Jump to content

Tabber og feil som du har begått foreløpig 2023 sesongen


MYVIVERA

Recommended Posts

Jeg prøver å lære av mine feil, så jeg tenker litt over de feilene og tabbene jeg gjør angående båtlivet. Ofte kan små tabber føre til katastrofer, men som oftest blir det bare mer lærdom av de og går bra heldigvis.

Men en dag gjør det ikke det.

Alt i fra sikkerheten til oss om bord, til omgivelser og båten. Feks kontroll på vester, kontroll på verktøy, kontroll på båtens tilstand, været og slukkingsutstyr og navigering. 
men det hender stadig vekk situasjoner som man må ta med seg videre for å forbedre sikkerhet og båtlivet.
Det finnes selvfølgelig dem som aldri gjør noe feil! Så hei til dem også.

 

Tabber hittil i denne sesongen: 

 

•Skulle reise fra frihavn og glemte/ overså å løsne ett fortøyningstau akter. Gikk bra.


• Glemte en stund ett fortøyningstau på dollbord som var festet i kryssholtet. Ett par meter av dette var nede i vannet da jeg stoppet båten for å ta det inn. Så altså om jeg hadde glemt dette så ville hele lengden gått ut og blitt dratt inn i propellen på ett tidspunkt før heller senere under turen.

 

noen andre som har noen herlige tabber hittil denne sesongen?

Link to post
Share on other sites

Har problemer med at jeg stadig glemmer at å henge en fender bak på en Rail på båten, fører til at fenderen kommer forran eksosen til dieselvarmer. Har stortsett gått bra, men på en tur i februar ble det skader på båten.

 

har nå vært hos reklamemaker og fått på en sticker som advarer. Båten er ordnet, og det gikk heldigvis bra. FF60D5BD-20A0-4EFE-A6BA-859E6F4E3578.jpeg.e7c3e170e50f2e350cc25f17d456e01c.jpeg

Link to post
Share on other sites

tabber er noe som hører med desverre. men viktig å ungå de store..

 første tur ut med vår nordkapp 22 dc king på lørdag. ligger i glomma v fredrikstad så har alle fordeler og bakdeler det hører med.

før turen byttet jeg filter/vannutskiller for å være på den sikre siden.

båten startet fint å vi la ivei nedover med strålende vær. etter 200m dør motoren.

mistenker bensin som har rent tilbake i tanken under filterbyttet eller evt en luftlomme i slangene.

pmper febrilsk på pumpen men den vil ikke  pumpe fram bensin.

 

ligger nå 50 m fra bredden å holder elvens fart nedover. får padlet meg inn til bredden å fortøyer til en stolpe.

jobber med å få start på motoren mens kone beroliger ho  minste på 5.

 

har på dette tidspunktet tatt av motorlokket på motoren å står bak for å prøve å se om det sitter en pumpe på motor.

 

det kommer da en daycruiser i fint sig nedover. jeg slår fast at det er bedre å evt prøve å bli slept de 200m opp til brygga enn å ligge der vi lå..

signaliserer tydelig med begge armer over hodet i kryssende bevegelser at jeg trenger assistanse.

kremidioten i den andre båten smiler vinker å legger båten sin i halvplan 10m unna oss.. dette resulterer i hekkbølger som sender meg på hodet ned i båten å knekker ryggstøtta på baksetet. motordeksel havner i elva å ho minste på 5 blit vettskremt..

 

etter litt bannskap og jobben med å berolige ho på 5 så fikk jeg tak i motorlokket til motoren.

 

demonterte slang og pumpe å fikk sugd fram bensin slik at motoren omsider startet.

 

prøvekjørte ett par runder opp og ned til sarpsborg å fikk konstatert at alt var i orden igjen.. 

endte opp med en fantastisk tur ut i skjæra med en liten jente på 5 som fant både piratstrender og piratfjell..

 

endte heldigvis bra men det er så synd at det som gjorde dette dramatisk var en annen båteier

 

erfaringen å dra med seg videre er.... Ikke legg ut på testtur m kone og barn 

2C59C269-0CCF-4D38-AEC9-91D046916B49.jpeg.dee6a57a1ab0731fc795e52e4a9739cb.jpeg

 

Link to post
Share on other sites

En av mine største svakheter er korttidshukommelsen.  Jeg holder på med noe viktig, blir avbrutt, og så glemmer jeg av det viktige jeg skulle gjøre.

