Jump to content


Prosjekt: Oppgraderinger mv. på en 1994 NB 800


Vidar F.H.

Recommended Posts

Endelig kom timetellerdispalyet fra Marineparts. Fant en grei video på jutjuben, og det var en enkel affære å utføre åbberasjånen.

 

1: ut med motorpanelet. Snakk om kabelspaghetti!

 

IMG_3107.jpeg.5e2243e9bbc32b2320ae95cdb8f9ba55.jpeg

2: gi turteller lebensraum og plukk den fra hverandre i samsvar med videoen.

 

IMG_3108.jpeg.89b22294b74d770a717c2336a3410e55.jpeg

3: vekk med det gamle displayet og inn med det nye. Her er det gamle på tur ut:

IMG_3110.jpeg.12bd18aef15a2f785f16d41b0f2f53d3.jpeg
4: reverser prosessen og be til alle gode mekkemakter at du ikke har ei bøtte deler til overs.

 

5: start motor!

 

IMG_3113.jpeg.2d48ee3f4b44ff08668142248b5d79a5.jpeg

617,2 timer. Det vises ikke på bildet, men det blinker en prikk foran 2-tallet.

 

Litt merkelig; båten er fra 1994, men på turtelleren står det «Date: KW 26/97»

Det tolker jeg som at den er produsert uke 26 i 1997.

Ergo finner jeg ikke ut eksakt hvor mange timer motoren har gått, men ut fra loggboka må man anta at timetallet er ganske lavt. I oktober 2010 er det skrevet ned 940,1 timer. Litt usikker på den, for det er litt blanding mellom timetall og antall nautiske mil. En tidligere eier har visstnok lest av et antikvarisk ekkolodd som henger over førerplassen, og skrevet opp hvor mange mil han har gått.

 

Så da velger jeg å anta at motoren har gått 940 pluss 617 timer = 1557 timer.

 

Reine banræva! Så vidt innkjørt! 😀

 

Og det kan jeg egentlig få til å stemme gitt kjent historikk og generell tilstand.

Hansvik 14 -> Rana 15 DC -> Rana 17 DC -> NB 800

NB 800 på tokt 2026

Hjemmeside med artikler innen trehobby / finsnekring.

Link to post

Fant forresten ut hva KW i datokoden står for: KALENDERWOCHE - altså kalenderuke 26, 1997. Det vil si at turtelleren ble satt sammen mellom 23. og 27. Juni 1997.

 

Hvilket da kan konkludere prosjekt MOTORDREHZAHLMESSGERÄTEDISPLAYINSTANDSETZUNGSMAßNAHME.:knuserh:

 

Jahwol.

Hansvik 14 -> Rana 15 DC -> Rana 17 DC -> NB 800

NB 800 på tokt 2026

Hjemmeside med artikler innen trehobby / finsnekring.

Link to post

I dag kom det 3 pakker i posten. Ny kontrollkabel - nå fungerer gass-spaken også utendørs. Litt greit å ha noe annet enn «Langsomt i maskinen» å rutte med, for det hjelper så lite å slå full kraft når maskinisten ikke får beskjeden og man ser punktet der baugen burde ha stoppet passere forbi kanten på badeplattformen…

 

De andre to pakkene inneholder landstrømsopplegg og varmtvannstank.

 

KALDT vann til puselankene?

Man bor da i et møblert hjem! 😤

Hansvik 14 -> Rana 15 DC -> Rana 17 DC -> NB 800

NB 800 på tokt 2026

Hjemmeside med artikler innen trehobby / finsnekring.

Link to post

Prosjekt: nytt lys over pentry.

 

Et av punktene på to-do -lista mi (hver gang jeg sier det, tenker jeg på Pink Panter. To do, to do, todo todo todo, todo, to dooooooo...), er å bytte ut alt av glødepærer til LED. Det gjør at forbruksbanken ikke trenger å bli fullt så stor, og jeg slipper å skifte lyspærer.

 

Så jeg røska (skrudde) ned den gamle lampa, og avdekket i samme omgang hvordan båten så ut innvendig da den var ny. Det var i OL-året 1994. Snøen har blitt noe mer grå siden Otto J kjørte over bikkja til Samaranch.

 

IMG_3009.jpeg.e762f622e05b8533cee70865eb229207.jpeg

 

Jeg vil ha bedre lys enn den der runde "Så lenge skuta kan gå" -saken som stod der fra før. Dessuten har jeg utviklet en viss allergi for "maritimt, nautisk interiør". Blå stæsj med hvitt anker eller livbøye... Hvis du liker det, er jeg glad på dine vegne. Ikke bry deg om at mitt venstre øyelokk plutselig utviklet heftige ticks.

