Tabber og feil som du har begått foreløpig 2023 sesongen

[tobixen]

I dag måtte jeg dykke for tredje gang på kun kort tid.  Greier ikke helt å sette fingeren på tabben vi gjorde her - hvis det var noe tabbe i det hele tatt.

 

I går var det skikkelig ruskevær - vi hadde to anker i sjøen, men hekkankeret (15 eller 20 kg med Bruce) dregget etterhvert og gjorde ingen nytte for seg.  Værvarslingen tok rett og slett feil, ila natta ble det periodevis tilnærmet vindstille, og strømmen og vinden var litt uenig både i hvilken retning båten skulle ha og hvor den skulle ligge.  På morgenen greide jeg å ta opp hekkankeret, men baugankeret satte seg fast i propellen.  Ikke så veldig fast da, vi brukte jo ikke motoren (en skikkelig tabbe her hadde vært å starte opp motoren for å "hjelpe til" med å ta opp baugankeret ...)

 

Selve løsningen viste seg å være svært enkel, dykke ned med et tau og sette en "gripping sailor's hitch" (har den noe norsk navn?) på ankertauet, bruke vinsjen på å stramme til slik at det ble slakk på selve ankertauet, deretter dykke ned og sørge for at tauet går fri av propell, ror og kjøl.  Jeg brukte totalt under halvtimen på denne operasjonen, uten noe hjelp, og det inkluderer prepping av tau, få på seg våtdrakt og en kjapp dusj etter endt dykk ... men det satt litt inne å dykke enda en gang, så først brukte vi mange timer med å prøve å få dette til uten å dykke.  Kanskje dét var tabben, å ha "dykkevegring" ...

[Lykke R]

For noen år siden sto jeg for underholdningen i Skagen gjestehavn. Lå innerst i full havn på en sommerdag, etter noen varme timer på flybridge fant vi ut at vi skulle ta jolla bort på stranda for å bade. Tuslet ned på badeplatformen med redningsvest i ene hånden, pose med håndklær mm. i andre. Nettopp fått ny RIB og motor, tenkte jeg skulle sjøsette sidelengs med et velrettet spark, noe som pleide å funke fint på forrige gummibåt. Ikke så med denne, den tippet rundt med motor under vann. Dette til stor fornøyelse fra nabobåter og folk på kaien. Det gikk på rekordtid å snu båten, spyle motor med ferskvann, en boks WD40, ny bensin og komme seg avgårde ;-)

[Chilli Solbris]

Når vi snakker om tau i propellen…. 
Martin hos Ragnar Ringstad hadde følgende kommentar når vi byttet propeller i dag: «Feit strømkabel! Den var ny!!!» Det hadde de ikke sett før!😂😂😂

Lurer på hvor sikringen gikk…🤔🤔

 

 

 

Får vel sende reservepropellene til retting…..

Og jeg har fått nytt navn: Dagtölosen!😏🫣

[Popeye70]

tobixen skrev 46 minutter siden:

[…], men baugankeret satte seg fast i propellen.

Jøssenavn. Er det tredje gang du får tau i propellen i år? Er det et rekordforsøk - flest ganger i løpet av et år? 

[tobixen]

17 minutes ago, Popeye70 said:

Jøssenavn. Er det tredje gang du får tau i propellen i år? Er det et rekordforsøk - flest ganger i løpet av et år? 

 

Ja, jo, tja, denne gangen teller kanskje ikke helt, da tauet ikke satt skikkelig fast i propellen.   Vi brukte noen timers innsats på å få fikset dette uten dykking, da jeg endelig gikk ned for å dykke var tauet allerede fri for propellen, satt fast mellom ror og "skegg".

