På svai med blytau

[CR 33]

Daumann å ligge på svai, æru gæærn,

ligninger-nei dette blir helt utrolig

slipp nå ankeret ned med eller uten daumann og likninger og slapp av

[Komodo]

Jeg har et par slike fra ebay. Du får dem i alle størrelser, og du kan sjakle i hver ende.

[tobixen]

Jeg ser at klipp-og-lim av resultatene fra scriptet ikke gikk helt bra.

 

Jeg har lagt til flere ankerlengder og kopiert ut resultatene til https://github.com/tobixen/kellet-calc/blob/main/eksempler.txt

 

Der er det også lagt til hvor langt unna ankringspunktet man vil befinne seg, samt hvor mange meter man har "spart" (eller hvor mange meter man maksimalt vil kunne "falle tilbake" dersom vinden øker voldsomt).

 

Det burde være mulig å regne noe på dempingen også - jeg skal tenke mer på det.

[tobixen]

 Noen kommentarer ...

 

 

Quote

=========================
legger ut 20 meter med ankertau
=========================

Putter ut 10 meter med tau til daumann
=====
Dausynk: 4.99 m
Vindkraft på båten: g * 0.45 kg
Vinkel på ankerkraft (y:l - bør være mindre enn 1:3): 1:1000.00
Båtens avstand fra ankerpunkt: 10.45 meter
Delta avstand: 6.87 meter

 

Her får vi størst besparelse i ankringsradius dersom loddet er midt på tauet.  Når loddet er halvveis på tauet og henger fem meter under "forventet" posisjon, så ligger det altså på bunnen.  Her har man maksimal besparelse, tauet går fem meter langs sjøbunnen, for så å gå rett opp til båten.  Fungerer som sagt så lenge det er lite vind og man befinner seg i båten og følger med, men kommer det et over middels vindkast så mister man fort ankerfestet.

 

Jeg trodde det var en universell sannhet at man får størst besparelse i ankringsradius (og dermed best demping) dersom loddet ligger halvveis på tauet.  Det stemmer ikke.  Her er tilsvarende tall for 30 meter med tau ute (altså hva som er normalt på ti meters dyp):

 

 

Quote

=========================
legger ut 30 meter med ankertau
=========================
 

Putter ut 15 meter med tau til daumann
=====
Dausynk: 4.99 m
Vindkraft på båten: g * 11.21 kg
Vinkel på ankerkraft (y:l - bør være mindre enn 1:3): 1:1500.00
Båtens avstand fra ankerpunkt: 26.19 meter
Delta avstand: 2.09 meter

 

Jeg er faktisk litt overrasket over at man bare får to meters besparelse med dette oppsettet.  Størst besparelse får man dersom loddet går tilnærmet loddrett ned i vannet fra båten, så vidt berører bunnen, og med horisontalt ankertau videre til anker.

[tobixen]

Potensiell energi er Ep=m*g*h, og bevegelsesenergi er E=m*v^2/2

 

I dette tilfellet vil daumannen være i stand til å ta opp energien D*g*dausynk (hvor D fortsatt er oppgitt i kg).

 

Dersom båten har en fart i retning vekk fra ankeret, og denne farta bidrar med en bevegelsesenergi høyere enn D*g*dausynk, så må tauet ta støyten, og vi vil kunne få et rykk.  (Med kjetting eller helt inelstisk tau vil vi kunne få et kraftig rykk).

 

Oppgaven her blir da, for hvert enkelt scenario, å finne maks fart båten kan ha i retning vekk fra ankeret uten at det vil medføre et kraftig rykk.  Det blir avhengig av båtens masse (vekt) - mb.  Min båt er (eller rettere sagt, ble oppgitt av selger til å være) på mb = 13 tonn.

 

D*g*dausynk = mb*rykkfart^2/2

rykkfart^2 = 2*D*g*dausynk/mb

rykkfart = sqrt(2*D*g*dausynk/mb)

 

[m/s] = sqrt(2*[kg]*[m/s**2]*[m]/[kg]

 

For å få det til knop, må det ganges med 1.94 knop/(m/s)

 

Når et 10 kg lodd er festet midt på ankertauet og ligger på bunnen på ti meters dybde og båten veier 13 tonn, så er rykkfarten på 0.53 knop.

