Tabber og feil som du har begått foreløpig 2023 sesongen

[pipe]

Eika skrev for 4 timer siden:

Det har foresten kommet en ny regel på verkstedet, all mat spises ved bordet, null mat på verkstedet 

Kjente en fyr som jobbet for Bertil og Steen på oppretterverkstedet på åttitallet.
De hadde komfyr på verkstedet der de laget sunne lunsjer som egg og bacon.
Det gikk fint helt til arbeidstilsynet kom på inspeksjon så regelen om ikke matlaging og spising på verkstedet er ikke noe nytt fenomen selv om ikke alle har fått det med seg.

[Hulda]

Beklager, har ikke noe å bidra med her.

[SveinHa]

Hulda skrev 13 minutter siden:

Beklager, har ikke noe å bidra med her.

Skjerpings 

[Eika]

pipe skrev On 23.12.2023 at 9.52:

Kjente en fyr som jobbet for Bertil og Steen på oppretterverkstedet på åttitallet.
De hadde komfyr på verkstedet der de laget sunne lunsjer som egg og bacon.
Det gikk fint helt til arbeidstilsynet kom på inspeksjon så regelen om ikke matlaging og spising på verkstedet er ikke noe nytt fenomen selv om ikke alle har fått det med seg.

 

Det er alt for enkelt og sette en pizza på badeplattforma, når det er flere mann som jobber rundt på forskjellige plasser på samme båten 

[tobixen]

Vi diskuterte litt om hvor raskt eller tregt et bananskall vil komposteres eller bli spist opp om vi kaster det i sjøen.

 

Jeg tror diskusjonen endte opp med at vi spøkefullt anslo at det var en viss risiko for at vi ved å kaste bananskall gjennom åpningen vi har akterut i cockpiitteltet nå ville ende opp med at det landet på badeplattformen - og at noen i neste rekke ville gå ned dit, skli på bananskallet og falle i sjøen.

 

Med nattseilas og uten redningsvest kan det fort bli noe mer fatalt enn å skli på en paprikabit, få skuldra ut av ledd, skli en gang til på sykehuset og få skuldra på plass igjen, men kanskje ikke like utrolig :-)

[tobixen]

Jeg glemte av en mindre tabbe 22. oktober - vi la ut for mye ankertau.  Det var forøvrig samme sted hvor jeg nevnte at vi 24. oktober hadde glemt å sjekke værmelding (det forbauser meg egentlig litt - han jeg hadde med meg som mannskap var i generelt sett veldig ivrig på å sjekke værmeldingen).

 

VI kom inn helt alene til et øde og forlatt og relativt stort ankringssted.  Det er jo generelt ofte slik at jo mer kjetting/tau man legger ut ved ankring, jo tryggere ligger man - så hvorfor spare på tauet?

 

Svaret fikk vi vel et par timer senere, da i fikk naboer.  Etterhvert en haug med naboer - men allerede første båten, svær sak, en god del større enn vår båt, den la seg omtrent kloss inntil oss - og litt forran oss.  Neste båt la seg igjen omtrent kloss inntil den andre båten, men fant vel etterhvert ut at avstanden var for liten, heiste opp ankeret, og la seg betydelig lengre bort.

 

Tabben her ble jo egentlig gjort av den andre båten - å legge seg så nært og atpåtil forran en båt som allerede ligger for anker er ikke smart.  De hadde også lagt ut avsolutt minimum av sikker lengde på ankerkjettingen.  Tung kjetting og lite vind, så det gikk jo bra.  Men jeg skal ikke underslå at jeg også hadde gjort en tabbe med å ha såpass mye tau ute, uten å tenke på at vi kanskje ikke ville bli alene der den kvelden - det gjorde at vi fikk en mye større svingradius enn nabobåtene.  Siden nabobåten la seg forran oss, kunne vi ikke uten videre dra inn noe tau heller - og da vinden skiftet retning i løpet av natta var det jo gitt at det ville bli konflikter.  Mannskapet mitt var oppe midt på natta og trakk inn litt tau, men det var ikke tilstrekkelig til å unngå at tauet til jolla vår satte seg fast i ankerkjettingen til den andre båten.

