Størrelse på batterilader - fordeler, ulemper

[rogeri]

Ja Jørg er jo en hyggelig og kunnsapsrik kar!

 

Foreløpig har jeg bare handlet noen få tuber Panthera hos ham.

Ser ikke bort fra at jeg bestiller meg en regulator til dynamoen eller noe i den dur!!

 

Vet forresten ikke hvor mye vi kan høre på ham heller, for ham er det vel bare Sterling som gjelder????

 

Men Ole Petter er sikkert ingen liten tosk...

Selv om jeg tror han blir litt lurt når han blindt sammenligner tilført effekt basert på strømmen 2,9A (RMS), med avgitt effekt som er tilnærmet DC.

Riktig så enkelt er det vel ikke?

[rogeri]

Nike ,du sa det! (med de rette ordene)!

 

I brøkdelen av et sekund før meg!

Bøyer meg i støvet, for dette emne har jeg nokså lite peiling på!

(Er det ikke noe som heter crestfaktor....)

Redigert 11.Mars.2009 av rogeri (see edit history)

[Regina III]

Riktig så enkelt er det vel ikke?

Nei det er nok ikke det, Hvordan er faseforholdet mellom påtrykt spenning og strøm. En swichmode strømforsyning, som dette helt sikkert er, er ikke helt grei med hensyn til effekt og fase.

 

Men, ærlig talt, hvilken rolle spiller dette. Du betaler kanskje noen øre mer til elverket for dette "vridde" forbruket enn det du egentlig skulle, men den tilsynelatende tapte effekten gir ikke varmetap i laderen.

[Håp]

Hei!

Det hadde vært fint om dette ble testet /verifisert av noen med litt mere "ferske" produkter og tekn. data, - og ikke bare noe man mener man husker fra så lenge som 6-7 år tilbake i tid........., og miksing av gamle utgåtte / utrangerte produkter og event. nyere produktark?

 

 

Dokumentet Ole Petter viser til er datert 7/1/09, så stort ferskere blir det vel ikke

 

Resten av diskusjonen er jeg smart nok til å vite at jeg er for dum til å blande meg inn i

[Mix]

Du betaler faktisk ikke for dette.

Kraftleverandørene leverer VA, men fakturerer Watt til oss vanlige forbrukere.

Noe annet er det når en er kraftleverandør selv, og lader via eget aggregat.

Laderprodusentene jukser med oppgitt virkningsgrad, men jukser enda mer med å oppgi korrekt powerfaktor.

Se forøvrig linken i mitt innlegg #81

[Seastar]

Dokumentet Ole Petter viser til er datert 7/1/09, så stort ferskere blir det vel ikke

 

Hei Håp

Tolkningen til Ole Petter av disse oppgitte verdiene er det andre som også har "tolket" og mener at det skal beregnes annerledes, - så her kommer man bare på dette området (teori) til forskjellige konklusjoner....!

 

Det jeg spesielt nevnte og ønsket at noen kunne se på konkret var de oppgitte opplysningene på oppdatert produktark, kontrollert også i praksis med en lader av siste årgang, og ikke bare en "synsing" av Ole Petter som var borti en slik lader for en 6-7 år siden, -der laderen godt kunne være enda eldre....., for alt jeg vet!)

 

Det er vel ikke utenkelig at det foregår en kontinuerlig forbedring/oppdatering/forandring av produktene, men jeg kjenner ikke til XS 25000 modellen sin historie.

Jeg vet at det var forandringer på XS 7000 laderne en gang i 06, - slik at dagens aktuelle utgave av denne laderen ifølge mine bruksanvisninger benevnes på forsiden med versjon /modell 1007.

 

Da synes jeg det er like greit, uansett hvilket produkt man skal vurdere, at omtale, tester og konklusjoner skjer på et riktig og up-to-date grunnlag.

 

For min del blir da konklusjonen på denne "strengen" og det opprinnelige tema:

 

Ctec Multi XS 7000 er en størrelse som veldig mange vil være meget godt tjent med, men har man behov for stort strøm-forbruk utover kvelden og samtidig lading over natta i gjestehavn, så er det klart den blir for "liten" til å greie å lade opp på topp en stor batteribank på denne tilmålte korte tiden!

 

Gjør deres egne beregninger av strøm- og ladebehovet, og kjøp en eller annen lader fra dagens mange seriøse leverandører.

Jeg mener dessuten at det er nesten viktigere at man velger en bra FORHANDLER for god oppfølging!

