Jump to content

Bavaria 39 Cruiser, mest for pengene i stortest i Seilas


Sydvesten

Recommended Posts

De vil, etter hva jeg kan skjønne, kun tåle 0,3 sekunders retardasjon.

Hva er 0,3 sekunders retardasjon?... er det negativ akselrasjon du tenker så er det hastigetsforandring pr. tidsenhet.... med andre ord m/s2

 

Formoder du kan utdype hva du da legger retardasjon med benevnelsen sekunder i denne sammenhengen...for du kan vel dette siden du uttaler deg om dette?

Redigert av Sydvesten (see edit history)

Tar forbehold om skrivefeil i alle mine innlegg, slik at de som utelukkende er opptatt av mine skrivefeil og meg som person kan kose seg med det de kan.. Mine innlegg er også basert på min mening og oppfatning omkring temaer både her på forumet og i samfunnet ellers, dette gjelder også om det ikke er tatt eksplisitt forbehold om det i selve innlegget.. :smiley:

 

Det er bare de som føler seg underlegne som er beskjedne - de dyktige fryder seg over det de har utført
Johann Wolfgang von Goethe 1749-1832

Link to post
Share on other sites

Du forventer altså en båt som kan gå fra full fart til stans på to hundredels sekunder.

Nei - du vil jo ha det bedre, så den må klare det på ett hundredels sekund. Det skjer jo gjentatte ganger, så det skjønner jeg godt er nødvendig.

 

Dersom du vil ha dette i G-krefter (som tabloidpressen ofte benytter i sånne utregninger), så tilsvarer regnestykket mitt litt tidligere 20,69 G.

 

Da begynner gjerne vingene å ramle av fly & sånt også. Men fly går jo ikke så ofte på grunn. Sjøfly kanskje.

S/Y Surprise

Link to post
Share on other sites

Ja, jeg ba jo om det!

 

 

 

Fra full fart til bom stopp.

 

 

Sjølvsagt, Sydvesten, sjølvsagt!

Vel snakker du om retardasjon så oppgis ikke dette i sekunder... det er tid som opplyses i dette... etter hva jeg kan se så skirver du om at hastihgheten går fra et eller annet til noe annet som i dette tilfelle er null så er m/s2 som er benvnelsen...

 

Så beklagesligvis så er det ikke sølvsagt for meg at du kan noe om dette heller...

Tar forbehold om skrivefeil i alle mine innlegg, slik at de som utelukkende er opptatt av mine skrivefeil og meg som person kan kose seg med det de kan.. Mine innlegg er også basert på min mening og oppfatning omkring temaer både her på forumet og i samfunnet ellers, dette gjelder også om det ikke er tatt eksplisitt forbehold om det i selve innlegget.. :smiley:

 

Det er bare de som føler seg underlegne som er beskjedne - de dyktige fryder seg over det de har utført
Johann Wolfgang von Goethe 1749-1832

Link to post
Share on other sites

Kun 20 mm tykke kjølbolter?

Åååhherregud!

 

 

De vil, etter hva jeg kan skjønne, kun tåle 0,03 sekunders retardasjon.

 

(redigert: hadde glemt en 0....(rødmer))

Kan du forklare sammenhengen mellom 20mm kjølbolter og denne "retarasdjonen" din, jeg klarer desverre ikke å se dette sånn umiddelbart.. Det skader ikke om du for engansg skyld kan dokumentere dine påstander også...

Tar forbehold om skrivefeil i alle mine innlegg, slik at de som utelukkende er opptatt av mine skrivefeil og meg som person kan kose seg med det de kan.. Mine innlegg er også basert på min mening og oppfatning omkring temaer både her på forumet og i samfunnet ellers, dette gjelder også om det ikke er tatt eksplisitt forbehold om det i selve innlegget.. :smiley:

 

Det er bare de som føler seg underlegne som er beskjedne - de dyktige fryder seg over det de har utført
Johann Wolfgang von Goethe 1749-1832

Link to post
Share on other sites

Jeg syns ikke noe om at bavarias kjølbolter ikke tåler dette. Skroget er tydeligvis veldig solid, men jeg ville foretrukket sprekker der foran at kjølboltene ryker. Den ene løsningen er å bruke kraftigere eller flere bolter. En annen er å ha en bunnkonstruksjon som flekser litt slik at stoppen ikke blir fullt så brå. Jeg aner ikke noe om hvordan min egen båt ville reagert i en slik bråstopp. Og det har jeg ikke tenkt å finne ut heller. Men boltene er vesentlig større enn 20 mm. Nyere jeanneau-båter har tynnere bolter.... :sad:

Motorbåt er harry - A. Rosèn

Link to post
Share on other sites

HEHE - mye god humor her nå - tror jeg linker til denne i "maritim humor" tråden.