 

Kanskje litt tabbe å ikke si i fra til nabobåten også.

[Eika]

tobixen skrev 1 time siden:

Vi diskuterte litt om hvor raskt eller tregt et bananskall vil komposteres eller bli spist opp om vi kaster det i sjøen.

 

Jeg tror diskusjonen endte opp med at vi spøkefullt anslo at det var en viss risiko for at vi ved å kaste bananskall gjennom åpningen vi har akterut i cockpiitteltet nå ville ende opp med at det landet på badeplattformen - og at noen i neste rekke ville gå ned dit, skli på bananskallet og falle i sjøen.

 

Med nattseilas og uten redningsvest kan det fort bli noe mer fatalt enn å skli på en paprikabit, få skuldra ut av ledd, skli en gang til på sykehuset og få skuldra på plass igjen, men kanskje ikke like utrolig :-)

 

Det er sånt man bare ser i Donald Duck eller in real life på ett båtverksted, det skal rett og slett ikke være muligt. Men er vel ikke uten grunn at jeg blir kalt en god kombinasjon av Ludvik og solan, av endel kjentfolk som er Flåklypa fans. En klondrian uten like som får til det mest utrolige men med ett driv og pågangsmot som svær mange kan misunne :p hahahahaha 

[tobixen]

Et par små tabber ... som jeg ikke var helt skyld i denne gangen.

 

Frontex stoppet oss, la til ved siden av oss og fortøyde med to tau.  De ville se på pass og dokumenter.  De sjekket ikke hvem som var ombord i båten.  Jeg kunne gjemt fjorten illegale immigranter i båten om så.

 

Første tabbe: gi fra seg dokumenter uten å telle nøye og verifisere at alle dokumentene kom tilbake igjen.  Jeg er ganske sikker på at jeg hadde en mannskapsliste med utsjekkingsstempel som jeg ikke fikk tilbake.  Heldigvis ble det aldri spørsmål om denne senere.

 

Andre tabbe: de løsnet fortøyningen i baugen, glemte å løsne fortøyningen i hekken og gav full gass!  Det kunne blitt en stor tabbe, men det ble lagt merke til relativt fort, så det gikk bra.

 

... og hele turen var egentlig på sett og vis en tabbe.  Men det fortjener et eget innlegg.

[tobixen]

Min sønn har et par bosniske venner i Mostar (Bosnia/Herzegovina, utenfor Schengen) som han hadde invitert med på seiltur.  Jeg dro til Ploče i Kroatia (Schengen), planen var at de skulle komme dit - men først dro jeg til Mostar selv, jeg har selv en venn fra ungdomstiden der.  Det var ikke lett å komme seg dit.  Det går togskinner, men toget går bare to ganger for dagen og det krysser ikke landegrensen - det stopper i siste by i Herzegovina.  Google foreslo noen busser - det ville ta syv og en halv time.  Jeg syklet - fin tur, syklet over fjell i stedet for langs elva.  På tilbaketuren tok jeg toget halve veien, deretter gikk det dårlig - bakhjulet punkterte, giret begynte å fuske, en pedal gikk i stykker ... det er elsykkel, men laderen hadde jeg glemt igjen i båten, så det var ikke noe drahjelp å hente fra batteriet.  Så syklet jeg litt i feil retning også.  Det ble en lang og hard tilbaketur ... begynte å regne også.  Bortsett fra å sykle i feil retning og å glemme laderen, dette var ikke tabber, det var uflaks.  Værmeldingen hadde jeg sjekket, skulle ikke regne.  Men nok om det.  Grensepasseringene gikk veldig greit - de samarbeider, så slapp unna med å vise passet én gang ved hver grensepassering.

