Tanker om plassering av SVÆRE solpaneler på liten seilbåt

[krevlorneswath]

2 hours ago, Havelle said:

Vet ikke hvor mye erfaring du har med dette, men det har jeg. 
Om du ikke skal høre på noe annet råd, hør på dette: Det finnes redningsstiger som kan trekkes ut ved å dra i et tau. De er billige og lette å montere. Vær så snill å skaff deg en slik om du insisterer på å fjerne badetrappen. 
 

Ellers lykke til med prosjektet!

 

 

Takk for tips!

Jeg skal ikke fjerne noe. Det er ingen fastmontert stige på min båt. Men hvis det finnes ferdige stiger med min tenkte diy-løsning så er jo det perfekt!

 

Jeg hører på råd når det er noe som jeg merker at jeg ikke har tenkt på enda, og jeg hører på råd når dem er relevante til det jeg har spurt om eller planlegger gjøre.

Jeg hører ikke på råd fra folk som sier ting er umulig, når jeg vet at det er mulig.

Vi har alle forskjellige referensrammer og jeg ser på måten noen skriver om dem sin refefensramme er tilstrekkelig lik min for at det skal bli en konstruktiv diskusjon.

Mange ganger er dem i sin egen verden og jeg i min og uansett hvor mye jeg skulle prøve å forklare så nytter det ikke, og vice versa.

Jeg vet hva som funker å ikke funker for å få den strømmen jeg trenger. Det jeg ikke vet er hvordan det systemet tåler sjø og hvor mye jeg eventuelt må forsterke ting. Det var hva jeg opprinnelig spurte om.

 

[Sørlandet2]

Interessant tråd. 

Hvis eneste utfordringen er å komme seg ombord hvis en faller i vannet, så kan en slik- være løsningen. Ha den festet i båten, med en tamp, så blir det nok bra. Hold oss oppdatert😁 

https://www.maritim.no/mob-stige

 

[J-Å]

Eller denne:

https://www.watski.no/mob-stige-117ii

[krevlorneswath]

Da er vi igang!

 

Gikk frem og tilbake men bestemte meg for å starte litt smått og teste det ut.

Den 110lbs elmotoren hadde feilmerket pris, og med en tusenlapp til var det ikke like god deal.

Bestemte meg for å starte med 12V motor og 65lbs skyv for 3295.

Med børsteløs motor og god propeller burde den holde for det jeg har tenkt bruke den til. Tenker toppfart blir ihvertfall 3 knop. Hvis jeg blir lei av at det stinker bensin så kjøper jeg en till og med 130lbs skyv kan jeg da erstatte bensinmotoren.

 

På sparelys bestilte jeg:

280W PERC panel med ramme for 1795.

100ah lithium batteri med prismatiske celler og bluetooth for 4595.

40A mppt regulator med bluetooth for 2495. Denne holder for 2 av 3 paneler hvis jeg holder meg på 12V, eller alle 3 ved 24V. Med bluetooth har jeg full koll og kan stille inn ladeprogrammet så det ikke skader lithiumbatteriet som de fleste regulatorer ellers gjør når dem ikke stopper ladingen i tid.

 

Dette blir bra! Nå i mai skal jeg være koblet på strøm og varme litt med vifteovn( har pleid å være 3 grader i båten når jeg våkner), men etter det trur jeg jeg klarer meg uten og er stort sett off grid til oktober. Da får solpanelen begynne å tjene seg inn.
Så får vi se når jeg legger til de 2 310W fleksible panelene for til sammen 900W.

 

Bestilte ikke noe kabler eller sikringer enda. Må researche mer først. Hvis noen har tips og råd rundt dette så tar jeg gjerne emot!

 

 

[krevlorneswath]

Såg litt på pakkene på sparelys for å få en bilde av hva jeg trenger.

Blybatteriet som er det eksisterende 12V-systemet er i forpiggen og jeg hadde egentlig tenkte legge det nye systemet der og, for å få vekta frem.

Men det ser vel ut som at hver enkel solpanel kommer ha egen kabel, så det blir ganske dyrt med 2x 10m 6mm2 kabel, ganger 3.

Kabelen til elmotoren blir også lang, tykk, og dyr.

 

Kanskje bedre å montere alt midtskips i salongen. Da holder det med 5m kabel.

 

For den første 280W panelen satser jeg isånnfall på 2x5m 6mm2 mc4 kabel mellom panel og 40A regulator.

Mellom regulator og batteri har sparelys bare 1,5m 10mm2 kabel med sikringsholder for en 300W pakke, og 1,5m 16mm2 kabel med sikringsholder for 720W pakke. Er ikke det litt lite? Lurer på om det ikke er bedre å bruke 1,5m 25mm2.

Siden jeg kun skal bruke en 280W panel nå først med regulator som takler 600W, skal jeg da ha sikring for 280 eller 600W?

 

 

 

 

 

[krevlorneswath]

Fikk snakka med sparelys og kom frem til at jeg bruker denne 40A regulatoren med 280W panelen nå først, og når jeg etterhvert skaffer de 2 310W panelene så parallelkobler jeg dem og bruker 40A regulatoren med dem, og kjøper en 20A regulator for bruk med 280W panelet.

