Batterier og jording i stjerne eller serie

[hifo]

er alt 2 den teoretisk beste løsningen..??? jeg tror det.

[static]

 

Her har jeg laget en kjapp tegning av en seriekobling av tre batterier. Hvert på 12V. (Beklager den infantile og lekne streken )

 

Her har du mulighet til å tappe batteribanken for tre forskjellige spenninger. 12, 24 eller 36 Volt. Her kan man leke seg med hvor man ønsker å tappe ut 12V f.eks. Det kan man tappe over alle de tre batteriene hver for seg fremdeles. 24V kan man på samme måten tappe over to og to batterier. Men begynner man å dille med slike ting er det viktig å ha kontroll på jordingspotensialene.

 

En annen ting å være klar over er at hvis man i dette eksempelet har tre 140 Ah batterier, er det nettopp denne kapasiteten man vil oppnå med denne koblingen. Hverken mer eller mindre.

[static]

er alt 2 den teoretisk beste løsningen..??? jeg tror det.

 

Ja. Eller Alt1. For de er to helt like parallellkoblinger... Så hvis det er en parallellkobling du er ute etter så er jeg enig... :)

[Frøken Fryd]

For de er to helt like parallellkoblinger...

De er ikke like, og det skjønner du også om du leser alle innleggene.

 

Men å bruke tid på å rette på slik er liten vits, skal en derimot legge opp nytt ledningsett ville jeg brukt løsningen med pluss fra batteri 1 og minus fra siste batteriet...

[Ingar]

Og når det gjelder begrepet "stjernekobling" hører ikke det hjemme i dc-teorien i det hele tatt.

Stjernejord er et helt vanlig begrep på lavspenningssystemer. Mye brukt f.eks. offshore.

 

Ja. Eller Alt1. For de er to helt like parallellkoblinger...

I praksis ja, dersom kablene er tykke nok. I teorien er de ikke like.

[Mulligan]

Stjernejord er et helt vanlig begrep på lavspenningssystemer. Mye brukt f.eks. offshore.

 

Just precis.

 

Når vi bygde instrumentrom som Faraday bur var det kun tillatt å jorde i et punkt. Vanligvis en diger bolt under datadørken.

[static]

Stjernejord er et helt vanlig begrep på lavspenningssystemer. Mye brukt f.eks. offshore.

 

I praksis ja, dersom kablene er tykke nok. I teorien er de ikke like.

 

Mulig at "stjernejord" er et begrep som brukes. Men det uttrykket må ha opprinnelse i at det man kaller et "felles jordingspunkt", for så å kalle det en "stjernejording". Nå har jeg selv jobbet offshore i mange år og aldri hørt begrepet brukt. Men det kan jo være lokale forskjeller der da.

 

Men en "stjernekobling" er og blir en 3-fas affære.

 

Og når det gjelder forskjellen mellom alt1 og alt2 er denne kun målbar vha en formel. I praksis vil ikke dette ha en dritt å si så lenge kabeltverrsnittet er tilstrekkelig. Og det må man jo ha som et utgangspunkt uansett... Her ville jeg valgt mellom alternativene ut fra hva som er mest praktisk med tanke på kablingen. Om det er batteriet i midten eller et av de på sidene du velger å koble deg til blir "same shit"!

[static]

Just precis.

 

Når vi bygde instrumentrom som Faraday bur var det kun tillatt å jorde i et punkt. Vanligvis en diger bolt under datadørken.

 

Når det gjelder dette som et eksempel i denne sammenhengen blir det så langt på siden av det vi snakker om at det bare blir teit. Beklager den krasse tonen her. Men å sammenligne et faradaybur med koblingen av en batteribank blir bare tåpelig. Et slikt bur er laget for å beskytte det som er inni buret mot stråling fra utsiden. Derfor kobler man buret til jord for å lede strålingsenergien buret tar opp til jord. Da kan man jo for så vidt kalle det jordingspunktet hva man vil. Et slikt bur kan også stå ujordet, men da kan man i teorien få seg en karamell hvis man tar på det... (litt flåsete må man kunne tillate seg å være i en så flåsete tråd)

[Lars H.]

Hei.