 

Problemet er bare at Hoffleverandøren i Blått leverer kjøkkenbenklysarmatur som er til dels betydelig smalere. Dessuten er det ingen steder å gjemme sukkerbiter, kamferdrops eller Wago-klemmer.

Da må det fabrikeres og organiseres noe. Hvilket innebærer en kveld i snekkerverkstedet. Kos, altså.

 

Jeg startet med å høvle til en passende plank. Det er eik i innredninga, dessuten har jeg halvannen kubikk eik liggende på lager etter ei eik jeg styvte ned under pandemien og skar til plank. Så å si gratis materialer, altså. Dessuten skar jeg rubbet som kvartskur, altså at årringene stort sett står vinkelrett på overflaten. Det blir UTROLIG stabile materialer da; de vil stort sett ikke vri seg eller slå seg eller innta en positur jeg ikke har godkjent.

 

Det første man gjør er å "skyte" endene dønn vinkelrett i alle himmelretninger. Jeg har en spesialhøvel til formålet, og får perfekte resultat hver gang.

IMG_3119.jpeg.aab588eb58e5e1bf8e155105f1aecd33.jpeg

 

Etter at planken var kappet til passende bredde, høvlet jeg sidekantene "steike bein" med langhøvel:

 

IMG_3120.jpeg.a2491fe0e87714f3c79d0d9bc7b691df.jpeg

 

Deretter høvlet jeg kantene litt avrundet med en vanlig pusshøvel - her ser en at årringene står 45-90 grader på overflaten:

 

IMG_3121.jpeg.a303c63e6617f0fd61bda037d696603f.jpeg

 

En runde med Mirka Abranet slipepapir på en slipekloss, og kantene var mykt avrundet og med uniform profil rundt baut. Bildet over er tatt midt i høvlinga. Jeg kunne fint droppet slipinga, men dette skal lakkeres. Da er ofte høvla overflate altfor glatt, og bør mattslipes uansett.

 

Deretter brukte jeg Forstner-bor til å ta ut et lite rom til sukkerbiter og anna kamfer tel kar'n. Forstnerbor gir perfekte hull og er meget effektive. Jeg brukte et 40mm bor til dette.

 

IMG_3123.jpeg.d48f78daef6c4d4b8c05f3f06e70e135.jpeg

 

Jeg måtte også lage en "kanal" til ledningen, for den har Hoffleverandøren ikke hatt noen plan på. Dessuten vil jeg jo ha lampa sentrert over den gamle plasseringen - og dermed ca. sentrert over benken.

Tappjern og merkekniv er geniale verktøy - fort gjort å hugge ut en liten renne:

 

IMG_3124.jpeg.2328ccdc1c0cab1aec8a3d86a053a479.jpeg

 

Så forsenket jeg noen hull til festeskruer. Disse blir skjult bak selve lampa:

 

IMG_3125.jpeg.607286d91d8a436d1859716fa659fa31.jpeg

 

En god firkantsyl er perfekt for å markere hvor skruene kommer - jeg forboret med et 2mm bor til skruene, som er om lag 4mm.

 

image.jpeg.26f1108c91d02574cfa309542f8d6926.jpeg

 

Og det var det - klart for lakkering. Jeg skrudde noen skruer i festehullene fra baksiden, så kunne jeg lakkere alle sidene i ett jafs.

Jeg bruker Trestjerners gulvlakk med hvitt pigment. Det holder eika lys og fin, og gulvlakken er virkelig solide saker. Planen er å pusse ned og lakkere alt treverk i båten, og da skal jeg bruke denne lakken for å unngå at eika blir så veldig gul.

 

image.jpeg.471fa917f1ce06f3f12405c0077cecef.jpeg

 

Nå er det bare å vente til dette tørker, dra over med 220-papir og gi den et strøk til - og så er det bare å montere i båten. Etter at jeg har vaska over taktrekket med supersvamp, Zalo og innbitt pågangsmot mens OL-floka går! 

 

Og om du lurer - joda, jeg måtte lage en ny kanal til ledningene.:knuserh:

 

And so it begins... Første treprosjekt til båten. Det blir nok myyyye mer av sånt. Jeg er nemlig treskalle, og stolt av det!

Hansvik 14 -> Rana 15 DC -> Rana 17 DC -> NB 800

NB 800 på tokt 2026

Hjemmeside med artikler innen trehobby / finsnekring.

Link to post

@tom Cognac Perfekt og perfekt... Jeg streber etter standarden "godt nok". For noen år siden skrev jeg en liten snutt om Atelofobi. Vel verdt å lese - og er man ikke stø i engelsk, kan Google oversette. :smiler: I det hele tatt bør man alltid legge lista akkurat så høyt at man kan skreve over den. Om det betyr gulvni... jeg mener selvfølgelig DØRKnivå, eller man blir seende ut som om man jobber i "ministry for silly walks", se et er en helt annen diskusjon.