 

Forleden ble det to og nesten tre tabber på en og samme dag.  Fruen ville gjøre storhandel på Lidl mens vi lå for anker, så da var det å levere henne til nærmeste brygge. Opp med ankeret ... og der var det noe feil mellom sjakkel og ankerhals, bare noe gjørme som hadde satt seg fast slik at ankeret ikke ville gå opp på rulla.  Jeg surret noe tau rundt bøylen på ankeret og festet ankeret på siden av baugen, men så fikk jeg ikke tid til å gjøre noe mer med problemet for båten måtte styres til brygga.  Og selvfølgelig glemte jeg av hele greia.  Tanken var å ligge ved brygga mens jeg ventet på at fruen skulle returnere, men med vind og bølger stående rett mot brygga tok jeg en avgjørelse om å gå tilbake til ankeret.  Mannskapet stakk ut på dekk for å kaste anker.  Jeg synes det er ganske utrolig at han bare rullet ut kjetting uten å ense selve ankeret - eller mangel på anker på ankerrulla der hvor den skulle være.  Så vi "ankret" opp med bare en baut med kjetting.  Jeg stod i oppvasken, myste ut av vinduet og konstanterte at vi var mye nærmere brygga enn forventet og mens jeg vurderte å gå ut i cockpit og ta en titt så ropte plutselig sønnen min ... "er det meningen at vi skal drifte mot brygga?"  Det gikk bra, men kunne blitt noen alvorlige skrammer i treverket.

 

VI har for øyeblikket ikke noe fungerende jolle - men vi har en leketøyssak av en jolle og et SUP-brett.  Disse surrer jeg fast til davider mens vi seiler.  Nå hang leketøysjolla på halv-tolv under davideren og SUP-brettet lå på dollbord, så etter oppvasken var det å få festet dette.  Jeg fikk meg en påminnelse av politiet, som kom og klagde på at navneskiltet i hekken ikke var synlig, det skal det alltid være!  Men mens jeg stod der så ringte fruen og fortalte at hun var på tilbakeveien - så da var det bare å droppe alt jeg hadde i hendene og dra tilbake til brygga.  Her kunne jeg lett ha glemt av "leketøyene".  De potensielle konsekvenser ... vel, det er vesentlig vanskeligere å surre dem fast mens de henger i en stropp og unkontrollert blafrer med vinden under seilas i røffe bølger, sammenlignet med å surre dem kontrollert fast mens vi ligger for anker.

 

Siste tabbe var bare en vurderingsgreie.  Vi la til ved samme brygge igjen, og forsøkte samme manøver som tidligere for å komme oss vekk derfra - bakke vekk fra brygga mens vi dyttet mot brygga.  Det var litt mer vind denne gangen, og kanskje jeg gjorde litt feil manøvrering ved roret.  Marginen mellom bryggekant (skarp 90-graders betongkant) og båt ble i allefall ukomfortabel liten mens vi gikk bakover i full fart.  Kunne blitt ganske stygge skader i treverket ...

 

Lærdom?  Tja, jeg vet ikke hva jeg kan gjøre med korttidshukommelsen min - men jeg burde kanskje bli flinkere til å delegere arbeidsoppgaver og kommunisere om utsetående arbeid.

Link to post
Share on other sites

tobixen skrev for 5 timer siden:

 

Lærdom?  Tja, jeg vet ikke hva jeg kan gjøre med korttidshukommelsen min - men jeg burde kanskje bli flinkere til å delegere arbeidsoppgaver og kommunisere om utsetående arbeid.

Ja, det er når ting skal gå litt unna man surrer føler jeg. Jeg glemmer av og til å sette skyvedøra i låseposisjon når den står oppe. Den er i glass så den er tung, så når den begynner å rulle på kulelagerene pga bølger kommer den som ett helvete😱

Link to post
Share on other sites

Sesongens første tabbe ble gjort allerede før båten kom på vannet: Etter å fylt noen liter bensin fra kanner satte jeg lystig i gang med siste oppgave for dagen som var å vaske fordekket med høytrykkspyler. Da jeg kom til dollbordet hvor luka til bensintanken sitter kunne jeg konstatere at denne sto åpen og at jeg nå antageligvis hadde mer enn to dråper vann i bensintanken. 

 

Forøvrig gjorde jeg en lignende tabbe i fjor sommer da jeg lot lokket ligge på dollbordet over natten mens monsunregnet herjet hovedstaden...