 

Hvis jeg har gått på rakettforskerskolen blir det i 8kn en stopp på 8,7cm (0,02 8 1000 1852 / * *) . Dette forutsetter at fjellet er bart og ikke gir etter i det hele tatt, båten ikke "stuper i vannet" og at kjølen ikke blir deformert. Har ikke prøvt det, men jeg ville tro at de som er på båten ville merke det.

Link to post
Share on other sites

HEHE - mye god humor her nå

 

Ja, det var jo fristende å utnevne Surprise til Rogalands svar på Werhner von Braun.

 

Men så dukket jo dagens hovedoppslag i nyhetene opp, og da ble jo dét litt upassende...

 

Men det er jo ikke tvil om at det foregår mye Rocket Science der nede i sydvest...;-)

 

Rogaland er fylket som har hatt flest personskader relatert til fyrverkeri de fem siste årene.

Statistikken fra Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) for personskader fordelt på fylker fra 2002-2006 ser slik ut:

Rogaland: 111

Hordaland: 86

Vest-Agder: 68

Oslo: 58

Aust-Agder: 37

Østfold: 37

Akershus: 33

Sør-Trøndelag: 32

Telemark: 30

Nordland: 25

Møre og Romsdal: 24

Vestfold: 22

Buskerud: 20

Oppland 15

Troms: 14

Hedmark: 10

Sogn og Fjordane: 8

Finnmark: 4

Nord-Trøndelag: 3

Link to post
Share on other sites

Slettet siden det ikke gagner saken..

Redigert av Sydvesten (see edit history)

Tar forbehold om skrivefeil i alle mine innlegg, slik at de som utelukkende er opptatt av mine skrivefeil og meg som person kan kose seg med det de kan.. Mine innlegg er også basert på min mening og oppfatning omkring temaer både her på forumet og i samfunnet ellers, dette gjelder også om det ikke er tatt eksplisitt forbehold om det i selve innlegget.. :smiley:

 

Det er bare de som føler seg underlegne som er beskjedne - de dyktige fryder seg over det de har utført
Johann Wolfgang von Goethe 1749-1832

Link to post
Share on other sites

Stemmer det, men hva har det med saken å gjøre?

Tar forbehold om skrivefeil i alle mine innlegg, slik at de som utelukkende er opptatt av mine skrivefeil og meg som person kan kose seg med det de kan.. Mine innlegg er også basert på min mening og oppfatning omkring temaer både her på forumet og i samfunnet ellers, dette gjelder også om det ikke er tatt eksplisitt forbehold om det i selve innlegget.. :smiley:

 

Det er bare de som føler seg underlegne som er beskjedne - de dyktige fryder seg over det de har utført
Johann Wolfgang von Goethe 1749-1832

Link to post
Share on other sites

Finner moderatore at jeg med dette har gått over streken med dette innlegget, så beklager jeg at jeg har gjort det her og nå.

Da er det bare å slette hele innlegget eller tråden for den saks skyld.

 

Jeg sender også en IM til skipsraadet nå og ber om en vurdering av dette innlegget, slik at de kan ta stilling om det er innenfor de rammer som gjelder i forumet..

Lagt til: Da er IM sendt til formannen og jeg har på sett og vis "klaget meg selv" inn for skipsraadet..

 

Som den som er utsatt for det angivelige overtrampet fra Sydvestens side, vil jeg ile til med å anbefale "moderatore" om ikke å ta hans innklaging over seg selv(!) til følge.

 

Slikt må vi som deltar i denne debatten godt tåle. Jeg kan heller ikke se at Sydvesten her skriver noe annet på linjene, enn hva han gjentatte ganger tidligere har skrevet veldig tydelig mellom linjene.