 

For noen år siden arbeidet jeg i en såkalt "vernet bedrift". Vi skulle innføre kvalitetssystem, og valget falt på ISO 9001. I forbindelse med det arbeidet - som for øvrig landet på skuldrene til jørs truli, og bare på de, uten forkunnskaper eller tilbud om kurs, opplæring eller støtte - skulle jeg formulere bedriftens visjon og målsettinger. Da lærte jeg at "visjon" er noe du skal jobbe for, men den må ikke nødvendigvis nås. Elon Musk er ganske flink til sånt, han satte målsettingen til SpaceX til noe sånt som "50 rakett-kjerner per år" og sørget for at alle i organisasjonen visste at det var DET de jobbet mot. Inklusive renholderne som sørget for rene toalett og gulv. "Fyller jeg på den papirdispenseren, gjør jeg min del for å oppnå visjonen".

 

Og da lærte jeg altså at visjoner er fine å ha, men om de ikke nås - da går verden Widerøe og man prøver igjen.

 

Jeg landet på en litt mer jordnær visjon; en visjon som passet inn i et miljø der kognitiv kapasitet var av høyst variabel karakter. Men én ting kunne de aller fleste forstå, og ikke minst: huske:

 

"Litt bedre - hver dag!"

 

Og den visjonen tar jeg med meg i båtprosjektet mitt. Litt bedre. Så også når det kommer til belysning over kjøkkenbenken.

 

Her er resultatet etter 2 strøk trestjerners gulvlakk med hvit pigment. Det skal innrømmes at jeg glemte ut det faktum at dette er OLJEBASERT lakk - ikke vannbasert. Så jeg klinte på andrestrøket mens førstestrøket enda var nokså klissete. Jeg synes nok det var litt rart at ikke lakken var tørka, men tenkte ikke mer over det.

Akk ja. Det gikk nu godt førr stakkarn. Nån gang e løkka beire enn vettet, som vi sier nordpå.

 

IMG_3136.jpeg.83f39416003be0e5e2bdcb95cd960bd7.jpeg

 

Yoda, lykta ER montert "off center". Med hensikt. Jeg vil egentlig ha minst mulig "ramme" rundt, samtidig som jeg vil skjule mest mulig av den schtøgge sirkelen som gamlelykta etterlater seg. Helt perfekt blir det ikke, ikke før jeg eventuelt - EVENTUELT - skifter taktrekk.

 

Forskjellen fra ubehandlet til behandlet eik er ganske stor:

 

IMG_3137.jpeg.0c4ee2380a8d0b5fa874ca20b177ef35.jpeg

 

Dette er 2 biter eik fra samme tre. Pigmentene gjør eika langt "hvitere", og sånn vil den forhåpentligvis holde seg veldig lenge. Jeg har brukt Osmo Top Oil (hardvoksolje) på eik før; den finnes også i en utgave med hvitt pigment. Det blir veldig pent.

 

Og for de som har lest ordet "kvartskur" før - planken i forgrunnen er et knallbra eksempel på hva "kvartskur" kan gi. De lyse flekkene er såkalte margstråler; kanaler som frakter og lagrer vann og næring horisontalt i stammen. Alle trær har sånne, men bare noen få treslag har store nok margstråler til at de vises. Typisk er hvit eik - som her, vi har bare hvit eik i Norge, - bjørk og bøk. Margstrålene kommer kun fram der årringene står 60-90 grader på overflaten, og kan skape utrolig flotte mønster. Hvis lyset treffer de akkurat rett, ser de selvlysende ut.

 

Tom, du må gjerne misunne meg verktøyet. Men regner med du ikke er misunnelig på prislappen! :fniser: Jeg har handla en god del brukt, men mye av verktøyet er som å kjøpe Canon-objektiver med rød ring.

Jeg vet. Jeg hadde mange røde ringer i kamerasekken i sin tid. Savner enda 5D mark II med 24-105 F4 L IS USM. Det var tider...

 

Litt bedre, hver dag.

 

Den er jeg faktisk ganske stolt av.

Hansvik 14 -> Rana 15 DC -> Rana 17 DC -> NB 800

NB 800 på tokt 2026

Hjemmeside med artikler innen trehobby / finsnekring.