 

Helt enig at det var mye forskjellige meninger ute og går her, men vær så snill da, ikke bruk uttrykk som "vas" eller "teit" om det som blir forsøkt forklart etter beste evne. Dersom en holder seg unna å innføre seriekobling for å få høyere spenning (som det vel heller ikke var snakk om i hovedinnlegget), kunne jeg tenke meg å si litt om "hva som er best" av kobling 1 eller kobling 2 til lasse. Og for å forenkle litt, kan vi anta at vi kun har 2 batterier, ikke 3. Da blir det litt enklere å se forskjellen.

 

Teoretisk er det ikke tvil om at alt.2 er bedre enn alt. 1 ved lading. Strømmen fra dynamoen har lengre vei å gå til batteriet til venste i alt. 1 enn til batteriet til høyre i dette tilfellet. Og da vil en få spenningsfall til batteriet til venstre, og dermed dårligere lading.

 

Står batteriene helt inntil hver andre, får en imidlertid kun to ledningsbiter på ca. 25cm (50cm når en tar med minusforbindelsen) ekstra som dropper spenningen. Dersom da dynamoen lader med 60A, og spenningen frem til det første batteriet er 14,4V, vil spenningen til batteriet lengst borte ikke være mer enn beskjedne 0,02V lavere selv med kun 16 kvadrat ledninger mellom batteriet.

 

Men hva om det ene battriet sto i skutesiden på babord side, og det andre på styrbord side? Dette er ikke helt uvanlig ved uvidelse av batteribanken for å få plass og jevn vektfordeling. Da er det ikke nok med to stumper på 25cm for å koble dem sammen. Kanskje en må til med 2 biter på 3m til jobben? Med samme 16 kvadrat kabel til sammenkobling, samme spenning og strøm fra dynamoen, vil det "siste" batteriet da få en ladespenning som er 0,23V lavere enn det "første" batteriet. Og da er vi nede på en ladespenning på 14,17V på batteriet lengst borte.

 

Øker en kvadratet på sammenkoblingskablene reduserer en problemet, men det vil uansett bli en forskjell i ladespenning på batteriene.

 

Dermed var vel ikke dette bare teoretiske tilstander? Ved alternativ 2 vil imidlertid batteriene alltid få den samme ladespenningen, uansett hvor langt de står fra hverandre.

 

Så min konklusjon er at alternativ 2 er den beste tilkoblingen, men at det kun har noen som helst praktisk betydning når avstanden mellom batteriene begynner å få en viss dimmensjon.

 

Håper dette ble en oppklaring, og ikke ytterligere forvirring.

Lars H.

Redigert 12.Mars.2007 av Lars H. (see edit history)

[horg]

For meg var dette oppklarende, takk

[static]

Godt skrevet Lars H.

 

Dette var faktisk god informasjon. At det kan være flere mil mellom batteriene var ikke noe jeg tenkte på tidligere, jeg har vel ikke stor nok båt til å tenke i de baner. Så der skal jeg legge meg flat. Men 0,23V lavere ladespenning...er det så farlig da... :) Jeg er fortsatt sikker på at det er bedre å velge hvordan man kobler (alt1 eller alt2) ut fra hva som er mest praktisk i båten. Og så går man heller opp på tverrsnittet...

[Mix]

Dette er også diskutert tidligere I denne tråden

[Lars H.]

Men 0,23V lavere ladespenning...er det så farlig da... :)

Ja, det kan bety at levetiden på batteriene blir (under ellers godt stell) 8 - 10 år i stedet for skarve 4 - 6 år! Men topplading, sulfatering osv. finnes det utrolig mye om i andre tråder.

 

Lars H.

[roaldbj]

Lars H. har alltid gode og nyttige kommentarer til bl.a. elektriske systemer ombord.

 

Jeg har siden vi fikk kjøpt de gode voltmetrene via Svein Ha overvåket batteribanken i båten.

 

Jeg har 4 Exxide Maxima som startbatterier på BB motor, 2 tilsvarende på SB motor, 1 slikt til generatoren og 4 x 140 Ah på forbrukssiden.

 

Alle batteriene er forbundet med felles jord, stort sett 95 kvmm, men noen få lasker på 30 cm med 50 kvmm.