[Chilli Solbris]

Bra vi ikke konkurrerer i antall grunnstøtinger!😩😩

[dennrick]

Etter mine beste forsøk siden 1. juli på å levere den beste sommeren noensinne i seilbåten som tok over for motorbåten etter 10 år (med mange drømmeopplevelser), så skrev jeg over i tråden at tabben var å legge hele ferien i juli. Tobixen påpekte at været ikke ble som forutsatt, så ingen tabbe. Ikke uenig, men vi har vanligvis hatt 2+2 juli/august. Nå ser ikke første uken i august bra ut heller på østlandet.

 

Tabbe var kanskje å reise hjem - det tette samholdet i familien man opplever på båt forsvant umidelbart, så etter et par dager dro vi ut igjen og fikk et par fine dager igjen omkring hjemmeområdet. Alt ble bra igjen, for en båtferie med familien blir aldri elendig uansett.

 

Da mannskapet måtte mønstre av på lørdag, så var nok tabben min denne sesongen å bestille et par overnattinger i Jotunheimen uten å ha sjekket værmeldingen på forhånd for Admiralen og meg. På vei opp igår møtte jeg en kompis som hadde gjort det samme, på febrilsk jakt etter noe å gjøre denne sommeren.

 

Igår tok vi bildet av Besseggen og Veslefjell (med Knutshøe i forgrunnen) som var turen som var planlagt for idag. Vel utstyrt for fjellet droppet vi det. Det å våkne idag var som å våkne i en havn i kuling med bare seilbåter. For det blåste jo kuling. Det var kaldt og det bøttet ned. Plan B som var Bitihorn forsvant i tåka ved P-plassen som var tom. Kompisen prøvde seg på Bessehøe med dama og måtte gi opp nedkjølte og klissvåte i 0C og kuling der oppe, og de tok seg tilbake alene over Besseggen (alene der er sjelden). Det var tørrdraktføre idag i fjellheimen.

 

Det positive med denne sommerferien er at ingen av barna har bedt om å bytte foreldre, samt at admiralen og jeg drar ut i båten igjen imorgen kveld eller torsdag morgen for å avslutte ferien på skikkelig vis 

 

(sommeren for de som har ferie i hjemlige trakter på land har nok ikke hatt det enkelt de heller) 

[LAKA]

dennrick skrev for 1 time siden:

(sommeren for de som har ferie i hjemlige trakter på land har nok ikke hatt det enkelt de heller) 

Trøsten denne sommeren har vært at vi for første gang på svært mange år ikke har hatt "skikkelig" ferie. Vi har stort sett vært hjemme og på fjellhytta. Vi har med andre ord ikke brukt titusener på en sommer som har regnet og blåst bort, og det føles litt godt selv om jeg unner alle som ferierer godt vær. Så vil sikkert mange si at hytte ikke er gratis, men i vårt tilfelle med en del utleie så er den både gratis og gir et pent lite overskudd hvert år. 

[Maika]

Så da taper du penger på å være der selv og ikke leie den bort, altså 

[LAKA]

Maika skrev for 8 timer siden:

Så da taper du penger på å være der selv og ikke leie den bort, altså 

Ja, på samme måte som man taper penger på å alltid disponere bilen sin selv, kontra å leie den ut 😉

[Eika]

Jobba under en båt, så skulle jeg ut fra den, mista ballangsen litt, skulle stable beina og glei på en paprika bit som hadde detti av pizza'n og landa på det våte verkstedgulvet 

 

Men når jeg var på sykehuset, skjedde det ett nytt uhell og skuldra glei på plass igjen :)

 

[Chilli Solbris]

Eika skrev 3 minutter siden:

Jobba under en båt, så skulle jeg ut fra den, mista ballangsen litt, skulle stable beina og glei på en paprika bit som hadde detti av pizza'n og landa på det våte verkstedgulvet 

 

Men når jeg var på sykehuset, skjedde det ett nytt uhell og skuldra glei på plass igjen :)

 

 

Au!🫣🫣 God bedring!👍

[Eika]

Chilli Solbris skrev for 1 time siden:

Au!🫣🫣 God bedring!👍

 

Takker :) men som vi vet, så er jeg snill innerst inne, så da ordner det seg :) armen virker som den skal nå, men er litt sår 4timer etter første uhellet og 2 timer siden siste gangen 

 

Blei kjendis på sykehuset da, flere ansatte som kom og spurte om det var jeg som hadde slått skuldra på plass igjen med ett uhell :) 

 

Herligt når man ler av det etterpå og er glad man har fotobevis, ellers ville ingen trudd på det 

 

Men det beviser hvor skjøre vi er i enkelte vinkler, det var 50-70cm fra skulderhøyde til gulvet 

 

Det viktigste er at jeg er tilbake på jobb imorra og får kundebåten på vannet før helga :) når det er gjort, blir det noen dager fri 

[quantumduck]

tobixen skrev On 19.7.2023 at 13.24:

En av karakteristikkene til pålestikk er at de er enkle å åpne, selv etter å ha blitt utsatt for enorm belastning - men de er helt umulige å åpne opp mens de er under belastning, og tauene var rimelig stramme da båten lå så lavt.  Det endte opp med at jeg måtte kjøpe en kniv.

 

 

Jepp, det er en av grunnene til at jeg tenker meg om to ganger før jeg fortøyer med pålestikk. Siden jeg seiler en del alene får jeg ofte hjelp i havn (jepp, båtfolket er utrolig hyggelige og hjelpsomme) og da får jeg også ofte hjelp til å lære å knyte pålestikk når de hjelpsomme ser at jeg slår halvstikk rundt tampen. Med andre ord er jeg helt uforholdsmessig god til å knyte pålestikk i forhold til hvor ofte jeg bruker det  

[tobixen]

Det alminnelige (særlig i Danmark og lengre sør) er jo å ta tauet fra båten, til land og i retur. Folk som hjelper ser bare rart på meg dersom jeg ønsker at tauet skal festes på brygga. Problemet jeg hadde der med at jeg ikke kom meg ombord ville vært det samme om jeg hadde tatt tauet i retur.

 

Dersom man bruker pålestikk til fortøyning, så gjør man vel normalt det bare på en side av tauet, den andre er vel normalt lett å få opp også under belastning. Det sære i dette tilfellet var at jeg ikke kunne komme meg ombord uten å flytte båten, og ikke kunne flytte båten uten å komme meg ombord.

[Chilli Solbris]

quantumduck skrev for 1 time siden:

 

Jepp, det er en av grunnene til at jeg tenker meg om to ganger før jeg fortøyer med pålestikk. Siden jeg seiler en del alene får jeg ofte hjelp i havn (jepp, båtfolket er utrolig hyggelige og hjelpsomme) og da får jeg også ofte hjelp til å lære å knyte pålestikk når de hjelpsomme ser at jeg slår halvstikk rundt tampen. Med andre ord er jeg helt uforholdsmessig god til å knyte pålestikk i forhold til hvor ofte jeg bruker det  

😂😂😂

[Chilli Solbris]

Jeg er trygg i hjemmehavn med begge skruene i behold!😏😏😏

[tobixen]

Jeg slapp å dykke i går (men jeg var litt bekymret natt til i går, igjen hadde vinden dabbet av, strømmen snudd, akterankeret var festet til styrbord side, ankeret litt på skrått forover og på babord side, og umulig å få trekt på tauet).

 

Tror ikke jeg har gjort større tabber de siste dagene enn å prøve å lakke i sterk vind, prøvd å lakke i for kraftige bølger, prøvd å lakke i alt for sterk varme og prøvd å lakke mens sola var på vei ned. Men resultatet ser relativt bra ut, og hvis ikke er det jo stort sett bare å lakke enda en gang. (Lakk på avveie på vinduer og teak er det litt verre med)

[bananas12]

Hadde nye stempelringer på påhengsmotoren,

Og hadde noen venner om bord så da var jo det full gas hele veien da, på toppen av det hele røk en kabel som ga ekstra smøring til motoren.