 

Foreldrene til den ene kunne kjøre guttene til sjøen, men de hadde ikke lyst til å krysse landegrensene, kanskje de ikke hadde pass.  Om jeg kunne hente dem i Neum (Herzegovina)?  "Ok!" sa jeg.  Ikke noe problem.  Dét var den store tabben.  De skulle tatt taxi til Ploče - det hadde antageligvis blitt både billigere og enklere enn å plukke dem opp i Herzegovina.  Dette er første gang jeg offisielt har tatt Solveig ut av Schengen (jeg har vært innom Guernsey, men sjekket ikke ut av EU, og jeg har fylt diesel i Gibraltar, også uten noe inn/ut-sjekk, og jeg har prøvd å dra til Königsberg, uten å være klar over at jeg måtte sjekke ut av EU - da ble jeg stoppet av polske myndigheter).

 

Først til havnekontoret i Ploče, der måtte jeg fylle ut mannskapsliste.  Det ble litt stress, vi fikk beskjed om at vi bare kunne ligge én time gratis ved brygga, mye av tiden hadde allerede gått med på handleturer og vannfylling.  Myndighetspersonen stemplet mannskapslista, gav oss to telefonnummer som vi kunne ringe ved ankomst i Neum, og sa noe slikt som "and now ... go to police!".  Jeg søkte opp politistasjonen på google maps, men der ante de ikke hva de skulle gjøre med oss.  "Go to the border" fikk vi beskjed om.  Hvilken grense?  Bilgrensa, noen mil unna?  Vi besøkte enda et offentlig kontor, der var det en hyggelig dame som kunne fortelle oss veien til passkontrollkontoret.  Det var plassert ved et gjerde i industrihavna - så det var altså "grensen".

 

Der var det en dame som overhodet ikke visste hva hun skulle gjøre med oss.  Hun visste ikke hvilke dokumenter hun trengte å se.  Hun skulle til å ta for seg hele dokumentbunken i mappa mi (der har jeg arkivert mye rart), da måtte jeg stoppe henne og gi henne de dokumentene jeg mente kunne være relevante.  Hun visste ikke hvilke spørsmål hun skulle stille (hun insisterte på å få et vettig svar på "hvor kommer vi fra" - hva svarer man på dét?  Ploče?  Italia?  Norge?  - kanskje hun ville se innsjekkingsdokumenter - men jeg har jo aldri vært utenfor Schengen før, så noe slikt har jeg jo ikke.  Vi ble tilslutt enige om at Brindisi, Italia, var siste havn vi hadde besøkt), og hun rotet fælt og spredde dokumentene mine over hele kontoret (hadde jeg ikke fulgt med hadde jeg ikke fått alle tilbake).  Hun måtte ringe kollegaer og be om hjelp, etterhvert kom det en kollega inn, da ble det litt bedre fart på ting.  Etter mye om og men stemplet hun utreise i ett av to pass.  Hun sa at vi måtte kaste loss innen en halvtime og dra strake veien til Neum.

 

Så var det å springe tilbake og kaste loss før noen rakk å presentere oss med en regning på 80 EUR i havneleie.

 

Vi kom frem til Neum akkurat ved solnedgang.  På vei inn prøvde vi å ringe de to numrene vi hadde fått.  Ikke noe svar på det første nummeret.  Det andre nummeret var kroatisk.  Der fikk vi beksjed om at havnekontoret var åpent fra 08-15 fem dager i uka ... oups, vi ankom kl 16 på en fredag.  Vi ble gjentatte ganger spurt om vi trengte en "agent", noe vi prøvde å takke nei til.  Litt senere ble vi ringt opp av en "agent".  Vi prøvde å spørre litt om hva vi skulle gjøre når vi ankom Neum en fredag etter kl 15.

 

Vi la til, og vurderte å gå til politistasjonen og melde oss der.  Mens vi enda stod der og vurderte så kom det plutselig en mann med uniform hvor jeg kunne lese "grensepoliti".  Vi var veldig lettet over å få "sjekket inn".  Mannen stemplet passene våre og mannskapslisten, han klagde litt over at mitt pass ikke hadde utsjekkingsstempel fra Ploče.  Så sa han at vi måtte besøke havnekontoret mandags morgen.

