Jump to content

Forbedring av strømninger rundt kjøl/flyndre!


bjoris

Recommended Posts

Da nærmer det seg løft på land (kommende fredag). Et av prosjektene er å forbedre vannstrømningen rundt kjølen. Håpet er at dette skal være med på å redusere vibrasjoner...

 

Har prøvd meg å tegne dette da jeg dessverre ikke har bilder pt...

 

Har følgende hovedtema i hode akkurat nå (se på tegningene nedenfor for ref til hvordan ting ser ut på Viksunden):

 

1. Hvilke utfordringer har jeg siden halve propellen skjules av kjølen og resten av flyndra?

Ref tegning nr. 1: Jeg ser for meg at strømningene blir forskjellige i disse to områdene og at det kanskje er med på å ødlegge arbeidsforholdene for propellen? Jeg ser altså for meg at jeg må gjøre noe både i bakkant av kjølen og på flyndra (ref det røde på tegning nr. 2)

 

2. Plastring/eller andre løsninger?

Her planlegger jeg å slipe bort gelcoat der jeg må plastre (på begge sider av kjølen samt i bunnen bak kjølen slik at jeg får en avspisset avslutning fra hylsa og opp i bunnen av båten. Ref tegning nr. 4 så vil det slik ut i profil. Noen tips om hvor lang denne spissen må være for at turbulens skal unngås?

 

3. Hvor mye avrudning/spissing bør det være på flyndra?

Ser for meg at jeg risikrere å få endrede egenskaper/krefter på flyndra og dermed sjøegenskaper om disse avrundingene/spissingene blir for lange. Noen som har tips til lengde og form på dette? Ref tegning nr. 3 og tegning nr. 2 ser jeg for meg at spissingen blir noe lengre oppe enn nede på flyndra... (stiplete streker på tegning nr 3 skal angi størrelsen oppe på flyndra, men faste streker skal angi nede...

 

Tegning nr 1:

Her har jeg forsøkt å tegne hvordan dette er i dag

Bilde

 

Tegning nr. 2:

Her har jeg "sprayet" inn med rødt hvordan jeg ser for meg at dette vil se ut etter endring. Plastring over hylsa og sveising på flyndra

Bilde

 

Tegning nr. 3:

Her har jeg forsøkt å vise hvordan dette vil se ut hvis du tenker hvordan vannstrømmene treffe flyndra...

Bilde

 

Tegning nr. 4:

Rimelig enkelt forklart hvordan spissingen av kjølen er tenkt...

Bilde

Redigert av bjoris (see edit history)

Blogg:S/Y FRI -  (2008-2018: Hanse 350 - 2019: NB820 Sport og Bavaria B/One) 2020-: NB 870 Ardea D4-260 2012/2013 model

Link to post
Share on other sites

Nå er ikke dette med å endre strømningsfoholdet nåe man gjør uten at men vet at det fører til det bedre. Jeg er ikke så sikker på at slike modifikasjoner som er basert på skjønn og ikke vitenskapelige modelleringer eller strømningssimuleringer vil ende i suskess, det kan like gjerne ende i fiasko.

 

Når det gjelder dine modifikasjoner akterut, så kan det jo hende det hjelper, og det kan hende at du gjør saken værre... Uansett så blir det jo bare synsing...

Tar forbehold om skrivefeil i alle mine innlegg, slik at de som utelukkende er opptatt av mine skrivefeil og meg som person kan kose seg med det de kan.. Mine innlegg er også basert på min mening og oppfatning omkring temaer både her på forumet og i samfunnet ellers, dette gjelder også om det ikke er tatt eksplisitt forbehold om det i selve innlegget.. :smiley:

 

Det er bare de som føler seg underlegne som er beskjedne - de dyktige fryder seg over det de har utført
Johann Wolfgang von Goethe 1749-1832

Link to post
Share on other sites

Interresant, Ingar. Jeg har likens båt. Min veier over 6 tonn pga ekstra ballast i kjøl, vet ikke om en slik "flyndre" vil hjelpe på farten. Har iallefall lyst til å prøve med en likens avsluttning av kjølen. Hvordan merket dere at det ble mindre kavitasjon? Ble det mindre skum, støy etc?

 

Litt ot: hvordan gikk det med den båten, ligger den fremdeles på havets bunn? (mener å ha sett den på en "avatar her på forumet)

Link to post
Share on other sites

Ang. kjølavslutning så ser man her hvordan Søgne Dykkerklubb fikset problemet på sin Viksund 31.