 

Endte opp med å kjøre på 1 stempel hele veien hjem.. Nå er sylindret så ødelagt at den må evt bores, målte kompresjon og fikk 0 psi 

[tobixen]

On 7/27/2023 at 9:56 PM, tobixen said:

og prøvd å lakke mens sola var på vei ned

 

Det er enorm luftfuktighet natterstid, og båten dugger ned. Tilsynelatende lakket jeg for sent i går. I dag morges var lakken nærmest hvit, særlig på horisontale flater, etterhvert som sola stod litt høyere ble lakken helt matt. Da er det bare å pusse litt og prøve på nytt i morgen...

[tobixen]

Merkelig, jeg mener tydelig å huske at jeg skrev om tabben jeg gjorde for noen dager siden her ... eller kanskje jeg skrev den i feil tråd?

 

Vi fikk utdelt fysisk nøkkel i en havn for port og fasciliteter, den skulle leveres tilbake i en postkasse før avreise, og gjett hva vi glemte - jeg hadde akkurat satt ut seil og fått på autopilot da datteren min fisket opp nøkkelen fra lommen sin og sa ... "oups".  Så da var det bare å slenge seg i jolla (nå har vi en liten RIB med 20 hk motor, så da kommer man seg jo frem relativt raskt).  Første tabbe var å glemme nøkkelen i det hele tatt, andre tabbe var å bare la seilene stå på moderskipet mens jeg freset avgårde.  Jeg har ikke styrekonsoll på jolla, så det er nødvendig å sitte sidelengs på ringen bak med en stødig hånd på håndtaket til påhengsmotoren, over alt av bølger.  Mangelen på konsoll gjør det litt mer behagelig for resten av familien når hele familien skal befordres, men det gjør det ganske så ubehagelig for fører når man skal langt med jolla.  Til havna var det litt ubehagelig da ferden gikk mot bølger og vind, jeg så jo litt frem til tilbaketuren - den var litt mindre ubehagelig - men den ble jo ubehagelig lang, moderskipet hadde rukket å bevege seg nokså langt før jeg tok henne igjen.

 

(Dagens tabber ... la seg overtale av fruens "i dag spiser vi på resturant".  Joda, det var jo hyggelig og deilig å silppe unna oppvask, men etter rigghavariet sliter jeg allerede med å få betalt kredittkortregningene mine.  Å avslutte med en kjempediger Irish Coffee var heller ikke smart, nå sitter jeg våken med oppspilte øyne.  Når jeg nå først er våken alene midt på natta og det ikke er andre lyder enn bølgeskvulp og alt mulig ellers som lager bråk mens båten ruller ... så legger jeg merke til en lyd jeg ikke liker - jeg innbiller meg at det er lyden av gnag, sterke krefter som virker på skroget - noe som er merkelig ettersom jeg ikke føler noen form for rykk eller napp eller dunk - etter mye om og men finner jeg ut at det er lyden av tre store plastflasker som ruller frem og tilbake i bunnen av kjøleskapet.  Veldig merkelig, hvem skulle trodd at noe så uskyldig kan lage så skumle lyder?)

[Vosso63]

Jeg må jo på død og liv finne opp både hjulet og ilden oppatt og oppatt. Ettersom jeg har funni opp omlag alt en skal kunne finne opp knytta til treverk, var nå tida moden for målere knytta til maskin. Jeg innser at jeg må ha ett eller anna avansert til turtall og strøm, men til temperatur må det jo gå an å bruke noe i floraen digitale termometere med lang tynn ledning til sensor? Hjemme har jeg jo en som har stått og målt ute- og innetemperatur i 25 år, med ett batteriskift. Til måling av kjølevann i en sabb diesel trenger en i utgangspunktet akkurat en sånn en. Problemet er jo at Biltema, Nille, Dille, Jysk, Jula og Ohlsson, har en vrimmel, en jungel, av produkter.