 

Dessuten så må nok mye av substansen i hans utblåsing tilskrives at han ikke helt har hengt med på at andre som har deltatt i den siste "rocket science" utviklingen i denne debatten, har gjort det med en stor grad av humoristisk islett...

 

Så min oppfordring til "moderatore" er:

1. Ikke slett Sydvestens innlegg.

2. Ikke steng Sydvesten ute fra forumet.

Link to post
Share on other sites

Høyeste kvalitetsstandard er jeg redd fortsatt er for lite konkret, og jeg er også rimelig sikker på at ingen av de serieproduserte båtene er nær noe som kan benevnes "høyeste kvalitetsstandard".

 

keel_structure_dehler_44.jpg

 

Det er nok slik at alle serieproduserte båter med CE- merke A er etter "høyeste kvalitetstandard" - inkulsive Bavaria. Med kvaltetstandard i ordets rette betydning: det som er skrevet og dokumntert av krav i ISO-standarder og DIN normer.

Kvalitetstandardarer som ISO 9001 sier noe om hvordan bedriftens eget arbeid (system) for å å sikre kvalitet på produktet fungerer (eller skal fungere). Bavaria er ihvertfall sertifisert etter ISO 9001, det er sikkert alle andre også. Men som de fleste sikkert kjenner til sier denne lite om selve produktet -da må andre standarder inn m.h.t krav til styrke etc. Jeg her ikke oversikt over disse men et par er nevnt i artikkelen i seilmagasinet http://www.seilmagasinet.no/id/22664 DIN-normen 976 og ISO standarden 12215-9 for fritidsbåter. Den siste har et punkt 8.6, «Resistance to longitudinal grounding» som jeg regner med at alle moderne serieproduserte båter oppfyller. I følge artikkelen har jo Bavaria en stor sikkerhetsmargin til nevnte ISO standarden 12215-9.

 

Om så standardene er gode nok er en annen sak. Standarder blir gjerne til som en "minste felles multiplum" mellom standardorganene i flere land der industrien selv som regel er den mest aktive part. hvordan dette er for fritidsbåter og i hvilken grad myndigheter (i så fall hvilke myndigheter) setter sikkerhetskrav er jeg usikker på.

 

 

Ellers litt artig med FEM-bildet, det ser jo til forveksling likt Bavaria sin bunn-ramme: http://2bavaria-yachtbau.com/index.php?id=749&L=1 :-)

Link to post
Share on other sites

....................og ISO standarden 12215-9 for fritidsbåter. Den siste har et punkt 8.6, «Resistance to longitudinal grounding» som jeg regner med at alle moderne serieproduserte båter oppfyller. I følge artikkelen har jo Bavaria en stor sikkerhetsmargin til nevnte ISO standarden 12215-9.

 

er denne standarden klar?

 

det står på ISO's side 'under development' !!

 

http://www.iso.org/iso/iso_catalogue/catal...?csnumber=37477

 

har Bavariavarvet noen oberoende 3-parts kontroll av skrogen typ DNV,Lloyds eller er det enbart 'egenkontroll enl ISO9001' ?

S/Y Gunga Din

Link to post
Share on other sites

I og med at Bavaria lager båter i "bøtter og spann" kunne de kanskje teste dem ved å kjøre de rett i en hindring med kjølen først. Noa slik som bil fabrikantene gjør med NCAAP testene sine??

 

Men nå er det vel ikke noe stor overraskelse at både kjøl og skrog kan få relativt store skader om 8-10 tonn treffer moder jord med en bråstopp???

Link to post
Share on other sites

Om vi bruker litt Newtoniansk fysikk og ikke Finite Element Models (FEM) (da dette ikke egner seg til hoderegning :smiley: ) så kan vi ut fra fakta regne ut noe sånt som dette

 

Designerne sier:

 

 

 

Newtons 2. lov:

 

F = m * A

 

Gjør en antakelse om at 'skjærkrefter på 120 tonn' betyr dette:

120 tonn = 120 000 * 9.8 m/s2 = 1176000 N

 

Skrogvekt = 8300 - 2500 = 5800 kg.

