Jump to content

På svai med blytau


Lazyjack

Recommended Posts

Har alltid hatt kjetting forut men nybåten har dessverre vinsj med blytau forut. Det innebærer betydelig mindre vekt og dermed behov for å tilføre vekt. Kjetting nærmest ankeret er uaktuelt da vinsjen kun spiser tau og da står man igjen med å bruke daumann. Det er teknikken med daumann og vekta på denne jeg er interessert i tips om. 

Båten er en NB840, veier oppunder 4 tonn og er utstyrt med 15 kg Bruceanker. 

Hvor tung daumann bør jeg ha og hvor bør den henge i forhold til ankeret?

Hvordan kobles daumannen inn på blytauet? Karabinkrok som koples inn på blytauet og fires ned med line?

Link to post
Share on other sites

Når jeg bruker dødmannslodd kroker jeg det inn på tauet med en stor sjakkel. Bruker en egen line på loddet slik at jeg kan senke det ned på ønsket dybde. 10mm line kan være passende. Tror jeg ville gått for min. 15kg til det du beskriver. 

Link to post
Share on other sites

Jeg hadde en båt som kom med 10kg paraplydregg. Byttet til 7,5 kg Bruce og brukte paraplyen som daumann. Er vel bare mer fjæring jo tyngre daumann? 

 

Brukte bare en stor karabinkrok som klipses på ankertau. Egen line, trenger ikke noe tykke saker. Pleide å henge daumann ca et par meter opp fra bunn slik at den ikke subber. Altså 5-8m ned ved 10 m dybde. 

 

Har hatt mye ankring med bare tau og seilbåt opp til 4,5 tonn med Bruce og daumann. Funker helt fint, og enkelt å håndtere.

 

 

Redigert av willmasta (see edit history)
Link to post
Share on other sites

Er Bruce godt egnet til svai? Trodde det vred seg opp ved gjentatte roteringer og derfor er Rocna eller Vulcan å foretrekke. 

Fiskebåten: Shetland 498 - min 16" "speed sjark" - 60 HK Evinrude VRO (deaktivert VRO)
Turbåten: Neptim 8000, VP TMD40A TAMD41B

Link to post
Share on other sites

Grand Banks jr skrev 8 minutter siden:

Er Bruce godt egnet til svai? Trodde det vred seg opp ved gjentatte roteringer og derfor er Rocna eller Vulcan å foretrekke. 

Om du kikker på turseilere, som stort sett er de som ligger på svai, så har nok over 80% Bruce i baugen og det er sjelden å se dem ligge i fjæresteinene. 

Link to post
Share on other sites

@hanto1, betryggende å høre. Heller måtte kjøre opp et anker enn å havne i fjæra...

 

Selv har jeg galvanisert kopi, og det graver seg ok ned. Men ligger bare med akter ut.

 

For å svare TS: jeg bruker syrefast karabinkrok og hekter rett på blytauet. Viktig å ha stor nok selvsagt for at den skal være lett å huke av igjen. Syrefast glir bra. 

 

Hvis tauet står veldig i spenn så kan det være ok å få snakket det litt og dra det "frem og tilbake. Da arbeider daumannen seg nedover tauet. 

 

Jeg bruker tynn flaggline til å bestemme dybden på daumann. Når jeg ligger inn mot land har jeg den som regel ca 4 meter fra båten. Da blir vinkelen fin og draget ok.

Fiskebåten: Shetland 498 - min 16" "speed sjark" - 60 HK Evinrude VRO (deaktivert VRO)
Turbåten: Neptim 8000, VP TMD40A TAMD41B

Link to post
Share on other sites

Jeg holder på å skaffe meg erfaring med ankring på svai med blytau. 34 fots motorbåt med fly og ganske bra vindfang. 15 kg syrefast bruce. 

 

Har en daumann på omlag 6 kg som kan hektes på tauet og fires ned. Men jeg har ikke brydd meg med å bruke denne enda. Ankrer i finvær, men har opplevd noen timer med frisk bris en natt. Ankeret satt som støpt. Mudderbunn. 