 

ship'ohoi

Redigert 11.Mars.2009 av Seastar (see edit history)

[lippert]

Hvis man skal ha en permanent lader i en båt, hvordan skal programvaren i laderen klare å ta høyde for alle parametrene som er programmert hvis laderen ikke vet hvilken temperatur batteriet har til enhver tid?

Da kjøper man en lader som har en temperaturføler på hvert batteri.

[rogeri]

Da kjøper man en lader som har en temperaturføler på hvert batteri.

 

En temperaturføler er vel nærmest et "must" for ladere som skal passe butikken selv og de fleste avanserte flertrinnsladerne av anerkjent merke har vel dette. Hvertfall har de største Ctec'ene det.

[HulkHaugen]

Det er to modeller av denne type Biltema autom. elektroniske (vedlikeholds-) ladere.

 

Og du har helt rett i at modell 37-710 som er den du refererer til, - er på 6A og oppgitt for bruk opp til 90 Ah batterier.

 

Men hvis du ser videre på den linken jeg ga deg vil du se at det er oppgitt en modell til der, som er den litt større laderen jeg har referert til, nemlig modell 44-715 som da er oppgitt til å levere max 9A og for batterier opp mot 120 Ah.

 

Jeg bruker denne modellen bl.a. på noen store lastebilbatterier på 170 Ah, - og jeg har bestandig nok strøm og batteriene er i toppslag hele tiden.....!

 

Jeg må kanskje legge til at når jeg er ute på tur så blir de ladet så godt og så raskt som det er mulig idag, - ved hjelp av en Sterling høyeffektsregulator tilkoblet dynamoen.

 

Men jeg bruker mye strøm ombord i turbåten, og det er ikke alle turene som blir "lange" nok (i kjøretid), til at jeg får ladet opp igjen.

 

Derfor kobler jeg bare på en liten ledningsstubb jeg har i dreggluka foran, til et strømuttaket på hjemmebrygga og så setter disse Biltema-laderne igang med å lade opp batteriene slik at jeg er sikker på å starte neste tur med batterier som er klar til max innsats igjen.

 

Åja, ser man det ja. Hvem vil da ha 37-710, hehe.

 

Nei bateriene mine pleier å holde en hel sesong ja, jeg bruker somregel bare musikkanlegget og lanternene, pluss starteren naturligvis, og jeg er sort sett på sjøen 6-10 timer av gangen, så den får inn masse lading også. Bruker ikke kjøleskap (selv om jeg har det), mye greiere å kjøpe en kasse med isbiter på fiskebrygga til 50,- for å holde ølene kalde ;)

 

Takk for info, da blir det en slik når jeg kommer hjem (vet at bilen står hjemme med flate batterier...)

[Joerg Becker]

Ja, dessverre kan jeg ikke deltar som jeg ønsker for tiden.

 

Jeg har nok ikke fulgt så godt med i det siste, - men er det ikke noe merkelig at Jørg Becker ikke kommer på banen, - eller har han fått så mye å gjøre at han ikke får tid til å ta en tur innom her?

...be sure, Jørg is watching you.

... aaaalways ..

 

 

Men hva skal jeg si?

Dere sier jo allerede alt man både kan og må si.

I tillegg er det en så hyggelig forløp at jeg ikke synes jeg må uttale noe i tillegg.

 

 

Vet forresten ikke hvor mye vi kan høre på ham heller, for ham er det vel bare Sterling som gjelder????

 

...hehe... det synes bare du.

 

Hvis man ser det hele riktig da betjener jeg med produktene av Sterling "bare" problemer som -alle- sliter med.

Altså rett og slett allminnelige problemer.

 

Men det er det vi snakker om her og derfor er det lek,

fordi problemstillingene forandrer seg jo ikke særlig.

I hvert fall ikke så lenge vi snakker om lading av bly-syre-, AGM- eller Gel-batterier.

 

Utstyr fra Sterling er vanligvis veldig bra og derfor kan jeg tilbyr dette også helt bestemmt.

Og det er forholdsvis gunstig, som gjør det enda enklere å bestemme seg fordi annet utstyr som er dyrere er derfor ikke bedre.

Siden jeg bare løser men ikke lager problemer, hvorfor skal jeg tilbyr noe annet?

 

Men du kan være ganske sikker om at jeg ikke er opptatt med å heie bare en navn.

Hvis en trenger noe annet, da leverer jeg annet.

Bare ikke fra lager i Norge, om det må man være klar i så fall.