 

Jeg har forsøkt forskjellige koblinger mellom minuspolene på batteriene, uten å ha målt noen som helst forskjell med voltmetrene og et brukbart presisjonsvoltmeter.

 

 

Bildet under viser spenningen på (fra vesntre til høyre), hhv startbatterier BB motor (14,23 v), forbruksbatterier (14.09 v) , startbatterier SB motor (14.20) og startbatteri generator (13.50 v).

 

Grunnen til at spenningen er lavere på startbatteri til generatoren er at dette har separat batterilader.

 

 

Jeg kan ikke se ut fra mine målinger at det spiller noen som helst rolle hvorledes 12 volt batterier forbindes innbyrdes på minus-siden, så fremt kabelen er av tilstrekkelig kapasitet.

 

Forøvrig har jeg rele som også kobler fra minussiden når jeg er borte fra båten over lengre tid.

 

Jeg overbevises ikke om hva som er det "beste" måten å koble batterier på før jeg kan se faktiske målinger.

 

Det er for mange synspunkter uten forankringer i faktiske målinger.

 

 

 

[OT-flyktning]

Men hva om det ene battriet sto i skutesiden på babord side, og det andre på styrbord side? Dette er ikke helt uvanlig ved uvidelse av batteribanken for å få plass og jevn vektfordeling. Da er det ikke nok med to stumper på 25cm for å koble dem sammen. Kanskje en må til med 2 biter på 3m til jobben? Med samme 16 kvadrat kabel til sammenkobling, samme spenning og strøm fra dynamoen, vil det "siste" batteriet da få en ladespenning som er 0,23V lavere enn det "første" batteriet. Og da er vi nede på en ladespenning på 14,17V på batteriet lengst borte.

Beregningene dine er nok riktig, Lars, men er også forutsetningene det?

 

I ulike anledninger har ulike bidragytere regnet ut spenningstapet når den 70A-ladestrømmen må overvinne både for tynne ledninger og andre hindringer på sin vei inn i blykassen.

 

Men er dette reell? Ladingen foregår ved et tomt batteri i begynnelsen med store strømmer og man får nevnte spenningstap. Batteriet lades noe saktere - om det er målbart tviler jeg på, men klart det avhenger av.... Men før eller senere avtar strømmen og i den siste fasen, hvor batteriet virkelig toppes er den vel synket fra 70A til 7A eller mindre. (Dere som opererer slike dynamoer har kanskje reele tall, jeg synser bare.) Dvs strømmen har synket med 90% og spenningstapet også. Og der er vi nede fra 0,23V til 0,023V.

 

Eller er det noe som har gått meg hus forbi?

[Lars H.]

Eller er det noe som har gått meg hus forbi?

 

Neida Andreas. Det eneste jeg egentlig ville vise, var at når strømmen skal gå gjennom en kabel, blir det spenningstap. Og tapet blir større dess lengre kabelen er, og dess tynnere den er!

 

Selv tenkte jeg aldri på muligheten til å koble etter alt. 2 da jeg koblet opp mine 3x115Ah batterier. Og de er faktisk ikke koblet sammen med mer enn 10 kvadrat. Men de står helt inntil hverandre. Og en kan vel si at "Es spielt aber keine Rolle" med så korte stusser. Selv når dynamoen min pøser på med fulle 70A, har jeg ikke mer enn ca. 0,03V (utregnet, så godt måleinstrument at en kan måle denne forskjellen nøyaktig har de færreste av oss) mellom høyre og venstre batteri. Og når ladestrømmen går nedover, blir selvfølgelig dette tapet ennå mindre.

 

Så igjen, dersom det ikke er ekstra lange og svært underdimmensjonerte kabler mellom batteriene, er dette kun teoretisk viktig. Men skulle jeg ha koblet batteriene nå, hadde jeg koblet de etter alt. 2. Det skader ikke å gjøre ting 100% rett når det ikke er noe mer bry en å gjøre det 99% rett!

 

Lars H.