Link to post
Share on other sites

HiWard skrev 18 minutter siden:

Sesongens første tabbe ble gjort allerede før båten kom på vannet: Etter å fylt noen liter bensin fra kanner satte jeg lystig i gang med siste oppgave for dagen som var å vaske fordekket med høytrykkspyler. Da jeg kom til dollbordet hvor luka til bensintanken sitter kunne jeg konstatere at denne sto åpen og at jeg nå antageligvis hadde mer enn to dråper vann i bensintanken. 

 

Forøvrig gjorde jeg en lignende tabbe i fjor sommer da jeg lot lokket ligge på dollbordet over natten mens monsunregnet herjet hovedstaden...

Hehe, ja litt feilfylling er ett godt vårtegn😅

Link to post
Share on other sites

La ut på årets første båttur med stor optimisme etter å ha montert på nyere motor. Kom fram til holmen vi skulle treffe noe familie på og ba minstemann om å finne fram dreggen. Han åpna luka, men ingen dregg å finne. Da kom jeg på at den ligger under hytta. Ikke mye nyttig å ha den der…  Og så var det fendere da, ja de ligger sammen med dreggen. Fikk heldigvis fortøyd utenpå båten til de vi skulle treffe, og han har fendere. 

Link to post
Share on other sites

tilplan skrev for 8 timer siden:

La ut på årets første båttur med stor optimisme etter å ha montert på nyere motor. Kom fram til holmen vi skulle treffe noe familie på og ba minstemann om å finne fram dreggen. Han åpna luka, men ingen dregg å finne. Da kom jeg på at den ligger under hytta. Ikke mye nyttig å ha den der…  Og så var det fendere da, ja de ligger sammen med dreggen. Fikk heldigvis fortøyd utenpå båten til de vi skulle treffe, og han har fendere. 

Ikke alle som har med det som trengs for fortøyning ved holmer og øyer. For et år eller to siden overnattet jeg fortøyd til en holme/øy ved Kragerø og kort tid før jeg skulle dra derfra kom det en RIB og de spurte om det var greit at de la seg til der og pekte rett ved min båt. Jeg sa det var i orden for meg og at jeg skulle reise nå (samtidig som jeg synes det var litt rart å legge seg til tett ved en annen båt når det er store ledige områder hele veien med like gode fortøyningsforhold, men uten at jeg sa noe om det).

 

Jeg hadde fortøyd uten å bruke dregg og bare banket inn bergkiler på hver side av ei bittelita bukt (det kunne dere kanskje gjort da dere oppdaget  at dreggen ikke var med) og dro nå til land for å løsne akterfortøyningen mens de i RIB-en arbeidet med å plassere ut dreggen sin. Så dro jeg frem til baugfortøyningen for å ta med meg tau og bergkile og da stod en fra RIB-en der på land og sa han kunne løsne fortøyninga for meg. Jeg sa det er fint, men sannsynligvis må du banke med hammer/øks for å få løs bergkilen og så skulle jeg til å sende opp ei øks. Men han fikk bare med seg halvparten og knyttet løs fortøyninga mi og gav meg tauet.

 

Da skjønte jeg hvorfor de med RIB-en ville fortøye akkurat rett ved der jeg hadde fortøyd, for der var det fortøyningsbolt i fjellet. Men den fortøyningsbolten var altså bergkilen min som jeg skulle ha med meg videre på tur så jeg kan fortøye også ved de neste overnattingene. Dermed ble det litt vanskelig for dem å fortøye i et glatt svaberg med noen sprekker her og der, men de hadde nok tau til at de fikk fortøyd i et tre et godt stykke inn på land.

 

Såvidt jeg husker så tipset jeg dem om at de får kjøpt slike bergkiler feks på Biltema så de lettere kan få fortøyd siden på lignende turer.

 

https://www.biltema.no/batutstyr/ankring/bergskiler/bergkile-230-mm-2000042231

 

Ser de koster bare 44,90 kr nå. Trodde de kostet mer da jeg kjøpte dem for noen år siden, men mulig jeg husker feil.