 

Men nå igjen, for å lage litt stemming:

Jeg synes at det her er litt bortkastet tid, fordi det mangler en komponent som for min skyld er mest viktig.

Vi sa det tidligere allerde, men det som er viktig er å snakke om tid fordi først med det blir det noe mening.

 

Saken er egentlig helt enkelt.

Har man masse tid da kan man bruke en sånn "babylader", som så mange kjøper for å spare penger.

Det er akkurat det som utløste den diskusjonen, fordi nå trenger man jo også noe unnskyldning for hvorfor at man kjøpte noe slik.

Hvis en ikke ha endløs tid.

 

En lader må nemlig ikke mer enn å levere

- riktig strøm

- og riktig spenning

- i løpet av riktig tid.

 

En lader er bare en skjelden gang for stor, fordi på båt snakker vi vel ikke ofte om "50Ah"-batterikapasitet?

Med det blir det bare -en- realistisk løsning som man skulle bruke:

Og den løsningen heter POWER.

 

Litt frekk, men det er kanskje ikke det som 7-Ampere-vihargodtidlader-eiere ønsker å snakke om?

 

I hvert fall får jeg en problem med å forklare til kundene mine at de må slår av både kjøleskap, lys, dopumpe, radio, pc og tv m.m.,

hvis de ønsker å reise videre innenfor en drøy uke,

fordi etter- og kompensasjonslading av allerede 200Ah ta ellers litt tid hvis man bare har "0,5A" igjen.

 

Jørg

[logget av]

Hei Jørg.

Og med lav Power faktor blir det enda verre, noe som er svært vanlig i billige ”små komponenter”.

 

Det er ikke så vanskelig å forstå effekt faktor, for det handler om et tap på veien. I alle elektriske kretser er det motstand, og tapet regnes ut slik: P=RxI i andre. Det vil si (forenklet forklart) at når strømmen dobles så blir varmeutviklingen fire ganger så stor.

 

Halvledere liker ikke varme.

 

I tillegg så kommer tapet i switchingen. Høyfrekvent trafoer.

 

Når en lader ikke leverer det som det står på dekselet, da har produsenten gjort en dårlig jobb eller skrudd feil deksel på laderen.

Hvis du leser mine tidligere innlegg, så ser dere at laderene jeg testet datt temmelig mye kort tid etter at de ble skrudd på.

 

Vi trenger ikke å være overrasket, for det står jo faktisk i databladet hvis man ser litt nøye etter.

 

Man får det man betaler for, eller var det slik at man ikke får det man betaler for?

[rogeri]

Når en lader ikke leverer det som det står på dekselet, da har produsenten gjort en dårlig jobb eller skrudd feil deksel på laderen.

 

Eller den som har etterprøvd de påstemplede verdier, ikke viser seg å ha de nødvendige kunnskaper og suverene forutsetninger for å lykkes med dette!!?

Forutsetningen for å bedømme en laders fortreffelighet eller svakheter er faktisk å forstå mekanismen fullt ut.

 

Det er det tydeligvis ikke alle her som behersker!

Undertegnede inkludert!

 

Lærerikt er det i alle fall med meningsutvekslinger som dette!

[Seastar]

Ja, dessverre kan jeg ikke deltar som jeg ønsker for tiden.

 

 

...be sure, Jørg is watching you.

... aaaalways ..

 

 

Men hva skal jeg si?

Dere sier jo allerede alt man både kan og må si.

I tillegg er det en så hyggelig forløp at jeg ikke synes jeg må uttale noe i tillegg.

 

 

Jørg

 

 

Ja, der var du ja...., betryggende å vite, Jørg, - i tilfelle jeg skulle få noen strøm- /ladeproblemer igjen, - som jeg ikke finner gode nok løsninger på!

 

Ta vare på deg selv og jeg ønsker deg en fin vår og sommer med mye livsglede!

 

Hjallis

[Lotus]

De fleste ladere er egentlig temmelig gode. Det er jo ikke akkurat verdens mest avanserte ting de skal klare.

 

De må har riktig ladespenning tilpasset batteribanken som skal lades.

Den må være kraftig nok, men ikke for kraftig.

 

Selv knøttsmå ladere kan toppe en stor batteribank, men knøttsmå ladere kan ikke lade opp en stor batteribank, selv om man har god tid fordi den må kunne avgi nok strøm til at det skjer et absolutt minimum av gassing når batteriet nærmer seg fulladet. Gassingen gjør at syra blander seg og blir homogen fra topp til bunn. Av den grunn har alle batteriladerprodusenter en øvre grense på anbefalt batteribank. Fom min 20A Mascot lader er denne grensen satt til 1000Ah. Andre produsenter velger strengere grenser, bl. a Ladac.