 

Lørdagen var det stor akkarfiskekonkurranse med påfølgende akkarspisefestival etterpå - så litt opplevde vi da på turen - men det innebar at vi måtte på båten.  Plutselig kom det en mann og banket på båten - han hevdet å være vår "agent", hadde kjørt hele veien fra Mostar og hadde sørget for å få åpnet havnekontoret - på en lørdag.  Han prøvde å være mellommann, kunne marginalt bedre engelsk enn folka på havnekontoret, men var ellers til lite hjelp.  Penger ville han selvfølgelig ha.  Euro, bosniske penger, sveitsiske mark - hva kunne vi tilby?  Jeg gav ham en kald skulder, og folka på havnekontoret tok dokumentene mine i pant.

 

Mandag var det å besøke havnekontoret igjen - og da måtte vi også fylle ut ny mannskapsliste siden vi nå var blitt tre personer ekstra ombord.  De klagde litt, "hvorfor sa du ikke dette på lørdag?".  Vi fikk ikke mindre enn seks regninger, skatter og avgifter som måtte betales i banken, totalsummen var noe slikt som 250 euro!  For hver regning måtte det fylles ut en blankett for hånd, betales gebyr, pluss gebyr for uttak i minibank, og damen i banken måtte også taste inn opplysningene fra blanketten inn på datasystemet.  Og det var kølapper, både for å få tildelt blanketter og for å få betalt regningene.  Mye tid og krefter.

 

Forøvrig, da vi var tilbake i Ploče gikk ting nesten på skinner.  På passkontoret var det en godt voksen mann som tok i mot meg, jeg skulle inn på kontoret, de andre ville han ikke engang se.  Han hadde allerede et utskrevet dokument forran seg med båtnavn og det meste av detaljer, det overrasket litt, jeg trodde ting skulle gå raskt, så ble skuffet da jeg fikk beskjed om å sitte ned.  Han brukte mye tid på å lete etter blekk til stempelet sitt.  Jeg sonet ut litt og viet oppmerksomheten til en skjerm en liten stund - og plutselig fikk jeg beskjed om at nå var besøket over, nå kunne jeg gå.  Femti meter unna var det full stopp fra et mannskap som oppdaget at passet hans ikke var blitt stemplet (og det kunne bli et problem mente han), så da var det tilbake for å kreve stempel i passene.

 

Joda, vi hadde en fin tur til Neum, men med alle kostnadene og byråkratisk tidsbruk, så hadde det nok vært greiere med taxi over grensa til Ploče.

[tobixen]

En tabbe som begynte allerede i oktober ... jeg letet og letet etter noe solid flytetau til å slepe jolla.  På ett eller annet punkt så forsvant "flytetau" fra lista over ting jeg skulle kjøpe.  Dét var kanskje den største tabben her.  Vi slepte jolla etter flytetau som var for tynt til at jeg kunne stole på det - også midlertidig hadde jeg festet et tykkere tau til jolla som ikke fløt, "i reserve", men da forsvant jo fordelene med flytetauet.  I tillegg feilet jeg med å lage et vanntett opplegg for GPS-trackeren i jolla.  Det endte opp med at tracker og batteri ble liggende i moderskipet.

 

2023-12-04 forflyttet vi oss fra kai til ankringsplass (Brindisi) sent på kvelden, og jeg var kanskje litt trøtt.  Mannskapet var vel heller ikke helt oppmerksom - etter å ha sluppet ankeret "kjørte vi inn" ankeret, men vi hadde glemt å trekke jolla godt inn.  Tau i propellen igjen.   Planen var å fortsette veldig tidlig morgen, men nei ... måtte pent vente til dagslys, for så å dykke ned og løse opp i problemene.