 

Jeg vet jeg kan få adskillig større fart enn dét når jeg ligger for anker med bare tau, men den farta er normalt på ankertauet (sidelengs svaiing) og således ikke relevant.

Redigert 31.Juli.2021 av tobixen (see edit history)

[tobixen]

Jeg hadde en hypotese om at dersom daumann eller vekt av blytau/kjetting medfører at man har mye "slakk", så vil dette være med på å øke risikoen for rykk, snarere enn å redusere risikoen for rykk.  Spørsmålet er om båten rekker å oppnå høy nok fart (0.54 knop for en 13 tonns båt ved 10 kg dauvekt plassert midt på tauet på 10 meters dyp) til at det blir rykk innenfor den lengden med slakk (1-3 meter ved 10 meters dyp, daumann plassert ca midt på tauet og 30-40 meter med tau ute) man har tilgjengelig.  Er vinden sterk nok, så antar jeg at svaret er "ja".  Med bare tau (uten bly) og med kontinuerlig drag av vind er slakken tilnærmet null, mens man fortsatt har noe elastisitet i tauet.

 

På biler består det støtdempende systemet av fjæring (som definerer mengden slakk, tar opp energi, og leverer energien tilbake) og dempere (som "spiser opp" energi og gjør den om til varme).  Daumannen i seg selv (i allefall dersom man har et forenklet syn på mekanikken som gjelder her) er i så måte også bare "fjæring", det tar opp energi når båten beveger seg bort fra ankeret, og leverer den tilbake - at energien blir omgjort til varme eller på annen måte forsvinner ut av systemet.  En ting jeg kom til å tenke på, daumannen i seg selv gir null demping - den gir bare fjæring.  Dersom man har fjæring uten demping, samt energiopptak fra omgivelsene (vinden) er det en risiko for at det bare blir mer og mer "sprett" frem og tilbake, i såfall vil man før eller senere oppleve rykk.  Jeg antar at i tilfellet daumann vil vind og vannmotstand bidra mye til demping.  Det vil også forsvinne energi når daumann treffer sjøbunnen med fart.

[Stradivarius]

tobixen skrev On 8/1/2021 at 11.24:

Jeg hadde en hypotese om at dersom daumann eller vekt av blytau/kjetting medfører at man har mye "slakk", så vil dette være med på å øke risikoen for rykk, snarere enn å redusere risikoen for rykk.

 

Dette kommer vel an på hva men mener med "risikoen for rykk". Hvor stort må rykket være for at det skal kalles rykk? Etter mine begreper er rykk den tidsderiverte av akselerasjon, på samme måte som at akselerasjon er den tidsderiverte av hastighet. Det verst tenkelige (hypotetiske) scenariet er at man har et helt stivt tau (med uendelig høy elastisitetsmodul) med slakk og at båten så kommer i bevegelse slik at tauet plutselig strammes. Det rykket man får da er et resultat av at akselerasjonen kommer plutselig og resultatet blir at akselerasjonen og kraften blir veldig stor fordi båten plutselig stopper helt med en "bremselengde" på null.

 

I praksis finnes det ikke uendelig stive tau, så bremselengden blir ikke null. Jeg leste på wikipedia om polyestertau at bruddforlengelsen er 12%. Jeg er ikke helt sikker på om det er det som var ment, men jeg tolker det som at dette er en materialegenskap og at f.eks. et treslått polyestertau vil ha lavere stivhet og betydelig mer enn 12% bruddforlengelse. Men ankertau er vel sjelden treslått, så 12% er kanskje et greit utgangspunkt. Det betyr at hvis tauet er 30 meter langt, så vil det strekkes til 33.6 meter før man når bruddlast. Det betyr at man vil ha en "bremselengde" på 3.8 meter om man ligger for anker med 10 meters høydeforskjell i et ankertau på 30 meter og det er slakk i tauet. Kraften i ankertauet vil jo være 0 så lenge det er slakk, og så vil kraften brått øke veldig raskt i det øyeblikket slakken er tatt ut. Kraften vil i prinsippet øke lineært med forlengelsen av tauet. Det betyr at rykket vil være produktet av tauets stivhet og båtens hastighet.

