Eppa Startet 10.Januar.2004 Del på Facebook Startet 10.Januar.2004 I og med at båten står på land og motoren står i garasjen, jobber jeg med å renske opp i motorrommet. I den anledning demonterte jeg idag kuleventilen på sjøvannsinntaket. Må innrømme at jeg sjelden har brukt denne, da båten normalt ligger ute hele året og dermed også brukes jevnlig. Da har det ikke blitt til at sjøvannsinntaket har blitt stengt. Det første som skjedde var at håndtaket brakk rett av uten at jeg brukte krefter i det hele tatt. Begynte da å ane uråd. Skrudde av ventilen og ble møtt av dette synet. Dette skulle vært en 1" kuleventil. Utrolig at båten har fått kjøling i det hele tatt. Åpningen er max 1cm. Mener bestemt at ventilen er 6-7 år og ble kjøpt på Biltema. Hva har skjedd her? Har ikke peiling på slike ting, men skyldes det at Biltemaventiler ikke er gode nok har jeg garantert kjøpt min siste kuleventil derfra. Sitér dette innlegget Link to post
Poseidon Svart 10.Januar.2004 Del på Facebook Svart 10.Januar.2004 Hei Eppa, Selv er jeg en meget trofast kunde hos Biltema, men kuleventiler - det kjøper jeg ikke der i gården, jeg gjorde nemlig engang lignende erfaringer som dine.... Min lokale erfaring på kuleventiler er Tess, eventuelt Aktive Service, begge har godt utvalg og vanligvis "fornuftige" priser. mvh Poseidon Sitér dette innlegget Med vennlig hilsen POSEIDON Link to post
Hulda Svart 11.Januar.2004 Del på Facebook Svart 11.Januar.2004 Jeg skrev noe om kuleventiler under en annen tråd for noen dager siden. Fordi om de er stemplet 316 på ventilhust, er det ingen garanti for at kula er det. Lyspærer og båtventiler (untatt til diesel) kjøper jeg ikke hos Biltema. Men jeg er en god kunde der på andre ting. Nå fant jeg alle ventilene jeg trenger til vann inn og septik etc. på skroten. Men dette var skikkelige ventiler med navn brukt av prosessindustrien. Som Poseidon er jeg nokså selektiv innen dette feltet. Sitér dette innlegget Link to post
eikeland Svart 11.Januar.2004 Del på Facebook Svart 11.Januar.2004 Hørt om "galvanisk korrosjon"?. Dette er et stjerneeksempel. Du har kanskje også landstrøm ombord eller ligger i en marina hvor mange andre har det. Denne feilen kunne nok oppstått samme hva slags ventil du har. Søk forøvrig under andre innlegg vedr. galvanisk korrosjon / landstrø (her eller hos Båtmagasinet) Sitér dette innlegget Link to post
Eppa Svart 11.Januar.2004 Emnestarter Del på Facebook Svart 11.Januar.2004 Hørt om "galvanisk korrosjon"?. Dette er et stjerneeksempel. Du har kanskje også landstrøm ombord eller ligger i en marina hvor mange andre har det. Denne feilen kunne nok oppstått samme hva slags ventil du har. Søk forøvrig under andre innlegg vedr. galvanisk korrosjon / landstrø (her eller hos Båtmagasinet) Har fulgt med litt på de diskusjonene som har vært uten at jeg har lagt alt på minnet. Hva bør/kan jeg gjøre for å begrense dette? Er det kun jevnlig inspeksjon og utskifting eller kan det forebygges på noen måte? Ligger i en av distriktets største båthavner. Har landstrøm, men jord er ikke koblet mot noe annet utstyr i båten. Er garantert andre båter i havna med landstrøm, men få i nærheten av min båt. Sitér dette innlegget Link to post
Harald- Svart 12.Januar.2004 Del på Facebook Svart 12.Januar.2004 Har forstått det slik at bunnventiler bør vere av typen "rødgods" er dette riktig? De har iallefall en ukristelig høy pris hos Bergen Rørhandel..... Sitér dette innlegget Link to post