 

Mye tau ut tror jeg er en fordel. Har brukt 30 meter på 5-7 meters dybde (avhengig av flo/fjære). Og har på ankeralarm på telefonen. 

Viksund 340 St. Cruz: Tre-roms fritidsbolig med to terasser og fleksibel beliggenhet.

 

2009 - 0000: Viksund 340 St.Cruz Fly m/VP D6-370/HS80AE

2003 - 2009: Halco 29 Offshore Fly m/VP 41B/290DP

Link to post
Share on other sites

Brigg skrev 4 minutter siden:

Mye tau ut tror jeg er en fordel. Har brukt 30 meter på 5-7 meters dybde (avhengig av flo/fjære). Og har på ankeralarm på telefonen. 


Mye tau/kjetting er bra, så lenge du ikke kommer i konflikt med andre båter som har mindre tau/kjetting ute. 

SY Almara - 2005-modell Dufour 385 GL

Link to post
Share on other sites

Popeye70 skrev 23 minutter siden:


Mye tau/kjetting er bra, så lenge du ikke kommer i konflikt med andre båter som har mindre tau/kjetting ute. 

 

Sant. Nå er det heldigvis ikke veldig tett mellom båtene der jeg pleier å ankre. Er ofte alene. 

Viksund 340 St. Cruz: Tre-roms fritidsbolig med to terasser og fleksibel beliggenhet.

 

2009 - 0000: Viksund 340 St.Cruz Fly m/VP D6-370/HS80AE

2003 - 2009: Halco 29 Offshore Fly m/VP 41B/290DP

Link to post
Share on other sites

40 minutes ago, Roger jo said:

Lærte av Gamlekara i forre århundre at  20-25kg var bra, blåste det veldig mye 

la de ut 25kg til, et par meter over bunn. sjakkel eller karabin krok.

Kun en teknikalitet for de fleste, men: når det virkelig blåser som besatt har daumann ikke lengre noen funksjon, akkurat som tung vekt fra kjetting. Er kjettingen først strekt (eller tauet helt strakt på tross av daumann) gjør ikke den ekstra vekta noen forskjell, da er fjæringen fra et tau i teorien å foretrekke. Men i en gjennomsnittlig sommerkuling har litt ekstra vekt absolutt noe for seg.

Link to post
Share on other sites

Trådtittel burde kanskje være "på svai med daumann"? :-)

 

Kjettingen rustet, winchen sluttet å virke, så jeg skiftet fra kjetting til tau (ikke blytau).  Hvis jeg husker rett var forrige anker på 25 kg.  Noe tungt å dra opp, brukte ofte mastevinsjen for å hjelpe til, men selv om jeg har hatt prolaps går det stort sett greit å dra opp for hånd.  Etter å ha mistet ankeret gikk jeg ned til 20 kg (Rocna-kopi).  Jeg bruker for tiden ikke noe daumann.  Det går stort sett greit, men har hatt et par erfaringer med at ankeret ikke har sittet godt nok.  Jeg bruker som hovedregel bare daumann om jeg skal la båten stå oppankret over lengre tid eller om jeg føler særlig behov for det.  En kjetting på et par hundre kilo hjelper selvfølgelig mye på for trygg oppankring med minimal svairadius, men jeg ser fordeler med tau også.

 

3 hours ago, Euklid said:

Kun en teknikalitet for de fleste, men: når det virkelig blåser som besatt har daumann ikke lengre noen funksjon, akkurat som tung vekt fra kjetting. Er kjettingen først strekt (eller tauet helt strakt på tross av daumann) gjør ikke den ekstra vekta noen forskjell, da er fjæringen fra et tau i teorien å foretrekke. Men i en gjennomsnittlig sommerkuling har litt ekstra vekt absolutt noe for seg.

