Maritime dikt

[roesok]

Har lagt merke til at det til tider dukker opp vers eller diktstrofer i tilknytning til innlegg. Derfor; la oss på denne tråden samle noen "Maritime dikt". Utvalget bør kunne spenne vidt, men ord som sjø, hav, båt etc. bør være med. OK? Mitt første bidrag er av Vestlandets store dikter, Jakob Sande.

 

 

 

Morgon på Kobbeskjeret

 

Morgon på Kobbeskjeret

morgon for frie menn.

Takk for det fine været

høgt opp i himmelen.!

 

Måsen sin frukost veidar,

gauken i lia gjel.

Sjølv sit eg lur og seidar

over ein koparkjel.

 

Måsen har sitt i vente:

spralande sild i stål.

Eg har ei vakker jente

innfor mitt siktemål.

 

Urter i kjelen osar,

røyken mot målet dreg,

lokkar so fint, og losar

jenta den rette veg.

 

Kanskje ho nett no kjenner

angen av alt som gror,

den som dei vise menner

førde der fram dei for?

 

Oppfyll på same måten

kallet som når deg no!

Salv deg, hiv deg i båten,

bind opp ditt skjørt og ro!

 

Nyvaska, fin og fjelga

kjem du med sjø for stramn.

Namnet ditt vere Helga,

helga i Herrens namn.

[Frivakten]

God ide! Hva med vise-snutter også? Erik Bye, Odd Børretsen etc etc. Videoklipp, men det er vel ikke lov eller åssen er regelverket (Tono)?

Redigert 7.November.2006 av Krisida Magni (see edit history)

[roesok]

God ide! Hva med vise-snutter også?

Visesnutter? Selvsagt! Og maritime visdomsord og gode sitater...

[OT-flyktning]

Det finnes 3 dikt som jeg kjenner fra skoletiden av, som er etter min mening så gripende, at jeg får klumper i halsen bare jeg tenker på dem. Har vel ved en tidligere anledning lagt inn noen pekere til disse ettersom jeg vet at det er minst tre aktive medlemmer som kanskje ville kunne lese disse.

 

Siden de er fra min ungdom så er de på tysk. Men i kveld har jeg satt meg ned og har prøvd å lage en oversettelse til et av dem. Denne oversettelsen er sikkert helt forferdelig, språklig sett, rimen er vel borte og rytmen også, men skitt au. Jeg tror den er bra nok til å kommunisere poenget. Og diktet er båtrelatert så det holder:

 

 

Forfatter: Otto Ernst (1862-1925)

 

Nis Randers

 

Bråkede, hylende, knusende natt,

Mørke og flammer i jagende fart -

Et rop når stranden!

 

Himmelen brenner, man ser det godt.

Et vrak på grunnen, enda vannet bærer.

Snart går det ned.

 

Nis Randers ser utover - og uten hast,

så sier han: "En mann holder fortsatt rund masten.

Vi må hente ham"

 

Moren tar ham på armen: "Du går ikke:

Jeg skal beholde deg, du er den siste,

jeg vil det, din mor!

 

Din far forliste og Momme, min sønn;

i tre år er broren din, Uwe, savnet,

min Uwe, min Uwe."

 

Nis går til brygga, moren følger ham!

Han peker på vraket og sier rolig:

"Og hva med moren hans?"

 

Han går i båten og flere med ham;

sterke karer,

så suser årene...

 

Båten er oppe, båten er nede, et helvetes dans!

Nå må den knuses....! Nei den holder stand!

Men hvor lenge, hvor lenge?

 

Som med ildpisker driver havet

drepende bølger som hester,

De skummer og snøfter.

 

Som om hasten driver dem sammen,

så kaster den ene seg på den andres rygg,

med stampende hov.

 

Og himmelen brenner, verden brenner!

Men se - en båt som holder mot land.

De er der, de kommer! - -

 

Og øye og øre er rettet mot mørket...

Hysj - der er noen som roper. Han roper det høyt:

"Si til mor: det er Uwe"

 

 

 

Originalen finnes her.

 

Fortsetter med redigeringen, kanskje rytmen eller rimen kommer tilbake en gang i fremtiden

Redigert 7.November.2006 av Andreas (see edit history)

[Sande (exSkjælø)]

Colin Archer skrev også dikt. Skal se om jeg finner noen i boka mi.

[«Sjøbris»]

Dette er en sang av Arvid Hanssen

 

BLÅ KVEILL

 

Se, no stiljne aille båran

og det skjømmest mens æ ror.