Hulda Svart 12.Januar.2004 Del på Facebook Svart 12.Januar.2004 Har forstått det slik at bunnventiler bør vere av typen "rødgods" er dette riktig? De har iallefall en ukristelig høy pris hos Bergen Rørhandel..... Er ikke helt sikker på hva man mener med "rødgods". Hvis det er CuSn6ZnNi, så betegnes materialet som "god sjøvannsbestandighet". Ellers så har man diverse duplex-stål og Ni-legeringer som Monel og Hastelloy, der Hastelloy kommer klart best ut i i stillestående eller svakt strømmende sjøvann. AISI 316 er OK, så lenge det ikke dreier seg om groper i materialet. AISI 400-serien er bedre. Nå er dette med korrosjon en svært sammensatt greie. Jeg har skrevet litt om det på andre tråder her. Selv bruker jeg AISI 316 kvalitets prosessventiler på sjøvannsinntaket mitt. Jeg har kun ett inntak som dekker hele båten. I inntaket er det sveiset inn en sinkanode. Jeg sover godt om natten med denne løsningen. I en tabell ser det slik ut for en del materialer i sjøvann når det gjelder korrosjon i mikrometer per år: Hastelloy C tilnærmet null Titian " " AISI 316 ubetydelig, untatt for dype groper AISI 304 ubetydelig, untatt for dype groper Nikkel-kromlegeringer ubetydelig, untatt for dype groper Admiralitetsbronse 13 til 50 (kan tenke meg at rødgods ligger rundt dette, uten å vite sikkert) Karbonstål 100 til 160 Ovennevte er da også grunnlaget for mitt valg av ventiler. Nå vet jeg jo også hvilke tegn på forskjellige korrosjonstyper jeg skal se etter. Det har også noe med vettug kostnad å gjøre. Ventilene blir nøye kontrollert når jeg er på land hver ettersommer. Jeg har det også slikt at jeg har to stengende ventiler før første bruker på sjøvannsinntaket (vanlig offshore spec.) Kan godt tenke meg at Bergen Rørhandel har en blodig avanse mot vanlige forbrukere. Tar du deg en tur ut til en av skraphandlerene som kjøper fra offshore, kan jeg godt tenke meg at du får innmari bra ventiler for en 100-lapp. En gang jeg var på SFB, så dumpet jeg to containere med rørdeler, bolter og ventiler som var overskuddslager. Dog var mesteparten galv. jern. Eppa har lagt inn et bilde av en ventil. Denne ser ut fra bildet til å være gjenstand for såkalte jernbakterier som medfører volumiøse utfellinger av rustknoller. Det er en del SINTEF-rapporter som omhandler temaet (for spesielt interesserte). Sitér dette innlegget Link to post
Gunga Din Svart 12.Januar.2004 Del på Facebook Svart 12.Januar.2004 Jeg har kun ett inntak som dekker hele båten. smart !! detsamma har Swan-båtarna! Sitér dette innlegget S/Y Gunga Din Link to post
Eppa Svart 16.Januar.2004 Emnestarter Del på Facebook Svart 16.Januar.2004 Skal skifte ut Biltemaventilen med ventil av annet fabrikat. I garasjen fant jeg en kuleventil jeg tydeligvis har kjøpt tidligere, men som jeg hadde glemt av. Den er kjøpt i en båtutstyrsbutikk. Den er av samme type med rødt håndtak, men er merket med CW617N. Regner med at dette sier noe om materialet den er laget av. Til dere metallkyndige: Er dette godt nok? Biltemaventilen hadde ingen merking i det hele tatt!! Sitér dette innlegget Link to post
880 Svart 16.Januar.2004 Del på Facebook Svart 16.Januar.2004 Hulda !!!!!! Toppers med dine kunskaper, men dette går litt over hodet på meg og kansje andre ?? Har du en enklere fasit - forklaring??? Sitér dette innlegget Teori er når man vet alt og ingenting stemmer. Praksis er når alt stemmer, men ingen vet hvorfor. Praksis og teori forent: Ingenting stemmer, alt fungerer og ingen vet hvorfor. Link to post