 

Dette ankertauet har en bruddstyrke på 26 kN: https://www.maritim.no/ankerline-flettet-14mm-50m

Hvis vi antar at bruddforlengelsen er 12%, slik at vi kan bruke tallene over, blir den effektive stivheten 26 kN/3.8 m = 6842 N/m. Hvis båten har en hastighet på 0.5 m/s i det tauet strammes opp, blir det maksimale rykket 3421 N/s. Noe annet man kan se på er hvor mye energi tauet kan absorbere uten å overstige bruddlasten. Denne energien er integralet av kraften over forlengelsen til brudd og det blir i prinsippet halve bruddlasten multiplisert med forlengelsen, altså 0.5*26 kN * 3.8 m = 49.4 kJ. Hvis båten veier 13 tonn og man tar utgangspunkt i at det er tauet alene som bremser opp båten, gir dette følgende energiligning: 0.5*m*v^2 = 49.4 kJ. Løser vi denne med hensyn på hastigheten, får vi at tauet kan bremse opp hastigheter opp til 2.75 m/s uten å overstige bruddlasten. Det betyr at maksimalt rykk som ikke fører til at tauet ryker blir 18.8 kN/s.

 

Om jeg forstod problemstillingen med at daumman kan forårsake slakk slik at det oppstår større rykk, så tror jeg ikke det er noe problem. I den utstrekning daumannen under de rådende forhold er i stand til å skape slakk i tauet, vil den også være i stand til å dempe ut rykket etterpå. Og omvendt, hvis daumannen ikke er i stand til å dempe ut rykket, vil den heller ikke kunne skape noe slakk av betydning. Man kan riktig nok se for seg at skiftende vindforhold og daumann i kombinasjon kan skape ekstra stor slakk, men man må også være klar over at det samme gjelder et tau uten daumann. Siden tauet er elastisk vil tauet selv kunne skape slakk dersom vinden avtar et øyeblikk og når vinden så tiltar igjen, kan man få et rykk som en daumann kunne avverget.

 

[quantumduck]

Winga1 skrev On 23.7.2021 at 15.45:

Du burde heller bytte anker

 

Eller begge deler. Bruce kan slite når det er mye gress, og setter seg ikke så lett på ny ved vinddreining som andre, men det har jeg ikke hatt problem med selv. Ligger ikke på svai i ordentlig ruskevær. Men en god daumann er vel lurt uansett om man ikke har kjetting? Hvor mye lettere er blytau pr meter vs kjetting?

[Stradivarius]

quantumduck skrev 17 minutter siden:

Hvor mye lettere er blytau pr meter vs kjetting?

 

Blytau veier typisk litt under halvparten av kjetting med tilsvarende bruddstyrke.

 

Kjetting:

 

6 mm - 0.82 kg/m - Bruddstyrke 1800 kg

8 mm - 1.43 kg/m - Bruddstyrke 4100 kg

10 mm - 2.35 kg/m - Bruddstyrke 7200 kg

 

Blytau:

 

12 mm - 0.24 kg/m - Bruddstyrke 1600 kg

14 mm - 0.35 kg/m - Bruddstyrke 2000 kg

16 mm - 0.38 kg/m - Bruddstyrke 2400 kg

[tobixen]

7 hours ago, Stradivarius said:

Dette kommer vel an på hva men mener med "risikoen for rykk". Hvor stort må rykket være for at det skal kalles rykk? Etter mine begreper er rykk den tidsderiverte av akselerasjon, på samme måte som at akselerasjon er den tidsderiverte av hastighet.

 

Begrepet "risiko" er produktet av sannsynlighet og konsekvens.  Konsekvensen av kraftige "rykk" er i beste fall ubehag, men også slitasje, og under mer ekstreme forhold kan tau ryke, eller fortøyningsbeslag bli røsket av dekk, ankervinsj kan bli ødelagt, det finnes også minst to historier her på forumet hvor baugspryd/bauplattform er blitt revet av.   I fortøyningssammenheng er det nesten aldri slik at et fortøyningstau (eller ankertau eller ankerkjetting) ryker på grunn av en konstant kraft på tauet, dersom det ryker så er det på grunn av "rykk".