 

Hvis noen er interessert så kan jeg linke.

 

Batteri: https://www.sparelys.no/lithium-batteri-lifepo4-12v-100ah

Blir minst et til etterhvert, men starter med 1.

 

Regulator: https://www.sparelys.no/helios-ms4840n-mppt-laderegulator-40a-med-bluetooth

 

Solpanel: https://www.sparelys.no/solcellepanel-280watt

Trollingmotor: https://drev.se/produkter/he-50744-90_b?ref=5500

Siden den er 12V og maks 50A så føles det som en 25mm2 kabel blir best, siden den blir opp mot 5m lang, eller hva synes dere?

 

[tobixen]

Jeg er spent på fortsettelsen :-)

 

10 hours ago, krevlorneswath said:

110lbs (...) 65lbs (...) 130lbs

 

For noen år siden ønsket min eldste sønn å lage et dataspill som involverte båter - og han er litt perfeksjonist av seg, så han ønsket nøyaktige formler for aksellerasjon og toppfart for en båt.  Jeg har studert noe fysikk, men kom allikevel til kort og fant ut at "dette kan jeg ingenting om".  Men allikevel, her kommer dagens fysikkleksjon ... :-)

 

lbs er ikke en måleenhet vi bruker i Norge, så jeg googlet og fikk det til å bli hhv 50kg, 30kg og 60kg.

 

kg er en måleenhet vi i fysikken benytter om masse.  Dersom måleenheten er korrekt anvendt betyr det at selve motoren veier hhv 50, 30 eller 60 kg. 

 

I fysikken benyttes Newton for måling av kraft - og benytter man "korrekt terminologi" så er vekt gravitasjonskraften.  Den skal således måles i Newton, og varierer (ganske insignifikant) avhengig av hvor på kloden man befinner seg eller (veldig signifikant) hvilken klode man befinner seg på.  Vekta til et objekt er masse multiplisert med gravitasjonen, F=m*g.   Det er nærliggende å anta at "30 kg" angir at propell og motor er i stand til å dytte båten fremover med en kraft ekvivalent med vekta av 30 kg.

 

Måleenheten til gravitasjon er meter delt på sekund delt på sekund. en aksellerasjon. Denne ligger omtrent på 9.8 m/s^2 - hvilket betyr at dersom man slipper et objekt så vil farta øke med 9.8 m/s for hvert sekund.  Siden tallmaterialet i utgangspunktet ikke er nøyaktig tillater jeg meg å tinærme den til 10 m/s^2.  Vi får da at vekta til omtrentlig 30 kg er omtrentlig lik 300 kg*m/s^2.

 

1 Newton er definert til å være 1 kg*m/s^2 - altså kraften som trengs for å aksellerere et objekt slik at farta øker med 1 m/s for hvert sekund.   Så ca 30 kg utgjør da en vekt på ca 300 N.

 

For svært lave hastigheter er vannmotstanden tilnærmet null.  Tilnærmer vi én knop til å være 0.5 m/s og antar insignifikant vannmotstand når farta er lavere enn én knop, så vil man på en vindstille dag være i stand til å aksellerere en seilbåt på tre tonn opp til én knop på ti sekunder gitt en konstant dytt på 300N.  Dersom man ønsker å bruke en slik motor til finmanøvrering i et havnebasseng må man planlegge godt og ha liten vind.

 

Hva blir toppfarta?  Ingen peiling, det avhenger av vannmotstanden, og vannmotstand er langt utenfor min kompetanse.

 

Hvor mye faktisk kraft motor og propell er i stand til å gi til båten avhenger ellers av båtfarta.  Det er vel gjerne slik at dersom man skal ha stor fart trenger man en liten propell - eller var det motsatt?  Siden farta er "lav" spiller jo ikke dette noen rolle.

 

Motorkraft angis normalt her i landet i hestekrefter, og hverken i Newton eller kg.  Hestekrefter er en måleenhet som benyttes for effekt.  I fysikken foretrekker vi måleenheten Watt (eller kW).  Effekt er energi delt på tid, eller "hvor mye energi som brukes i øyeblikket".  For elektrisk energi benyttes oftest måleenheten kWh  (Her er det mange som surrer og forveksler effekt og energi - "dette apparatet bruker 500W" kan jeg si, så får jeg som motspørsmål "500 Watt på én time?".  Dersom apparatet tar 500W konstant og står på i en time, så vil det ha brukt 0.5 kWh - det er elementært).  (En annen måleenhet for energi, som benyttes oftere i fysikken, er Joule - eller kJ.  Én Joule er definert til 1 Ws, så 1 kWh = 3600 kJ = 1 MJ).