Hulda Svart 16.Januar.2004 Del på Facebook Svart 16.Januar.2004 BMO: Innmari vanskelig å komme med enkle fasitsvar på noe som er et komplekst felt. Mye av kompleksiteten skyldes imidlertid at man trekker inn uvedkommende fragmenter fra andre sammenhenger. Men nå er jeg ut og kjører igjen. Bunnventiler: AISI 316, dette er hva man kaller rustfritt syrefast (siste ordet er ikke helt sant), men holder for langsomt strømmende sjøvann under 60 grader C. Det har jeg, og som sagt så sover jeg trygt med det. Admiralitetsbronse, ok. Eppa: CW617N kjenner jeg ikke. Kan være materialbetegnelsen til en eller annen produsent. Generelt: Hele ventilen skal være i AISI 316, også kula, spindelen og håndtaket. Pakningene rundt kula kan være av PTFE (Teflon). I tillegg har vi ventiler i forskjellige "plast- og komposittmaterialer" som sikkert er like bra, hvis ikke bedre i enkelte sammenhenger. Kanskje spesielt på septik, så sant de er luktsikre. En annen ting, pass på gjennomføringen. Har sett en del messing-gjennomføringer der godset i bunnen av gjengene er under 1 mm. Det er altfor dårlig. Rørene der jeg har gjenget på ventilene mine er ca. 50 mm innvendig og ca. 60 mm utv. dia. Så jeg har vel i størrelsesorden 3,5 mm gods i bunnen av gjengene. Katodisk beskyttelse der man kopler ventil(er) til minus på batteriet: Dette er sikkert ok om man har en anode på sjøsiden koplet til motoren. Men hvis denne anoden blir passivert, av f.eks. kalk, vil man kunne ofre en aluminiumsmanifold eller sylinderforinger i stedet. Jeg ville aldri i livet foretatt den koplingen som en del båteiere har nevnt har blitt levert originalt. Bedre nå? Det er ikke slik at jeg på liv og død må fortelle alt jeg veit, det bare virker slik, beklager. Sitér dette innlegget Link to post
Arnstein Svart 16.Januar.2004 Del på Facebook Svart 16.Januar.2004 Skal skifte ut Biltemaventilen med ventil av annet fabrikat. I garasjen fant jeg en kuleventil jeg tydeligvis har kjøpt tidligere, men som jeg hadde glemt av. Den er kjøpt i en båtutstyrsbutikk. Den er av samme type med rødt håndtak, men er merket med CW617N. Regner med at dette sier noe om materialet den er laget av. Til dere metallkyndige: Er dette godt nok? Biltemaventilen hadde ingen merking i det hele tatt!! Jeg er ingen metallurg, men har rotet litt rundt på nettet og kom over følgende link. Denne forteller mye om begnelser på forskjellige messingkvaliteter, som CW617N. Etter hva jeg forstår er CW617N en messingkvalitet for kaldbearbeiding som f.eks pressing. http://freespace.virgin.net/foundry.fopars/brass.htm Sitér dette innlegget mvh Arnstein M/B JAVA Ja, til obligatorisk småbåtregister og båtførerprøve. Link to post
Lotus Svart 16.Januar.2004 Del på Facebook Svart 16.Januar.2004 Selv bruker jeg AISI 316 kvalitets prosessventiler på sjøvannsinntaket mitt. Jeg har kun ett inntak som dekker hele båten. I inntaket er det sveiset inn en sinkanode. Hadde ikke denne 316-ventilen klart seg akkurat like bra uten den påsveisede sinkanoden? Et enslig 316 inntak galvanisk adskilt fra resten av verden har vel selv uten sinken en levetid som overgår det meste av resten av båten? Ingen fare for at den plutselig skulle bli anodisk? Å forbinde den med en påsveiset sinkanode, er fint det, men sinkanoden vil vel uansett tære bort uavhengig om det skjer pga katodisk beskytelse av 316 eller at det tæres bort generelt? Da har du bryderiet med å feste en ny. Og hvis du sveiser fast en festeanordning for sinken til 316, vil ikke det gjøre sveiseområdet betydelig mer utsatt? Jeg har en 316L eller bare 316 (vet ikke) flyndre som lever sitt eget liv uten tæring og uten sinkanode. Sveiseskjøter på en ettermontert forsterkning viser ørsmå tendenser til flekkrust, selv om sveisen er syrebehandlet, men dette er helt ubetydelig. Jeg har kaldrullet 316L faste flaps som lever i beste velgående uten sinkanode. Når en messig gjennomføring kan leve 15-20 år uten sinkanode, kan vel 316L leve 40? Eller 80 år? (saltvann normalt oksygeninnhold) 316 og 316L er begge meget bra, litt utsatt for groptæring, men 316L er vel mindre utsatt for groptæring? Og hvis det i tillegg ikke er sveiset? Hvis min 316L tærer 1 micrometer pr. år ser jeg liksom ikke vitsen med sinkanoder. Selv med groptæring på 10 um er det vel heller intet problem? Foreløpig er mine skroggjennomføringer av messing, men hvis jeg byttet de til 316 ville de vel vare båtens levetid og langt inn i neste båt også? Lotus (som har 2 messing vanninntak og 1 messing uttømming for septik) (som alle sikkert er skiftet med 316 før de fyller 10 år ) Sitér dette innlegget Link to post