 

Begrepet "rykk" - ja, jeg har sett før at dette er den matematiske/fysiske definisjonen av størrelsen "rykk" er aksellerasjon derivert på tid - men jeg må ha sovet meg forbi da dette var tema på fysikkforelesningene den gang jeg var student.  Med denne definisjonen utsettes man for "rykk" eksempelvis når raketten på et romskip plutselig slutter å brenne, eller når en racerbilsjåfør brått slipper foten fra gasspedalen.  Med denne definisjonen av "rykk", vil rykk oppstå ved enhver endring av vindhastighet eller vindretning, uansett ankringsutstyr.  Bølger kan da også beskrives som "rykk".  Stadige rykninger av denne typen medfører ubehag i form av sjøsyke.  Jeg legger noe litt annet i begrepet "rykk", slik det er brukt ovenfor.

 

Min forestilling av ordet "rykk" i båtdagligtale er når det dreier seg om at en fart endres brått fra en størrelse til en annen på "et øyeblikk", over en svært kort strekning, nesten alltid fordi et tau eller en kjetting plutselig blir stram (forsåvidt også som følge av at man går på grunn eller kolliderer med en annen båt, men det er kanskje ikke like vanlig å bruke ordet "rykk" i slike sammenhenger).  Intuitivt er det ikke aksellerasjon derivert på tid som er problemet, men maksimal aksellerasjon/kraft man oppnår i løpet av dette lille øyeblikket.  Den blir nødvendigvis svært høy når båten skal stoppes på "et øyeblikk".  (Endringen i aksellerasjon pr sekund blir selvfølgelig også svært høy - først i den ene retningen, så i den andre - men etter min forståelse er det altså størrelsen på aksellerasjon/kraft som skaper risiko, ikke den plutselige endringen i aksellerasjon/kraft).

 

Worst case i en oppankringssituasjon ville jo være om vinden plutselig snur 180 grader, uten tilstrekkelig tid til at båten pent og pyntelig kan forflytte seg fra det ene ytterpunktet til det andre.  Med 30 meter tau ute vil jo det kunne medføre omtrentlig 60 meter med avstand båten kan aksellerere på før den plutselig stopper med et rykk - men i praksis skjer det ikke.

 

Jeg har ligget mye for anker, riktignok aldri i 60 knops vind.  Med tau (med eller uten daumann) har jeg aldri opplevd merkbare "rykk".  Jeg tror ikke daumann spiller noen rolle der, hverken den ene eller andre veien.  For kjetting er situasjonen anderledes, der har jeg tidvis merket kraftige rykk.  Det skyldes nok primært at kjettingen er svært inelastisk, men jeg tror også det til en viss grad skyldes at kjettingens vekt/kurvatur gir båten mer "slakk" i perioder med svakere vind, uten å bidra tilstrekkelig til demping/fjæring under kraftige vindkast.

 

Kjetting, kombinert med at man kaster på en kjettingkrok og bruker tau med gummidempere fra vannlinja og opp til båten, det er sikkert det sikreste under kraftig vind og mest behagelig under svak vind - men jeg har ikke planer om å kjøpe inn ny kjetting med det første, jeg tror stort sett jeg trives bra med tau.  Den største ulempen jeg merker er at svingradiusen ofte blir litt vel stor på trange ankringssteder.  Gjennom utregningene har jeg vel bevist at en 10 kg daumann festet på et hvilket som helst punkt på tauet ikke kan erstatte et par hundre kilogram med kjetting jevnt fordelt fra anker til baug hva svingradius angår.

[Stradivarius]

tobixen skrev for 3 timer siden:

Begrepet "risiko" er produktet av sannsynlighet og konsekvens.

 

Det er jeg enig i, og mitt poeng er egentlig at en daumann ikke vil øke verken sannsynligheten eller konsekvensen.

 

tobixen skrev for 3 timer siden:

Jeg legger noe litt annet i begrepet "rykk", slik det er brukt ovenfor.

 

Det var ikke min mening å starte en diskusjon om hva rykk betyr og jeg er ikke uenig i din forståelse av hva det innebærer. Jeg ville egentlig bare få frem (uten å påstå at noen har hevdet det motsatte) at små rykk ikke er til å unngå, og at det derfor ikke er snakk om rykk eller ikke rykk, men hvor stort rykket blir, som igjen avgjør hvor store krefter det fører med seg.

