Hvorfor snur ikke seilbåten seg etter å ha gått rundt?

[Elanette]

I dagens Aftenposten er det en seiler som opplever å gå rundt med båten etter en kjempebølge i storm, ca. 40 sjømil syd for Lista. Båten er en 38 fot seilbåt, men merke eller modell er ikke oppgitt. Ifølge artikkelen blir båten liggende med kjølen i været, uten å snu seg. Seileren overlever såvidt etter 3 timers nedkjøling i en redningsflåte. All fysikk og praktisk erfaring tilsier at båten burde snu seg etter kort tid da den vil være maksimal labil opp ned. Kan dette være riktig?

 

Elanette

[Hulda]

Det kommer an på konstruksjonen. Sett at du setter mast og seil på ei kasse, så vil den være formstabil inntil et visst punkt. Så tipper den rundt og blir liggende stabilt opp/ned. For at båten skal snu seg, må det være til strekkelig kjølvekt tilstede. I tillegg vi et overbygg med oppdrift hjelpe på, slik at høyden på kjølen over vann blir høyere (kraft*arm). Brede, flushdekkede seilere vil trenge mer kjølvekt enn smale seilere med hytte for å kunne snu seg.

 

Ønsket om superlette surfende flyvepapper vil eksempelvis komme i konflikt med selvrettende egenskaper.

[Sjøtummel]

Ifølge artikkelen blir båten liggende med kjølen i været, uten å snu seg.

Tja, tar vi hele setningen hvor denne opplysningen står i artikkelen så kan det være lettere å forstå.

"Båten tok inn store mengder vann og begynte å ligge tungt i vannet, den lå fortsatt opp-ned da jeg gikk i flåten."

 

Det høres ut som båten var i ferd med å synke, og da blir det så som så med stabiliteten. Uten å vite hva slag båt det var er det vanskelig å mene noe, egentlig.

 

Det jeg stusset mer over da jeg leste historien var hva i all verden en erfaren seiler gjør i bare stillongs og t-skjorte når det er november, full storm og tre grader i luften. En mulig forklaring kan selvsagt være at han var i ferd med å skifte, men det har egentlig ikke noen mening i å spekulere på hva som hendte og hvordan det hendte på grunnlag av en svært kortfattet artikkel i avisen.

Redigert 16.Januar.2006 av Sjøtummel (see edit history)

[troja]

kan seilen ha en innvirkning på om båten snur seg? vannfylte seil bremser vel snuinga?

har tenkt på dette med sikkerhetsline også i et slikt tilfelle blir det jo vanskelig og svømme opp

[p.aas]

Det var en Bavari men det har trolig ingen betydning for det som skjedde. Dette skal ikke skje med noen baater med mindre de mister kjølen.

[Sjøtummel]

kan seilen ha en innvirkning på om båten snur seg? vannfylte seil bremser vel snuinga?

har tenkt på dette med sikkerhetsline også i et slikt tilfelle blir det jo vanskelig og svømme opp

I full storm vil jeg tro at seilføringen var minimal, og blir båten slått rundt slik det er beskrevet her ble den sannsynlivis avmastet uansett.

 

Det var en Bavari men det har trolig ingen betydning for det som skjedde. Dette skal ikke skje med noen baater med mindre de mister kjølen.

Dette kan nok skje med båter selv om de ikke mister kjølen, og historien sier ikke noe om hvor lang tid den skibbrudne faktisk observerte båten.

 

For bilder og tekst om en annen Bavaria som har gått rundt kan du jo bla fram til side 3 i 2005-blekka til forsikringsselskapet Pantaenius.

[Hulda]

kan seilen ha en innvirkning på om båten snur seg? vannfylte seil bremser vel snuinga?

har tenkt på dette med sikkerhetsline også i et slikt tilfelle blir det jo vanskelig og svømme opp

Alt som ligger ned i vannet har en bremsende effekt. I full storm skulle man tro at båten ble kastet slik rundt at den også ville få noen rettende "kick". Det at seilbåter ikke har tilstrekkelige rettende egenskaper er ikke noe nytt. Slik har det vært til alle tider.

[bjoris]

Det var flere av oss som ønsket mer informasjon om hva som hadde skjedd den gang. Det var vanskelig å finne, jeg kom i prat med en som kjente vedkommende, på båtmessa på Lillestrøm. Nå ser jeg at det ser ut til at hovedpoengene derfra stemmer noenlunde med det som står i denne artikkelen.