Hulda Svart 17.Januar.2004 Del på Facebook Svart 17.Januar.2004 Lotus: Hadde ikke denne 316-ventilen klart seg akkurat like bra uten den påsveisede sinkanoden? : Helt klart, hos meg er den ventilen elektrisk koplet til stålskrog. Et enslig 316 inntak galvanisk adskilt fra resten av verden har vel selv uten sinken en levetid som overgår det meste av resten av båten? Helt klart, men jeg har rørsveiser sveiset med pinnesveis i hele kjølesysemet. En annen ting er at anode vil trolig totalt eliminere crevice corrosion og groptæring. Ingen fare for at den plutselig skulle bli anodisk? Å forbinde den med en påsveiset sinkanode, er fint det, men sinkanoden vil vel uansett tære bort uavhengig om det skjer pga katodisk beskytelse av 316 eller at det tæres bort generelt?: Den skjønte jeg ikke helt. Da har du bryderiet med å feste en ny. Og hvis du sveiser fast en festeanordning for sinken til 316, vil ikke det gjøre sveiseområdet betydelig mer utsatt? :Nei, ikke så lenge anoden er aktiv, området blir omg. passivert. Ellers så er det du hever isolert sett korrekt. Stålet påvirket av sveisen får en potensialforskjell i forhold til området rundt. På fagspråket kalles sonen HAZ. Jeg har en 316L eller bare 316 (vet ikke) flyndre som lever sitt eget liv uten tæring og uten sinkanode. Sveiseskjøter på en ettermontert forsterkning viser ørsmå tendenser til flekkrust, selv om sveisen er syrebehandlet, men dette er helt ubetydelig. Jeg har kaldrullet 316L faste flaps som lever i beste velgående uten sinkanode. Når en messig gjennomføring kan leve 15-20 år uten sinkanode, kan vel 316L leve 40? Eller 80 år? (saltvann normalt oksygeninnhold): Absolutt, men se over. Pass på at kaldrullet eller bøyet AISI 316 kan få stress korrosjon. Har ikke noe å si for en trimflap, men er ikke ok i et eks. kjølerør. 316 og 316L er begge meget bra, litt utsatt for groptæring, men 316L er vel mindre utsatt for groptæring? Og hvis det i tillegg ikke er sveiset? :Nei, begge er like. AISI 316L inneholder mindre enn 0,2% C og er derfor sveisbart uten fare for sprekkdannelser i HAZ. Men jeg har sveiset 316 også med godt resultat. Det som gjør AISI 316 så bra er innlegeringen av mer enn 2% Mo (Molybden) som styrer oksidskiktet. Hvis min 316L tærer 1 micrometer pr. år ser jeg liksom ikke vitsen med sinkanoder. Selv med groptæring på 10 um er det vel heller intet problem? Foreløpig er mine skroggjennomføringer av messing, men hvis jeg byttet de til 316 ville de vel vare båtens levetid og langt inn i neste båt også? :I hovedsak enig, men vær forsiktig med groptæring. Prosessen har en tilnærmet logaritmisk utviklingskurve. Korrosjonen kan bli "eksplosiv", jeg skrev noe om et forsøk jeg gjorde på en annen båt tidligere under en annen tråd. Den ene mutteren har jeg stående på skrivbordet mitt. Den andre med en bit av bolten står på hylla til materiallæreren i Vestfold. Jeg har også skrevet noen om hvordan man ut fra korr.hensyn bør montere gjennomføringer. Jeg har hatt båter i 30 år, den jeg har nå er den første som har utvendige anoder og anoder i vannintaket. Det sier vel noe at man ikke behøver å male fanden på veggen. Godt vedlikehold tilsier at man sjekker over systemene en gang i blant. Hvilket er illustrert med den ventilen som er avbildet i starten på denne tråden, kjempebra eksempel. (som har 2 messing vanninntak og 1 messing uttømming for septik) (som alle sikkert er skiftet med 316 før de fyller 10 år ) Sitér dette innlegget Link to post