 

En watt er definert til å være én Newton multiplisert med én meter.  Altså, effekten avhenger ikke bare av kraften, men også over hvor langt man trekker noe med en kraft.  Man kan kanskje forestille seg at man bruker mye energi på å holde en full ølkasse - og dersom det er kraftig motvind og man motarbeider vinden ved å skyve på med en propell så krever det selvfølgelig drivstoff eller batteristrøm - men ølkassen kan settes ned på dørken og motoren kan erstattes med et anker, man oppnår samme resultat uten å bruke noe energi.

 

Dersom seilbåten går med én knop fremover, skyves med en idéell motor (dvs, all energien man putter inn går med til faktisk fremdrift av båten) og kraften på båten er på 300N, så utgjør dette 150W.  Det som er litt interessant her er at effekten faktisk avhenger av båtfarta.  Man kan ikke samtidig ha konstant effekt og konstant kraft - og man kan heller ikke ha konstant effekt når farta er null.  Jeg antar da at både angivelse av motorkraft i Newton (eller kg) og angivelse av motorkraft i hestekrefter (eller kW) er makstall som gjelder under idéelle forhold, og at det faktiske kan variere.

 

Så kompliseres/forenkles jo ting av at motorens effektbruk avhenger av propellfarten og ikke båtfarten.  Akkurat som at jeg har svært lite kompetanse på vannmotstand, mangler jeg også kompetanse på propellere.

 

Allikevel, en viss andel av energien går med på å faktisk flytte båten forover, resten går med på å sette vann i bevegelse.  Hvor store andeler det er snakk om aner jeg virkelig ikke - men la meg anta 30% effektivitet i propelldriften. Antar vi toppfart på 1 knop for en motor som dytter båten fremover med en kraft av 300N og at 70% av effekten som man tilfører propellen går med på å sette vann i bevegelse - så tilsvarer det en motoreffekt på 500W.  Så går noe av energien med på varme i motoren, tipper det ligger på 5%.  I såfall kreves i overkant av 40A på 12V og i overkant av 20A på 24V.

 

Hestekrefter er et konsept som ble tatt i bruk for å markedsføre dampmotorer, og det finne også flere ulike definisjoner av en hestekraft, men en "metrisk hestekraft" er definert til å være ca 735.5 W (eller nøyaktig 75N * g)

Redigert 4.Mai.2023 av tobixen (see edit history)

[tobixen]

2 hours ago, krevlorneswath said:

Siden jeg kun skal bruke en 280W panel nå først med regulator som takler 600W, skal jeg da ha sikring for 280 eller 600W?

 

Poenget med sikringen er vel å beskytte regulatoren, ikke å beskytte panelet.  Jeg tror panelet kan kortsluttes uten at panelet går i stykker - dermed er det 600W det skal dimensjoneres for (og sikringen vil i realiteten ikke gå før det eventuelt kobles til flere paneler eller andre strømkilder)

 

Husk på at sikringer normalt ikke går på watt, men på ampere - og hvor mange watt du får fra en ampere avhenger av spenningen.  Maks spenning levert av et 12V-panel er omlag 20V - det blir vel 40V dersom du dobler.  Jeg tror derfor at sikringen ikke bør være på noe høyere verdi enn 30A eller 15A.

[krevlorneswath]

Teoretisk fysikk er en ting men som du skriver så er det mange variabler. Det enkleste er å se på hvordan andre seilbåter med elektiske motorer rapporterer effektuttak og fart, og det er det jeg har gjort.
Elmotorer og forbrenningsmotorer skiller seg såpass mye fra hverandre så at ingen virker sammenligna dem hestekraft for hestekraft så heller ikke jeg. Lbs bruker jeg fordi de fleste trollingmotorer først og fremst beskrives og sammenlignes med hverandre med de tallene, så da blir det naturlig å gjøre det samme.

 

Glemte skrive at jeg fikk svar om sikringen allerede og siden det er 40A regulator så er praksis å ha 50A sikring.

[J-Å]

En måte å måle netto effekt på er å taue en båt med samme hastighet som den en gitt motor gir den, og måle tauekraften. Netto effekt i hestekrefter når kraften måles i kg (egentlig kp) og farten i knop blir da ca:.

 

P[hk]=F[kp]*v[knop]/150

 

Det jeg tror man vil finne er at mange bensinpåhengsmotorer yter mye mindre enn oppgitt effekt på lave hastigheter. Typisk så har de for høy propellstigning for lave hastigheter, så de kommer ikke i nærheten av turtallsområdet som gir maks effekt. Seilmagasinet gjorde en test for noen år siden:

https://www.seilmagasinet.no/biltema-elbat-elmotor/tre-elektriske-mot-n-bensinpahenger/698949

[tobixen]

2 hours ago, krevlorneswath said:

Elmotorer og forbrenningsmotorer skiller seg såpass mye fra hverandre så at ingen virker sammenligna dem hestekraft for hestekraft så heller ikke jeg.

 

Det er en påstand jeg også har hørt, fra selgere av elektriske motorer - men er påstanden dokumenterbar?  Generelt sett, man har en propell som går rundt med konstant hastighet, sålenge propellen er lik så bør én watt med propellkraft bør gi samme resultat uansett hva som driver propellen.  Neste spørsmål er jo hvordan man måler effekten.  For elmotorer er det relativt trivielt, da den mekaniske effekten motoren gir ikke er så veldig mye lavere enn den elektriske effekten motoren tar - og den effekten er lett målbar.  For fossildrevne motorer er det mindre trivielt å måle effekt.

