Maritime dikt

[kapptein]

Husker ikke hvor jeg fant dette diktet i sin tid, men det er sikkert mange som har lest det før og som kan hjelpe meg med forfatter.

 

The engineer and the mate at the pearly gates.

 

 

Oil soaked shoes all coverd with grime

Polished shoes with a brilliant shine

 

Sweated clothes all stained with grease

Shirt and Tie and pants well creased

 

Oily scarred and calloused hands

Manicured fingers, looking grand

 

Thus they approached the pearly gates

The Engineer and the Mate

 

Saint Peter gazed at this strange sight

He knew one was wrong, and the other was right

 

To be sure, he then did look

In his gigantic secret judgement book

 

Then looking up he said so clear

I'll now pass judgement on the Engineer

 

You've sweated blood, you've breathed some gas

The scars and bruises and burns still last

 

So come my son and take your place

Like a king, in all his grace

 

My son you've stood it very well

You've surely had your share off hell

 

The Engineer passed through the gates

Saint Peter then turned unto the Mate

 

You've filled your lungs with cool clean air

You've known the breezes and the sun up there

 

Pushing a pencil, you've travelled in class

You've been a passenger before the mast

 

There is no question, yes or no

Now it's your turn to go below !

[Douro]

Christmas at Sea

 

The sheets were frozen hard, and they cut the naked hand;

The decks were like a slide, where a seaman scarce could stand;

The wind was a nor'wester, blowing squally off the sea;

And cliffs and spouting breakers were the only things a-lee.

 

They heard the surf a-roaring before the break of day;

But 'twas only with the peep of light we saw how ill we lay.

We tumbled every hand on deck instanter, with a shout,

And we gave her the maintops'l, and stood by to go about.

 

All day we tacked and tacked between the South Head and the North;

All day we hauled the frozen sheets, and got no further forth;

All day as cold as charity, in bitter pain and dread,

For very life and nature we tacked from head to head.

 

We gave the South a wider berth, for there the tide-race roared;

But every tack we made we brought the North Head close aboard:

So's we saw the cliffs and houses, and the breakers running high,

And the coastguard in his garden, with his glass against his eye.

 

The frost was on the village roofs as white as ocean foam;

The good red fires were burning bright in every 'longshore home;

The windows sparkled clear, and the chimneys volleyed out;

And I vow we sniffed the victuals as the vessel went about.

 

The bells upon the church were rung with a mighty jovial cheer;

For it's just that I should tell you how (of all days in the year)

This day of our adversity was blessed Christmas morn,

And the house above the coastguard's was the house where I was born.

 

O well I saw the pleasant room, the pleasant faces there,

My mother's silver spectacles, my father's silver hair;

And well I saw the firelight, like a flight of homely elves,

Go dancing round the china-plates that stand upon the shelves.

 

And well I knew the talk they had, the talk that was of me,

Of the shadow on the household and the son that went to sea;

And O the wicked fool I seemed, in every kind of way,

To be here and hauling frozen ropes on blessed Christmas Day.

 

They lit the high sea-light, and the dark began to fall.

"All hands to loose topgallant sails," I heard the captain call.

"By the Lord, she'll never stand it," our first mate, Jackson, cried.

. . . "It's the one way or the other, Mr. Jackson," he replied.

 

She staggered to her bearings, but the sails were new and good,

And the ship smelt up to windward just as though she understood.

As the winter's day was ending, in the entry of the night,

We cleared the weary headland, and passed below the light.

 

And they heaved a mighty breath, every soul on board but me,

As they saw her nose again pointing handsome out to sea;

But all that I could think of, in the darkness and the cold,

Was just that I was leaving home and my folks were growing old.

 

-Robert Louis Stevenson

[OT-flyktning]

Siden tråden med de maritime sangene er oppe igjen...

 

Jeg nevnte i innlegg 4 3 gripende dikt på tysk. Det ene prøvde jeg en oversettelse selv. Til et av de andre fant jeg tilfeldigvis ganske nylig en side på nettet med flere mer eller mindre vellykkede oversettelser til engelsk. Vær så god:

 

"John Maynard"

[OT-flyktning]

Forresten: den tyske søsterorganisasjonen til Redningsselskapet valgte for 20 år siden hovedpersonen hhv tittelen til diktet i innlegg 4 som navn til en av sine redningsskøyter. "Nis Randers"

[Fanafjord]

Fantastisk bra tråd. Har ikke sett den før.