 

Så finnes det en nedre grense på batteribanken også, men dette er gjerne ikke aktuell problemstilling for en forbruksbank i en båt.

 

Jeg driter i hvilken effektfaktor laderen min har. Alle slike ladere har en induktiv belastning som innebærer en faseforskyvning mellom strøm og spenning, men som andre har sagt, måles forbruket i watt og ikke voltampere.

 

Virkningsgraden er det jo bra å ha høy, men ærlig talt driter jeg i den også. Om den er 70 eller 90% spiller liten rolle. At den trekker noen flere watt gjør at jeg betaler noen flere kWh, men det er for småplukk å regne. De fleste har vel ikke engen egen måler for strømmen de bruker og uansett spiller neppe noen tiere fra eller til i året noen rolle. Litt mer varme blir det, men varmen er neppe noe stort problem for de fleste med en anstendig lufting.

 

Jeg krever at kaderen min pøser på med strøm til reguleringsspenningen er oppnådd. Så vil jeg at den skal holde denne spenningen konstant noen timer for så å gå over til vedlikeholdslading.

Disse tingene klarer de fleste vanlige tretrinns ladere på markedet helt utmerket.

 

Temperatursensor er kjekt å ha. Jeg har det, men den måler omgivelsestemperatur, ikke batteritemperatur. Det er heller ikke noe problem, synes jeg, for dette er ganske sammenfallende. Min 20A lader klarer ikke å lade opp min batteribank i noe kjempetempo og det blir da ingen særlig temperaturøkning i batteriet under ladeprosessen.

 

Så alt i alt? Kjempeførnøyd. Laderen gjør det den skal. Den har ikke masse flere trinn for å kondisjonere batteriet, men skal slike ting fungere bra kreves det gjerne litt mer aktiv deltakelse fra eieren samtidig som laderen må være kraftig nok.

 

Skulle slike ting være nødvendig, blir de gjort i forkant eller i etterkant av sesongen og da veldig manuelt og med en fullstendig uintelligent lader. Defor holder en standard lader, som gjør sin jobb på det jevne, lenge for mitt behov.

 

Jeg har en 9A biltemalader uten snev av intelligens, som jeg brukern ved behov, men da er det desto viktigere med et skikkelig multimeter, en syremåler og ei klokke.

Redigert 12.Mars.2009 av Lotus (see edit history)

[rogeri]

 

Dette innlegget Lotus,kan vel ikke så mange være uenig med deg i!

Temparatursensoren er dog grei å ha på større/kraftigere ladere som har denne recondfunksjonen.

[Lars H.]

Paul Rosenquist (Mr. Ladac) fortalte meg en gang at de forsøkte med temperatursensor via påfyllingshullet og direkte ned i syren på batteriet! Men av praktiske grunner droppet de dette.

Lars H.

[logget av]

Noen marinaer går nå ned med størrelsen på vernet i strømposten. (Eks. Ryggstranden hvor det nye strømanlegget har 3 ampere vern).

Hvor viktig det er å velge effektive apparater vil nok derfor variere fra person til person og fra sted til sted, men for noen båteiere er det irriterende når sikringen på land ryker av ”ukjent” årsak.

 

Det er riktig at de fleste ladere vil klare å lade opp batteriene hvis de får nok tid på seg, men det er litt mer komplisert enn som så og så finnes det unntak. Automatiske ladere har ofte en float ladespenning som er noe forhøyet i forhold til hva åpne syre bly batterier har godt av i lengden, og derfor går batteriene også over i utjevningsladning etter en tid ved 13,8 volt selv om hovedladningen ikke var nok. (Derfor blir de toppladet og overladet ved langtidsladning og klarer en simultan last bra selv med simpel elektronikk).

 

Ladak har for eks. en bedre tilpasset float spenning på en del ladere for en del batterityper, og derfor må man sikre topplading på en annen måte. Dette gjøres ved å sette noen strengere begrensninger på batteribankens størrelse og litt forlenget bulktid. Dette har vist seg å være effektivt hvis man ønsker lang levetid på batteriene, men bakdelen er at laderen ikke tåler så mye simultan last som en del andre ladere.