 

Siden vi er inne på dette, så kan det jo være greit å nevne at det ikke rykket i seg selv som er farlig, men kreftene det fører til. Et grotesk, men illustrerende eksempel er da folk ble hengt i galgen. Da brukte man en fallem og god slakk i tauet slik at offeret var i fritt fall en stund før tauet plutselig strammet seg. At dette skjer plutselig istedenfor gradvis gjør at kreftene blir mye større, og det er til syvende og sist de store kreftene som er dødelige. Moteksempelet er når folk for morskyld hopper i strikk. Da kan fallhøyden være vesentlig større, men på grunn av elastisiteten i strikken blir rykket veldig lite. Det betyr at kraften øker mye mer gradvis over tid og konsekvensen blir at selv om man er i fritt fall mye lenger enn i galgen, så blir den maksimale kraften mye mindre. En annen viktig forskjell er selvsagt at strikken gjerne festes ved anklene og ikke rundt nakken. Dette har også konsekvenser, men det handler om biologi og ikke fysikk.

 

En type rykk som mange sikkert har opplevd er når man sitter på med en uerfaren sjåfør (eller da man var uerfaren selv) i bil, og man trykker hardt på bremsepedalen helt til bilen stopper. En erfaren sjåfør vil (bevisst eller ubevisst) slippe opp på bremsepedalen før bilen har stanset helt, hvis ikke vil det plutselige fraværet av bremsekraft forårsake et kraftig rykk. Dette kan få konsekvenser selv om det kanskje tilsynelatende bare er snakk om å fjerne en kraft. Når man utsettes for en kraftig bremsekraft, så settes det opp motkrefter for å holde igjen. Så når bremeskraften plutselig forsvinner, så oppstår det plutselig en stor kraftsum som f.eks. kan kaste deg bakover i bilsetet. Dette blir ekvivalent med et støt (en kollisjon).

 

Men tilbake til daumannen: For meg er det ingen tvil om at en daumann først og fremst har noe for seg ved "normale" forhold, ikke i ekstremvær og jeg er egentlig helt enig i de 4 punktene du listet opp på første side mht. formålene med å bruke daumann. For meg er det den fjærende effekten som er viktigst. Før jeg byttet fra tau til kjetting pleide jeg, da jeg lå for anker med bauen mot land, å justere lengden på ankertauet avhengig av om jeg skulle trekke båten inn til land eller trekke meg ut for natten. Etter at jeg gikk over til kjetting har jeg ikke sett behov for dette. Det er forresten én ting som kan nevnes i den forbindelse: Hvis man har mye slakk i ankerkjettingen, risikerer man at det rykker i fortøyningen mot land isteden. Hvis det skal lite til for at båten beveger seg litt mot land før kjettingen begynner å holde igjen, kan man få litt fart utover igjen før tauet strammes. Dette har jeg opplevd en gang og da strammet jeg inn litt på tauet til land for å øke "forspenningen", dvs. øke kraften i ankerkjettingen. Men dette kunne man i teorien løst med en daumann på tauet til land også, så lenge det bare var snakk om små krefter.

 

En annen forskjell jeg merket etter at jeg byttet fra tau til kjetting var forresten at ankeret satte seg mye lettere, og det er vel en fordel det er vanskelig å oppnå med daumann.

[quantumduck]

tobixen skrev On 1.8.2021 at 11.24:

 En ting jeg kom til å tenke på, daumannen i seg selv gir null demping - den gir bare fjæring.  Dersom man har fjæring uten demping, samt energiopptak fra omgivelsene (vinden) er det en risiko for at det bare blir mer og mer "sprett" frem og tilbake, i såfall vil man før eller senere oppleve rykk.  

 

Neppe, ser ikke hvordan daumann fungerer mer som en fjær enn kjetting eller blytau gjør. Forskjellen er vel bare at massen er konsentrert på ett sted istedenfor å være jevnt fordelt? (Når en ser bortifra at ankertauet nok er litt mer elastisk enn en kjetting i utgangspunktet.) Bruker du syltestrikk som ankertau derimot ... :0)

[tobixen]

1 hour ago, quantumduck said:

Neppe, ser ikke hvordan daumann fungerer mer som en fjær enn kjetting eller blytau gjør.