 

Når det gjelder egne tabber i år så har jeg montert gasshåndtak til ene motoren min. Det ble av typen "hjemme-mekk a la Reodor Felgen" med gasshåndtak av tre og overføring med to vaiere som vrir på gasshåndtaket (en vaier for gasspådrag og en for å slakke av på gassen). Jeg vet jo gpdt hvilken vei man vrir for å gi gass, men når gasshåndtaket legges bakover, symbolene peker befinner seg på undersiden og det meste er skjult av en plankebit og halve jobben gjøres utafor båten og det hele avsluttes med to identiske vaiere i to identiske gardinstrenger (vanskelig å finne lange vaierstrømper til en ok pris) så er det fort gjort å gå litt i surr meed de to vaierne. Så når alt var festet og skrudd fast så viste det seg at det er når man drar gasshåndtaket bakover (og nedover) man gir gass. Men jeg får trøste meg med huskeregelen at "gassen i bunn" stemmer jo, for det er når man trykker gasshåndtaket nedover (og bakover) at man gir gass. Skal flytte gasshåndtaket litt for å få en kortere og rettere vei for vaierne da det nå er litt tung og treg håndtering av gassen, så da får jeg rette dette. Er dessverre ikke bare å løsne vaierne og hekte om, for jeg har skrudd så jeg klemmer fast vaier-endene og da er det ikke så lett å tre vaierne på nytt uten å klippe av mer i enden først så de blir for korte og man må løsne også i andre enden og bytte hele vaieren. Men med  ny plassering og dermed kortere vaier så går det fint å rette opp dette.

Link to post
Share on other sites

On 6/12/2023 at 11:31 AM, X10an said:

Hvordan foregår dette, finnes det virkelig regler?

 

Som jeg var inne på i en annen tråd, vi har (enn så lenge) behagelig få regler å forholde oss til som båteier og båtbruker i Norge, i Portugal og Spania er det til tider ganske ille.  I norske lover/forskrifter står det at en båt som er registrert i skipsregisteret skal ha navn bak og på siden, og det står også noe om minimum fontstørrelse - for båter som ikke er registrert i skipsregisteret er det fritt frem.  Såvidt jeg kan huske står det ingenting eksplisitt i lovene om at navnet skal være synlig, men jeg skulle tro at det er implisitt at navnet også skal være synlig og ikke gjemt bak en jolle på davider.  Dette skulle jeg tro er nedfelt i internasjonal konvensjon.

 

Hendelsen skjedde i Portugal, det var det en sivil patruljebåt med unformerte menn ombord som kom nært og beordret meg å gjøre noe med lekejollen.

 

(Badestiger som blir blokkert av oppløftet jolle er jo en annen klassiker.  Jeg antar at Portugisiske myndigheter har regler på dét og, men de gjelder i såfall bare for båter registrert i Portugal).

 

For å gjøre det litt mer relevant ifht tråden, her er nattas "insidenter":

 

  • Innrullingstau til genoa kilte seg fast under rullen.  Dette er et problem jeg har hatt tidligere og som jeg trodde var fikset.  Dette er vel mer et teknisk problem som jeg har "arvet" med båten enn en tabbe - og var vel dessuten mer en anti-tabbe enn en tabbe.  Tabben her hadde vært å bruke den elektriske vinsjen i stedet for å vinsje manuelt (som min frue ganske sikkert hadde gjort), samt å prøve å løse problemet med mer kraft i stedet for å forstå at noe var galt (som alle som ikke har opplevd dette før sikkert ville gjort), samt å løsne på seilskjøtet og la seilet blafre i håp om at det skulle bli enklere å rulle inn seilet da (som jeg er sikker på at mannskapet mitt og ganske mange andre ville gjort).  Uansett, passelig ekkelt å kravle ut på fordekket i mørke med bølger og med kurs rett mot land, for så å fikle med tau som står fast på en rulle som beveger seg ved hver bølge.  Det gikk bra denne gangen og.
  • Ankret opp i en tidevannselv mellom to fortøyningsbøyer og forran en svær bilferge som lå fortøyd ved en bøye - uten å vite hvor lang svinradius bilferga hadde.  Tabben her var at jeg vurderte at det var en risiko for at ferga ville svinge anderledes enn meg ifbm strømskifte mens jeg totalt glemte å gjøre noen god vurdering av svingradiusen til bilferga - samt at jeg i det hele tatt tok sjansen på å ankre opp "midt" i et felt med fortøyningsbøyer bare fordi jeg anså avstanden mellom hver bøye for å være tilstrekkelig stor.  Eller kanskje den egentlige tabben var å seile langt og lenge natterstid slik at man til slutt ender opp med å seile og fortøye i halvsøvne.  Ingen skade skjedd - men jeg var litt overrasket over at avstanden ikke var større enn den var da jeg våknet opp igjen etter strømskifte.
  • Prøve å delegere lytting til sikkerhetsmeldinger til mannskapet.  Han skiftet kanal på radioen, gikk på do, gikk og la seg og lot radioen bli stående på arbeidskanal slik at vi ikke lengre lyttet til kanal 16.  (Konfronterer jeg ham med det vil han helt sikkert klage over at jeg enda ikke har funnet på noen god teknisk løsning på å ta opp radiosendingene slik at man kan høre på dem omigjen helt til man har forstått dem og greid å notere alle koordinatene)
  • Igjen, en variant av de to siste ... være for søvnig til å løfte ræva opp fra stolen, finne en notatblokk og en penn og prøve å notere posisjoner og varsler når neste runde med sikkerhetsmeldniger kom.  Ingen skade skjedd, men jeg var noe bekymret for at noen av meldingene kunne være relevant for oss da vi seilte mot ankringsplass.
Link to post
Share on other sites