Jeg bestemte meg for Grilltermometer med bøyelig sensor og varsel for kjernetemperatur. 

Å putte sensoren oppi gjennom luftehullet på sida av tanklokket var easy.

Derimot viste måleren 28 grader i kald motor, og prøvepeiling med langfinger rokka ikke ved oppfatninga av at det var riv ruskende galt. Switching til Fahrenheit, og litt att og fram, ut og inn med batteri, funka ikke. Det hjalp heller ikke å prøve med høne, ku, fisk eller andre dyriske varianter. 

Jeg ga opp.

Ei uke etter var jeg nede i båten, og oppdaga at termometeret stadig var oppi tanken. Det viste 18 grader.

Topp, tenkte jeg; den har altså kalibrert seg sjøl, på en eller annen ubegripelig mikrichippisk måte!

Dermed lot jeg hele stellet fortsette å stå på. 18 grader i kjølevannet altså, og - muligens - varsel ved 76 grader. 

 

Jeg ligger et hav bak min og fruens vedlikeholdsplan for hus, hytte, bil, hage, og reiste på hytta for å lage gjerde.

Dagen etter ringte naboen og lurte på om jeg hadde det bra. Jeg har snakka med henne to ganger siste ti år, og vinka til henne fra båten en gang. Vi kjenner til hverandre. Jeg kjenner ikke henne, og hun ikke meg. Hun frykta jeg hadde det ille, og kanskje sendte morsesignaler fra båten. Den peip på sin enerverende, messende pipp, pipp, piiip - pipp pipp, piiip... Vår tids mayday mayday. Hun bor 200 meter unna Vosso, i sitt eget hus, 20 meter over havet, og hørte lyden, kontinuerlig, kronisk. 

Dette er et ungt og friskt menneske, med sanser og alarmberedskap slått på. I fire døgn måtte hun utholde alarmen fra Grilltermometeret. Hva det varsla har jeg ikke funnet ut. Tallene var halvveis borte, bare nedre del syntes, etter henimot 100 millimeter nedbør (Nei, jeg har ikke fått sydd kalesje. Nei, jeg har ikke laga bakvegg). Batteriet, billigste type fra nevnte BT var ikke flatt, og hvor mange tusendels mikroampere en slik lyd og et halvt tall krever vites ikke. 

Om jeg finner ut av hva den har varsla, mørt kjøtt, svartbrent høne, svidd sik, eller at middagsluren var slutt, kan dingsen sikkert brukes til noe. Neppe til kjølevannstemperaturmåler. Hva naboen skal kunne brukes til? Om ubåtvesenet eller minesøkerne leser denne tråden, kan jeg gi dem nummeret. Med den hørselen, og den åndsnærværelsen, empatien og innlevelsen, burde noen i Marinen kunne bruke henne til noe virkelig viktig!

[tobixen]

I dag tappet jeg ut bittelitt diesel fra forfilter. Dette forfilteret har jeg hatt problemer med før, dieseldyr. Etter å ha tilsatt diverse lurium i dieselen virket det som at både dieselen jeg tappet ut og glasset på filterholderen var klart og rent. Jeg har en knapp på motoren for å pumpe luft ut av systemet, pumpet til knappen var "hard" og ferdig med dét.