 

Artikkelen det er blitt linket til fra Seilmagasinet har forsøkt å sammenligne, men det er jo et problem at selv de kraftigste elmotorene som er allment tilgjengelig på markedet til en akseptabel pris har lavere effekt enn de minste bensinmotorene.  I artikkelen er den kraftigste elmotoren de har testet på 1 kW, mens effekten til bensinmotoren er oppgitt til å være 1700 W.

[J-Å]

tobixen skrev for 2 timer siden:

 Generelt sett, man har en propell som går rundt med konstant hastighet, sålenge propellen er lik så bør én watt med propellkraft bør gi samme resultat uansett hva som driver propellen. 

Det har du selvsagt helt rett i, men mens en elmotor kan levere sin merkeffekt fra ganske lave turtall, vi en bensinmotor bare oppnå full effekt i et ganske snevert turtallsområde. Det blir nesten som å kjøre om kapp med en elbil med en bensinbil med samme toppeffekt som er  låst i 5.gir. Eller 3. gir kan vi si, for vannet rundt en propell beveges jo litt bakover.

[tobixen]

49 minutes ago, J-Å said:

Det har du selvsagt helt rett i, men mens en elmotor kan levere sin merkeffekt fra ganske lave turtall, vi en bensinmotor bare oppnå full effekt i et ganske snevert turtallsområde. Det blir nesten som å kjøre om kapp med en elbil med en bensinbil med samme toppeffekt som er  låst i 5.gir. Eller 3. gir kan vi si, for vannet rundt en propell beveges jo litt bakover.

 

Premisset er sant nok (forbrenningsmotorer fungerer optimalt på et snevert turtallsområde), men sammenligningen halter.  Det er et annet premiss her også - dersom man sammenligner "hestekrefter", så er målet å oppnå en høyest mulig toppfart. Da er det egentlig ganske irrelevant at elmotoren kan levere høy effekt på lavt turtall.  (Joda, rask akselelrasjon er viktig når man finmanøvrerer i en trang havn med mye vind, og der har nok en kraftig nok elmotor et lite fortrinn - men de elmotorene som er å finne i forbrukermarkedet pr i dag er ikke "kraftig nok" til å kunne konkurrere med fossilmotorer).

 

Biler med aksel direkte koblet til forbrenningsmotor trenger et komplisert girsystem.  Det er behov for å kunne ta ut relativt mye effekt fra motoren når bilen har lave hastigheter, både for å kunne klatre bratte bakker, og (ikke minst!) for å kunne aksellerere bilen fra tilnærmet stillestående og opp mot marsfart (og for å aksellerere fra 0 trenger man også clutch).

 

I de aller fleste fritidsbåter har man bare forovergir og bakovergir, og man har ikke engang clutch.  Motoren jobber ikke direkte med å aksellerere en tung båt eller dra en tung båt sakte over bølgene, det er en ganske lett propell som skal aksellereres opp i hastighet.  Ønsker man å gå i marsfart og har riktig propell ifht båt, så er tiden det tar å aksellerere selve propellen fra 0 til marsfart ganske insignifikant, deretter kjører båten i optimalt turtall.  Marsfart er ofte ikke langt under toppfart, så gir man på litt ekstra vil man ikke bevege seg langt over optimalt turtall.  Går man ned i turtall, så er det fordi man ønsker å kjøre sakte, da trenger man heller ikke maksimalt med effekt fra motoren (men ja, motoren gir lav ytelse ifht energiforbruk på lave turtall).  Den ene situasjonen hvor man kanskje trenger flere gir er dersom man skal inn i en trang og vindstille havn og ønsker å sige frem saktere enn hva motoren tillater.

[wham bam]

Sørlandet2 skrev On 29.4.2023 at 19.57:

Interessant tråd. 

Hvis eneste utfordringen er å komme seg ombord hvis en faller i vannet, så kan en slik- være løsningen. Ha den festet i båten, med en tamp, så blir det nok bra. Hold oss oppdatert😁 

https://www.maritim.no/mob-stige

 

Enig. Interessant tråd.

[Fantino]

En Greenline 33 med 4 kW motor og ca 1150/1200W solceller på taket skal under optimale solforhold kunne holde ca 4 kn uten å miste batterikapasitet. Det er selvsagt en noe større båt men den har et seilbåtlignende skrog (bare uten kjøl) så kan være en brukbar referanse. Merk at solcellene der ligger på flatt tak = ingen skygge. Mener den har en 48V Lithiumpakke på ca 4-5 kWh. Har selv 2 x 310W flatt på taket (ingen skygge) og har hatt i overkant av merkeeffekt 620W et par ganger under optimale forhold. Nominell effekt som oppgis er 80% av den ‘perfekte’ så vidt jeg vet - ikke 100%. Har vel sett dagproduksjon opp til mellom 3 og 4 kWh på perfekte dager, og gjerne 600 - 1000 Wh på grå dager (i sommerhalvåret vel å merke). Mangel på solcelleareal kan nok kompenseres med batteri. En kommer nok ikke langt med 100Ah men kan jo være greit for ‘proof of concept’. Men det er nok en god grunn til at seilbåter med mye solceller alltid har de på en ‘tagga’ akter..