 

Men alt er relativt, for Ladak er typisk installert i ”mindre” båter som ikke har så stort strømforbruk, og da virker de også upåklagelig.

 

En ”riktig” lader for batteriet vil derfor være litt avhengig av batteritype og hvordan laderen og båten brukes. Når batteriladeren er for liten vil kanskje ikke batteriet bli fulladet i de periodene hvor båten brukes en del. Dette kommer av at laderen er for liten slik at bulkladningen ikke stemmer i tid, og selv en ”feil og forhøyet floatspenning” klarer ikke å berge batteriet.

Man får da kanskje en situasjon hvor batteriet tappes fra fredag til søndag, lades fra søndag kveld til onsdag og begynner krystalliseringsprosessen av det sulfatet som finnes i batteriet fra onsdag til fredag. Når dette får gjentatt seg over en periode på tre uker eller mer blir cellene dårligere, skjevere og skjevere slik at kapasiteten forsvinner gradvis.

Lademottaket blir samtidig dårligere og dårligere.

 

Om man ikke ønsker å sette seg inn i hvordan batterier virker, hvordan de kontrolleres og ikke blir skuffet når batteriet dør før tiden så er vel dette en personlig sak. Men jeg har aldri vært borti båteiere som ikke bryr seg om at kjøleskapet og dieselvarmeren slutter å virke til stadighet.

 

Å overvåke temperaturen i hver celle gjøres med suksess på større batteribanker bygget opp av 2 volt celler. Men like viktig er det da å måle spenningen på hver celle under ladning. Dette fordi de dårlige cellene vil få et avvik i spenningen også under ladning.

 

For 6 og 12 volt batterier måles temperaturen like godt på en av polene hvis man i tillegg varmeisolerer polen og sensoren. Man får på denne måten tilstrekkelig informasjon til å temperaturkompensere ladespenningen, men man klarer ikke i like stor grad å registrere

feil i en celle.

 

Jeg synes disse diskusjonene begynner å virke meningsløse og mitt råd er følgende basert på de erfaringene jeg har.

Har du en for liten lader med forhøyet float spenning, bruk båten begrenset og helst ikke oftere enn hver fjortende dag.

 

Har du en større lader med forhøyet float spenning, ikke la denne stå på for lenge hvis du har åpne syre bly batterier.

 

Ønsker du å lade når det passer deg og så lenge du ønsker, så kjøp en ordentlig marinelader som kan tilpasses de batteriene du har.

 

Har du kjøpt en stor lader med forhøyet float spenning og som ikke kan omprogrammeres, kjøp batterier som tåler denne spenningen neste gang.

 

Skal du ha en lader som også kan benyttes under vinterlagring, kjøp en marine lader som også har automatisk lagringsprogram.

[Nike]

Har du en for liten lader med forhøyet float spenning, bruk båten begrenset og helst ikke oftere enn hver fjortende dag.

Har du en større lader med forhøyet float spenning, ikke la denne stå på for lenge hvis du har åpne syre bly batterier.

Ønsker du å lade når det passer deg og så lenge du ønsker, så kjøp en ordentlig marinelader som kan tilpasses de batteriene du har.

Har du kjøpt en stor lader med forhøyet float spenning og som ikke kan omprogrammeres, kjøp batterier som tåler denne spenningen neste gang.

Skal du ha en lader som også kan benyttes under vinterlagring, kjøp en marine lader som også har automatisk lagringsprogram.

Dette var en veldig grei oppsummering av Ole Petter

[Lars H.]

Skal du ha en lader som også kan benyttes under vinterlagring, kjøp en marine lader som også har automatisk lagringsprogram.

"Lagringsprogram" for en batterilader? Det var et nytt ord. Kan du si noe om hvordan dette programmet er? Og hvilke produsenter har denne muligheten for sine ladere?

 

Lars H.

[logget av]

Jeg har vært borti flere ladere som har automatisk lagringsmodus, og min villfarelse så trodde jeg at alle ”ekte” marine ladere hadde en slik funksjon i dag. Av Europeiske fabrikanter så har i alle fall Mastervolt og Viktron denne funksjonen uten at det markedsføres.

 

Begrunnelsen for å ha denne funksjonen i enkelte båttyper spesielt er særdeles god, og ikke for å skryte så spurte jeg Mastervolt om de ikke kunne ordne dette lenge før det ble satt i produksjon. Om de hørte på meg eller fant ut av det selv skal være usagt.