 

Synes det er merkelig at produsentene fortsatt tilsynelatende ikke ofrer dette en tanke... :rolleyes:

Se også denne tråden.

Takker for hjelpen denne gangen. Det jeg imidlertid oppdaget var at roret hadde fått sprekk i sveisen og det måtte jeg få reparert snarest. Tok kontakt med mekanisk verksted som sveiser mye i rustfritt og så på sprekkene. De var enig med at dette måtte utbedres.

 

Diskuterte samtidig formen på roret, for å justere fronten av roret til å bli litt tynnere og mindre kontraror. Ved kraftig sjø fra akter opplevde jeg noen ganger ved stort rorutslag at roret var svært tungt å rette opp igjen.

 

Festet mellom ror og aksling ble forsterket, kontraroret ble redusert og dette var vellykket. Desverre oppdaget jeg at roret var blitt svært tungt å sving til styrbord. Det var såpass mye at det ikke var mulig å ha det slik. Tok båten på slipp, tok av roret og satt på mitt gamle reserveror. En kort test viste at problemet med styringen var nå borte, feilen måtte skrive seg fra det reparerte roret.

 

Etter en del målinger fann jeg årsaken. sveisingen hadde trekt roret skjeivt, roret var ikke beint lenger. Gikk så igang selv med oppretting. Håpet samtidig å kunne få til en riktigere profil. Dette viste seg å bli ganske komplisert, så det det ligger foreløpig som et uløst prosjekt.

 

Vil tro at avslutning på kjølen på Båten til Bjoris vil være ganske lik bakkant av roret, men selfølgelig mye kortere. Vet ikke hvor brei kjølen er, men lengeden på kilen i bakkant er kanskje i lengste laget. Den vanskeligste delen er helt sikkert flyndra ned mot roret, blir den for stor han den påvirke styringen av båten. Prinsippet på er at den skal ligne en dråpeform. Håper du finner en løsning som er bra. :fishing:

Link to post
Share on other sites

Nå er ikke dette med å endre strømningsfoholdet nåe man gjør uten at men vet at det fører til det bedre. Jeg er ikke så sikker på at slike modifikasjoner som er basert på skjønn og ikke vitenskapelige modelleringer eller strømningssimuleringer vil ende i suskess, det kan like gjerne ende i fiasko.

 

Når det gjelder dine modifikasjoner akterut, så kan det jo hende det hjelper, og det kan hende at du gjør saken værre... Uansett så blir det jo bare synsing...

Er fult klar over at dette kan bli en fiasko... Jeg har tenkt mye på om det kunne vært mulig å teste ut dette UTEN plastring i første omgang. Hvis noen har ideer til dette så er jeg svært takknemlig. Ser også at det hos meg må være spesielt vanskelig å få dette riktig siden det må antas å være forskjellig vannstrøm på øvre-delen og under-delen av propellen, pga kjøl over og flyndre under.

 

Spørsmålet blir jo "Hvor er problemet": bak kjølen eller bak flyndra eller begge steder? Forbedrer jeg over kjølen og ikke på flyndra så blir kanskje strømningene enda mer forskjellige og dermed kan effekten hos meg blir enda verre... Hvem vet... (selvsagt kan det jo være at problemet ikke ligger her i det hele tatt...)

 

En tanke jeg har er å lage en treklossen i rett profil og så lime denne, MEN hvilken lim? Jeg er naturlig nok redd for at den skal falle av og skade propellen. På flyndra er det jo enda vanskeligere å få lagd en midlertidig profil, men det er jo mulig. Her har jeg nok lettere for å få den festet, MEN forskyver dette seg så blir alt feil...

 

Nei, dette er vanskelig. Det er bare å innse. Jeg har kommet til at vi i første omgang prøve fleks.koblingen og ikke gjøre noe under vannlinja. Gjør vi begge deler er vi avhengig av at det blir bra for at det skal bli en suksess. Tar vi koblingen først så vet vi resultatet av den, bedre, ingen forskjell, dårligere. Tar vi begge deler nå og det har blitt likt eller verre så vet vi jo ikke om det er endringer i strømninger eller koblingen som gjøre det verre. Samme blir jo om det blir bedre, men ikke godt nok i mine øyne...

 

Vel, en skriver at det er overraskende at båtprodusentene ikke har me fokus på dette. Kunne ikke vært mer enig. Dette er rett og slett for dårlig og selv om det ikke er mye vibrasjon hos meg så syns jeg det burde vært bedre på en så dyr båt...