 

Å sikre kabel fra solceller til regulator har vært diskutert før. Sikring må uansett være større en det solceller kan gi på maks (Isc = korstslutningsstrøm). Da har det etter mitt vett null for seg å bruke sikring, da det ikke finnes noen kilde som kan gi mer strøm enn sikringen tåler. Kabelen må selvsagt dimensjoneres for max strøm men siden den som regel dimensjoneres for minimum tap så er den allerede overdimensjonert for strømmen. Sikring mellom regulator og batteri blir noenlunde det samme.. Samt at dersom sikring går mens regulator gir mye strøm så tar fort regulator kvelden, dog kan den muligens redde regulator dersom det oppstår en kortslutning nedstrøms av sikringen.

 

MC-4 kabler er dyre og plagsomme ift at det blir faste lengder, og de varer på ingen måte evig heller - eller er skikkelig vanntette - eller er særlig enkle å tre gjennom rør og gjennomføringer. I et slikt prosjekt hadde jeg heller kjøpt noen robuste koplinger på AliExpress og mekket kabellengdene selv, spesielt for faste paneler. Sjekk feks ‘waterproof Andersson connector’. 

[tobixen]

4 hours ago, Fantino said:

MC-4 kabler er dyre og plagsomme ift at det blir faste lengder, og de varer på ingen måte evig heller - eller er skikkelig vanntette - eller er særlig enkle å tre gjennom rør og gjennomføringer.

 

Jeg trenger kontakter som jeg relativt enkelt kan løsne og feste, ettersom mitt konsept delvis baserer seg på at solcellepanelene skal flyttes rundt til best egnet posisjon når det er mulig.

 

Jeg har kjøpt noen MC-4-kontakter, kabler og splittere dyrt, men etter en stund bare ristet jeg på hodet.  Jeg skjønner ikke hvorfor panelene kommer med slik møkk "by default".  Det omtrent eneste positive jeg kan si er at noen av kontaktene faktisk lot seg løsne relativt enkelt ved å presse på dem (det finnes visst litt ulike fabrikanter og designer).  Her er to ekstra iirritasjonsmomenter til "standardkablene" som følger med det meste av paneler nå:

 

* Svarte kabler anvendes både for pluss og minus.  Noen av kontaktene er merket med polaritet, men ikke særlig godt merket.  Det blir lett å koble feil.

* Separate kontakter for pluss og minus har én fordel - det gjør det mulig å seriekoble panelene.  Som nevnt i et annet innlegg har jeg funnet ut at parallellkobling er det eneste saliggjørende, og da er det bedre å ha én kontakt med to ledere.

 

Jeg er sikker på at det var flere irritasjonsmomenter jeg hadde, men kommer ikke på mer i farta :-)

 

Jeg benytter i dag XT90-kontakter (eller var det XT30?).  Med kun parallellkoblinger, konsekvent anvendelse av polariteten som er påstemplet kontakten og konsekvent bruk av hun-plugger på panelsiden og han-plugger på regulartorsiden, samt konsekvent bruk av splittere (korte kabler med to hanplugger og én hunplugg) ved innkobling av flere paneler (før hadde jeg "ledige" kontakter for å koble inn paneler) kan det omtrent ikke gå galt ... men, jeg regner med at også disse må byttes ut etterhvert - saltvann tenderer å trekke seg inn overalt og ødelegger det meste.  Noen som har lure triks her?  Spraye med WD40 eller teflonspray?  Smøre inn med grease?

 

(Jeg har forsåvidt en stor svakhet med løsningen min - den baserer seg så langt på løse ledninger - jeg burde hatt fastmonterte ledninger og skjult ledningsnett)

Redigert 5.Mai.2023 av tobixen (see edit history)

[tobixen]

3 hours ago, Fantino said:

flatt tak

 

Flatt tak er vel optimalt når sola står rett opp på himmelen - men i nordlige strøk skjer det aldri.  For egen del (seilbåt) mener jeg å ha funnet ut at plassering på rekka og lett vinkling oppover er det mest optimale, da kan man også peke dem mot sola uten å få skygge fra egen båt.

 

(Jo, det innebærer en del praktiske problemer, og vinklingen min er langt fra tilstrekkelig til å få optimalt utbytte av Oslosola klokken 12 i månedsskiftet juni/juli)

[Fantino]

tobixen skrev 9 minutter siden:

 

Flatt tak er vel optimalt når sola står rett opp på himmelen - men i nordlige strøk skjer det aldri.  For egen del (seilbåt) mener jeg å ha funnet ut at plassering på rekka og lett vinkling oppover er det mest optimale, da kan man også peke dem mot sola uten å få skygge fra egen båt.