 

Så var det en kort distanse tilbake fra "uthavn" (Cala Bassa, Ibiza) til "byen" (San Antonio). Akkurat i det vi ankom utkanten av ankringsfeltet begynte motoren å fuske. Jeg ga mer gass og håpet det skulle gå over (dette var tabben - skulle enten umiddelbart ha skiftet til det andre filteret - jeg har redundans på forfilterene - eller kastet opp seil eller droppet anker). Turtallet økte, båten fikk litt fart fremover, så falt turtallet igjen, og til slutt døde motoren. Da var jeg midt mellom to oppankrede båter, og motvind. Jeg hoppet inn og skrudde på kranene for å bytte filter, men det hjalp ikke, motoren ville fortsatt ikke starte. Trolig skulle jeg ha hoppet tilbake og trykket mer på lufteknappen på motoren. I stedet forsøkte jeg om og om igjen å trykke startknappen. Båten driftet sidelengs tilbake, men dessverre ikke akkurat samme vei som den kom - jeg hadde nok fremoverfart til å krasje med en stor katamaran.

 

Jeg prøvde å få tolvåringen til å fyre opp motoren på slepejolla og sette den i revers, det ville berget situasjonen, men han fikk det ikke til raskt nok, så da var det bare å springe til baugen og dytte så godt som mulig. Ble ett lite sammenstøt, ellers greide jeg å holde baugen klar fra katamaranen. Kunne ikke se noen skrammer på katamaranen.

 

Jeg ankret opp like bak katamaranen, fikk raskt luftet dieselsystemet og motoren gikk fint. Av høflighet tok jeg tok jolla fatt for å høre om det ble skader på katamaranen. Ingenting synlig, men folka brydde seg uansett ikke, "ikke vår båt". Mange synlige riper og skaper fra tidligere insidenter. Tysk flagg, men folka ombord var spanjoler, og det var kontaktinfo på båten til et lokalt utleieselskap. Mange båter i Portugal og Spania som har polsk "flag of convenience", men første gang jeg har sett en lokal båt med tysk flagg.

[tobixen]

Blir man noensinne utlært på sjøen?  Nå, dette er egentlig barnelærdom, men i de to siste dagene har det allikevel kommet svært overaskende på: mesteparten av energien til bølgene ligger normalt under vann.  Når det er langgrunt, så kan bølger som ser små ut vokse seg store.  Og videre, store skip som passerer i for stor fart lager store bølger.  Er skipene et godt stykke unna, så kan det ta såpass lang tid før bølgene kommer til land at de tilsynelatende dukker opp fra intet.

 

Vi ligger for anker utenfor Palma de Mallorca, det er en ganske vid bukt, eksponert mot Middelhavet mot syd, 5-7 meters dybde, langgrunt.  Det er rolige forhold disse dagene.  Vi er lite flinke med å rydde opp, så støtt og stadig blir det liggende porselen og glass på bordflatene.  Man vet jo aldri - plutselig kan det komme en 50-fots "plog" i halvplan rett forbi oss, da vil bordene bli ryddige i en fei - og dørken rotete, eventuelt med biter av knust porselen og glass - så jeg rydder i allefall opp det som er knuselig så raskt jeg kan - men etter to døgn har ikke noe rot funnet veien ned fra bordene til dørken.  Vi er heldige med svak pålandsvind, slik at det er lite bølger, men slik at vi holder baugen mot bølgene - og når bølgene kommer mot baugen så merker vi lite til dem.

 

Vi bruker jolla for å komme oss til byen.  I går kveld lemnet vi jolla ved sjøkanten - en skrånende stenfylling som beskytter byen.  Jeg slengte ut et anker med dødmann i hekken på jolla slik at den ble liggende en meter fra stenene, og la slepetauet rundt en sten slik at vi kunne trekke den til land.  Etter et par timers sightseeing kom vi tilbake - og fant jolla solid plassert oppe i stenfyllingen!  Det er en relativt stor jolle, med motor veier den ganske sikkert over 100 kg.  Tauverket hadde også satt seg godt fast mellom stenene, vi ser ingen andre muligheter enn at noen monsterbølger har kommet og slengt jolla på land, og samtidig flyttet litt på kampestenene - kampestener som ikke kunne rikkes med håndkraft.  Vår datter var igjen i moderskipet, men hun sov tungt da vi kom tilbake og hadde ikke merket noe til bølger.