1 hour ago, tobixen said:

kanskje den egentlige tabben var å seile langt og lenge natterstid slik at man til slutt ender opp med å seile og fortøye i halvsøvne.

 

Er det mulig ... her sitter jeg ved data'n, det blåser opp, og jeg merker i ryggraden at båten drifter mer frem og tilbake enn hva som er forventelig.  Vi gikk for seil opp den første biten av elvemunningen, etterhvert som vinden ble for skarp og svak ifht motstrømmen rullet vi inn seil, men jeg utsatte å rulle storseilet hele veien inn.  Ingen skade skjedd, men det ergrer meg veldig at jeg greier å glemme av slikt.

Link to post
Share on other sites

"Ny dag, nye muligheter for tabber", tenkte jeg i går, og selvfølgelig ...

 

* La avgårde uten å sjekke tidevann, værmelding eller rute.  Vi hadde heldigvis medstrøm, men kraftig motvind, og vår destinasjon "rett rundt hjørnet" (Bonanza-Cadiz) viste seg (under såpass kraftig motvind, og rett før lavvann) å være halvannen time med skumping ned en tidevannselv og forbi noe stenete grunn før vi kunne heise seil - og deretter to timer for seil.

* Klønet litt da jeg skulle hente fruen fra en fergekai (det var ikke helt lett med en tungmanøvrert båt og strøm og vind i forskjellig retning)

* Cockpit er designet slik at vi har alt av riggtau til genoa og fokk på én vinsj.  Det er litt dumt dersom man ønsker å bruke en vinsj til å kontrollert bremse ett tau mens man strammer et annet.  Taubremsen er relativt binær, enten så er den åpen og tauet kan gå fritt igjennom, eller den er lukket og tauet kan gå i bare én retning.  Da blir det lett til at man bare åpner taubremsen og lar tauet fyke ukontrollert ut, f.eks. ifbm bauting eller jibbing.  Er kreftene for store kan det fort gå galt.  Etter hendelsen i går hvor innrullingstauet satte seg fast har jeg vært veldig forsiktig, og gjort hva jeg kunne for å få kontroll ved utrulling og innrulling, men da forseilet skulle fra babord til styrbord så bare åpnet jeg taubremsen uten særlig omtanke.  Heldigvis fikk jeg foten unna i tide, men tauet greide å slynge seg rundt håndtaket på taubremsen, og der ble det rimelig stuck.  Det ble mange minutter med blafrende seil, bannskap og bruk av verktøy før jeg fikk orden på tauverket.

Link to post
Share on other sites

Her er en tabbe fra i fjor ...

 

Vi skulle plukke opp en eldre dame fra sentrum i en elveby (Vila do Condo), og så oss ut et sted ved elvebanken hvor det burde være mulig å legge til.  Jeg vurderte det dithen at det ville være mulig å legge til på høyvann.  Jeg tok feil.  Båten ble liggende såpass nært land at jeg uten problem kunne hoppe i land - men for at en eldre dame skulle kunne komme seg ombord på en distingvert måte, så måtte båten bittelitt nærmere - så jeg så hva jeg kunne få enten baugen eller hekken litt nærmere med håndmakt, eller om båten kunne komme seg nærmere om jeg trakk den litt bakover eller forover.  Tross alt, det var fortsatt et kvarter eller halvtime til vannstanden var på det høyeste, og om jeg kunne trekke  båten med håndmakt skulle jeg alltids kunne dytte den ut samme veien.  Tabben her var at jeg ikke sjekket tiden godt nok.  Jeg trodde jeg fortsatt hadde et kvarter eller halvtime på meg - men nei, jeg endte opp med å trekke båten på grunn akkurat mens vannstanden var på det høyeste, og plutselig stod båten bom fast - og da har man plutselig litt dårlig tid på seg til å få båten løs igjen.  Vi fikk hjelp (han insisterte først på å prøve å dra båten av grunnen etter fortøyningskryssholtet.  Det gikk ikke.  Fasit når en seilbåt sitter fast er ofte å dra den ut etter toppen av masta - da vil krengingen medføre at kjølen slipper fri fra bunnen), og det løste seg etterhvert.  Det ble i allefall en opplevelse for gjesten vår :-)