 

Lurer bare på hvorfor en, alene til havs på høsten i storm ikke har på seg mer klær enn dette... Det stod kanskje noen forklaring på det, men det virker jo svært merkelig. Det er jo alltid lett å være etterpå-klok, men jeg tror aldri jeg hadde vurdert noe annet enn overlevingsdrakt i slikt vær...

 

Gammel link til samme sak

 

Jeg er overbevist at slikt kan skje med de fleste av de moderne seilbåtene som lages i dag og jeg ville ikke vært skeptisk til Bavaria av den grunn, men jeg vet ikke om jeg hadde stolt på noen av disse båtene i slikt vær... Vet de skal tåle det, men...

Redigert 17.Januar.2006 av bjoris (see edit history)

[Krapyl]

 

Stabkurve for en eldre tradisjonell seilbåt med høy kjølprosent.

Ser ut som om den stritter voldsomt imot når kjølen blir løftet ut av vannet.

Helt invertert er den ustabil, sikkert på grunn av overbygget, den vil bli liggende og vippe fra side til side. En sjø av noe størrelse ville rette den. Gummibåten surret på hyttetaket ville nok gjort susen.

Bav'en med sin lette kjøl og store bredde vil nok ligge ganske stabilt opp ned.

 

Venter med spenning på en skur av forklaringer på hvorfor kurven min er feil.

[Sydvesten]

Noe skur kommer det neppe siden det nok er de færreste som er i stand til lese denne kurven inklusive meg selv...

 

Jeg bare lurer på hva er er høy kjølprosent ? Hvor mange prosent er det før man kan si kjølprosenten er høy.

 

Er det andre faktorer enn kun båtens kjølvekt sett i forhold til båtens vekt som er avgjørende her

 

Kan du klegge ut tilsvarende kurve for bavaria siden du sier den vil ligge stabilt opp og ned.

 

Da kan sikkert jeg sammenligne kurvene og se om jeg skjønner noe av dem....

[Herman]

Gummibåten surret på hyttetaket ville nok gjort susen.

En oppblåst gummibåt på hyttetaket ville garantert ha blitt slitt av i rundkastet. Tviler på at den hadde vært til mye nytte.

Venter med spenning på en skur av forklaringer på hvorfor kurven min er feil.

Hvorfor det? Dette er en helt standard kurve for en seilbåt. Uten å kjenne båten kan man vanskelig kverulere på hvorfor du har plassert AVS (Angle of Vanishing Stability) på ca 135° og ikke på 150° eller 120°.

[Krapyl]

Kan du klegge ut tilsvarende kurve for bavaria

Nei, det kan jeg ikke.

Jeg har ikke skrogdata for noen Bavaria.

Dessuten er maskina som skrogprogrammet mitt ligger på et par tusen kilometer fra der jeg sitter.

Båten som kurven stammer fra er relativ langsmal med ca. 50% kjølvekt.

[Herman]

Er det andre faktorer enn kun båtens kjølvekt sett i forhold til båtens vekt som er avgjørende her

Båtens geometri, og avstand mellom tyngdepunkt og oppdriftspunkt innvirker stort på en slik kurve. Hvorvidt båten blir liggende stabilt opp-ned påvirkes bl.a. av bredden. En katamaran er veldig stabil, og det skal mye til for å kullseile den. Men hvis det først skjer, vil den aldri snu seg tilbake ved egen hjelp. Da må det kran til.

 

Kurven viser forholdet mellom krengning og rettende moment (kreftene som holder båten på rett kjøl. Den viser at når båten ligger stille på ret kjøl, så skal det ingen krefter til for å vippe den en grad til siden. Etterhvert som helningen øker, må man bruker flere krefter for å vippe den en grad til. Maksimalt rettende moment oppstår når båten ligger over ca 85°. Det kreves fortsatt krefter for å vippe den videre, men de synker nå gradvis helt de ved 135° blir null igjen. et lite dytt da, og båten snur seg videre rundt selv. Når den ligger opp-ned, må den vippes tilbake til 135° av en bølge før den snur seg tilbake på rett kjøl.

[Krapyl]

En oppblåst gummibåt på hyttetaket ville garantert ha blitt slitt av i rundkastet. Tviler på at den hadde vært til mye nytte.

 

Hvorfor det? Dette er en helt standard kurve for en seilbåt. Uten å kjenne båten kan man vanskelig kverulere på hvorfor du har plassert AVS (Angle of Vanishing Stability) på ca 135° og ikke på 150° eller 120°.