 

Her er min favoritt som gir meg lengsel, klump i halsen og når man lukker øynene føler man nesten vind og salt... Oppdaget den kanskje et år siden og har lært den utenatt...

 

 

 

Sea Fever

 

I must down to the seas again, to the lonely sea and the sky,

And all I ask is a tall ship

and a star to steer her by,

And the wheel's kick

and the wind's song

and the white sail's shaking,

And a grey mist on the sea's face,

and a grey dawn breaking.

 

I must down to the seas again, for the call of the running tide

Is a wild call and a clear call that may not be denied;

And all I ask is a windy day with the white clouds flying,

And the flung spray

and the blown spume,

and the sea-gulls crying.

 

I must down to the seas again, to the vagrant gypsy life,

To the gull's way and the whale's way where the wind's like a whetted knife;

And all I ask is a merry yarn from a laughing fellow-rover

And quiet sleep and a sweet dream when the long trick's over.

 

By John Masefield (1878-1967).

 

 

(BTW, Trikola, er du tysk?)

Redigert 4.Januar.2010 av Fanafjord (see edit history)

[OT-flyktning]

(BTW, Trikola, er du tysk?)

[Fanafjord]

Hehe, ich auch...

[OT-flyktning]

Deshalb speziell für dich - ... og de 2-3 andre her som jeg vet ikke har noen problemer med å lese tysk: link til det tredje diktet "Der Lotse" (Losen)

 

Dette dikt er svjv bare en del av et større dikt. Jeg så dette en gang og alt tydet på at det avspilte seg ved Sørlandet i Norge.

[Sjøtunga]

Segltur

 

Å nei, men sjå!

Så fager fjorden er!

Her skvalar bylgja kvikt

i kåte hopp.

I skavlar små

ei spekter-bragd seg ter

med stråle-gidder

i kvar båretopp.

 

På alde-rygg

min båt seg voggar lett,

- sig fram for fulle segl

på rette gjerd.

Ved stamnen skum

som perler sprett og skvett.

- Ein yngjest opp

på slik ei fagnad-ferd

 

(Didrik Ferkingstad, 1907)

[OT-flyktning]

Dette dikt er svjv bare en del av et større dikt. Jeg så dette en gang og alt tydet på at det avspilte seg ved Sørlandet i Norge.

Kunne jo ikke la være å lete en gang til: Hele diktet her: "Der Normann" - norsk så det holder. Den delen som er kjent best er vers 5. Dikteren ble forøvrig født i 1792.

[Otto R]

Jenta ut i vannet skritta

Vannet gikk henne til knea

 

dette rimte ikke no

bare vent til det blir flo

 

[roesok]

Lenge siden noen dikt dukket opp på denne tråden. Dette er vel ikke akkurat et dikt, men en fin vise av Halvdan Sivertsen; "Samtidig". Og sannelig er det ikke også en liten maritim referanse.

 

SAMTIDIG

Æ vil ha ei gammel dame

Når æ blir en gammel mann

Ei som vet fordi ho va med

Da vi gjorde vin av vann

Og ingenting va helt umulig

Sola va så varm i juli Barbeint og uslåelig

Der va vi

Æ vil ha ei moden kvinne

Mjukt i mot en moden mann

Bestemor og elskerinne

Alt ei moden kvinne kan

Ei som kjenne mine veia

Ho har seilt den samme leia

Hennes tid e også mi

Der e vi

 

Æ vil se det samme blikket som forheksa mæ engang

Og som æ enda e betatt a'

Se ho smile samme smilet når ho høre vårres sang

Som første morran etter første natta

 

Ei som skjønne ka som kommer

Når man fylle runde år

Ei som i sin egen sommer

Ane mere høst enn vår

Og ser æ ut som skrot og skrammel

Håpe æ ho og e gammel

Og har handa si i mi

Her e vi

[peppen]

Vår lokale fyrpoet kan være god å ta med seg.

