Hvordan legger vi inntil ?

[roaldbj]

Jeg har ikke gjennomført noen inngående studier av hvilke båteiere og båttyper som er flinkest til å forlate havner, men det virker for meg som at personer i seilbåter gjennomgående er mer hjelpsomme når det gjelder å forlate havner. Det er fasienerende å se hvordan 10-20 seilbåter kan forlate ei havn på ganske kort tid og hvordan de gjensidig hjelper hverandre å forlate havna. Dette har jeg observert mye i danske og svanske havner. Kanskje seilbåter er en båttype som stimulerer til gjensidig bistand. I sommer har jeg inntrykk av i flere havner i Sverige langs Bohuslen, at det har blitt et økende antall større motorbåter og seilbåter. Det virker ikke alltid som manskap her er like godt samkjørte, og jeg har noen ganger stilt spørsmålene som Lano2 stilte innledningsvis. God tråd Lano.

[wave]

Har blitt veldig imponert over samarbeidet og båthåndteringen til eiere av de gamle klassiske treseilerne. Husker en gang på Ramsø hvor det lå noen meterbåter på rundt 14-15 meters lengde med både for- og akterfortøyning i land. Var spent på hvordan de hadde tenkt å komme seg ut.

Tre av dem fortøyde seg sammen - som en trimaran - den ene lot motoren gå forover, den andre ytre i revers, og hele "flåten" dreide seg om sin egen akse. Samkjørte og i taushet seg flåten ut av havnen. Enkelt og imponerende.

[roaldbj]

Jeg har sett det samme selv flere ganger, bl.a. inne i Ballen havn. Jeg var svært imponert over hvordan tre seilbaåter manøvrerte slik at de nærmest bevegde seg i parallell seilas inne i ei virkelig overfylt havn. Også på Anholt har jeg sett det samme. Men nå har jeg beveget meg bort fra trådens tittel som var å anløpe.

[Kjappfot]

Tillegging er både utfordrende og fasinerende. Det er fullt mulig å legge til både i sterk vind og strøm også uten baugpropell, men det krever mer kunnskap og erfaring av skipperen og mannskapet (plassering i båt, bruk av trosser og spring...) -og ikke minst vett til å be om hjelp fra land.

Svært mange idag kjøper seg stor båt med mye vindfang uten å ha gått gradene fra mindre båter og har dermed etter min mening ikke tilstrekkelig kompetanse på båthåndtering (Les type Ali) til å kunne legge til i trange havner under vanskelige forhold. Er derfor enig med Sydvesten at for denne typen båtførere så er baugpropell et svært nyttig utstyr som reduserer risiko for skader og uhygge ombord.

For andre er baugpropell også nyttig når tilleggingen ikke går som planlagt, og det ikke er plass/tid til å avbryte forsøket.

 

Fruen vil overhodet ikke legge til selv -til det ligger det for mange millioner rundt sier hun. Men, nå begynner hun endelig å forstå at hun må stå midtskips når jeg skal legge til langs ved kai .

 

Det som irriterer meg mest er båtførere som vel fortøyd i land ikke gidder å hjelpe andre båter med å legge til eller legge fra under vanskelige forhold -enten ved at de snur ryggen til eller gir klart kroppslig uttrykk for at de synes det passer dårlig å bli spurt

Redigert 17.November.2007 av Stillheden (see edit history)

[Mulligan]

Kanskje seilbåter er en båttype som stimulerer til gjensidig bistand.

 

Jeg innbiller meg at stikkordet er kommunikasjon. Hver gang jeg får en utenpå meg, så orienterer jeg om mine planer. Og som regel så vet jeg alltid hva de innepå meg har for planer.

[runes]

Er det noen som vet hva baugprop innebærer av fartsreduksjon?.

 

Dette lurer jeg også på. Noen som faktisk VET, eller har testet?

[Mulligan]

Umulig å gi noe fullgodt svar på. En montasje med korrekt fairing er under 1% økt drag.