 

Det virker slik at ideell ladning er å avbryte ladningen når batteriet er fulladet, og det er ikke alltid enkelt for en lader å tolke dette når man bruker strøm samtidig. For å lage en lang historie kort, så er den billige løsningen på dette problemet å konstant overlade batteriet i float. Dette fører med seg at man får utviklet feilmekanismer i batteriet på sikt.

 

Ideelt skal man derfor senke spenningen helt til laderen bare motvirker selvutladning. For et åpen syre bly batteri ligger den ideelle spenningen for dette på mellom 13,25 og 13,4 volt.

 

Hvis man da lager en lader med god elektronikk og som har høy effektfaktor, så vil også laderen være i stand til å registrere endringer. Da kan man endre spenningen etter behov i flere faser. Lagringsfunksjonen er da når laderen ikke registrerer noen endringer på en stund, så senkes spenningen ytterligere. (Dette er bare kortversjonen, og det er flere andre ting i tillegg).

 

Dette kan man gjøre, for selv om man skulle få litt sulfat på platene, så bustes ladningen hver sjette eller syvende dag. Dette har også en positiv effekt på platene i batteriet, for man vedlikeholder platene slik at porene ikke tettes. Man får da beholde det optimale overflatearealet på platene slik at man slipper å kjøre inn platene på ny. (Batteriet beholder spruten og er alltid klar til å ta en stor belastning).

 

Noen vil kanskje mene slike funksjoner ikke har noe for seg, men jeg kan skrive under på at for høy ladespenning over tid er særdeles skadelig for batteriene. Det er bare det at mange tror batteriene bare skal vare fra 2 til 5 år og slår seg til ro med det. Man må gjøre det riktig i begge ender.

[Lotus]

Ole petter, her skriver du så mye merkelig at jeg må be om en utdyping.

 

Det er riktig at de fleste ladere vil klare å lade opp batteriene hvis de får nok tid på seg, men det er litt mer komplisert enn som så og så finnes det unntak. Automatiske ladere har ofte en float ladespenning som er noe forhøyet i forhold til hva åpne syre bly batterier har godt av i lengden, og derfor går batteriene også over i utjevningsladning etter en tid ved 13,8 volt selv om hovedladningen ikke var nok. (Derfor blir de toppladet og overladet ved langtidsladning og klarer en simultan last bra selv med simpel elektronikk).

Det du sier er stikk i mot vanlig virkemåte. Float er float og laderen går ikke over til float før reguleringsspenningen er oppnådd. Selv ikke 2-trinns ladere gjør dette og slettest ikke de med flere trinn enn 2. Videre er det slik at når laderen går over til float eller vedlikeholdslading som vi sier her i Norge, så gjenstår det noe lading før batteriet er 100% fullt. Imidlertid er det slik at en liten lader vil lade batteriet fullere enn en større lader før vedlikeholdsfasen oppnås. Dette av den enkle grunn at batteriet klarer å nyttiggjøre seg en større mengde av strømmen den får før spenningen når laderens reguleringsspenning og laderen går over til vedlikeholdslading. Når det skjer har intet med hvilken vedligeholdsspenning den går over til å mate batteriet med.

 

 

Ladak har for eks. en bedre tilpasset float spenning på en del ladere for en del batterityper, og derfor må man sikre topplading på en annen måte. Dette gjøres ved å sette noen strengere begrensninger på batteribankens størrelse og litt forlenget bulktid. Dette har vist seg å være effektivt hvis man ønsker lang levetid på batteriene, men bakdelen er at laderen ikke tåler så mye simultan last som en del andre ladere.

Igjen. Dette er feil. Verden er faktisk stikk motsatt. Ved å være mindre streng på batteribankens størrelse, vil man sikre en bedre topplading, da en større del av ladeforløpet er unnagjort før laderen går over til vedlikeholdslading. Når banken er stor, klarer den å svelge unna mye bedre og når spenningen endelig når reguleringsspenninge, er batteriet så og si fullt. Bulktid er bulktid og varer fra man setter på laderen og til laderens reguleringsspenning er oppnådd. Det er en umulighet å forlenge bulktiden, da man ikke vet hvor lang eller hvor kort tid den vil vare. Det eneste man kan gjøre er å sette inn et timer-trinn etter bulk som holder spenningen konstant på reguleringsspenningen i et visst antall timer. Ladestrømmen vil uansett synke drastisk i denne timer-perioden.