[Avsluttet_1]

Alt innhold postet av denne brukeren er fjernet

[Vilma Benita]

På tide å vekke til live en god, gammel tråd. Begynner med en fantastisk strofe fra CC Cowboys låta Gå:

"Dyp kjøl og høye seil

Fire vinder fører deg"

 

Og ja, båtnavnet mitt er hentet fra den låta :)

Får vel følge opp med noen av mine maritime favorittsitater:

 

 

Now, bring me that horizon.

Captain Jack Sparrow

 

For å bli lykkelig en natt, drikk deg full;

For å bli lykkelig en måned, gift deg;

For å bli lykkelig resten av livet, kjøp seilbåt.

 

Seiling - å bli kald og våt mens man beveger seg sakte fra et sted, tilbake til det samme stedet, med store utgifter.

 

2/3 av jordens overflate er vann. Resten er til å fortøye i.

Ragnar Torseth

 

Man oppdager ingen nye verdensdeler hvis man ikke har mot til å slippe alle kyster av syne.

André Gide

 

Sørover til smøret smelter, og så mot vest

Coleridge

 

Hvis du ikke bryr deg om hvor du er, så har du ikke gått deg vill.

 

Det er pussig at det er så mange skjær i sjøen, på land er det jo ingen…

Øyvind Thorsen

Avslutter for denne gang med noen ord om kjærligheten:

 

 

We cannot sail with you, be there to guide you

Or pilot your boat through the black of the night

But no ocean can keep you, no darkness can hide you

Away from our love and its undying light

Tekst: Mike McGurk

"Lullaby to Erle" av Silje Nergaard 2001

[Zitt]

Sea Fever

By John Masefield

I must go down to the seas again, to the lonely sea and the sky,

And all I ask is a tall ship and a star to steer her by;

And the wheel’s kick and the wind’s song and the white sail’s shaking,

And a grey mist on the sea’s face, and a grey dawn breaking,

I must go down to the seas again, for the call of the running tide

Is a wild call and a clear call that may not be denied;

And all I ask is a windy day with the white clouds flying,

And the flung spray and the blown spume, and the sea-gulls crying.

I must go down to the seas again, to the vagrant gypsy life,

To the gull’s way and the whale’s way where the wind’s like a whetted knife;

And all I ask is a merry yarn from a laughing fellow-rover,

And quiet sleep and a sweet dream when the long trick’s over.

Sliter du med gear eller gassen,

for ikke snakke om septik og dassen?

Det du da gjør,

er skriver og spør,

om noen kan hjelpe på Baatplassen!

Redigert 16.September.2013 av Wiking26AC (see edit history)

[Jo9]

Ser Jon Hjørnevik tidligere er nevnt med "Naken Kaptein". Kalle Dykkaren må vel også sies å ha en viss tilknytning til det maritime

 

http://cargocollective.com/jonhjornevik/Hogtlesing-Kalle-Dykkaren

[Folk I Båt]

Den ultimate sjørelaterte sangen. Tekst av dikteren Helge Stangnes. Fremført av Boknakaran og utgitt på dems legendariske live album fra Skarven i Tromsø: Unbløgged

 

http://m.youtube.com/watch?v=nUYoufbMq8Q

[janht]

SEILAS
Gunnar Bull-Gundersen

Når du seiler på stille hav
seil så sakte
at din sjel
når i land før deg
og venter på deg der
med ny lengsler.

[Erling Jensen]

Det e du som seile

Eg står aleina bak roret, trosse regn og storm
for kver bølga eg beseire, føle eg livet tar form
Med havet kan du kje diskutera, med teori og store ord
det e kun handling som gjelde, du e aleina ombord

Om vinden bler sterke, så reve eg mitt seil
tenke eg ikke klart, må eg bøda for mine feil
Eg må vida kor eg seile, og tenka litt fram
må alltid vida, kor langt det e te land

Kan kje stola på andre, må vida mitt svar
havet e så mektigt, det gjer og det tar
Hvis sjøen bler grove, og eg kjenne meg sliden
må eg legga te havn, sjøl om eg føle meg liden

Om du navigerer på havet, eller navigerer på land
reglane e di same, gjør det besta du kan
Ska du føra di skuta, eller føra ditt liv
det e du som seile, selv om kulingen bler stiv

Tekst: Erling Jensen

Redigert 5.Mars.2020 av Erling Jensen (see edit history)

[Rolf]

Alene i båden om høstnatten

---

 

Ro med forsigtige åredyp,
det er farligt at ro slig en dødsstille kvæld
så rent for sig selv.
Det er som det snakker derborte fra øen,
-- tro hvad det kan være --?
Her er ikke godsligt inat på sjøen,
her er noget på færde.