Link to post

Jeg har 4 dingsemalingser nedi kjelleren som har noe med dybde og fart å gjøre. De to som er støpt fast vil jeg sterkt formode er tilknyttet en Simrad logg som skal vise dybde og fart. Trolig 1 svinger og 1 knopmåler med sånn tannhjul. Tannhjulet har for øvrig enten mista tenna, er igjengrodd, fylt med bunnsmøring eller noe anna. Den viser i alle fall 0 knop hele tiden.

 

De to ute på siden er nok trolig til et antikvarisk ekkolodd med CRT-skjerm som henger i taket over førerplassen. Det funker ikke, og jeg skal uansett ha minst 9 tommer flatskjerm på plass. Med eller uten Netflix. I dag står det en 5'' Garmin plotter der, som skal få gjøre nytten sin ut sesongen.

 

Tilbake til kjellerbeboerne. Disse vil bli overflødig. Jeg har tatt sikte på en 9 toms Lowrance Elite FS med Active Imaging 3-i-1 svinger. Det betyr svinger på hekken, noe jeg synes er helt greit. Den blir stående under badeplattformen og vil ikke være i veien.

 

IMG_2975.jpeg.4065a0bf6ae7d06b688a79ebb4d1a3b0.jpeg

 

Men jeg tenker jo at det er greit å fjerne kjellerboerne når de ikke lengre har nytteverdi. Knopmåleren er vel gjennomgående, så får vi se om de andre er det også. Men hvordan skal jeg gå fram for å støpe igjen hullene her? @Hakkannen og @Komodo og @NilsPils, har dere gode råd?

 

Jeg er ikke ukjent med problemstillingen da jeg har reparert gjennomgående hull i skrog ved en tidligere anledning, så jeg tenker følgende framgangsmåte:

- skråslip kantene inn- og utvendig. 45 grader utvendig, 60 grader innvendig.

- Legg på CSM og polyester. Bygg opp til skrogtykkelse, fra begge sider.

- Legg så på matte som går dobbel radius på hullet - altså: dersom hullet er 4cm, skal det legges på matte som er minst 8 cm i diameter til slutt. Dette gjelder imidlertid ikke utvendig, der avsluttes påstøpet i kanten av det skråslipte området - som jeg drar ca. 2cm utenfor kanten av opprinnelig hull.

- Deretter smøres det med epoxygrunning inn- og utvendig,

- utvendig stoffes det til slutt.

 

Høres det fornuftig ut? Jøss, jeg håper det bare er ett hull som skal tettes! :forvirret:

Hansvik 14 -> Rana 15 DC -> Rana 17 DC -> NB 800

NB 800 på tokt 2026

Hjemmeside med artikler innen trehobby / finsnekring.

Link to post

Ja, her er jeg også interessert i svarene du får. Jeg har ikke ett,  men tre gjennomføringer i skroget som jeg ønsker å støpe igjen. Ut med ikke-fungerende sjøvannstoalett, inn med Porta Potti (her går jeg motstrøms), og ut med ikkefungerende logg. Jeg konsentrerer meg heller om fart over grunn fremfor fart gjennom vann, som en kommende plotter kan hjelpe meg med:smiler:

Link to post
Vidar F.H. skrev 1 minutt siden:

Jeg har 4 dingsemalingser nedi kjelleren som har noe med dybde og fart å gjøre. De to som er støpt fast vil jeg sterkt formode er tilknyttet en Simrad logg som skal vise dybde og fart. Trolig 1 svinger og 1 knopmåler med sånn tannhjul. Tannhjulet har for øvrig enten mista tenna, er igjengrodd, fylt med bunnsmøring eller noe anna. Den viser i alle fall 0 knop hele tiden.

 

De to ute på siden er nok trolig til et antikvarisk ekkolodd med CRT-skjerm som henger i taket over førerplassen. Det funker ikke, og jeg skal uansett ha minst 9 tommer flatskjerm på plass. Med eller uten Netflix. I dag står det en 5'' Garmin plotter der, som skal få gjøre nytten sin ut sesongen.

 

Tilbake til kjellerbeboerne. Disse vil bli overflødig. Jeg har tatt sikte på en 9 toms Lowrance Elite FS med Active Imaging 3-i-1 svinger. Det betyr svinger på hekken, noe jeg synes er helt greit. Den blir stående under badeplattformen og vil ikke være i veien.

 

IMG_2975.jpeg.4065a0bf6ae7d06b688a79ebb4d1a3b0.jpeg

 

Men jeg tenker jo at det er greit å fjerne kjellerboerne når de ikke lengre har nytteverdi. Knopmåleren er vel gjennomgående, så får vi se om de andre er det også. Men hvordan skal jeg gå fram for å støpe igjen hullene her? @Hakkannen og @Komodo og @NilsPils, har dere gode råd?