[JRK]

Hei,

 

Jeg må bare inrømme at jeg blir ganske frustrert over å lese endel av innleggene her. For meg kan det igjen se ut som at man får en slags flertalsavgjørelse på hva som er rett og galt, når det gjelder endel tekniske spørsmål. Ser at noen hevder at det teoretiske er av mer akademisk interresse, men har liten praktisk betydning. Jeg bare gjentar enda engang. Om mange nok påstår noe, blir det ikke mer rett av den grunn. Det som er ille er at slike påstander gjerne kommer av at når man selv ikke forstår, eller ikke har erfart ting, så nekter man liksom å akseptere realitetnee

 

Det jeg, Lars H og noen få andre hevder er riktig både i teori og i praksis. Alternativ 2 er best.

 

Jeg har 3 stk 165 Ah Delphi Freedom Batterier fra Sleipner (Kjøpt hos Maritim 1997).

2 av batteriene står på styrbord side og ett på babord side

Har en 120 A generator med Ladag laderegulator

Det var 5 meter med kabel fra generator til de to første batteriene og videre 3 meter til det siste (totalt 10 m 50mm2 kabel)

 

Normal kjøretid til mine uthavner er ca 1 til 2 timer, noe som medført at dynamoen alltid ladet for fullt for å lade en batteribank som aldri fikk nok strøm.

 

Dette resulterte i at tomgangspenningen på det 3. batteriet etter første sesong var 0,1 volt lavere en de to første. Neste år var det enda værre.

 

Jeg mente batteriene ikke holdt mål og prøvde å reklamere både ovenfor Maritim og Sleipner. Etter endel korrspondanse fikk jeg råd om å kople om fra alternativ 1 som jeg hadde til alternativ 2. Dette hjalp umiddelbart, men det skadde batteriet hadde hele tiden litt lavere tomgangspenning en de to andre.

 

For 2 år siden kjøpte jeg nye identiske batterier fra Slipner. Disse har i dag tilnærmet samme tomgangspenning.

 

Til slutt vil jeg bare be alle tvilere om å ta en enkel telefon til Sleipner Motor for å få bekreftet om alternativ 2 er bedre en 1 eller om det ikke har noen betydning.

 

Når batteribanken koster Kr.7000,- forsikrer man seg at den alltid yter mest mulig og at den får lengst mulig levetid

[JRK]

Hei,

 

Ser poenget ditt Adreas ved at etter lang tids opplading synker ladestrømmen og derfor blir spennigsfallet mellom batteriene minimale. Men jeg tror ikke du skal forutsette at alle får oppladet batteriene nok til at dette skjer etter hver helg. Jeg tror at svært mange kjører med underladet batteribank gjennom hele sommeren.

 

Ett godt tips for å bedre dette er å enten montere solsellepaneler eller benytte batterilader for å toppe batteriene

[Avsluttet2]

På Garminplotteren er en av funksjonene å lese av spenningen på batteriet. Så vidt jeg husker gir den verdien med 1 desimal.

Er dette en gimmick eller har den nytteverdi?

[JRK]

Hei,

 

Om dette er en gimmik er ikke lett å svare på. Det som er avgjørende er jo selve måleverket som måler spenningen og ikke oppløsningen på skalaen.

[OT-flyktning]

Men jeg tror ikke du skal forutsette at alle får oppladet batteriene nok til at dette skjer etter hver helg. Jeg tror at svært mange kjører med underladet batteribank gjennom hele sommeren.

 

Ett godt tips for å bedre dette er å enten montere solsellepaneler eller benytte batterilader for å toppe batteriene

Det vet jeg ikke. Men det diskuteres jo myyyye landstrøm her inne.

 

Uansett: det er viktig i ladekretsen med

 

- god kontakt i alle elektriske overganger - dårlige kontakter kan til og med ødelegge regulatorer,

- med landstrøm eller annen god regulert langtidslading for å toppe batteriene så ofte som som mulig,

- god (men ikke nødvendigvis totalt overdimensjonert) tversnitt på ledningene, og

- til slutt kan du sette piffen på det hele og fôre minus i omvendt retning som pluss på dine parallellkoblede batterier.

 

Dette er etter min oppfatning den riktige prioriteringen

[JRK]

Hei,

 

Henger meg gjerne på din prioriteringsliste

[NilsPils]

Jeg tror noe av forvirringen her (ikke minst min egen) kan skyldes at det blir benyttet begreper som "hva er best av paralell-, serie og stjernekobling." For meg er Alt. 1 og 2 fremdeles begge paralellkoblinger. Men jeg kjøper gjerne Lars H.'s forklaring om hvilken paralellkobling som er best.