Lotus Svart 17.Januar.2004 Del på Facebook Svart 17.Januar.2004 Takk for infoen Hulda. Tenkte ikke på dette med skrog i stål eller alu i skroget. Da blir jo dette med anoder noe annet og da er det jo litt vanskelig for gjennomføringer å leve i sin galvanisk isolerte verden. Kom ikke lenger enn til mitt eget glassfiberskrog, så var det slutt Ellers så får jeg bare gjøre som du sier og sjekke gjennomføringer jevnlig, f.eks før sjøsetting, så går vel det meste bra. Lotus Sitér dette innlegget Link to post
Ingar Svart 17.Januar.2004 Del på Facebook Svart 17.Januar.2004 Etter div. forsøk med kuleventiler går jeg nå tilbake til sluse. Disse vet jeg holder en årrekke. Siste test var med denne ventilen som ble solgt som "garantert syrefast" av en velrennomert båtbutikk her i byen. Allerede etter 1 sesong begynte de å "fryse fast" og etter 2 sesonger var det slutt. Alt viste seg å være messing unntatt håndtaket hadde en finish som så akkurat ut som syrefast, men dette (og mutteren) var i vanlig stål..... Sitér dette innlegget Link to post
Eppa Svart 17.Januar.2004 Emnestarter Del på Facebook Svart 17.Januar.2004 Etter div. forsøk med kuleventiler går jeg nå tilbake til sluse. Hva mener du med sluse? Burde sikkert skjønt hva du mener, men henger dessverre ikke helt med! Sitér dette innlegget Link to post
KAT Svart 17.Januar.2004 Del på Facebook Svart 17.Januar.2004 Etter div. forsøk med kuleventiler går jeg nå tilbake til sluse. Disse vet jeg holder en årrekke. Siste test var med denne ventilen som ble solgt som "garantert syrefast" av en velrennomert båtbutikk her i byen. Allerede etter 1 sesong begynte de å "fryse fast" og etter 2 sesonger var det slutt. Alt viste seg å være messing unntatt håndtaket hadde en finish som så akkurat ut som syrefast, men dette (og mutteren) var i vanlig stål..... Hei. Er det rust vi ser inne i ventilen på bilde nr. 2? Kunne vært fint å høre hva du brukte ventilen til, sjøvann - ferskvann? Siden du nevner byen så er det vel Kristiansand du mener. Og da er vel den "rennomerte" båtbutikken Navigare? At de selger såkalt syrefast eller rustfritt som viser seg å være forniklet messing forundrer ikke meg. Det er kanskje ikke messing engang, men en annen legering Har erfart i det siste at Navigare har skiftet leverandør til grossisten Flak på mange produkter. Flak, som forøvrig også holder til i Kristiansand, har som spesialitet å importere billige kopier fra Østen - og selge med samme priser som originale. Hvem er det så som betaler gildet? - ja, riktig - oss båteiere. Og hva får vi? - billig dritt som vi betaler en masse for. Mange av produktene ser veldig hjemmelaget ut. Har selv sett resultatet av dette. NB! Er ikke konkurrenter til noen av de. Nå er vel ikke messing det verste materielt man kan bruke i korrosive sjøvannsmiljøer, men hvis forniklingen ramler av bare man ser skarpt på det, vil det kanskje ødelegge pakningene, som kanskje ikke er teflon men et annet billig plastmateriale. Skal man ha rustfrie ventiler, kule- eller sluse- bør man sjekke at de enten er AISI 304 eller 316. Ventilene skal da være stemplet med materialkvaliteten. Sjekk samtidig at pakningen er Teflon pakninger og at også innmaten er samme materiale som huset. At ventilhåndtaket er merket er ikke nok - håndtaket kan gjerne være feks. 316. Er det groper i kulen vi ser? Nå vet jeg ikke på stående fot hvordan messing påvirkes ved galvanisk korrosjon, er det en mulighet for at det kan være årsaken? Selv har jeg bare positive erfaringer med rustfrie kuleventiler. Hva mener du med sluse? Burde sikkert skjønt hva du mener, men henger dessverre ikke helt med! Dette er en sluseventil: KAT Sitér dette innlegget Link to post