        «O, herre Gud i himmelrig,
        «o, se i nåde ned til mig,
        «som mørkets onde magter
        «med liste eftertragter --»

Det plasker ved båden i det blikstille vand,
der stiger noget blødt over rælingens rand.
En mund blir åbnet, to øine skinner,
mens tangen glider, mens væden rinder.
To hænder løftes -- --

        Ro med rasende åretag,
        sjøsprut foran og sjøsprut bag,
        fare afsted gjennem brått og brand
        skrige, skrige alt det en kan --
-- da ler det lavt nedi mørket.

 

                                    Vilhelm Krag

[Rolf]

Sjø.

---

Sjokke i sjømandsstøvler,
oljeklær og sydvest.
Føle hvor huden brunes
langsomt af sol og blæst.

Føle hvor blodet rinder
roligt med større slag,
føle hvor modet svulmer
sterkere dag for dag.

Smage den salte havluft,
synge af breden bryst.
Saa, nu kan livet komme,
nu tør jeg vove en dyst!

 

Vilhelm Krag - Sange fra Syden (1893)

[Rolf]

Har du seilet -

---

Har du seilet i storm over havet?
Har du set maager i skrigende klynger,
har du hørt sange, som bølgerne synger?
Har du smagt braadsjøens salte sprøit?
Har du hørt vindenes hvinende fløit
huje omkring dig i mørket?

Vær hilset, o hav, du bredthenbrusende
evige skummende verdenshav.
Du ler mig imøde saa vildt og vredt
med kold og klingende latter.
Der er ingen klynk i din hvasse haan,
ingen længsler mod liv og mod lande,
der er ingen gjøglende, daadløs drøm
over dine vide vande.

Du er som en hedning, der haaner Gud,
som en dødning, der truer mod himlen.
Og bølgerne vælter som sorte slanger,
som krummende djævlerygge.
Intet i verden var der saa vildt,
saa ubetvingeligt, satansvildt
som dine hulkende bølger.

Jeg bøier knæ for dig, vældige hav,
og lader dig døbe min trætte pande:
Giv mig dit spottende dødsvilde mod,
haan, som har staalfaste hedningehænder,
had, der har sener og sydende blod,
og ørneklør og rovdyrstænder!

 

Vilhelm Krag - Sange fra Syden (1893)

[Rolf]

Mod storm.

---

Det var langt derude paa nattens hav
ingen lyd af liv, ingen strime af strande.
En sildig graanende uveirskvæld
ude paa de evige vande.

Kaptein, hvad var det for skrig, som skar
over hav som en rædselsklage?
"Det var kun en ensom, en veiløs fugl,
der søgte mod land tilbage."

Hører De skibshunden nu, kaptein,
hys, kan De høre den tude?
"Det er kun noget, den tror at se
i svarte natten derude."

Jeg synes der lyder som hulk og graad
fra havet, det dunkle vide?
"Det er bare dønningens svage sjø,
der klukker mod skibets side."

Hvad er det, som hvisler og hviner saa sært
fra rær, og i taug og rat?
"Det er vinden, som stiger derudefra;
der kommer nok storm inat."

 

Vilhelm Krag - Sange fra Syden (1893)

[Rolf]

Storm.

---

Klagende, knurrende
stemmer i stormen.
Haukende hæse
skrig fra mørket.

Himlen i brusende
fos mod havet. -
Havet med knyttede
klør mod himlen

Skumsprøiten steilende
høit foran bougen,
flaksende mod mig i
gustne gestalter.

Opifra dybet
slanger, som slikker
henad mit ansigt med
valne tunger.

Opifra dybet
indover rælingen
famlende, kradsende
knoklede hænder.

Døden staar krum bortved
rattet og synger.
Hjælp os, Herre
i himlene!

 

Vilhelm Krag - Sange fra Syden (1893)