 

Stjernekobling er for meg ikke et begrep ved kobling av/mot batterier. Men jeg kan forestille meg at "jording med stjernekobling" kan forståes som en at alle deler som skal jordes har egen leder til jordingspunktet, som en blekksprut. I motsetning til opplegg der det går leder fra punkt til punkt for å ende opp i jordingspunktet. Tror nok at jeg ser fordeler med den første.

[Joerg Becker]

Moin alle sammen.

Ingen flere inlegg allerede?

 

Jeg bare tuller....

 

Men det vil jeg gjerne si, selv om at det meste er (riktig) sagt allerede.

Jeg er også enig i forklaringene fra Andreas og Lars H begge to,

fordi det som er viktigst er både kabler og kontakter som er riktig dimensjonert og tilkoblet etter forholdene som finnes.

Har man det da spiller det nesten ingen rolle om det enten mangler "0,02", eller om det er "0,02" Volt for mye.

 

Men er det problemet?

Hvis man begynner å tenke i slike baner, da må man vel begynne å tenke vidre også.

Det jeg pleier å minne om er at hele systemet er en enhet.

Og en som er uforandret siden nesten mer enn 60 år i tillegg.

 

Pga. det er det en "kamp mot vindmøller", fordi bare noen få mennesker ønsker å bry seg særlig om batterier

så lenge ikke noe er øddelagt allerede.

 

Batterier, uansett hvilken type, står i avhengighet til lading og bruk.

Men lading etter kunnskap av i dag begynner ikke lengre (særlig) med spørsmålet om riktig rekkefølge av batteritilkoblingen,

helt spesiellt hvis vi snakker om behovet vår, som gjennomsnittlig dreier seg om 2 eller 4 batterier.

(Det hadde vært noe annet hvis vi snakker om gaffeltruck/u-båter eller store skip med delvis flere tusend Ah

og/eller tilsvarend mange battericeller)

Dette begynner kun der der problemene blir laget: på dynamoet og laderen, nemelig.

Hvis disse kan stille til rådighet alt som trengs allerede, som både batterier og forbruk har behov for, da mangler det bare kabler og kontakter.

 

...som fortsatt ikke er noe selvfølgelighet for mange.

Derfor bare en gang til, til alle som ikke fikk bestemmt uttale om det:

Invester i både fornuftig basisutstyr, tykke kabler og kontakter først, men ikke så mye i "pizza",

fordi de fleste problemer som overhodet diskuteres ang. elektrik forsvinner med det samme.

..hvorfor at jeg bruker ordet "investering"? Fordi untatt "pizza" kjøper man det som er nevnt før for bruk over lang tid.

 

Så er spørsmålet: "hva først, egg eller høne?"

Svaret fra meg er: "både perfekte strømkilder og styring".

Uten det behøver man ikke å diskutere tilførselen, av det som allerede er dårlig på forhånds (les W-styring & "dumme" ladere),

i det hele tat.

Intelligent lading er tingen !

Fordi eier man det, da behøver man ikke lengre å lure om "terskel-Volt". Vanligvis.

 

Og hvilken tilkobling?

Jeg ville svare: etter behov.

Men vanligvis er det best med Alt. 2, spesiellt med gamlere batterier som ikke tar opp lading like lett som nye.

Deretter følger Alt. 1, som jeg ville gjøre avhengig av både kabellengden og ladekarakteristik.

 

Alt. 3 ville jeg ikke tar i bruk (ved kobling til en batteribank), fordi det er bare bortkastet økonomi uten vidre fordel,

hvis ikke helt spesielle tilfeldigheter tvinger en til slik.

Tykke kabler hjelper da mer.

 

Snakkes

Jørg

Redigert 13.Mars.2007 av Joerg Becker (see edit history)

[Careka]

STRØM og atter Strøm

 

Med 4 x 140 amp forbruksbank = 560 amp.

og en 20 amp landstrøm lader, så blir vel denne laderen litt liten eller går det greit. ?

Bør jeg kjøpe meg en større ?

Redigert 13.Mars.2007 av careka (see edit history)