Redigert av bjoris (see edit history)

Blogg:S/Y FRI -  (2008-2018: Hanse 350 - 2019: NB820 Sport og Bavaria B/One) 2020-: NB 870 Ardea D4-260 2012/2013 model

Link to post
Share on other sites

......................... det kan like gjerne ende i fiasko.

 

Når det gjelder dine modifikasjoner akterut, så kan det jo hende det hjelper, og det kan hende at du gjør saken værre... Uansett så blir det jo bare synsing...

det er vel ikke värre enn att man kan ta bort det om det inte funker!

S/Y Gunga Din

Link to post
Share on other sites

det er vel ikke värre enn att man kan ta bort det om det inte funker!

Nei, det er ikke det, men det blir jo selvsagt litt vanskeligere om en plastrer det fast før testing. Sitter derfor å funderer på om jeg kan få lagd dette i treprofiler som jeg limer/eller feste på annet vis slik at jeg får fastslått at det fungerer før jeg tar jobben med å slipe bort gelcoat etc, det er mye jobb og dumt å gjøre på en så ny båt hvis det ikke hjelper...

Redigert av bjoris (see edit history)

Blogg:S/Y FRI -  (2008-2018: Hanse 350 - 2019: NB820 Sport og Bavaria B/One) 2020-: NB 870 Ardea D4-260 2012/2013 model

Link to post
Share on other sites

Hadde laget noen profiler i tre først og skrudd de rett i stevn. Skal ikke så mye til å holde de fast.

 

Siden det vel først og fremst er fra midten av propell og opp at det er en bred stevnavslutning som kan skape kavitasjon hadde jeg prøvd bare der først.

 

Hvis det er vellykket kan du jo bestemmen deg for om du bare vil plastre denne profilen, eller også gjøre noe i underkant. Er det misslykket er det enkelt å fjerne og tette hullene med epoxy.

Link to post
Share on other sites

Hva med å forme klossene i isopor, og plastre over disse med polyester og duk? Da får du skall som kan limes på med sikaflex f.eks. Isoporen fjernes fra skallene med en skvett aceton. Har hørt at dette er vanlig å gjøre når man lager sideskjørt etc til biler...

"First they ignore you, then they ridicule you, then they fight you, then you win." - Mahatma Gandhi
Link to post
Share on other sites

Kjøp en flaske eller to med byggskum så er det bare å forskalle litt grovt. Sprøyt på byggskummet.

Dander og slip til ønsket fasjong. En runde med bunnstoff. Om du smører på noe for å tette dette får du avgjøre men hvis dette blir vellykket er det bare å plastre over med glassfiber neste år.

Link to post
Share on other sites

Her har vi ideer jeg etterlyste, takker!

 

Hva med å forme klossene i isopor, og plastre over disse med polyester og duk? Da får du skall som kan limes på med sikaflex f.eks. Isoporen fjernes fra skallene med en skvett aceton. Har hørt at dette er vanlig å gjøre når man lager sideskjørt etc til biler...

Interessant ide, dette blir mye lettere enn tre og trenger vel som du sier bare limes. Smart å få noe som ikke ødlegger propellen om det skulle løsne...

 

Kjøp en flaske eller to med byggskum så er det bare å forskalle litt grovt. Sprøyt på byggskummet.

Dander og slip til ønsket fasjong. En runde med bunnstoff. Om du smører på noe for å tette dette får du avgjøre men hvis dette blir vellykket er det bare å plastre over med glassfiber neste år.

Muligens enda mer aktuelt for meg bare dette blir hengende? Antar jeg må slipe ned til gelcoaten, men dette limer seg selv da eller? Her er jeg sikker på at prop ikke blir ødelagt så det frister. Har ikke vært bort i dette, selges i vanlige byggvarebutikker? Trengs det en del plussgrader for å føre det på?