Men det er andre sider. Thrusteren gir redusert oppdrift og økt vekt i en ende av båten man ikke vil ha det.

Derfor vil jeg ikke ha thruster, winch eller noe kjetting helt fremme i baugen. Det resulterer i en båt som stamper mindre og går tørrere i sjøen. Og det mer enn oppveier nytten i en tenkt situasjon i havn.

[Enzo]

De tiendelene av en knop du sparer ved å ikke ha det, det er uvesentlig på en turbåt. Tryggheten med at propellen er "ferdig" utfoldet er mer verdt enn å komme 2 minutter tidligere frem til Danmark...

 

Nå vet ikke jeg hvor lang vei du har til Danmark men jeg bruker gjerne 15timer + fra Tønsberg til Skagen (100mil) og med 0,5-1knops forskjell så er det ikke 2minutter men heller time/timer vi snakker om , ikke at en time fra eller til betyr alverdens de gangene jeg seiler langt på Tur men når jeg er ute og seiler i 1-3sek.m da betyr det gjerne forskjellen mellom seil eller motor

[bjoris]

Kanskje seilbåter er en båttype som stimulerer til gjensidig bistand.

 

Det er kanskje så enkelt som at det er lettere å se og snakke med folk ombord på en seilbåt når de skal legge til/gå fra, de står "oppå" båten. I en motorbåt er det ofte noen bak en kalesje og noen hender som stikker frem eller en skikkelse bak vinduene inne som er vanskelig å få kontakt med... og dermed vanskelig å se om ønsker/trenger hjelp. Uansett, jeg hopper nå til alltid så får de heller bli fornærmet de som absolutt skal klare alt selv, har vel til gode å oppleve det...

Redigert 17.November.2007 av bjoris (see edit history)

[Sydvesten]

Jeg innbiller meg at stikkordet er kommunikasjon. Hver gang jeg får en utenpå meg, så orienterer jeg om mine planer. Og som regel så vet jeg alltid hva de innepå meg har for planer.

Dette betegner god sjømannskap etter mitt syn.... Vi lå 7 båter utenpå hverandre i Skagen og kommuniksjonen i hele rekken var upåklagelig... Alle var selvsagt infomert om hvilke planer vi alle hadde... og når vi tok toget til Fredrikshavn i påvente at at kulingen skulle gi seg, så ble dette selvsagt behørlig informert til alle andre i rekken og mobinummere utvekslet med de to nærmeste båten.. Alle båtene i rekken hadde mast om det skulle være av betydning og fra tre nasjoner

[Laholm]

Kommer sent inn i denne tråden, men har stor glede av den. Var på middagscruise på Seinen i går kveld. Det virket som transportstreiken gjorde at "alle" ville på sjøen. Tillegging av flatbunnet, laaaaang og smal lekter gikk som en lek. Men de profesjonelle hadde tydeligvis et lite møte før de la til land, mannskapet sto der de skulle, gjode det de skulle. MAn tok tid til å snu båten, ventet til annen båt var lagt til (selv om det var plass til å presse seg forbi den), og gled til kai med stor ro, baugen mot strømmen.

 

Ja, jeg har pysevisp. På vår siste reis med gamlebåten (omtalt i annen tråd) ankom vi Skagen midt på natten. Det var da kone og barn gjorde det helt klart at dette var deres siste tur der de var påmønstret om baug- og hekktruster.

 

Jeg har stor respekt for mange av dem som i denne tråden har uttalt at de bruker baugpropellen "minst mulig". Det gjør ikke jeg. Jeg vil heller ha hvilepuls og god stemning om bord, så får heller besserwisserne på kaien mene hva de vil. Men, jeg unngår å vekke en hel havn med joyriding av propellen! Utfordringen er selvsagt at tillegging skal og må planlegges ut fra den eventualiteten at baugtrusteren av en eller anne grunn har tatt fridag. Rikelig nevrosefendring i forkant er min metode, i praksis har jeg aldri opplevd at sammenveving med andre båters fendere har vært noe problem.