Det bli blått ruinnt begge åran

førr ein kaillkrok i en fjord

 

No kjem skarven og te skjærre

Det er han, og det er æ

som e eillst i detta værre

Skarven ror i lag med mæ

 

Kveillen spørr, og kveillen svare

gjer mæ mangt å tenke på

Tru kor lenge vi ska fare?

Derom vijll Vårherre rå

 

Trygt å trø i lainn a båten

på et bærg æ kaille mett

Godt å høre go'vers-låten,

og gå heim me glae skrett

[ter-av]

Vil ikke akkurat kalle det maritimt dikt Men i pur glede over å ha en dyktig mekaniker i hjemmehavna skrev jeg en gang en sang tilegnet alle båtmekanikere. (Og siden den er hjemmesnekret behøver jeg ikke tenke på opphavsrett, heller...)

I all beskjedenhet - her er'n.

 

mvh

ter-av

[Javi]

I all beskjedenhet - her er'n.

 

Veldig bra!!!

 

Hadde også stor sans for "Ankerdrammens Ode"....

[Arvid_A]

Apropos ode til ankerdrammen:

For noen år siden var jeg med på en seiltur med SS Sørlandet. I salongen ombord var det slått opp en ankerdram-ode i glass og ramme (hvis jeg ikke husker helt feil). Jeg husker i hvertfall diktet som noe man gjerne skulle hatt en kopi av, uten at jeg har klart å spore det opp senere.

 

Det skulle ikke tilfeldigvis være noen blant dere som kunne bidra til å fremskaffe dette?

[Avmønstret4]

Oscarsborg.

 

 

 

 

Det er dype nattens tider.

 

Fortets vakter går sin runde

 

under stjernene som skrider

 

dypt i himmelhavets grunne.

 

Fortet ligger som i slummer

 

på en jordisk ø,

 

og mot øens strender skummer

 

vårlig vill og våken sjø.

 

 

 

Det er natt og tid til tanker

 

om vår fremtids dunkle gåde.

 

Ennu ligger vi for anker

 

i en havn av fred og nåde.

 

Ennu har ei verdensvreden

 

veltet sine stormer hit.

 

Ennu er bølgen blå i leden

 

Enn er vintersneen hvit.

 

 

 

Herman Wildenvey var innkalt til nøytralitetsvakt

 

på Oscarsborg fra jannuar 1915.

[La Digue]

Hyggelig tråd - men strengt tatt er det vel ulovlig å legge ut andres dikt på nettet.

 

Jan Erik

[OT-flyktning]

Ikke hvis det er 70(?) år eller mer siden forfatterens død. Da er copyright slutt.

[roesok]

GJENTA OG STUTEN

(ein usæl song frå havkanten)

 

Ein usæl song om ei gjente,

ei gjente og so ein stut.

Den eine elska ei kvige,

den andre elska ein gut.

 

Og gjenta var gardmannsgjente,

og stuten var berre stut.

Men guten var son av ein husmann,

-- ein sokalla husmannsgut.

 

Dei møttes med kvart på ein holme

der stod det eit gamalt naust,

men der kom far hennar på dei,

og dermed var helvete laust.

 

Han skreik slik at måsen rømde,

-- han var so sint at han naus,

og olmose husmannstraven

vart mest slegen helselaus.

 

Og gjenta vart skyssa heimatt

med hiksting og krampegråt.

So læste han båten for ho,

-- det fanst ingen annan båt.

 

Men seint neste laurdagskvelden

då gamlingen låg og sov,

smaug gjenta seg ned til stranda,

-- ho ba ikkje eingong om lov.

 

Og dermed vrengde ho av seg,

-- ho vyrde kje kulden eingong

men sumde med kurs for holmen

med jubel og salmesong.

 

So var det ho midt på sundet

råka stuten, du veit,

og han låg for same kursen

der framfus han fram seg sleit.

 

No skulle han møte kviga

-- kviga som før er nemnd,

for ho var -- tilliks med guten --

løynleg til holmen stemnd.

 

Dei visste kje om kvarandre,

men vegen bar same veg.

Ho tenkte på han i naustet,

han tenkte vel sitt med seg.

 

Dei sumde med alt dei åtte,

urkrafta fram dei dreiv.

So stod dei omsider ved målet

og hardt etter pusten heiv.

 

Men der var det inga kvige,

og der var det ingen gut.

so sto ho der, dum som ei kvige

so sto han der, dum som ein stut.