 

I dag kunne jeg ha gjort samme tabbe i Cadiz.  Tolvåringen skulle til tannlegen - tilfeldigvis var timen sånn omtrent rett etter høyvann.  Vi har ikke jolle akkurat nå, og fruen nektet både på å svømme til land og å bruke SUP-brettet for å komme seg i land.  Jeg forsøkte å sette dem i land ved en lokal liten båthavn, men det kom en vakt der og jaget oss vekk - det var ikke sjans for to personer å hoppe av båten, han truet med å ringe politiet.  Så da ble det å gå inn med baugen først og prøve å sette dem i land ved elvebredden.  Akkurat på høyvann, tror jeg (post-edit: ser ut som at tidevannsopplysningene i navionics var oppgit feil tidssone - så dette var faktisk akkurat én time etter høyvann, da var risikoen altså enda høyere).  På et sted med skrånende mur, 0.8m på kartet, samt tørrfallsområde innerst inne mot elvebredden.  Heldigvis svak vind og nesten eksakt normalt ut fra elvebredden, omtrent ikke strøm, så enkle forhold, men dybdemåleren (som er montert litt forran kjølen) viste sånn omtrent akkurat draft da de endelig var nært nok til å komme seg av båten.

 

En mann litt lenger unna ved elvebredden fotograferte eller tok video.  Noe slikt hadde han vel aldri sett før.  I slike situasjoner føler man seg ganske fornøyd med egen innsats når det går såpass kontrollert og godt for seg, og til gjengjeld føler man seg helt idiot og svært lite høy i hatten dersom man plutselig blir stående fast og ikke kommer seg noen vei akkurat på høyeste høyvann :-)

Link to post
Share on other sites

tobixen skrev for 9 timer siden:

Her er en tabbe fra i fjor ...

 

Vi skulle plukke opp en eldre dame fra sentrum i en elveby (Vila do Condo), og så oss ut et sted ved elvebanken hvor det burde være mulig å legge til.  Jeg vurderte det dithen at det ville være mulig å legge til på høyvann.  Jeg tok feil.  Båten ble liggende såpass nært land at jeg uten problem kunne hoppe i land - men for at en eldre dame skulle kunne komme seg ombord på en distingvert måte, så måtte båten bittelitt nærmere - så jeg så hva jeg kunne få enten baugen eller hekken litt nærmere med håndmakt, eller om båten kunne komme seg nærmere om jeg trakk den litt bakover eller forover.  Tross alt, det var fortsatt et kvarter eller halvtime til vannstanden var på det høyeste, og om jeg kunne trekke  båten med håndmakt skulle jeg alltids kunne dytte den ut samme veien.  Tabben her var at jeg ikke sjekket tiden godt nok.  Jeg trodde jeg fortsatt hadde et kvarter eller halvtime på meg - men nei, jeg endte opp med å trekke båten på grunn akkurat mens vannstanden var på det høyeste, og plutselig stod båten bom fast - og da har man plutselig litt dårlig tid på seg til å få båten løs igjen.  Vi fikk hjelp (han insisterte først på å prøve å dra båten av grunnen etter fortøyningskryssholtet.  Det gikk ikke.  Fasit når en seilbåt sitter fast er ofte å dra den ut etter toppen av masta - da vil krengingen medføre at kjølen slipper fri fra bunnen), og det løste seg etterhvert.  Det ble i allefall en opplevelse for gjesten vår :-)

 

I dag kunne jeg ha gjort samme tabbe i Cadiz.  Tolvåringen skulle til tannlegen - tilfeldigvis var timen sånn omtrent rett etter høyvann.  Vi har ikke jolle akkurat nå, og fruen nektet både på å svømme til land og å bruke SUP-brettet for å komme seg i land.  Jeg forsøkte å sette dem i land ved en lokal liten båthavn, men det kom en vakt der og jaget oss vekk - det var ikke sjans for to personer å hoppe av båten, han truet med å ringe politiet.  Så da ble det å gå inn med baugen først og prøve å sette dem i land ved elvebredden.  Akkurat på høyvann, tror jeg (post-edit: ser ut som at tidevannsopplysningene i navionics var oppgit feil tidssone - så dette var faktisk akkurat én time etter høyvann, da var risikoen altså enda høyere).  På et sted med skrånende mur, 0.8m på kartet, samt tørrfallsområde innerst inne mot elvebredden.  Heldigvis svak vind og nesten eksakt normalt ut fra elvebredden, omtrent ikke strøm, så enkle forhold, men dybdemåleren (som er montert litt forran kjølen) viste sånn omtrent akkurat draft da de endelig var nært nok til å komme seg av båten.