[eysteind]

har ikkje baugpropell, men drev. Drev med duopropell er iallefall suverent å legge til kai med i forhold til aksling og ror.

Ved longside: båten på skrå inn mot kaien, når baugen nærmer seg kaien: fult rorutslag mot kaien og så bakke opp. Da vrir akterende seg inn og båten ligger perfekt!

 

Selv synes eg det er enklest å legge til på den siden som styreposisjonen er på (styrbord). Synes det er vanskelig å sjå hvor langt fra flytebryggen båten er ved longside på babord side.

[roaldbj]

I utgangspunktet er det ikke noen betenkeligheter ved å bruke baugpropell når man legger til.

Mange større skip forutsetter bruk av baugpropell eller taubåt nå de legger til kai.

 

Grunnen til at jeg i mange tråder har formulert at det er greit å klare seg uten denne baugpropellen, er at jeg synes det er viktig å lære seg hvordan fritidsbåten oppfører seg under forkjelleige forhold som fremover BB, fremover SB, alterover SB og akterover BB.

I tillegg er det fint om man eksperimenterer med rorvinkel for å observere om 5 grader ror er mer effektivt enn 30 grader ror ved bakking.

[Boywonder]

Ved longside: båten på skrå inn mot kaien, når baugen nærmer seg kaien: fult rorutslag mot kaien og så bakke opp. Da vrir akterende seg inn og båten ligger perfekt!

Samme her.

[Astor]

Jeg har hatt første sesong med baugtrøster. Og det er uvant. Jeg aktiviserer den ALLTID før jeg skal inn/ut fra kai, men prøver meg alltid på gamlemåten. Det er det som sitter i meg og jeg vet hvordan båten reagerer. Er det trangt/mye vind er dette et uvurdelig hjelpemiddel. Ikke minst når man tenker på alle milionene som ligger rund en.

 

Folk som står å betrakter en som skal legge til/forhale må man ikke bry seg særlig med. Det er alltid lettere å styre skuta fra bryggekrakken.

 

Tenk arbeidsoppgaver og kommunikasjon med fruen. Hun vet ikke alltid hva som er best, men venter noen ord fra skipperen.

[Frivakten]

Alle nye ting har lett for å bli offer for "pyse-faktoren".

 

Kan nevne at svømmeferdigheter var ikke spesielt nødvendig da min far var sjømann. Det er heller ikke lenge siden at redningsvesten kun var forbeholdt pyser. Det faktisk i det aller siste at fiskerene vurderer flyteplagg. Unnskyldningen har vært at de var i veien under jobbingen (som sant var).

 

Nå diskuterer vi baugpropell. Når vil den bli akseptert, og kanskje påbudt? Blir holdningen omvendt, at å ikke bruke den er å vise dårlig sjøvett?

 

Fordømrade GPS-pyser

Redigert 23.November.2007 av Krisida Magni (see edit history)

[Seilaren]

Da forstår jeg at jeg lever i urtiden, eller bare er veldig sær Krisida Magni.

 

-Redningsvest blir bare brukt hvis det er stort behov for det. (Mye vind og høy sjø)

-Baugpropell er uaktuelt. Prøver ofte og seile nesten helt til bryggen. Kaste ned seilene, og sige til land for å slippe å starte den forbaska motoren

-GPS har jeg, men bruker den ikke. Den ødelegger mye av turgleden.

[erlinghm]

Baugpropell - nye eller gamle venninner - erfaring - enda mer erfaring - alt er jo så bra, men en kort briefing med evt. mannskap tar jeg för jeg skal legge intill. Og en backup plan om det hele skjärer seg..... da smaker som regel godt när båten er fortöyd.....

[MB Keila]

Har dere alltid en plan på hvordan dere har tenkt å fortøye, som også den kvinnelige halvdel er informert om ?

Den kvinnelige halvdel er medeier i rederiet og også i ledelsen på broa

Oftest hun som legger til mens jeg er dekksgutt. Når jeg går i bøya, er det alltid jeg som står ute hvis vi er flere ombord. Guttene på 12 og 15 manøvrerer svært gjerne da.