 

Når batteriladeren er for liten vil kanskje ikke batteriet bli fulladet i de periodene hvor båten brukes en del. Dette kommer av at laderen er for liten slik at bulkladningen ikke stemmer i tid, og selv en "feil og forhøyet floatspenning" klarer ikke å berge batteriet.

Man får da kanskje en situasjon hvor batteriet tappes fra fredag til søndag, lades fra søndag kveld til onsdag og begynner krystalliseringsprosessen av det sulfatet som finnes i batteriet fra onsdag til fredag.

Fra søndag kveld til onsdag morgen må man ha en særdeles puslete lader for ikke å få batteribanken full.

Selv med en pingle av en 10A lader til en 300Ah batteribank vil ikke ha det minste problem med å toppe batteribanken i det scenarioet du skisserer - og det med rikelig margin. 60 timer ladetid er veldig lenge. Og float - altså vedlikeholdsladespenningen på norsk - har intet med saken å gjøre fordi den slår jo først inn når laderen har nådd sitt settpunkt. Når det skjer kan grovt beregnes.

 

300 Ah batteribank ladet ut hele 66% gir 200Ah å fylle opp. Det betyr at etter omlag 25 timer vil selv pingleladeren ha gjort det alt vesentlige av jobben. Så kan den bruker det neste døgnet på å putte inn noen ekstra prosenter.

 

 

Om man ikke ønsker å sette seg inn i hvordan batterier virker, hvordan de kontrolleres og ikke blir skuffet når batteriet dør før tiden så er vel dette en personlig sak. Men jeg har aldri vært borti båteiere som ikke bryr seg om at kjøleskapet og dieselvarmeren slutter å virke til stadighet.

Føler du at de du diskuterer med har denne holdningen? Kanskje er det heller slik at de som nå leser og diskuterer i denne tråden er mer enn gjennomsnittlig interessert?

 

 

Å overvåke temperaturen i hver celle gjøres med suksess på større batteribanker bygget opp av 2 volt celler. Men like viktig er det da å måle spenningen på hver celle under ladning. Dette fordi de dårlige cellene vil få et avvik i spenningen også under ladning.

Men det er vel fullstendig uaktuelt for oss fritidsbåteiere, ikke sant? Eller? Du har kanskje eksempler på fritidsbåteiere som måler temperaturen i hver celle i hvert eneste batteri?

 

 

Jeg synes disse diskusjonene begynner å virke meningsløse og mitt råd er følgende basert på de erfaringene jeg har.

Har du en for liten lader med forhøyet float spenning, bruk båten begrenset og helst ikke oftere enn hver fjortende dag.

Synd du synes det er meningsløst. Spesielt etter at vi fikk rettet opp en masse sammenblandinger av begreper rundt virkningsgrad og effektfaktor.

Og å blande inn float er jo helt feil. Veldikeholdslading skjer først når laderen har nådd sin reguleringsspenning og det gjelder uansett størrelse på laderen. Bruk båten begrenset og helst ikke oftere enn hver fjortende dag?? Hvis float-spenningen virkelig var et problem, burde det da ikke være bedre å bruke båten ofterer for å begrense float-tiden mest mulig slik at forhøyet float kan gjøre minst mulig skade? For det er jo nøyaktiog det du plutselig sier i neste setning:

 

Har du en større lader med forhøyet float spenning, ikke la denne stå på for lenge hvis du har åpne syre bly batterier.

Float, float, float. Du synes tydeligvis produsenten har gjort noe galt når de har det du kaller forhøyet spenning? Eksempelvis er 13,7V nå faktisk den mest vanlige vedlikeholdsspenningen på en vesentlig andel av ladere og også innenfor det anbefalte spenningsområdet hos en stor andel av batteriprodusenter. Nye legeringer i gitteret krever som du vet en forhøyet ladespenning og derav også en forhøyet vedlikeholdsspenning. Slik har det vært i et titalls år nå. Samtidig er det jo slik at vi på båtforumet forholder oss til dager og uker med vedlikeholdslading, ikke måneder og år. I det perspektivet er vedlikeholdsspenningen enda mindre nøye. Slik er det greit for folk å vite, slik at de slipper å bli skremt vannet av.

 

 

Har du kjøpt en stor lader med forhøyet float spenning og som ikke kan omprogrammeres, kjøp batterier som tåler denne spenningen neste gang.

Og så må du legge til at de aller fleste batterier tåler den vanlige vedlikeholdsspenningen som produsenten har fastsatt, slik at dette ikke er et problem for fritidsbåteierens bruksmønster. Dette er ikke livbåter som skal stå tilkoblet vedlikeholdslading i årevis.

