon på propell. Alle på Forumet vet vel hva det er.

Jeg ba om hans synspunkter på 3 betegnelser, to av dem har han vært innom, men svarene har vært noe vage.

 

Lystbåter er selvfølgelig en del av det maritime miljø. Men motorene til disse er i stor grad motorer som i utgangspunktet er produsert til landbasert virksomhet. Derfor er betegnelser på deler og komponenter påvirket av dette.

 

Noen båteiere har strømaggregat ombord. Er dette feil benevnelse; bør de kalles for hjelpemotor?

 

Det er jo forresten litt artig å se hvor stor avsporing det har vært på dette emnet. Det begynte med en som søkte råd om lekkasje på en lekkoljeslange. Vi er langt derfra nå!

[Motordoktoren]

... Da har jeg følgende spørsmål: Hva med egne betegnelser?

Motordoktoren bruker ord som pumpeplunger, brennolje og brennstoffventiler. Dette er benevnelser som kun brukes i handelsflåten og marinen.

Ville det ikke være mer korrekt å bruke de vanlige betegnelser som brukes i lystbåtflåten og serviceapparatet rundt denne?

... Likeledes er det unødvendig og en smule arrogant å gi en definisjon på propell. Alle på Forumet vet vel hva det er.

Jeg ba om hans synspunkter på 3 betegnelser, to av dem har han vært innom, men svarene har vært noe vage.

Når det gjelder egne betegnelser, skrev jeg at hvis man ønsker å bruke slike på komponenter og prosedyrer som ikke hører hjemme i ens eget yrke, er det greit så lenge man forklarer hva man mener. Og ettersom jeg ikke fikk noe svar på hva Baisiken mener med "vanlige betegnelser" i lystbåtflåten og serviceapparatet, kan jeg ikke kommentere det.

 

Noen definisjon på propell har jeg slett ikke gitt. Derimot viste jeg et eksempel på valg av betegnelse og håper at de fleste tok poenget med at man kan bruke hvilke betegnelser man vil på hva som helst så lenge man definerer sin mening med betegnelsene.

[Motordoktoren]

Begynner å bli litt OT nå, men jeg sitter her med Lærebok om eksplosjonmotorer (1928) av Nils Lefring

Jeg kan ikke finne ordet brennstoff i boken, bare brennolje og brensel. Brennolje ser ut til å omfatte alt, selv sprit. Forfatteren av skriver om sprit : "Til brennoljene henregnes i almindelighet også sprit, uaktet dette flytende brensel ikke er nogen "olje" i egentlig forstand, men kjemisk sett kommer inn under begrepet alkohol."

 

tidene forandrer seg

I linjeforeningen "Smørekoppen" ved maskinavdelingen på tidligere NTH (hvor jeg har vært Phormand) pleide vi å si at Lefring er den eneste ring man ikke kan ha rundt fingeren. (Han var ferm). Sprit er brennstoff, men i dag vil den nok ikke falle inn under "brennolje". Siden vi er meget OT, kan jeg nevne at Institutt for forbrenningsmotorer til å begynne med het Institutt for oljemaskiner. Motoren Rap (sic) var den første motoren som ble testet der. Jeg tror det var i 1924.

[JonnyBoy]

.... vent litt mens jeg henter et vannglass til å ha stormen i!

 

 

Er det ikke på tide å sette en hengelås på denne tråden nå, så får man heller diskutere språklige spissfindigheter i en ny tråd (eller aller helst på et annet forum!)

[Baisiken]

Når det gjelder egne betegnelser, skrev jeg at hvis man ønsker å bruke slike på komponenter og prosedyrer som ikke hører hjemme i ens eget yrke, er det greit så lenge man forklarer hva man mener. Og ettersom jeg ikke fikk noe svar på hva Baisiken mener med "vanlige betegnelser" i lystbåtflåten og serviceapparatet, kan jeg ikke kommentere det.

 

 

Det tyske konsernet Robert Bosch har "i alle år" vært ledende på forskning og utvikling av innsprøytningsutstyr til dieselmotorer. Derfor har de tyske betegnelsene på komponenter og deler blitt "fornorsket".

F.eks er det tyske "Pumpenelement" blitt til "pumpeelement", eller bare "element" når sammenhengen er gitt. Pumpeelement ble i sin tid også brukt i Sverige av derværende produsent av dieselpumper. Det engelske "Pump plunger" er kun blitt brukt maritimt.

Likeledes er tyske "Düse" og "Düsenhalter" blitt til "dyse" og "dyseholder". Det engelske "Nozzle" har ikke vunnet innpass i norsk språkbruk.