Re. gummibåt på hyttetaket.

Tenkte meg sånn reint statisk og ikke den omtalte båten som gikk rundt i dårlig vær.

 

Jeg hakke plassert AVS noe som helst sted. Det er output fra en simulering.

 

Tenkte at de kanskje kunne ha en smule interesse å se at en seilbåt kan flyte opp ned uten å rette seg.

[Herman]

Jeg hakke plassert AVS noe som helst sted. Det er output fra en simulering.

 

Tenkte at de kanskje kunne ha en smule interesse å se at en seilbåt kan flyte opp ned uten å rette seg.

Absolutt interessant! Jeg skjønte bare ikke hvorfor du forventet et skred av komentarer. Det er da ikke noe galt med denne kurven? Redigert 17.Januar.2006 av Lars_Herman (see edit history)

[Som]

Nei, det kan jeg ikke.

Jeg har ikke skrogdata for noen Bavaria.

Dessuten er maskina som skrogprogrammet mitt ligger på et par tusen kilometer fra der jeg sitter.

Båten som kurven stammer fra er relativ langsmal med ca. 50% kjølvekt.

Hvordan vil du si Comfortina/Comfort er mht. kjølvekt kontra bredde og vekt på skrog ?

[tool]

For den som ønsker å finne ut mer av hvordan stabilitetskurver beregnes anbefales denne nettsiden: Capsize screening Formula Calculator.

En mye enklere måte som beskriver de samme teoriene finner men på Trygseilads sin hjemmeside. For enkelhetens skyld har man her innført noen bokstavsforkortelser som man ikke vil kjenne igjen i de formler som benyttes av Sjøfartsdirektoratet. Avstanden T - O er etter det jeg husker den samme som GM, som angir metasenterhøyden.

 

Seilbåter har generelt en meget god stabilitet. Enskrogs kjølbåter, som Bavarian i ulykken, skal rette seg selv, med mindre den har tatt inn mye vann. En aleneseiler som blir funnet i bare stilongsen har nok ikke hatt skalkede luker når nedslaget inntraff.

[Gunga Din]

..............................Capsize screening Formula Calculator.............

samma fast på svenska, med en tabell över de vanligaste nordiska segelbåtarna !

 

http://www.signal.uu.se/Staff/el/pers/boats/csf.html

[Som]

Skalkede luker avgjør som oftest utfallet under slike hendelser. Tidligere hadde vi en synkefri Etap som hadde luker av glassfiber med gummipakning ! Lukene gikk ikke i spor men ble lagt "rett på" åpningen.

Dette var omtrent helt tett. Etap sin minste båt den gang var en 22 foter som var sertifisert av Loyds til å gå 300 miles offshore ? etter hva jeg kan huske i brosjyren.

 

De båtene var smale og ofte med en senkekjøl av torpedotypen (all vekt nederst). Båten var garantert å kunne seiles eller gå for motor etter å ha mistet baugen !!! (det ligger en artikkel på nettet om nettopp en slik hendelse i den engelske kanal, hvor et lasteskip kjørte baugen av en 22 foter )

 

22 foteren hadde over 2000 liter flyteskum mellom skrog og innerliningen.

[Hulda]

samma fast på svenska, med en tabell över de vanligaste nordiska segelbåtarna !

Og da havnet Hulda på 1,5. Jeg kan m.a.o. dra til Skagen om sommeren uten frykt.

[Som]

Og da havnet Hulda på 1,5. Jeg kan m.a.o. dra til Skagen om sommeren uten frykt.

Ja det kan du Hulda, og med 1,5 trenger du ikke engang stilongs

Jeg fikk 1,99 og må holde meg litt innaskjærs med buksa godt på

[Gunga Din]

Og da havnet Hulda på 1,5. Jeg kan m.a.o. dra til Skagen om sommeren uten frykt.

o Gunga Din på 1,70...får vel vente på litt go'väder då !

[Hulda]

Dere får si fra når dere ska dra, så skal jeg være med som følgebåt...

[Herman]

Med 1,84 burde jeg vel strengt tatt ikke tatt båten utenfor Færder. Definisjonen på "havsgående" kan kanskje strekkes ganske langt. Enkelte ynder jo å omtale Atlanteren som "dammen". Isåfall har jeg holdt med innenfor anbefalt fartsområde.

[Suzuki]

hah -2,01 her. Men; så er da også Jokeren et " Spesialritat strykjärn for kappsegling "; riktignok anno 1968 ..

 

Suzuki