 

Jeg er ikke ukjent med problemstillingen da jeg har reparert gjennomgående hull i skrog ved en tidligere anledning, så jeg tenker følgende framgangsmåte:

- skråslip kantene inn- og utvendig. 45 grader utvendig, 60 grader innvendig.

- Legg på CSM og polyester. Bygg opp til skrogtykkelse, fra begge sider.

- Legg så på matte som går dobbel radius på hullet - altså: dersom hullet er 4cm, skal det legges på matte som er minst 8 cm i diameter til slutt. Dette gjelder imidlertid ikke utvendig, der avsluttes påstøpet i kanten av det skråslipte området - som jeg drar ca. 2cm utenfor kanten av opprinnelig hull.

- Deretter smøres det med epoxygrunning inn- og utvendig,

- utvendig stoffes det til slutt.

 

Høres det fornuftig ut? Jøss, jeg håper det bare er ett hull som skal tettes! :forvirret:

Her ar nok @Knude grundig kunbnskap. Og siden jeg har vært hjelpegutt på kursene hans så kan jeg vel si at du langt på vei har en god plan!
Men utvendig skal hullet skråslipes slik at du lager en plugg som trykkes inn mot skroget av vanntrykket. Er hullet 4 cm tenker jeg at 12 cm i diameter er n god start. Begynn med den største tilpasse csm. biten først og legg i mindre og mindre csm biter til du har bygget opp hullet til riktig tykkelse.
Kommer du til ig får slipt vekk på innsiden så er det ikke nødvendig med et kont hull der.
Slip deg ned til CSM og støvsug. IKKE vask med Aceton (uansett hva andre her inne og i resten av verden sier). Grunnen til det har vi forklart på vært eneste kurs vi har holdt og jeg har gjentatt det i mange tråder her inne. 
Slip med 40-korning. Da blir anleggsflaten for polyester og csm langt større en hvis man slipper det såpeglatt. For ikke å snakke om vedheft.
På gammel båt (3 måneder og eldre) så er det kjemiske vinduet for lenkebinding lukket og du skal derfor utføre en ren liming. Derav tre ganger radius på hullet.
Regelen er også at det er best å bygge opp med samme type duk som det som er brukt fra før. Hos deg er det CSM. For å få hakket bedre liming kan man bruke vinylester. Den gir hakket bedre vedheft enn ren polyester.
Velger du på død og liv å vaske før du sliper er det greit å bruke adceton men ikke etter sliping!

Mvh

Chilli Solbris

Båtlivet gir meg de største gleder!  Og de største sorger!😂
Trenger du noe? Solbris Maritime

Link to post

De logghjulene har en snodig tendens til å størkne ved stilleligge. Mitt er dødt hver vår men et par knips og evt dra av noe gørr med fingrene under slipping så er det like bra igjen. Ligger sikkert en blindplugg i båten som kan brukes for å fikse når du ligger på sjøen også. 

Link to post
Vidar F.H. skrev On 25.5.2026 at 22.45:

hvordan skal jeg gå fram for å støpe igjen hullene her?

Det er som regel alltid flere mulige veier til målet, men ut fra hva jeg lærte på yrkesskolen/VGS har jeg praktisert skråsliping av kant i forholdet 1/12 i forhold til tykkelsen, hvis plugging av en side av laminatet. Minimum 1/6-1/8 ved plugging fra begge sider, skader heller ikke med litt mer. Også beskrevet hos West System i guiden reparasjon av større hull. Nå er riktig nok West Systems beskrivelse for epoksy, men metoden er overførbar til polyester. Slik jeg ville ha gjort det vil altså et hull i et 1cm tykt laminat ha en skråsliping på 12cm ut fra hullet, en total diameter på 24cm + diameteren til selve hullet.
 

Forholdstallet 1/12 er også et tall som går igjen i trebåtverdenen, som det minste "godkjente" målet for en skråskjøt som ikke reduserer den totale styrken (kan fint øke forholdstallet enda mer, spesielt for enkelte typer tre, men det har i praksis mindre betydning for styrken å øke mye over 1/12, forutsatt skråskjøten er forskriftsmessig limt og festet).


45 og 60 graders skråsliping (utvendig/innvendig) kan bli for bratt for hull over centimeteren, slik at det du egentlig lager blir kompakt "polyesterplugg" der forankringen i laminatet rundt kan bli for svak. Bevegelser i laminatet/skroget vil da kunne bli begrenset til et lite område og kunne rive løs en slik plugg som er limt mot for liten flate. Større flate å laminere på = bedre feste, og jevnere fordeling av kreftene som kan påvirke laminatet. En laminering over en større flate vil kunne fordele belastningen og påvirkningen av reparasjonen bedre enn om flaten er mindre.