At den tyske benevnelsen "Förderpumpe" er blitt til "fødepumpe" er jo litt spesielt. Men med fødsler har det definitivt ikke noe å gjøre.

 

De fleste skjønner at brennolje betyr dieselolje eller diesel når det snakkes om motorer til lystbåter. Men i denne sammenheng er dieselolje eller diesel en mer presis betegnelse enn brennolje.

 

Vi er nå langt OT, og inne på faglige og språklige spissfindigheter. Derfor vil jeg for min del avslutte for denne gang.

 

Så får heller Motordoktoren og andre komme tilbake når noen skal ha tips om "stempelsjau" på VP'en.

[Motordoktoren]

F.eks er det tyske "Pumpenelement" blitt til "pumpeelement", eller bare "element" når sammenhengen er gitt. Pumpeelement ble i sin tid også brukt i Sverige av derværende produsent av dieselpumper. Det engelske "Pump plunger" er kun blitt brukt maritimt.

 

De fleste skjønner at brennolje betyr dieselolje eller diesel når det snakkes om motorer til lystbåter. Men i denne sammenheng er dieselolje eller diesel en mer presis betegnelse enn brennolje.

Når det gjelder fornorsking av de tyske betegnelsene, er jeg enig med Baisiken. Vi har overtatt mange av de tyske betegnelsene, og svenskene med sin mössa og sitt fönster har kanskje enda flere tyske lån i sitt språk enn vi har. Men plunger og pumpeelement er ikke det samme. Førstnevnte er pumpestempel mens sistnevnte er både pumpestempel og pumpesylinder. Kanskje vi burde bruke bare norsk ord, for da slipper vi vel misforståelser?

 

Når det gjelder lystbåtflåten, så trodde jeg at de fleste bruker marin gassolje (MGO) eller gassolje (GO), og hvis det er korrekt, er brennolje mer korrekt enn diesel.

 

Dette har vært en diskusjon som har avdekket at mulighetene for misforståelser når det gjelder omtale av motorer og beslektede forhold, er legio, og at man bør være ekstra omtenksom når man skriver om det (hvis man vil bli forstått av alle da). Jeg er enig i at hvis vi skal diskutere dette tema mer, bør vi gjøre det i egen tråd (men i dette forum).

 

Hvordan fikk Nibba løst sitt problem forresten?

Redigert 8.November.2005 av Motordoktoren (see edit history)

[Arnstein]

Dette har vært en diskusjon som har avdekket at mulighetene for misforståelser når det gjelder omtale av motorer og beslektede forhold, er legio, og at man bør være ekstra omtenksom når man skriver om det (hvis man vil bli forstått av alle da). Jeg er enig i at hvis vi skal diskutere dette tema mer, bør vi gjøre det i egen tråd (men i dette forum).

Hei Motordoktoren,

 

Med fare for å terge på meg noen her, vil jeg bare si at det er meg en fornøyelse at forumet også har diskusjoner og debatter med et faglig tilsnitt. Som et produkt fra samme utdanningsinstitusjon, men bergavdelingen, er det med største interesse å lese dine innlegg og andres innlegg med.

 

I mitt daglige virke innen oljeboringen er vi nødt til å bruke korrekte benevnelser for og kunne kommuniserer presist og effektivt. I vår del av verden er også regelen at dersom man ikke forstår hva som blir sagt, er det ens sanne plikt å spørre igjen inntil at alt er forstått. Alt annet kan få alvorlige konsekvenser. Nå er det kanskje ikke så alvorlig her på forumet.

 

Ser med interesse frem til neste diskusjon med faglig tilsnitt.

[Nibba]

 

Kommer hjem i morgen, så da går jeg rett i båten. Har også fått hull i en av tankene så det er mye diesel i kjølsvinet. Håper at det ikke er så mye at det er kommet under vanntankene på sidene.

 

Kjøper større slange på returen fra dysene.

Det er også mulig at slangen fra pumpene er i minste laget. skal ta en telefon til Berglund hos Willian Knudsen.

Håper og bli kvitt dette problemet en gang for alltid.

 

 

[Verrie]

 

Kommer hjem i morgen, så da går jeg rett i båten. Har også fått hull i en av tankene så det er mye diesel i kjølsvinet.

Hull i tankene, er det tæring ? Ser i avataren din at båten din er fra 1998, og det var vel noe tidlig å få hull på tanken ????

[Nibba]

Tankene er i aluminium, så det er nok sveisen som er dårlig. Alle slangene er koblet til tanken på toppen.

Og ventilene med diesel til og fra motoren er stengt.

Redigert 8.November.2005 av Nibba (see edit history)