 

En mann litt lenger unna ved elvebredden fotograferte eller tok video.  Noe slikt hadde han vel aldri sett før.  I slike situasjoner føler man seg ganske fornøyd med egen innsats når det går såpass kontrollert og godt for seg, og til gjengjeld føler man seg helt idiot og svært lite høy i hatten dersom man plutselig blir stående fast og ikke kommer seg noen vei akkurat på høyeste høyvann :-)

Forstår at du er på langtur og er i Spania. Har du seilet ned ditt nå og hvor går ferden videre? Spennende😀

Link to post
Share on other sites

Da vi var på fjorden i forrige helg, hadde jeg litt trøbbel med motoren ikke helt ville som jeg, og den var vrang på gassen. Tenker at det er spindelvev og følger av vinterdvalen.
Etter min kone og barn har reist hjem etter turen beslutter jeg meg for å se på motoren, og se om jeg kan finne noe åpenlyst. Tar av lokket til motoren, og av med filterboksen.
Ser ikke noe, så sjekker bensintilførselen. Ikke noe der heller.
Starter motoren, og justerer blandingen litt ned og tomgangen litt opp. Lukter bedre, så hun får samme runde en gang til. litt bedre. gikk en 1/8 runde tilbake på blandingen, nå hørtes hun bedre ut.
Tenker at jeg skal gasse på litt, og se om hun reagerer bedre. Trykker inn knappen og kobler fri giret på spaken og gir henne et par trykk. Joda. Mye bedre. lar henne putre litt på tomgang, mens jeg sjekker kjølingen. Alt ok. Skal bare gi henne et siste trykk på gassen. og kjenner hele båten riste og vrenge seg fremover.
Hadde glemt å frikoble giret!!

Kjente meg ordentlig smart da, spesielt med tanke på at bryggen var full av folk.
 

Link to post
Share on other sites

2 hours ago, MYVIVERA said:

Forstår at du er på langtur og er i Spania. Har du seilet ned ditt nå og hvor går ferden videre? Spennende😀

 

Jeg tok båten ut av Norge høsten 2021, hadde båten på verft i Polen for reperasjoner - deretter brukte vi sommeren 2022 på å seile rolig vestover med familien.  På høsten hadde jeg en insident litt nordfor Lisboa, det endte med nok et lengre landopphold. (Tabber: ikke ha kjetting på nederste del av ankertauet, ikke studere grunnforholdene godt nok ved oppankring).  Nå prøver vi å ta oss inn mot Middelhavet.  Akkurat nå er vi i ferd med å passere disse spekkhoggerene som liker å ødelegge seilbåtror.

Link to post
Share on other sites

To dager, to nye muligheter for tabber!

 

Ingen store tabber i går.  Kanskje bortsett fra oppankringen.  Det var kanskje litt optimistisk å satse på at det skulle være mulig å ankre opp i et trangt havnebasseng, hvor det ikke var markert oppankringsplass på noen av kartene mine engang (Cabo Roche / Puerto de Conil).  Å satse på oppankring der var kanskje en tabbe i seg selv, men det fungerte ... eller kunne fungert.  Dersom ingen andre har ankret opp her (check - ingen andre var gærne nok til å ankre opp her), hvis man plasserer ankeret eksakt midt i havnebassenget, og hvis man bare bruker kjetting (tung kjetting), så kanskje man kan greie å rotere 360 grader rundt ankeret uten å krasje med noe.  Vi har ganske stødig vindretning nå, så for oss holder det egentlig med en trygg svingradius på 60 grader.