 

Under er noen bilder fra en av gangene jeg blendet hull etter en gjennomføring. Slik gjør jeg det, men det finnes selvsagt flere mulige veier å gå, poenget er å få reparasjonen sterk nok til formålet, pluss litt til. Her kom jeg ikke til fra innsiden, derfor er det spesielt viktig å ha en stor flate å laminere mot.

 

Måle ut til 12 ganger tykkelsen av skroget, pluss et par cm ekstra, just in safety case. Skjære ringer med vinkelsliperen og måle dybden i disse, for å ha bedre kontroll med dybden slik at jeg ikke tar i for mye.

IMG_3290.jpeg.4a927d6c23e0597962b34b270ae6a8d9.jpeg

 

Så et nettverk av ringer og linjer fra senter, med medfølgende målinger av dybden i forhold til overflaten. Poenget er å ha referansepunkter til følgende sliping av glassfiber, slik at man har kontroll på tykkelsen i hele reparasjonen.

IMG_3293.jpeg.d5e6b92cab97833fdb5139f6a3eef8fd.jpeg

For å unngå for tynt laminat å støpe mot kan du se en svakt buende skråkant ned mot null, altså der det gamle laminatet har en tykkelse mot null. Sliper ned til dybden med slipeskive på vinkelsliper, senere grovsliping med korning P40 (tar du turen sør til Trålbøteriet på Åkra får du også grovere korninger, mener på jeg har sett ned i P12 der, men selv har jeg ikke brukt grovere enn P22).

IMG_3291.jpeg.4e45c8e820f81f5b1274f056e0978575.jpeg
 

Tar aldri bilder når jeg laminerer (når Hakkannen limer kan ingenting forstyrre ham

- bortsett fra egen død😁), men her er resultatet etter jevnsliping og coating. Så oversliping med P40-P100, også rundt, og epoksygrunning + bunnstoff.

IMG_3294.jpeg.7bb4a129907016bfe7206caafae0bfdd.jpeg

Link to post

Takk for meget grundig forklaring, @Hakkannen!

 

Jeg kommer jo ganske godt til fra begge sider, men det er naturligvis langt enklere å slipe på utsiden enn å ligge i et sant støvfokk. Vernebriller og maske berger syn og lunger, men jeg kommer til å klø meg som ei skabbete, loppete lausbikkje. Selv med godt støvsug.

 

Æ har vært borti glassfiber før!

 

Hvis du kunne kommet til på innsiden slik jeg kan, villle du gjort noe annerledes? Reinslipt og lagt på et lag matte, deretter epoxygrunning?

 

Og er det lurere å gå for epoxy i stedet for vinylester / polyester? Jeg har ganske OK erfaring med polyester i alle fall.

 

 

Når jeg ser forklaringen og bildene dine, havner jeg vel mer i retning av "ikke prikk borti den sovende bjørnen". Men vi får se - er det bare 1 gjennomgående, kan det nok svare seg å ta jobben.

Hansvik 14 -> Rana 15 DC -> Rana 17 DC -> NB 800

NB 800 på tokt 2026

Hjemmeside med artikler innen trehobby / finsnekring.

Link to post

Har erfaring med å friske opp tilsvarende flater som det som er rundt pantry-lampa di, bare fra bil. Kraftvask blandet ganske kraftig, billig malerkost fra hoffleverandøren og svamp til å tørke av/skylle med. Det er utrolig hvordan vinyltrekk kan skifte farge. Når du er fornøyd med fargeendringen kan du ta en runde med Armor-All.

 

Vernebriller og hansker er obligatorisk.

Link to post
Hakkannen skrev for 19 timer siden:

Det er som regel alltid flere mulige veier til målet, men ut fra hva jeg lærte på yrkesskolen/VGS har jeg praktisert skråsliping av kant i forholdet 1/12 i forhold til tykkelsen, hvis plugging av en side av laminatet. Minimum 1/6-1/8 ved plugging fra begge sider, skader heller ikke med litt mer. Også beskrevet hos West System i guiden reparasjon av større hull. Nå er riktig nok West Systems beskrivelse for epoksy, men metoden er overførbar til polyester. Slik jeg ville ha gjort det vil altså et hull i et 1cm tykt laminat ha en skråsliping på 12cm ut fra hullet, en total diameter på 24cm + diameteren til selve hullet.
 

Forholdstallet 1/12 er også et tall som går igjen i trebåtverdenen, som det minste "godkjente" målet for en skråskjøt som ikke reduserer den totale styrken (kan fint øke forholdstallet enda mer, spesielt for enkelte typer tre, men det har i praksis mindre betydning for styrken å øke mye over 1/12, forutsatt skråskjøten er forskriftsmessig limt og festet).