 

I dag til omtrent samme tid skulle jeg hente fruen som hadde vært på butikken.  Hun var forsinket og hadde ikke mobiltelefon med, så jeg ble sittende i jolla nært land og lese nyheter på mobilen.  Plutselig hørte jeg lyden av bølger som traff stenhellingen.  Før jeg rakk å tenke meg om lå mobilen på dørken - første bølge var ikke så stor, men den kom fra siden.  Det var mørkt, men jeg kunne både se og høre monsterbølger komme og bryte lengre ut.  Jeg grep etter årene og fossrodde - for å komme meg vekk fra stenhellingen, for å komme meg på dypere vann, og ikke minst for å få baugen mot bølgene.  Jeg var vettskremt!  Jolla er heldigvis en stødig RIB - andre bølge skylte over både meg, jolla og motoren, jeg ble våt fra topp til tå, men heldigvis var det ikke værre enn at jeg greide å holde meg i jolla.  Jeg har ikke tall på hvor mange bølger som skylte over meg, men det var minst en håndfull - etterhvert roet det seg ned.  Kanskje fem minutter senere kom fruen, og det var fortsatt såpass store bølger at det var vanskelig å plukke henne opp fra møtepunktet.  Vel tilbake til båten spurte vi barna om de hadde opplevd noen store bølger - men nei, de hadde ikke merket noe.

 

Tabben her var altså først å fortøye jolla ved land uten å ta tilstrekkelig høyde for at det skulle dukke opp noen "monsterbølger" mens vi var borte - og andre tabbe var å ikke ta lærdom av første tabbe, ligge nært land i jolla og ane fred og ingen fare, for deretter plutselig havne midt oppi "monsterbølger" som tilsynelatende kom ingensteds fra.

 

Det ender ikke der.  Da bølgene fortsatt var for voldsomme til at jeg kunne ta i mot fruen på avtalt møtested - en liten betongmur/"molo" som gikk ut og markerte enden av en sandstrand.  Vi ble enige i at det antageligvis var bedre på andre siden (dessuten rakk vel bølgene å roe seg ned før jeg fikk rodd rundt).  Det var mørkt, betongmuren endte opp i en kampestensmur som gikk ganske langt ut - og siden det var brytende bølger antok jeg at muren gikk lengre ut enn hva som var synlig.  Siden det fortsatt var bølger tok jeg ingen sjanser, og rodde ganske langt ut før jeg rodde tilbake.  Da fruen var vel ombord startet jeg motoren.  Når jeg følte at vi var langt nok ut gav jeg full gass og prøvde å komme opp i plan - siden jolla var fylt opp av vann tok det tid å komme seg opp i plan, hekken gravde seg godt ned - og jeg hadde helt glemt av stenmuren!  Bølgene hadde gitt seg, og gav ikke lengre noen indikasjon på at det var grunt.  Fruen prøvde å advare meg, men jeg fikk det ikke med meg raskt nok - så det ble noen kraftige støt og voldsomme ulyder,  Ja, det ble vel nevnt i en annen tråd også - når det er mørkt, bør man kjøre sakte.  Man bør i allefall kjenne farvannet godt før man gir full gass.

[MYVIVERA]

Det var en tabbe å ha alle bankkortene, førekort, dieselkort og kontanter i  mobilcoveret.

jeg gikk på brygga med mobilen i handa og ett par glatte slippers på beina, da jeg skulle ta ett lite skritt fra brygga og over til båten til en kamerat ble jeg våt gitt.
Badeplattformen hans var såpeglatt så jeg tryna uti vannet mellom brygge og båt og fikk slått mobilen ut av handa så den forsvant. 
 

litt av ett styr å få alt på plass igjen. Mobil, SIM-kort, bankkort, førekort  vips, vaps og apps. 
 

Lærdom: ikke legg alle egga i en kurv😅