 

-----

Har gjort en god deal med den lokale slippen. Får stå i en uke med et par tre opp/utsett inkl. i prisen på kr. 800,-. Da får jeg mulighet til å ta dette trinn for trinn som er det eneste fornuftige i en slik studie... Byggskum er vel det som frister mest, men jeg føler meg vel bare delvis sikker på at dette ikke faller av, men med muligheter for å ta opp og ned kan jeg tillate meg litt prøving og feiling uten at det blir noe dyrere. Ser for meg følgende testfase nå:

 

1. Opp med båten og på med fleks.kobling (kapping av aksling må til) - TESTING

2. Dersom det ikke ble bra med denne koblingen tar jeg opp igjen og begynner med profil rundt kjølavslutningen - TESTING

3. Dersom det fortsatt ikke er bra må jeg vurdere også å prøve en mer strømlinjeformet flyndre.

 

I tillegg til dette skal jeg prøve å få inn mer kontraror pga dårlig sving-effekt i større fart (dette ble plutselig et problem når Viksund skiftet flyndre... forstå det den som kan). Det er jo fristende å se litt på formen på roret også da. Vi får se hva pkt. 1, 2 og 3 bringer... :smash:

 

Det eneste kjedelig nå var at jeg må vente til neste fredag for å ta opp på slippen... MEN, jeg har fått kalesjen igjen med div. justeringer på så helgen er reddet likevel... Det er gøy å ha båt, men jammen går det mye tid med også... Vi får håpe at med kalesjen på og vibrasjoner ut av verden så rorer det seg litt. Fruen blir jo litt lei...

Redigert av bjoris (see edit history)

Blogg:S/Y FRI -  (2008-2018: Hanse 350 - 2019: NB820 Sport og Bavaria B/One) 2020-: NB 870 Ardea D4-260 2012/2013 model

Link to post
Share on other sites

Sitter å funderer litt på hvilken form jeg skal bruke. Bildene er fra en Rodman 620. Her vinkles avrundingen mot midten av propellen både nede og oppe. Hadde i utg.pkt tenkt å gjøre motsatt evt å følge eksisterende vinkel på kjølen, men nå ble jeg i tvil. Tipper Rodman har studert dette fenomentet da dette er slik disse båtene ser ut og de har vært produsert i snart 10 år, dette er fra en 2002 modell.

 

Noen som har synspunkt?

 

Bilde

 

Bilde

Blogg:S/Y FRI -  (2008-2018: Hanse 350 - 2019: NB820 Sport og Bavaria B/One) 2020-: NB 870 Ardea D4-260 2012/2013 model

Link to post
Share on other sites

Hva med å forme klossene i isopor, og plastre over disse med polyester og duk? Da får du skall som kan limes på med sikaflex f.eks. Isoporen fjernes fra skallene med en skvett aceton. Har hørt at dette er vanlig å gjøre når man lager sideskjørt etc til biler...

Vær oppmerksom på at polystyren (Isopor) ikke tåler polyester, så du må kle klossene med f.eks. alufolie eller noe før du begynner støpeprosessen.

 

mvh tuffff

Link to post
Share on other sites

Vær oppmerksom på at polystyren (Isopor) ikke tåler polyester, så du må kle klossene med f.eks. alufolie eller noe før du begynner støpeprosessen.

Har tenkt å bruke byggskum, dette høres ut som det letteste å få lagd i rett form på plassen. Håper bare det ikke faller av...

 

A correct water flow into the propeller is of vital importance.

Sier Servogear, og det er jo selvsagt naturlig at dette er viktig. Hvor viktig skal vi for håpentligvis snart finne ut. Fredag er dagen da vi begynner... Da har jeg tenkt å legge ut bilder og erfaringer etter hvert som prosjektet gjennomføres, steg for steg.

Redigert av bjoris (see edit history)

Blogg:S/Y FRI -  (2008-2018: Hanse 350 - 2019: NB820 Sport og Bavaria B/One) 2020-: NB 870 Ardea D4-260 2012/2013 model

Link to post
Share on other sites

Her vinkles avrundingen mot midten av propellen både nede og oppe. Hadde i utg.pkt tenkt å gjøre motsatt evt å følge eksisterende vinkel på kjølen, men nå ble jeg i tvil.

Litt usikker på hva du mener, men for meg ser det ut som om dette påbygget er kantete.

Dette er ikke korrekt måte å gjøre det på, profilen må være elipse-formet og følge som en jevn forlengelse av kjølen.

 

Jeg ville like godt gjort jobben ordentlig med en gang når det gjelder kjølen, her vil du utvilsomt få en positiv gevinst.

Du kan godt bygge det opp med skum, men det må isåfall dekkes med et solid lag glassfiber, minst 5mm. Ellers så kan det bli slått istykker av ting som følger propellstrømmen under bakking. Is f.eks.

Hvis det ikke er snakk om mye volum er et alternativ å bruke stålplast som etterpå dekkes med glassfiber.

 

NB: All gelcoat må fjernes der det festes til kjølen.