45 og 60 graders skråsliping (utvendig/innvendig) kan bli for bratt for hull over centimeteren, slik at det du egentlig lager blir kompakt "polyesterplugg" der forankringen i laminatet rundt kan bli for svak. Bevegelser i laminatet/skroget vil da kunne bli begrenset til et lite område og kunne rive løs en slik plugg som er limt mot for liten flate. Større flate å laminere på = bedre feste, og jevnere fordeling av kreftene som kan påvirke laminatet. En laminering over en større flate vil kunne fordele belastningen og påvirkningen av reparasjonen bedre enn om flaten er mindre.

 

Under er noen bilder fra en av gangene jeg blendet hull etter en gjennomføring. Slik gjør jeg det, men det finnes selvsagt flere mulige veier å gå, poenget er å få reparasjonen sterk nok til formålet, pluss litt til. Her kom jeg ikke til fra innsiden, derfor er det spesielt viktig å ha en stor flate å laminere mot.

 

Måle ut til 12 ganger tykkelsen av skroget, pluss et par cm ekstra, just in safety case. Skjære ringer med vinkelsliperen og måle dybden i disse, for å ha bedre kontroll med dybden slik at jeg ikke tar i for mye.

IMG_3290.jpeg.4a927d6c23e0597962b34b270ae6a8d9.jpeg

 

Så et nettverk av ringer og linjer fra senter, med medfølgende målinger av dybden i forhold til overflaten. Poenget er å ha referansepunkter til følgende sliping av glassfiber, slik at man har kontroll på tykkelsen i hele reperasjonen.

IMG_3293.jpeg.d5e6b92cab97833fdb5139f6a3eef8fd.jpeg

For å unngå for tynt laminat å støpe mot kan du se en svakt buende skråkant ned mot null, altså der det gamle laminatet har en tykkelse mot null. Sliper ned til dybden med slipeskive på vinkelsliper, senere grovsliping med korning P40 (tar du turen sør til Trålbøteriet på Åkra får du også grovere korninger, mener på jeg har sett ned i P12 der, men selv har jeg ikke brukt grovere enn P22).

IMG_3291.jpeg.4e45c8e820f81f5b1274f056e0978575.jpeg
 

Tar aldri bilder når jeg laminerer (når Hakkannen limer kan ingenting forstyrre ham

- bortsett fra egen død😁), men her er resultatet etter jevnsliping og coating. Så oversliping med P40-P100, også rundt, og epoksygrunning + bunnstoff.

IMG_3294.jpeg.7bb4a129907016bfe7206caafae0bfdd.jpeg

Dette var et skoleeksempel på grundig og godt forklart og illustrert!! Meget bra @Hakkannen!!:tommel_opp:

Mvh

Chilli Solbris

Båtlivet gir meg de største gleder!  Og de største sorger!😂
Trenger du noe? Solbris Maritime

Link to post
Vidar F.H. skrev for 23 timer siden:

Hvis du kunne kommet til på innsiden slik jeg kan, villle du gjort noe annerledes? Reinslipt og lagt på et lag matte, deretter epoxygrunning?

Så lenge innsiden ikke trenger ha en superfin finish er det ikke nødvendig å skråslipe inne nei, men for godt feste bør du slipe deg gjennom gelcoat/topcoat før du legger et lag eller to med matte der. Denne binder seg også mot reparasjonen på utsiden, via hullet. 

Teoretisk sett vil epoksy lime bedre kjemisk til gammel glassfiber enn polyester gjør, men polyester fester seg nå ganske godt den også. Epoksy krymper så og si ikke under herding, dermed er ofte denne å foretrekke ved jobber man er mer usikker på hvor god flate man har til feste. Så lenge du får stor nok limflate hadde jeg brukt det jeg var mest komfortabel med var jeg deg😊

 

Chilli Solbris skrev for 4 timer siden:

Meget bra

Takk😀 Hadde nå bildene liggende, bedre at de blir brukt enn å bare ligge usett😄

Link to post

@Hakkannen Takk for meget god forklaring og godt råd. Da bruker jeg polyester.

 

Jeg kom ellers over et godt tilbud på en Lowrance Elite FS 9’’, så nå får jeg oppgradert navigasjon. Når båten skal opp til høsten, følger jeg på med svinger slik at det blir ekkolodd også. Det blir hekkmontert svinger; ser ingen god grunn til gjennomgående svinger, dessuten får man ikke sånn fænsy paparazzi-svinger for «trough hull» montering.

 

Jeg valgte å gå for en litt fænsy plotter sånn at jeg kan integrere andre instrumenter — og for å kunne montere en liten skjerm ute på dekk for å vise ekkolodd der. Vet ikke om/når det blir, men jeg vil ha muligheten i alle fall.