 

Ja, Peter Smiths som designet Rocna hevder at daumann bare er tull, og at det er bedre å legge mer vekt på ankeret.  Han har nok rett under skikkelig uvær, men den gjennomsnittlige norske båtbruker ankrer jo først og fremst opp i finvær, da er daumann nyttig bl.a. når man skal tilsnike seg en oppankring mellom mange andre båter - at daumannen ikke gir noen effekt skulle det blåse riktig kraftig opp er mest av akademisk interesse.

 

Daumannen har ellers flere ulike formål, og hvor mye tau det er smart å legge ut avhenger av hvorfor man legger ut daumann. 

 

Det ene formålet er å sørge for mest mulig vannrett drag på ankeret (slik at man kan oppnå bedret trygghetsfølelse uten å måtte legge ut 8x).  Dette oppnås best om man har daumannen relativt langt nede på tauet, nært ankeret.

 

Et annet moment kan være et ønske om bedre elastisitet/rykkdemping.  Jeg føler ikke behov for det når jeg ligger for svai med mye tau ute, det er tilstrekkelig fjæring i tauet - men når jeg ligger med tau mot land og anker fra hekk er det viktig (mye vekt på ankerkjetting eller daumann medfører at båtens avstand til land kan justeres vha tauverk i baugen).  For maksimal rykkdemping bør daumann stå omtrent halveis på tauet (men bør henge, og ikke ligge på bunn).

 

Et tredje moment er å redusere svaidiameter, etter at man har ankret opp med tilstrekkelig taulengde (f.eks. når nabobåter kommer for nære, men man allikevel ikke tør trekke inn mer tau).  Da er det idéelt at daumannen ligger slik at den akkurat berører bunnen under de rådende vindforholdene.

 

Et fjerde moment er å sørge for at ankertauet går mest mulig nedover fra baugen, for å redusere risiko for problemer ifbm båter som passerer for nært baugen.  Da er det best å ikke ha daumannen for langt ute.

 

Ønsker man "all of the above", så er vel kjetting best ...

Redigert av tobixen (see edit history)
Link to post
Share on other sites

Jeg er usikker på hva en daumann gir. Hva er det man vil oppnå?

 

Vi har brukt blytau et par år nå da vi var uten ankervinsj en periode. Nå har vi fikset ankervinsj og er over på kjetting igjen. Vi brukte aldri daumann når vi lå med blytau og jeg kan ikke si at jeg noen gang tenkte at nå ville det vært fint med en daumann. Den sterkeste vinden vi lå ankret opp med på blytau var 12 m/s og da var det strekt rett som en snor. Det var fortsatt ikke krappe rykk i det. Vi hadde ute 50m, båten er 35 fot og 7 tonn.

 

Kanskje daumann har noe for seg dersom man bruker tau som flyter, men du trenger ikke dauman dersom du har et relativt bra anker. Noe man ikke hadde i tiden man lagde teorier om hvorfor man trenger daumann.

Redigert av Midtpinne (see edit history)
Link to post
Share on other sites

4 minutes ago, Midtpinne said:

Jeg er usikker på hva en daumann gir. Hva er det man vil oppnå?

 

 

Jeg listet opp fire ulike årsaker til at man kan ønske daumann over :-) 

 

Jeg nevnte også at jeg sjeldent bruker daumann selv, jeg er altså enig i betraktningen om at man som hovedregel ikke trenger daumann (og da bruker jeg vanlig ankertau - synketau, men ikke blytau), men jeg er altså ikke enig i at en daumann ikke kan gjøre nytte for seg.

Link to post
Share on other sites

Delta i diskusjonen

Du kan skrive innlegget nå, det vil bli postet etter at du har registrert deg. Logg inn hvis du allerede er registrert.

Guest
Svar på dette emnet

×   Du har postet formatert tekst..   Fjern formattering

  Only 75 emoji are allowed.

×   Innholdet du linket til er satt inn i innlegget..   Klikk her for å vise kun linken.

×   Det du skrev har blitt lagret.   Slett lagret

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

×
×
  • Create New...