 

(Jo, det innebærer en del praktiske problemer, og vinklingen min er langt fra tilstrekkelig til å få optimalt utbytte av Oslosola klokken 12 i månedsskiftet juni/juli)

Du har selvsagt rett i det men jeg våger påstanden om at du genererer flere Wh totalt fordi du ikke har heltidsansatte til å justere vinkel og himmelretning kontinuerlig. Om sommeren i Norge varierer jo himmelretning på sola i 270 grader. I tillegg har jeg altså vært oppe i i overkant av nominell effekt ved et par anledninger så helt elendig er det ikke. Hadde faktisk 140W _inne_ i slippehallen denne uka i kveldinga med dørene åpne og sol på skrå inn (hvitmalt tak).. Uansett bare teori når en ikke har et skyggefritt flatt tak å legge de på da. Targaløsning må vel være optimalt på seilbåt om det er mulig å få til. 

[tobixen]

8 minutes ago, Fantino said:

Du har selvsagt rett i det men jeg våger påstanden om at du genererer flere Wh totalt fordi du ikke har heltidsansatte til å justere vinkel og himmelretning kontinuerlig,

 

Touché - løsningen min er fortsatt så tungrodd at jeg omtrent bare flytter på panelene dersom jeg vet jeg kommer til å gå tom for strøm snart - og under seiling har jeg ofte i praksis ikke mulighet til å flytte på paneler.

 

9 minutes ago, Fantino said:

Targaløsning må vel være optimalt på seilbåt om det er mulig å få til. 

 

Rigg og seil kan fortsatt kaste skygge over targa, men ja.  Jeg har en targa som jeg tror ikke holder annet enn radar et lite solcellepanel nå.  Solcellepanelet kan justeres rundt targaens akse, så jeg får lite sol inn når sola kommer fra styrbord eller babord side.  Nå ser jeg for meg å oppholde meg mellom 35N og 45N i minst ett år, så jeg vurderer sterkt å øke panelkapasiteten i targa.

[krevlorneswath]

5 hours ago, Fantino said:

En Greenline 33 med 4 kW motor og ca 1150/1200W solceller på taket skal under optimale solforhold kunne holde ca 4 kn uten å miste batterikapasitet. Det er selvsagt en noe større båt men den har et seilbåtlignende skrog (bare uten kjøl) så kan være en brukbar referanse. Merk at solcellene der ligger på flatt tak = ingen skygge. Mener den har en 48V Lithiumpakke på ca 4-5 kWh. Har selv 2 x 310W flatt på taket (ingen skygge) og har hatt i overkant av merkeeffekt 620W et par ganger under optimale forhold. Nominell effekt som oppgis er 80% av den ‘perfekte’ så vidt jeg vet - ikke 100%. Har vel sett dagproduksjon opp til mellom 3 og 4 kWh på perfekte dager, og gjerne 600 - 1000 Wh på grå dager (i sommerhalvåret vel å merke). Mangel på solcelleareal kan nok kompenseres med batteri. En kommer nok ikke langt med 100Ah men kan jo være greit for ‘proof of concept’. Men det er nok en god grunn til at seilbåter med mye solceller alltid har de på en ‘tagga’ akter..

 

Å sikre kabel fra solceller til regulator har vært diskutert før. Sikring må uansett være større en det solceller kan gi på maks (Isc = korstslutningsstrøm). Da har det etter mitt vett null for seg å bruke sikring, da det ikke finnes noen kilde som kan gi mer strøm enn sikringen tåler. Kabelen må selvsagt dimensjoneres for max strøm men siden den som regel dimensjoneres for minimum tap så er den allerede overdimensjonert for strømmen. Sikring mellom regulator og batteri blir noenlunde det samme.. Samt at dersom sikring går mens regulator gir mye strøm så tar fort regulator kvelden, dog kan den muligens redde regulator dersom det oppstår en kortslutning nedstrøms av sikringen.

 

MC-4 kabler er dyre og plagsomme ift at det blir faste lengder, og de varer på ingen måte evig heller - eller er skikkelig vanntette - eller er særlig enkle å tre gjennom rør og gjennomføringer. I et slikt prosjekt hadde jeg heller kjøpt noen robuste koplinger på AliExpress og mekket kabellengdene selv, spesielt for faste paneler. Sjekk feks ‘waterproof Andersson connector’. 

Takk for konstruktivt inspill!

4 knop høres ut som mye men hvis det er sant med så lite panel så er jo det utrulig bra!

 

Jeg har fra starten snakket om 1 knop for å være litt konservativ men selv da har folk prøvd å skyte det ned hele tiden og sagt det er umulig, men slikt lytter jeg ikke på. Jeg vet det kommer funke og det er det viktige.

 

Når jeg skrev om dette i en Maxi 68 gruppe så var det en som skrev at han kjører sakte med kun solkraft selv om han bare har litt over 300W med solpaneler. Dette er i Middelhavet, men uansett. Jeg kommer ha 900W fastmontert etterhvert, pluss en sammenleggbar panel.