(Jakob Sande)

[Dolfin]

Trefotssyka

 

Ja båt må man ha

det vet jo en hver.

For livet er best

mellom holmer å skjær.

 

Men hva skal en velge

det fins jo så mangt.

Og gleden den øker

hvis skibet er langt.

 

Frua er skeptisk

men skippern han vil.

For alt blir nok bedre

med 3 fot til.

 

Så det spinkes og spares

for ny båt å få.

Men neste sesong

er det liten den og.

 

Et sørgelig faktum

men slik er det blitt.

En sykdom som dette

er lei å bli kvitt.

 

[Hallaron]

Det finnes 3 dikt som jeg kjenner fra skoletiden av, som er etter min mening så gripende, at jeg får klumper i halsen bare jeg tenker på dem. Har vel ved en tidligere anledning lagt inn noen pekere til disse ettersom jeg vet at det er minst tre aktive medlemmer som kanskje ville kunne lese disse.

 

 

Normalt er jeg ikke noe for lyrikk, men dette rørte meg dypt, og om noe har blitt tapt i oversettelsen, må jo orginalen være enestående.

 

Får meg til å angre at jeg valgte bort Tysk i 8 klasse: Etter en uke med tysk måtte hele klassen sto opp og messe "schrank, schrank, schrank". Dette for å få den rette sch-lyden, læreren var beryktet, men også begavet; Alle som hadde Ivar Åsen (ja han het faktisk det) i tysk ble flinke i tysk. Han krevde mye, og man lærte mye.

 

Jeg husker fremdeles at schrank betyr skap på tysk, så noe fikk jeg jo med meg, selv om jeg byttet til tresløyd etter et par uker...

[M/B Shanty]

For å ikke utsette dere for "sckrolle Zyke" linker jeg. tar med første værs da!

 

Der bode en underlig gråsprængt en

på den yderste nøgne ø; -

han gjorde visst intet menneske mén

hverken på land eller sjø;

dog stundom gnistred hans øjne stygt, -

helst mod uroligt vejr, -

og da mente folk, at han var forrykt,

og da var der få, som uden frykt

kom Terje Vigen nær.

 

 

 

Resten ligger Her

Redigert 9.November.2006 av M/B Shanty (see edit history)

[roesok]

FERGEMANN TID

Gå inn i din høstlige haves port

og lytt i den stille kveld.

Det er som du hører en båt ro bort,

og båten er jorden selv.

 

Den legger ut fra en sommers strand

med sommerens liv om bord.

Og tiden, tiden er fergemann

som puster og ror og ror.

 

Det er som et ekko rundt omkring

av svinnende åretak.

Og tiden ror i sin vante ring

og legger en sommer bak.

 

Blomster og vekster og busker og trær

står som de ikke tør

å spørre hvor kursen i kveld bær,

men luften omkring dem spør:

 

Hvor ror du hen, du jordens båt,

fergemann Tid - hvorhen?

Og haven suser forgrått og våt.

Kommer du snart igjen?

 

HERMAN WILDENVEY

[Frivakten]

Avisartikkel med link til Båthusrevyen Trailer

Redigert 17.November.2006 av Krisida Magni (see edit history)

[skorpo]

Hadde ikkje dottera mi hjelpt meg med eit par ord, hadde eg aldri forstått at denne songen like gjerne kan ha maritimt innhald. Såsant det å sitte med PCen på fanget og surfe på nettet og ankre opp på baatplassen.no kan reknast som ein maritim syssel.

 

Orda eg fekk oversatt var "bot" - som skal bety det vi kallar moderator og "banna" som vil seie å stengje ute. At "kanal" er forum skjønte eg utan hjelp frå tenåringar.

[Arnstein]

Her er en av nasjonalromantikkens perler - Rikard Nordraaks "Brede seil over Nordsjø går"

 

Brede Seil over Nordsjø gaar,

Høit paa Skansen i Morgnen staar

Erling Skjalgson fra Sole,

Speider over Hav mod Danmark:

Kommer ikke Olaf Trygvason?

 

Seks og femti de Drager laa,

Seilene faldt, mod Danmark saa

Solbrændte Mænd , da steg det:

Hvor bliver Ormen lange? (Ormen, Ormen lange?)

Kommer ikke Olaf Trygvason?

 

Men da Sol i det andet Gry

Steg af Hav uden Mast mod Sky,

Blev det som Storm (som Storm) at høre:

Hvor bliver Ormen lange?

Hvor bliver Ormen lange? (hvor)

Kommer ikke Olaf Trygvason?