 

Det har jeg heller ikke påstått :-)

 

I teorien min, hvor jeg har tegnet tauene som rette streker fra anker til daumann og fra daumann til båt, og dersom man ser for seg at daumannen beveger seg friksjonsløst opp og ned uten å treffe sjøbunnen, så gir selve daumannen utelukkende fjæring og ingen demping.  Praksis er nok ikke helt det samme, luftmostand (vind) på båten, tauet i seg selv som demper ved strekk, vannmotstand både på båt og daumann, daumann som treffer sjøbunnen hver gang det er litt "slakk" på systemet, etc vil fort føre til at energien forsvinner.

 

For kjetting har både jeg og andre merket faktisk rykking ved bruk av anker, selv når det ikke har vært betydelig med bølger eller betydelig variasjon i vinden.  Jeg tror "fjæring" kan være en delårsak bak dette.

 

[quantumduck]

tobixen skrev for 1 time siden:

Det har jeg heller ikke påstått :-)

 

Hvis et vindkast røsker daumannen så raskt oppover at dens krefter på ankertauet minsker betydelig når det er kommet helt i spenn, så får du nok en slags fjæring når den detter ned igjen. Forhold hvor dette har en praktisk betyding byr nok på andre og mer påtrengende problemstillinger.

 

[Stradivarius]

tobixen skrev for 3 timer siden:

I teorien min, hvor jeg har tegnet tauene som rette streker fra anker til daumann og fra daumann til båt, og dersom man ser for seg at daumannen beveger seg friksjonsløst opp og ned uten å treffe sjøbunnen, så gir selve daumannen utelukkende fjæring og ingen demping.  Praksis er nok ikke helt det samme, luftmostand (vind) på båten, tauet i seg selv som demper ved strekk, vannmotstand både på båt og daumann, daumann som treffer sjøbunnen hver gang det er litt "slakk" på systemet, etc vil fort føre til at energien forsvinner.

 

Du er jo inne på det, men jeg tror vi kan si med sikkerhet at et system med 30 meter tau og en daumann på 10 kg, er overdempet og ganske langt over kritisk grense. Friksjon/drag i alt som beveger seg gjennom vannet, både båten, daumannen og ankertauet (som faktisk utsettes for ganske store drag-krefter når det trekkes på tvers gjennom vannet) vil eliminere faren for resonnans.

 

Men det kan jo likevel oppstå rykk som følge av ytre sykliske laster, f.eks. at vinden endrer retning eller styrke slik at det oppstår slakk i tauet. Det er imidlertid vanselig å se for seg at en daumann vil kunne forårsake dette eller gjøre vondt verre, av samme grunn som nevnt tidligere: For at daumannen skal kunne skape slakk i tauet, må den forårsake krefter som er store nok til å flytte båten mot vinden. Men i så fall er daumannen også i stand til å ta opp igjen de kreftene som vinden forårsaker. Så daumannen vil kunne skape litt ekstra slakk, men i så fall vil den også kunne dempe ut den ekstra slakken. Tar man med de transversale bevegelsene av tau og daumann, ender man på plussiden med hensyn til å forebygge rykk.

[tobixen]

On 8/3/2021 at 8:12 PM, Stradivarius said:

For at daumannen skal kunne skape slakk i tauet, må den forårsake krefter som er store nok til å flytte båten mot vinden. Men i så fall er daumannen også i stand til å ta opp igjen de kreftene som vinden forårsaker. Så daumannen vil kunne skape litt ekstra slakk, men i så fall vil den også kunne dempe ut den ekstra slakken.