Lotus Svart 17.Januar.2004 Del på Facebook Svart 17.Januar.2004 Etter div. forsøk med kuleventiler går jeg nå tilbake til sluse.Men en syrefast kuleventil med alt i 316 og en skikkelig foring for kula, må da uansett være det beste? Hvis du garantert kan få en kuleventil som ikke tærer, er det vel ingen grunn til å velge en sluseventil? Min forrige båt hadde sluseventil i messing. Det endte med at hele slusestempelet datt av kranstanga. (11 år) Selve skroggjennomføringen i messing var imidlertid helt ok. Lotus Sitér dette innlegget Link to post
Nils Svart 17.Januar.2004 Del på Facebook Svart 17.Januar.2004 Men en syrefast kuleventil med alt i 316 og en skikkelig foring for kula, må da uansett være det beste?-Eller ein frostsikker ventil i polypropylen? Ventilen blir forhandla i storleikar frå 1/2" til 2" av Dryppvanning AS på Bøverbru. Prisen er ikkje avskrekkande, kun kroner i forskjell frå standardventilar frå same firma. Sitér dette innlegget Link to post
KAT Svart 17.Januar.2004 Del på Facebook Svart 17.Januar.2004 -Eller ein frostsikker ventil i polypropylen? Ventilen blir forhandla i storleikar frå 1/2" til 2" av Dryppvanning AS på Bøverbru. Prisen er ikkje avskrekkande, kun kroner i forskjell frå standardventilar frå same firma. Hei. Det kan se ut som spindelen som stikker opp er av metall - og det er den nok. Hva slags? Hva er kula laget av? Hva slags materiale er kuleforinga? Dette er nok ting som er viktigere enn materialet for huset. Noen som vet? Sitér dette innlegget Link to post
Ingar Svart 18.Januar.2004 Del på Facebook Svart 18.Januar.2004 Selv har jeg bare positive erfaringer med rustfrie kuleventiler.Ok, det har sikkert også mye med hvordan ventilene brukes. Hos meg står de alltid oppe. Vil tro problemet med "fastfrysing" er langt mindre hvis man stenger ventilene når båten forlates. Sitér dette innlegget Link to post
Ingar Svart 18.Januar.2004 Del på Facebook Svart 18.Januar.2004 Men en syrefast kuleventil med alt i 316 og en skikkelig foring for kula, må da uansett være det beste? Hvis du garantert kan få en kuleventil som ikke tærer, er det vel ingen grunn til å velge en sluseventill?Mulig.Men hvordan kan man være sikker på å få en ventil som kun inneholder syrefaste deler? Hva med denne f.eks. Er både hus, kule og aksel i syrefast? Sitér dette innlegget Link to post
Lotus Svart 18.Januar.2004 Del på Facebook Svart 18.Januar.2004 Mulig. Men hvordan kan man være sikker på å få en ventil som kun inneholder syrefaste deler? Man kan kjøpe en kuleventil fra en produsent som har et datablad å vise til.F.eks http://www.aeo.no/NyWeb/Maskinkatalogen/VV...Ventiler%20.pdf (første side nederst til høyre.) Høy kvalitet gir høy pris - 715 kroner for den samme 1" syrefaste som Maritim selger for kr. 275. Selvfølgelig uaktuelt å betale 715 kroner for en kuleventil. Lotus Sitér dette innlegget Link to post
Nils Svart 19.Januar.2004 Del på Facebook Svart 19.Januar.2004 Frossikker ventil av polypropylen Det kan se ut som spindelen som stikker opp er av metall - og det er den nok. Hva slags? Hva er kula laget av? Hva slags materiale er kuleforinga? Eg VEIT ikkje, men ventilen er marknadsført i lag med vatningssystem for planter, og plantene blir vatna med ei gjødselblanding som i praksis er ei saltløysing. Det ville forundra meg svært om ikkje denne ventilen er plast tvers igjennom med syrefast for dei delene som grunna mekanisk styrke ikkje kan vera plast. Forhandlaren, Dryppvanning AS, kan sikkert gje rett informasjon. Sitér dette innlegget Link to post
Recommended Posts
Delta i diskusjonen
Du kan skrive innlegget nå, det vil bli postet etter at du har registrert deg. Logg inn hvis du allerede er registrert.