 

Stille, stille i samme Stund Alle stod;

Ti fra Havets Bund

Skvulped som Suk om Flaaden

Tagen er Ormen lange

Falden er Olaf Trygvason

 

Siden efter i hundred Aar

Norske Skibe til Følge faar,

Helst dog i Maanenætter:

Tagen er Ormen lange

Falden er Olaf Trygvason

[Ingar]

baatplassen’s sang!

[lippert]

Dikteren Jon Hjørenvik har mange fine og til dels litt underfundige diktig. Dette er hentet fra samlingen "Eit liv i offisde".

 

Naken kaptein

 

Hun lå med baugporten åpen, og skinken skein.

Der stod eg ein naken kaptein.

Eg kjende lukten av sjømat og masta stod bein.

Alt lå til rett for ein naken kaptein.

Eg drømdt om seilas og ein sjøsprut som stod.

Ein naken kaptein var klar for fjøre og flo.

Men så gjekk baugporten ned framfor ein naken kaptein.

Masta datt saman og kapteinen han grein.

Men med baugporten nede er det håp i en hekk

ein naken kaptein gikk inn i bakre dekk.

 

[Motordoktoren]

Her er en av nasjonalromantikkens perler - Rikard Nordraaks "Brede seil over Nordsjø går"

Ikke for å kritisere, men ....

Dette flotte diktet er skrevet av Bjørnstjerne Bjørnson under en kjøretur på "la campagna" (utpå landet) utenfor Roma i 1861. Men Bjørnsons fetter Rikard Nordraak skrev musikken til både dette diktet, til "Ja, vi elsker" og mye annet før han gikk i graven 23 år gammel. (Man samler litt kunnskap om italienske forhold i løpet av årene når man er "uno soscio de Dante Alighieri http://www.dantealighieri.net/trondheim/present.htm og dessuten liker å lese biografier).

[Arnstein]

Ikke for å kritisere, men ....

Dette flotte diktet er skrevet av Bjørnstjerne Bjørnson under en kjøretur på "la campagna" (utpå landet) utenfor Roma i 1861. Men Bjørnsons fetter Rikard Nordraak skrev musikken til både dette diktet, til "Ja, vi elsker" og mye annet før han gikk i graven 23 år gammel.

Takker for korreksjon. Rett skal være rett. Man tuller ikke med kulturarven

[roesok]

Eg skal ikkje gløyme kvelden, augustikvelden, du veit,

eg låg utmed stranda og pilka den stunda då fisken beit.

I vest stod ei diger kveldsol og lutte mot himmelrand,

men det var ei jordisk kveldsol som skein på ei jordisk strand.

 

Då var det som alt vart omskapt, eg merka det litt i senn.

Eg var som Johannes på Patmos, Patmos i Bibelen.

Former og farger skifte på strender og firmament,

det som var kjent, vart ukjent, og det som var ukjent, kjent.

 

Eg såg meg ikring, forbina, og vende meg fyrst mot aust,

der tempel imot meg lyste istadenfor gamle naust.

Og høgt over spir og kuplar slo regnbogen opp sin krans

mot veldige, ville snøfjell, lauga i måneglans.

 

Då såg eg kometen komme, han kom som ein storm frå sør,

og drog over himmelkvelven sitt blodraude ris av glør.

Velsigna, og høgt forbanna han sigla sin kurs mot nord,

til berre ein gyllen avglans låg att over fjell og fjord.

 

Fargen i sjøen skifte frå blodraud til silkeblå,

og småfisk kring ripa leika med gylte kruner på.

- Botten på femti famnar låg som eit eventyr

med skimt gjenom myrk koralskog av storfisk og fabeldyr.

 

Fjøra med fuglelivet og skogen i lia der

låg omskapt for augo mine, og kom meg med eitt so nær.

I staden for tjeld og hegre steig ibis og pelikan,

og palmer og seder susa der før det stod bjørk og gran.

 

Då var det eg høyrde songen frå slippen på Salbu strand,

og ut gjenom stengde portar kom syndarar hand i hand.

Med hammar og tong dei helsa eitkvart som dei såg i sky,

- eg trur at dei såg mot Staden, Jerusalem, Herrens by.

 

Eg skal ikkje gløyme kvelden, det var ein augustikveld,

Vårherre heldt fest for folket i Fjaler prestegjeld,

- Bergens stift, som det heitte, - Ytre Sunnfjord provsti.

Gud unne oss alle nåden når timen vår er forbi.

 

(Jakob Sande - Dagsett 10. august 1954)