 

Får man HBO på Lowrance? Kan jo være greit å ha noe å se på mens man ignorerer det som foregår utenfor vinduene. Kanskje få en liten skjerm på Tronsalen. Sitte på ramma innover leia mens man ser neste episode av Breaking Bad. Det er båtliv, det!

Hansvik 14 -> Rana 15 DC -> Rana 17 DC -> NB 800

NB 800 på tokt 2026

Hjemmeside med artikler innen trehobby / finsnekring.

Link to post

Må si jeg er sjukt imponert over Mjøs Service! Jeg bestilte ny kartplotter i går, fikk sendingsbekreftelse rett før klokka 16.

i dag:

 

IMG_3212.jpeg.0108928105fa0e73499d6d292f832da0.jpeg
 

Det ble noe helt annet! 🤩

 

For øvrig blir det et større prosjekt å bygge om hele dashboard’et på et senere tidspunkt.  Jeg vil gjerne få flytta rattet lengre fram; det står akkurat litt for langt bak til at jeg kan stå behagelig med parabolen opp av takluka. Dessuten er det ikke egnet for en stor kartplotter, og det skal inn nye brytere, USB-uttak for lading, nye tankmålere (eventuelt går jeg for noe som kan integreres mot plotteren) og sikkert flere ting. Det hadde heller ikke vært ueffent å erstatte det svære Volvo Penta-panelet med noe som ser litt mindre bastant ut. Jeg kan naturligvis flytte det ned på siden av førerstolen, men jeg vil helst ha vitale motorinstrumenter i synsfeltet.

 

Men oppgraderingen så langt er i alle fall veldig bra.

må bare finne ny plass til kompasset, for det forsvant bak plotteren.

 

Hvis man nå egentlig trenger kompass. Det blir aldri noen større havseilaser. 🤔

Hansvik 14 -> Rana 15 DC -> Rana 17 DC -> NB 800

NB 800 på tokt 2026

Hjemmeside med artikler innen trehobby / finsnekring.

Link to post

Takk, @Mammut1! Motivasjonen var skyhøy! Men jeg kan jo dra ned imponaden litt og fortelle at jeg samtidig fikk ny tenningslås fra en annen leverandør. Den er IKKE montert. Enda. :fniser:

 

Den gamle 5'' Garmin-saken har jeg lagt ut på Finn. Satser på å få solgt den og få inn litt dinarer til kjøp av svinger.

 

 

Ellers ser det ut til at jeg har funnet det korrekte timetallet på motoren. 2126 timer:

 

IMG_3213.jpeg.c6393ebcaa6b824da152ebb45745da5b.jpeg

 

Denne loggen har stått i båten siden den var ny, og timetallet gir god mening når jeg leser i boka som tidligere eier har ført, når jeg tar tilstanden på båten i betraktning og når jeg ser på selve motoren.

 

Har også oppdaget at en tidligere eier har modifisert åpningen i hekken; det er synlig fargeforskjell på gelcoaten. Jobben er pent utført; en har også kortet inn rekka på babord side.

Personlig synes jeg ikke den svære åpningen er helt ideell. Jeg kunne egentlig tenkt meg at den var tett; det er bare et tau som sikrer at man ikke får et ufrivillig bad. Jeg er i tenkeboksen på om jeg vil forandre dette, evt. lage en løsning for å få en port. Det bør jo se skjepelig ut... 🤔

 

Skjermbilde2026-05-28kl_22_58_10.png.e983e5a1b35360b0de4a5e6ac92ef396.png 

 

Fytti katta så herlig det er å ha båt!

 

PS: @Geir Hel - WC-rens hjalp ikke, tross iherdig skuring. Jeg går for sterkere saker, tenker jeg. Men dekket er i alle fall REINT, om enn misfarget. :fniser:

 

Så lenge det varer.

Jeg hater måker, sa en kar.

Det kan jeg forstå, men noen ganger er de årait.

Hansvik 14 -> Rana 15 DC -> Rana 17 DC -> NB 800

NB 800 på tokt 2026

Hjemmeside med artikler innen trehobby / finsnekring.

Link to post

Delta i diskusjonen

Du kan skrive innlegget nå, det vil bli postet etter at du har registrert deg. Logg inn hvis du allerede er registrert.

Guest
Svar på dette emnet

×   Du har postet formatert tekst..   Fjern formattering

  Only 75 emoji are allowed.

×   Innholdet du linket til er satt inn i innlegget..   Klikk her for å vise kun linken.

×   Det du skrev har blitt lagret.   Slett lagret

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

×
×
  • Create New...