 

Skyggfritt er viktig ja og derfor skrev jeg allerede i første innlegget at disse 3 panelene kommer monteres på utsiden av båten. Jeg vil ikke miste sola selv bare fordi panelene skal ha sol, så derfor blir det ikke targabøyle uten høyden blir toppen av pushpit/livline.

Med den planlagde monteringsløsningen kommer jeg som sagt ha 900W men fortsatt åpen følelse i cockpit og ikke noe hindringer for seilinga. 100% skyggfritt er vanskelig på en seilbåt men dette er det beste jeg får til, trur jeg..

 Gjenstår å se på detaljene og grovheten av monteringsløsningene.

 

Men bare for å gjenta, den 280W rammepanelen jeg besilte fyller hele bredden av pushpit og blir montert oppå pushpit og strekker seg en meter rett ut bak. Den kommer ha støtter som kan skyves ut på begge sider som støtter opp midtre og bakre del av de 2m lange 310W fleksible sidepanelene når dem er oppfellt(horisontelle). Ellers henger dem i  øvre livline når nedfellt, Dem strekker seg like langt bak som panelen i mitten, og er bak bom, vinsjer, og alt annet, så ikke i veien.

 

Trur jeg bestiller 5m lange mc-4 kabler fra sparelys nå til den første panelen, så får jeg se på alternativer når jeg kjøper de 2 fleksible panelene.

 

Kommer jo og bli mer enn 100ah lithium etterhvert, men dette er bare for å komme igang nå.

 

Angående horisontell/ vinklet montering så kommer disse panelene mest være horisontelle og ikke kreve noe jobb, men kan være intressant å prøve vinkle begge sidepanelen mot sola når den står lavere til styrbord eller babord og akseptere at mittpanelen blir skygget av den ene sidepanelen. Kommer jo ha oversikt over alle detaljer på mobilen så blir lett å teste ut hva som er mest effektivt.

 

 

[Werlin]

tobixen skrev for 22 timer siden:

 

Det er en påstand jeg også har hørt, fra selgere av elektriske motorer - men er påstanden dokumenterbar?  Generelt sett, man har en propell som går rundt med konstant hastighet, sålenge propellen er lik så bør én watt med propellkraft bør gi samme resultat uansett hva som driver propellen.  Neste spørsmål er jo hvordan man måler effekten.  For elmotorer er det relativt trivielt, da den mekaniske effekten motoren gir ikke er så veldig mye lavere enn den elektriske effekten motoren tar - og den effekten er lett målbar.  For fossildrevne motorer er det mindre trivielt å måle effekt.

 

Nei, hestekrefter til propellaksel er hestekrefter til propellaksel. Men som andre er inne på er jo dreiemoment og hvordan motor kan levere de hestekreftene relevant. Dog jeg mistenker at det er mindre relevant for båter som ikke går over skrogfart enn for biler og planene båter.

At man bruker pund kraft skyldes nok mest et ønske om å dekke over hvor svake motorene er og litt et ønske om å fremstå som moderne og noe annet enn forbrenningsmotorer.
Skyvekraft er relevant i andre former. Og til og med skyvekraft i pund blir brukt unntaksvis også i Norge. Eksempelvis skyvekraft for jetmotorer. Der er kraften i turbinakselen mindre relevant og skyvekraften endres med eksempelvis luftens egenskaper og flyets hastighet.

[J-Å]

tobixen skrev On 4.5.2023 at 21.08:

I de aller fleste fritidsbåter har man bare forovergir og bakovergir, og man har ikke engang clutch.  Motoren jobber ikke direkte med å aksellerere en tung båt eller dra en tung båt sakte over bølgene, det er en ganske lett propell som skal aksellereres opp i hastighet.  Ønsker man å gå i marsfart og har riktig propell ifht båt, så er tiden det tar å aksellerere selve propellen fra 0 til marsfart ganske insignifikant, deretter kjører båten i optimalt turtall.  er.

Vel, som sagt det er en mellomting. Det er ikke bare propellen som skal akselereres. En propell har en gitt stigning, som angir hvor langt den "skrur" seg fram i vannet på en rotasjon. Det er altså en teoretisk hastighet hvor propellen gir 0 kraft, den bare skrur seg fram uten å skyve vann bakover. Jo lenger under denne grensen hastigheten er jo tyngre går propellen, fordi den da må skyve vann bakover. Derfor kan det hende at en bensinmotor aldri kommer opp i optimalt turtall, fordi den har for lavt dreiemoment ved lave turtall. 

 

[tobixen]

7 hours ago, krevlorneswath said:

Jeg har fra starten snakket om 1 knop for å være litt konservativ men selv da har folk prøvd å skyte det ned hele tiden og sagt det er umulig, men slikt lytter jeg ikke på. Jeg vet det kommer funke og det er det viktige.