 

Jeg vil igjen peke på at det ikke er unormalt å oppleve rykking når man ligger for kjetting.  Den beste forklaringen jeg har på det er at kjettingens vekt forårsaker ekstra slakk, kraften fra kjettingvekten er nok til å forflytte båten i retning mot ankeret i de periodene det blåser mindre, men ikke tilstrekkelig til å forhindre at kjettingen blir "skikkelig stram" når det kommer en vindkule slik at båten settes i bevegelse vekk fra ankeret.  Eneste måte å beskytte seg på er å enten koble på et tau med en gummidemper, eller legge ut tilstrekkelig med kjettingvekt ifht vindstyrke til at kjettingen ikke blir stram.  (Med skikkelig tung kjetting fungerte det siste som oftest for min del den gang jeg hadde kjetting, bortsett fra de gangene kjettingen satte seg fast i skrot på havbunnen eller de gangene man ankret opp med relativt lite kjetting på grunt vann).

 

Jeg kan ikke på noen måte tro at det er mindre demping (i form av at energien omformes til varme eller på andre måter forlater systemet) i en kjetting enn i en daumann.

 

Med tau (med eller uten daumann) opplever man ikke tilsvarende rykking, men det skyldes ikke at "daumannen demper ut den ekstra slakken", det skyldes at tauet i seg selv er elastisk og demper ut når den blir tilstrekkelig stram.  Tror jeg.

Redigert 5.August.2021 av tobixen (see edit history)

[Midtpinne]

tobixen skrev for 4 timer siden:

[...]

Med tau (med eller uten daumann) opplever man ikke tilsvarende rykking, men det skyldes ikke at "daumannen demper ut den ekstra slakken", det skyldes at tauet i seg selv er elastisk og demper ut når den blir tilstrekkelig stram.  Tror jeg.

 

Dette har du helt rett i. Jeg finner det behageligere å ankre opp med tau på grunn av dempingen og mindre lyd i båten. Det er rett og slett bedre komfort med tau.

 

Grunnen til at vi er på kjetting er at jeg er redd for at det blir gnagd på tauet nært ankeret. Jeg burde vel egentlig hatt noen meter kjetting nært ankeret og så tau resten. Det er forresten også et argument mot en dauman som trekker tauet helt ned til bunnen. Man vil egentlig ikke at tauet skal ligge og gnage på ting på bunnen. Man vil ha det litt opp.

 

Nå løser vi  problemet med rykk med en snubber med gummifjæring på. Vi vurderer å lage en som en hanefot med to gummidempere på. Jeg er ikke helt vant til hvor hard kjettingen er enda, og jeg vakler fram og tilbake på om vi skal fortsette med kjetting eller gå tilbake til tau.

[Stradivarius]

tobixen skrev for 3 timer siden:

Jeg vil igjen peke på at det ikke er unormalt å oppleve rykking når man ligger for kjetting.  Den beste forklaringen jeg har på det er at kjettingens vekt forårsaker ekstra slakk, kraften fra kjettingvekten er nok til å forflytte båten i retning mot ankeret i de periodene det blåser mindre, men ikke tilstrekkelig til å forhindre at kjettingen blir "skikkelig stram" når det kommer en vindkule slik at båten settes i bevegelse vekk fra ankeret.

 

Ja, man kan oppleve rykking også når man ligger for kjetting, men det skyldes jo gjerne, som du beskriver, skiftende vindforhold. Dersom man under tilsvarende forhold (altså forhold som skaper rykk når man ligger for kjetting) ligger for tau uten daumann, kan man også oppleve rykk som følge av at vinden endrer styrke eller retning. F.eks. kan man tenke seg at vinden stilner etter et vindkast som har skapt litt ekstra strekk i tauet. Tauet, som er elastisk, vil da trekke seg sammen når vinden stilner og båten vil bevege seg i retning av ankeret og den vil ikke nødvendigvis stanse i det taukraften er 0 fordi den ennå kan ha bevegelsesmengde i retning av ankeret. Det kan derfor oppstå slakk i tauet som gjør at det kommer et rykk når tauet igjen strammes.

 

Det jeg vil frem til er at selv om båten vil få mindre slakk uten daumann enn med daumann, så vil den få tilsvarende mindre demping igjen uten daumann enn med daumann. Forøvrig har det selvsagt mye å si hvor mye tau eller kjetting man har ute. Min erfaring fra før jeg gikk over til kjetting fra tau var at jeg måtte legge ut en god del mer tau enn jeg trenger med kjetting for å få feste. Det kan jo forskyve sammenligningen en del fordi både tau og kjetting blir stivere og mindre egnet til å dempe ut rykk, desto kortere de er.