 

Når det gjelder flydra er det mer usikkert om det vil bli noen merkbar gevinst, kommer at på formen og bredden på denne.

Også her kan du bygge profilen av skum/stålplast og kle med glassfiber til slutt. Og det må altså være elipseformet med så smal profil som mulig.

Link to post
Share on other sites

Når det gjelder flydra er det mer usikkert om det vil bli noen merkbar gevinst, kommer at på formen og bredden på denne.

Også her kan du bygge profilen av skum/stålplast og kle med glassfiber til slutt. Og det må altså være elipseformet med så smal profil som mulig.

Flyndra er et ca 4-5 cm tjukt rundt rør. Er også usikker på om det er et poeng å prøve forbedringer på denne, men det hadde selvsagt vært greit å gjort det slik en forventet at blir beste med en gang, det er jo litt jobb å ta opp og ned. Det skal tørk også før jeg kan legge til og ta bort.

 

Tar noen bilder når båten er på land så kanskje det er lettere å se hva som er fornuftig. Har først tenk å bare sette på flek.kobling og så sjøsette og teste denne først.

 

Er også klar over at jeg må kle skummen med glassfiber. Håper bare skummen holder seg på plass på prøveturen...

 

Elipseform, det er interessant. Det var det jeg var litt opptatt av akkurat nå samt om jeg skal ha samme vinkel som kjølen forøvrig. Se tegning for forklaring, her ser du at avrundingen vinkles mot senter av propellen. Slik som på Rodmannen bildet over var fra. Ser at dykkerbåten deres ikke var lagd slik og det ble jo vellykket... Det røde på tegningen er det jeg har tenkt å gjøre først. Hvis dette ikke ble bra hadde jeg tenkt å legge på det grønne også... Rundt festet på flyndra er det tjukkere i lengderetningen da det er sveist på et rør ekstra for å forsterke flyndra. Mulig jeg skal lage akkurat det området elipseformet i bakkant...

 

Bilde

Redigert av bjoris (see edit history)

Blogg:S/Y FRI -  (2008-2018: Hanse 350 - 2019: NB820 Sport og Bavaria B/One) 2020-: NB 870 Ardea D4-260 2012/2013 model

Link to post
Share on other sites

Hvis fugeskummet blir for mykt så har byggevareforretningene en type isopor som er rimelig tett og hard i konsistensen. Vet ikke helt hva denne heter, men jeg har en plate i garasjen som er lys blå på farge og rimelig hard. Kan sages, raspes og slipes til ønsket form. Hvis Du lager til klosser av dette og limer på med sikaflex el. lign så burde det kunne holde under testen i alle fall. Og hvis det funker så er det jo bare å plastre det inn med epoxy og duk kanskje? Alternativt så burde vel Divinycell være et bra materiale...

"First they ignore you, then they ridicule you, then they fight you, then you win." - Mahatma Gandhi
Link to post
Share on other sites

Fant noen tommelfinger regler om propell, ror og strøming inn til propellen på www.fao.org ( av alle steder - FN's jordbruks sider)

 

 

 

Tips om drivstoff optimalisering på fiskebåter (på engelsk)

 

Kort utdrag av tips:

 

Avstand fra enden på kjølen (deadwood) til propellen skal være minst 0.27 x propell diameter, og avstand fra start på innsnevring av kjøl til propell skal være minst 1.3 x propell diameter.

 

 

sailorBoy

Link to post
Share on other sites

Avstand fra enden på kjølen (deadwood) til propellen skal være minst 0.27 x propell diameter, og avstand fra start på innsnevring av kjøl til propell skal være minst 1.3 x propell diameter.

Mye interessant her. Jeg har svært god klaring fra bakkant av kjøl til propell. Stevnlageret er usedvanlig langt, 38 cm. Har fundert en del på om ikke dette er uheldig i kombinasjon dersom det er kavitasjon også. Det vil jo lettere bli vibrasjon i et langt stevnlager kontra et kort. At det røk en bolte i mitt stevnlager før jeg kjøpte båten tyder på vibrasjoner...

 

Dette med 1.3 ganger med prop.diameter fra start på innsnevering klarer jeg nok ikke. Tipper det er ca 45 cm fra propellen i dag og jeg hadde bare tenkt å avrunde fra bakkant av kjølen, altså ikke begynne å forme selve kjølen, det er jo et digert prosjekt. Vi får satse på at dette blir godt nok. Jeg har nok lengre avstand mellom kjøl og propell enn det som er vanlig på slike båter iallefall...