 

Hvis man da lager en lader med god elektronikk og som har høy effektfaktor, så vil også laderen være i stand til å registrere endringer.

Nå blander du sammen begrepene igjen. Og hvis du ikke blander begreper: Hvordan skal en reduksjon av fasevinkelen mellom strøm og spenning kunne gjøre laderen bedre i stand til å registrere endringer??? Reaktiv effekt er noe vi har på primærsiden av laderen. Det irriterer kraftleverandøren, men på 12V siden er jo det å snakke om effektfaktor det reneste sprøyt.

[Lars H.]

Hvis man da lager en lader med god elektronikk og som har høy effektfaktor, så vil også laderen være i stand til å registrere endringer. Da kan man endre spenningen etter behov i flere faser. Lagringsfunksjonen er da når laderen ikke registrerer noen endringer på en stund, så senkes spenningen ytterligere. (Dette er bare kortversjonen, og det er flere andre ting i tillegg).

Dette var spennende (bortsett fra at jeg ikke kan se at "effektfaktoren", hva nå det måtte være har noe med "lagringsfunksjon" å gjøre).

 

Og da vi nå er kommet på et "meget avansert nivå", - hvilke "flere andre ting" er det i tillegg en optimal lader må ta hensyn til? Som elektronikkingeniør hadde det vært artig og konstruert en slik lader, - i hvert fall til eget bruk. Kanskje batteriene mine da kunne fått en levetid på 15 år og ikke bare 10 år som nå? Så spytt ut, - hva er disse "flere andre tingene"?

 

Lars H.

[logget av]

Som vanlig er man mer opptatt av å arrestere enn å lære på Båtplassen. Det kan godt være at jeg blander begrepene innen elektronikk for det er ikke mitt yrke. Jeg kan bare si hvordan jeg ønsker at elektronikken skal virke når jeg skal få utviklet noe.

 

Det jeg har lært om elektronikk er overfladisk og har kommet via tilbakemeldinger fra de som kan dette og som driver med det til daglig.

 

Jeg ser du siterer Lotus, men du kan spare deg for min del. Er ikke interessert og har ikke tid til siteringsgaloppen.

 

Du mener det ikke finnes noe som heter for mye ladestrøm, jeg mener det motsatte. Mer er det ikke å si om den saken.

 

Hei Lars, mulig effektfaktoren er feil uttrykk. Når jeg har vært med på å utvikle elektronikk, så har det alltid vært snakk om toleranser, og jo mer man forlanger av nøyaktighet på det som skal komme ut i andre enden jo dyrere blir det å produsere.

 

Poenget er vel å forene kompetanse når ting skal utvikles, og jeg kan sett bare bidra med det jeg kan.

[Dannyboy11]

Da er "jeg" tilbake med min novise kunnskap om dette. Skal melde at jeg nå har koblet til Ladac 70 7A laderen jeg har kjøpt til mine to paralellkoblede 115 Ah batterier. Start viste 11,92 volt, forbruk viste 12, 2. ikke bra spenning det, men forhåpentligvis ikke for "jævlig".

 

Ladacen begynte å lade med slowstart slik jeg tolket det. Økte sakte fra 13, 4 volt og var på 14,25 da jeg forlot båten 10 minutter senere. Om dette er bra eller dårlig aner jeg ikke - mottar gjerne meninger om det ;) Ladac skriver i manualen at maks spenning på kaldt batteri er 14,7 volt. Om det da SKAL være 14, 7 volt vet jeg ikke, men jeg antar at det vil nærme seg denne verdien etter som batteriet blir ladet opp?

 

Så tar jeg turen tilbake igjen til søndag og sjekket ståa, det skulle vel rekke i lange baner (?) for å komme i mål med tilnærmet toppladet batteribank.

 

Igjen - dette kan jeg lite om - men nå er iallefall en lader tilkoblet. Forhåpentligvis blir batteriene bedre av det - om ikke perfekte.

[Lars H.]

Det jeg har lært om elektronikk er overfladisk

Hei.

 

For å være ordentlig slem: Det kommer tydelig frem i dine innlegg! Derfor er jeg meget skeptisk til dine lange tirader om lading og batterier. Selv har jeg ikke spisskompetanse på lading og batterier, men jeg tør påstå at generell elektronikk, - det behersker jeg etter et langt liv i bransjen med grunnkunnskaper fra elektronikkhøyskolen.

 

Lars H.