 

Jeg har ikke lest alle innleggene, så mulig jeg tar feil - men jeg har ikke inntrykk av at det er mange som har benektet at du kan oppnå én knop under perfekte forhold.  Derimot er det flere som mener at dersom man har både seil og en bensindreven påhengsmotor, så gir det lite mening med en elektromotor som kan gi én knops hastighet ved vindstille, strømstille og rikelig med solskinn ("bruk heller pengene på piker, vin og sang" var det noen som skrev).

 

Hva som gir mening i livet er høyst subjektivt.  Personlig har jeg sagt at jeg ikke har mye tro på idéen om å drive en båt fremover ved å drive motoren direkte med strøm fra solcellepaneler.  Dette er en subjektiv og generell mening - jeg tviler ikke på at du skal kunne oppnå én knop under perfekte forhold om du gjør ting riktig.

 

Uansett hva du måtte oppnå og hvor mye "mening" det måtte gi, så vil det både elmotor, lithiumbatterier og solcellepaneler kunne gi bruksverdi - og også ha en salgsverdi om du skulle skifte mening.

 

Bare sørg for at du har en løsning hvor du er helt sikker på at du kan komme deg opp av vannet skulle du plumpe utti med fullt av vinterklær pluss oppblåst redningsvest festet rundt nakken.

Redigert 5.Mai.2023 av tobixen (see edit history)

[tobixen]

2 hours ago, J-Å said:

En propell har en gitt stigning, som angir hvor langt den "skrur" seg fram i vannet på en rotasjon. Det er altså en teoretisk hastighet hvor propellen gir 0 kraft, den bare skrur seg fram uten å skyve vann bakover.

 

Jeg mener å ha nevnt noe om at ting endrer seg litt i store hastigheter - forklaringen din over er ganske god.  Dersom målet er at seilbåten skal gå i én knop, så er det uansett neppe særlig signifikant.  Generelt, hastighetene man kan oppnå med det som er av elektriske motorer på forbruksmarkedet er såpass lave at det neppe gir signifikant utslag.
 

2 hours ago, J-Å said:

Derfor kan det hende at en bensinmotor aldri kommer opp i optimalt turtall, fordi den har for lavt dreiemoment ved lave turtall. 

 

Jeg ser den - men dersom dette er et utbredt problem, så tror jeg fritidsbåtflåten ville vært utrustet med flere gir enn bare forovergir og bakovergir.

 

Allikevel ... jeg hadde en stund en RIB med ~15 hk bensinmotor (ihht selger - påskrevet effekt var 9.9 hk).  Den la seg problemfritt i plan dersom jeg var alene ombord i båten. dersom motoren fungerte som den skulle, og dersom skroget var rent.  Hvis en eller flere av forutsetningene over ikke holdt mål, så kunne det gå med mye tid på å "klatre", eventuelt kom man seg ikke opp i plan i det hele tatt.  Dette er faktisk svært relevant.   Jeg ønsker meg tilbake til situasjonen med en jolle som kan gå i plan, og har luktet en del på elektriske motorer.  Det er under "klatringen" fra ploging til plangange at man har mest behov for effekt fra motoren.  Under denne "klatringen" er kanskje ikke turtallet fra motoren helt optimalt for en bensinmotor.  Det betyr at man antageligvis kan greie seg med en elektrisk motor med lavere effekt for å komme seg opp i plan.

 

Nå har jeg imidlertid forkastet tanken inntil videre.  Når man ser på det som er tilgjengelig for "vanlige folk" på forbruksmarkedet, så  får man ikke en liten RIB opp i planfart med elektrisk motor.  De hastighetene man kan oppnå fra elmotorene i markedet er såpass små at egenskapen "optimal effekt på lave turtall" rett og slett ikke er signifikant.

 

(På en båt som skal kunne slepe tungt, men som skal kunne gå fort dersom den ikke har noe på slep (SAR-båter høres ut som et typisk scenario) høres det ut som at man kan trenge noe girsystem?)

[Sørlandet2]

Nok en gang, spennende prosjekt. 

Men litt bekymret... 

 

Var ute å kjørte min 25 for, drøye to tonn båt i dag. Den har en fart på 2.3 knop på tomgang. På den hastigheten har jeg styring. Men kommer det et vindkast, så mister jeg styringen, jeg må jeg gi gass for å få styring. 

 

Du sier du forventer en hastighet på ca en knop. Kommer du til å ha styring på den hastigheten? For meg så høres det utfordrende ut. 

 

Skjønner du er på et begrenset budsjett. Vi er vel alle det. 

 

Slik jeg ser det så har du et par utfordringer. 

 

Hvor mye effekt trenger du for å få nødvendig fremdrift for å kunne opprettholde sikkerheten. Så må du finne ut hvor mye strøm/batterier du trenger. Samt finne ut hvor mye lading du kan få med det oppsettet du trenger. Selfølgelig må du ha nødvendig kabler og regulatorer. 

 

Tror det blir feil å si, - jeg var bare så mye penger, så da blir det bare den lille motoren.. Hvis ikke det funker så blir det vel dårlig investering? 

 

Håper min bekymring ikke er reell. 

Fortsatt lykke til👍👍