 

Jeg var bekymret for at vi kom til å være i veien for fiskerikaia, derfor droppet jeg ikke ankeret eksakt midt i havnebassenget, men heller et stykke mot le side.  Jeg startet ganske tidlig med å bakke - men på det tidspunktet hadde vi hekken kanskje 90 grader ut ifht vindretningen.  Jeg gav kraft på motoren til jeg var fonøyd med at ankeret satt, så stoppet jeg den.  Etterpå la båten seg fint med baugen mer eller mindre rett mot vinden, og hekken mot (og kloss inntil) en båt som lå med bøye i baugen og tau mot land i hekken.  Det riktige å gjøre nå ville vært å starte motoren igjen og sjekket hvor nært båten jeg kom om jeg bakket.  I stedet trakk jeg inn tre meter med tau (jeg trivdes med ankertau og har nå gått for en kompromiss - 15 meter med 10mm kjetting og 50 meter med tau), antok at marginene var gode nok og gikk til sengs.

 

Rolige forhold, men på ett eller annet tidspunkt i natt eller i morges berørte vi nabobåten.  Vi sover i hekken på båten, og lyden sprer seg svært godt - men det må ha vært veldig rolig berøring, kanskje bare med fortøyningstauene til nabobåten - for vi våknet ikke før på morgenen, da folk fra marinaen "rykket ut" i en lettbåt og vekte oss.  Dette er første gang jeg har vært i berøring med en nabobåt under oppankring uten å aktivt være tilstedet og kunne håndtere situasjonen.  Enten må ankeret ha flyttet seg noen meter, eller kanskje kjettingen lå i en bue, og at vi derfor i løpet av natta gled noen meter bakover.  La i allefall ut ankeret på nytt, denne gangen nærmere losiden av havnebassenget.  Og var bekymret i noen timer for at fiskeflåten skulle få ankertau i propellen.

 

I dag planla jeg å bare ligge og slappe av for anker mens motvinden får herje litt fra seg, jobbe ved datamaskinen og gjøre noe vedlikeholdsarbeid på båten.  I melllomtiden prøvde ungene å komme seg i land med en SUP.  Tolvåringen fastet et langt tau til SUP'en og firte rolig min datter mot land.  Første tabbe: tauet var for kort, og han rotet kanskje litt med knutene - min datter endte i allefall opp på land med SUP, tau og ingen åre.  Andre tabbe: kaste åren i vannet og satse på at den driftet i vann.  Åren flyter riktignok - men det er fordi åren er hul og fyllt med luft.  Etter at åra har ligget i vannet en stund, er åren fortsatt hul, men fyllt med vann ... da flyter den ikke lengre.  Åra driftet heller ikke pent og pyntelig med vinden dit den skulle, men var mer påvirket av vannstrømmene, som var litt mer kaotisk.  Tredje tabbe var å ikke følge med åra, så han ante ikke helt hvor den var eller at den i det hele tatt hadde sunket.  Fjerde tabbe var å svømme i land - og plutselig hadde jeg to barn som satt på land og skrek etter hjelp (tolvåringen var i det minste i stand til å svømme tilbake på egenhånd - vet ikke helt hvorfor han skrek om hjelp).  Femte tabbe var at jeg ikke har husket på å klippe tånegler på en stund.  Sjette tabbe var at jeg greide å slå stortåa mot en sten da jeg skulle legge på svøm mot vinden med SUP og datter på slep.  Det gjorde bare litt vondt mens jeg svømte, og da jeg var kommet om bord rakk jeg til og med å finne en negleklipper for å korte litt ned på tåneglen - først da jeg satte meg ned for å klippe den la jeg merke til at jeg blødde ganske friskt fra under tåneglen.  Så begynte det å gjøre vondt.  Veldig vondt.  Kan ikke huske at jeg har hatt det så vondt noen gang før ... (men det kan skyldes at jeg har fortrengt minnene fra forrige gang jeg hadde det skikkelig vondt).  Og det varte og varte, først en time senere begynte smertene å avta såpass at jeg greier å se det positive i det - fin anledning til å ligge i senga og slappe av med en cognac.

 

(Jeg trodde SUP-åren var tapt for evig og alltid, ettersom tolvåringen ikke engang hadde sett at den sank og lette etter den langs land - men fruen greide å dykke og plukke den opp).

Link to post
Share on other sites

Delta i diskusjonen

Du kan skrive innlegget nå, det vil bli postet etter at du har registrert deg. Logg inn hvis du allerede er registrert.

Guest
Svar på dette emnet

×   Du har postet formatert tekst..   Fjern formattering

  Only 75 emoji are allowed.

×   Innholdet du linket til er satt inn i innlegget..   Klikk her for å vise kun linken.

×   Det du skrev har blitt lagret.   Slett lagret

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.



×
×
  • Create New...