 

2023-12-05, jeg var passelig utslitt etter dykkinga, og skulle feste "reservetauet" skikkelig til jolla.  For å unngå gnag på tauet (festeøyer av aluminium på jolla, blir det noe bevegelse, så slites tauet fort) så er det to strategier som gjelder - det ene er å bruke en sjakkel og feste tauet godt til sjakkelen, men det lager mye støy, og festeøyene på siden lager nok også en del motstand i vannet når man går i plan.  Den andre strategien er å ta tauet to ganger gjennom festeøyet og så knyte en dobbel halvstikk rundt tauet.  Da sitter tauet såpass stramt at det ikke blir noe gnag, og man slipper også å lete etter en sjakkel - så det var dette jeg gjorde denne dagen.  Så var tautampen relativt kort.  Jeg burde ha knytt opp igjen den doble halvstikken, løsnet loopen rundt øyet litt og dratt mer tau gjennom - og allerhelst også laget en åttetallsknute på tampen for å være trykk på at den doble halvstikken ikke ville løsne.  Dette tenkte jeg på ... men  dette festeøyet ligger jo noe under vannflata, det er relativt mye arbeid å få fikset knuter der, jeg var relativt utslitt etter å ha sloss med tau og propell (jeg har ikke så flink på å dykke), så jeg følte veldig for å ta meg en varm dusj, spise frokost/lunch og så seile oppover mot Bari.  "Dette holder sikkert".  Famous last words ...

 

2023-12-06, litt over midnatt - jeg hadde frivakt og la meg nedpå i senga i akterlugaren - syntes jeg følte et rykk på slepetauet til jolla kort tid etter at jeg la meg nedpå, tenkte  "kanskje jeg burde sjekke om vi fortsatt har jolle", men ... nei, ble liggende og fikk etterhvert sove.  Da det var min tur å ta roret, så var ikke jolla derr.  Det var bare å glemme å snu for å prøve å lete etter den ... det ville være den berømmelige nåla i høystakken, mørkt, mye vind og bølger, og trolig forsvunnet ca to og en halv time før vi oppdaget det.  En nyinnkjøpt RIB med 20 hk motor.  Dyreste tabbe så langt i år. :-( (Kanskje med unntak av da jeg viste mannskapet mitt hvordan den elektriske vinsjen skulle brukes - kort tid etterpå surret falltauet til genoaen seg rundt forstaget, og mannskapet dro på med den elektriske vinsjen helt til forstaget røk)

 

[tobixen]

2023-12-07, forsøkte å ankre opp på en relativt grunn ankringsplass.  Spektakulær natur.  På grunn av relativt store dønninger og ganske grunt vann torte vi ikke gå langt nok inn i bukta til å få noe meningsfull beskyttelse mot nevnte dønninger.  Det ble en svært urolig natt, ble filleristet så mye at det omtrent ikke gav mening å ankre opp i det hele tatt, vi kunne likegodt forsøkt å seile videre.  Mannskapet mitt greide utrolig nok å lage middag under disse forholdene, men å spise maten var slett ikke trivielt.

 

En til: skulle kjøpe matvarer i Ploče, Kroatia.  Vi la til en brygge, en vennlig kar kom ut for å spørre om vi trengte vann eller strøm, og om vi skulle bli liggende over natta.  For å gi oss et tilbud på det siste måtte han ta båtdokumentene våre og gi de til "dama på kontoret".  Det var først etter at jeg hadde gitt fra meg dokumentene at det streifet meg at det i grunnen var galskap å gi fra seg viktige dokumenter til en i utgangspunktet helt fremmed person på kaia, samt at jeg ikke engang ante hvor dette kontoret var.  Tok meg omtrent en time før jeg fikk dokumentene tilbake, og i mellomtiden fikk jeg trøbbel med myndighetene som ville se dokumentene mine.

 

Bosnia/Herzegovina har jeg dekt i et annet innlegg over.

 

Så håper jeg at dette blir mitt siste innlegg i tråden, og at det ikke blir flere tabber fra min side i båtsesongen 2023 :-)

[MYVIVERA]

Herlig lesning @tobixen. Håper å lese mer historier erfaringer fra deg 2024. Det er av erfaringer og feil vi lærer. Ha ett godt nyttår 👍🍻