 

Noen som har prøvd å gå fra brygga ved hjelp av Highwayman's Hitch? Lag en spring ved å bruke denne knuten. Enden av springen trekkes inn i båten nær styreposisjon. Dra hekken ifra med motorkraft, og når du har fått den passe ut, slår du bakk og drar i enden av tauet slik at springen løsner. Ikke en mann å se på dekk.

Fungerer fint under påsyn av større menneskemengder

[The Gannet]

Virker på samme måte som å doble tauet? Løsne ombord på ene part og så trekke tauet ombord? Ellers må jeg si at jeg har klart meg bra uten baugpropell i alle år. At det er et hjelpemiddel som alle andre er sikkert riktig for de sikkerhetsnarkomane. Vi andre legger oss et annet sted (der vi ikke trenger baugpropell) eller går dagen etter når vinden har snudd. De gangene jeg har følt behov for baugpropell telles på noen få fingrer og det har allikevel gått bra. Kommer litt an på hvilken klemme man har satt seg i. Med litt erfaring legger man seg ikke "der" når værmeldingen sier at det skal blåse opp i løpet av natta/morgendagen. For meg er det litt av båtlivet. Samle informasjon og så bruke informasjonen og egen erfaring på best mulig måte. Klart man bommer og klart man en enkelt gang hadde hatt glede og nytte av baugpropell men som oftest så rydder store fendre og spring opp i de fleste situasjoner. Flere har trukket inn at større skip trenger baugpropell. Greit det. For å legge til Slagenstangen Raffinaderi trenger man hjelp av taubåt. Sånne båter sammenligner jeg meg ikke med. Sammendrag: Greier man ikke å legge til båten uten taubåt/baugpropell så legg deg et annet sted. Trenger du alt dette så er du sikkert avhengig av samme hjelp for å gå fra kai. Hadde en gang en båt med en liten Sleipner baugpropell med plastpropell. Enten røyk splinten eller så sugde jeg inn drit som fjernet alle plastbladene hver gang jeg virkelig hadde bruk for den. Det er sikkerhet. lærte meg kjapt å legge til uten. Da var overaskelsesfaktoren i alle fall mindre.

[nives]

Flott side du linket til Eirito

 

Ad tillegging: Det er litt forskjellig om eg er aleine ombord eller har med meg noen med erfaring.

( har forlengst lært meg til at førstereis, ofte gjør motsatt av avtalt)

Aleine ser eg meg ut ønsket plass. Gjør alle fortøyninger og fendere klar, før tillegging.går rolig inntill.

Ad Baupropell. Har ikkje i dag, men det ligger på listen. (riktignok ikkje øverst) med dagens høge båter med lite grep i vannet, er det absulutt sikkerhet å hente ved dette. men god planlegging og kjennskap til båten oppveier endel.

Kvar gang eg har byttet båt, har eg brukt tid på å øve tillegging, og lære båten og kjenne.

[index]

Jeg har laget meg et hjelpemiddel som er veldig greit å ha, særlig når jeg legger til alene i litt vind: En 3 meters trosse med spleiset øye i begge ender! Denne legger jeg klar med den ene løkken over kryssholtet akterut, går inntil brygga, og legger rundt pullert/rekke på kaien og ned på kryssholtet igjen. Setter så stikka i forover på tomgang, legger roret fullt over mot kaien og kan i ro og mak gå frem og fortøye skikkelig mens båten ligger presset mot kaien. Ikke noe stress, og full kontroll hele veien!

[Blanco]

Det forundrer meg at ingen av de som tydeligvis har satt seg på en pidestall ikke enda har beskrevet hvordan de legger til for seil alene. Joda, jeg så at en som kaller seg Seilaren såvidt var innom temaet. Men han seg til land uten seil.

[Mulligan]

En slik måte å spørre på innbyr ikke akkurat til svar.

[Blanco]

det gjør heller ikke fordommer.