 

Ser også med interesse på dette med erosjon ifbm kavitasjon. Hva er forskjellen på erosjon og korrosjon? Jeg hadde noen røde prikker på min propell, men antok dette skyltes tæring og har som et prosjekt nå å studere om jeg kan få på mer sink uten å ødlegge strømningene. MEN det kan vel ikke tenkes at kavitasjonen har gitt meg denne tæringen på propellen? Har sett påhengspropellere som har hatt mye kavitasjon, det er jo langt fra slik det ser ut... På min var det inn mot senter av propellen (på hver vinge) og altså røde prikker uten noe merkbart hakk i godset... Klangen var god så det var ikke omfattende, men absolutt synlig... Etter at jeg har oppdaget dette liker jeg dårlig at alle båtene rundt meg har landstrøm på konstant... Ikke det at det nødvendigvis er deres feil, men det er jo ikke ideelt å ligge rundt så mange som har strøm ombord... Blir spennende å ta opp nå, det er ca 1 mnd siden jeg satte på nye sinker så nå får vi studert hvor fort det går med tæringen av disse...

Redigert av bjoris (see edit history)

Blogg:S/Y FRI -  (2008-2018: Hanse 350 - 2019: NB820 Sport og Bavaria B/One) 2020-: NB 870 Ardea D4-260 2012/2013 model

Link to post
Share on other sites

Flyndra er et ca 4-5 cm tjukt rundt rør. Er også usikker på om det er et poeng å prøve forbedringer på denne

Enig, et rør er veldig mye bedre enn ett flattjern. Det er lett å vise ved å holde dem under springen... :smiley:

Tar noen bilder når båten er på land så kanskje det er lettere å se hva som er fornuftig.

Ja, det vil gjøre det mye letter å si noe konkret.

 

Se tegning for forklaring, her ser du at avrundingen vinkles mot senter av propellen.

Synes ikke dette er noe god løsning, antar at kjølen er blir bredere oppover og da bør den heller forlenges mer. Det er mye viktigere å unngå tubulens enn å holde avstand til propellen.

Tenk deg at du spyler akterover langs kjølen med vann, da skal ikke vannet slippe skroget før det når endekanten av kjølen. Er elipsen for kraftig krummet vil det slippe før og man får turbulens og kavitasjon.

 

Er også klar over at jeg må kle skummen med glassfiber.

Det jeg mente var at det ikke holder med 2-3 lag dersom du bruker skum som underlag. Vi gjorde dette først på dykkerbåten, men det ble slått istykker av is om vinteren.

Så ble det gjort på nytt av profesjonelle som gjorde en veldig dårlig jobb med profilen, det er dette jeg har tatt bilde av...

Link to post
Share on other sites

Tenk deg at du spyler akterover langs kjølen med vann, da skal ikke vannet slippe skroget før det når endekanten av kjølen. Er elipsen for kraftig krummet vil det slippe før og man får turbulens og kavitasjon.

Hvor lang krumming hadde dere på dykkerbåten? Min går 23 knop på fult så det er vel også et poeng en må ha med i betraktningen. Vil anta at større fart krever lengre avrunding???

 

Håper det blir mildt på vestlandet neste uke, hvis ikke kan det bli tøft å få god nok temp på slippen til plastring... Den kommer veldig høyt bak og der står vinden rett inn... I verstefall får jeg ta det av igjen og vente til sommeren før jeg plastrer det på. Kommer jeg så langt at jeg finner en løsning som fungerer er jeg jo kommet langt... selv om det da vil være veldig synd å ikke få gjort seg helt ferdig.

 

Skal pusse opp hus fra mars til juli så det er derfor jeg stresser med dette nå midt på vinteren. Målet var å få ting ship shape ombord før jeg starter med huset...:) Takk for mange gode råd!!

Blogg:S/Y FRI -  (2008-2018: Hanse 350 - 2019: NB820 Sport og Bavaria B/One) 2020-: NB 870 Ardea D4-260 2012/2013 model

Link to post
Share on other sites

Delta i diskusjonen

Du kan skrive innlegget nå, det vil bli postet etter at du har registrert deg. Logg inn hvis du allerede er registrert.

Guest
Svar på dette emnet

×   Du har postet formatert tekst..   Fjern formattering

  Only 75 emoji are allowed.

×   Innholdet du linket til er satt inn i innlegget..   Klikk her for å vise kun linken.

×   Det du skrev har blitt lagret.   Slett lagret

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

×
×
  • Create New...