 

Aksellerasjon for å oppnå disse kreftene:

A = f/m = 1176000 / 5800 kg = 202,76 m/s2

 

 

A = delta V / t.

 

delta V (8 knop) = 8 * 1852 / 3600 = 4.11 m/s

 

t = delta v / A = 4.11 / 202.76 = 0,02 s

 

Så hvis kjølen går fra 8 knop til stillestående på 2 hundredels sekund blir den revet av.

(tar gjerne imot rettelser på utregningene her).

 

 

Hei Surprise, Mener vel at at man her må bruke hele båtens vekt, vi snakker om rundt 9000 kg, og ikke 5800, m.a.o. skulle retardasjonen være på ca. 0,03 sek. Men dette må sees på som en utregning av tiden man skal bremse opp 9000 kg. fra 8 knop til 0 for å utløse 1176000 N kraft. MEN Det er desverre ikkse sælig presise betegnelser brukt i artikkelen (som vanlig når journalister kommer inn på fysikk). Både masse (tonn) og Spenning (MPa) er brukt som betegnelser på krefter) så hvor vidt man kan gjøre en slik beregning fra "120 Tonn" er tvilsomt.

 

Hvis man ser på hvilken kraft EN bolt skulle tåle (20 mm) så må man vite hvilken maks spening en slik bolt skal tåle. Antar at stålkavliteten de mener er A4- 80 som er det samme som 316 rustfritt med en bruddspenning på ca 800 Mpa. Med 20 mm bolt skulle det være et aral på 314 mm2 og altså 251200 N kraft for å dra av en bolt. Alle 13 boltene til sammen gir en kraft på 3265600 N. Skal man i tillegg ta hensyn til limet i tillegg (i følge artikkelen 20 -25 Mpa) må man kjenne arealet på anleggsflaten - antar at det er minst 0,1m2 mao. 100000 mm2 og med 20 Mpa en kraft på 2000000 N alene fra limet. Hvis alt skulle "skrelles av" av en og samme skjærkraft skule det tilsi en kraft på på 5265600, eller 526 "Tonn".

 

Men dette er desverre for enkel betrakting som ikke tar hensyn til energiopptak i materialene og elastisk og plastisk deformasjon, som det selvsagt er snakk om her. I følge artikkelen var kjølboltene revet over, mens en bit av kjølen hang igjen i den siste. Sitat: 12 av dem var kappet av i flukt med skroget. Den 13. og aktre bolten var intakt med en bit av støpejernskjølen som hang ved. Ved slik sammenstøt vil det trolig være en en rive-effekt, dvs at det oppstår spenningskonsentrasjoner i sprekken mellom skrog og kjøl som gjør at ikke alle boltene rives av samtidig, men heller noe nærmere en etter en i rask rekkefølge. Derfor var nok ikk eoppbremsningen så momentan som betrakninen over skulle tilsi heller.

 

Det pussige i denne saken var at skroget var så uskadet som det var (i følge artikkelen). Det burde oppstå store sprekker i laminatet rundt innfesting av kjølboltene og i fraqm og bakkant av kjølen. - jeg antar at det er tilfellet ved nærmere inspeksjon - det er ikke alltid like lett ved bare å se på utsiden.

Link to post
Share on other sites

Hei Surprise, Mener vel at at man her må bruke hele båtens vekt, vi snakker om rundt 9000 kg, og ikke 5800, m.a.o. skulle retardasjonen være på ca. 0,03 sek. Men dette må sees på som en utregning av tiden man skal bremse opp 9000 kg. fra 8 knop til 0 for å utløse 1176000 N kraft.

Tanken bak regnestykket mitt var basert på at kjølen treffer fjell i et fullstendig uelastisk støt. Bevegelsesenergien fra kjølen taes opp umiddelart av fjellet som blir truffet. (Blir omgjort til varme - ikke utregnet).

Bevegelsesenergien som 'er igjen' i skroget er det da som blir omgjort til kraft på kjølboltene over en viss tid.

 

Den forutsetningen skulle jeg nok ha skrevet på toppen av 'stykket' :wflag:

 

Kan alternativt regne det ut som 1/2mv2 = mAs

 

Hvor v er hastighet, m er masse, A er aksellerasjon og s er distanse. Vi får da 'bremselengden' s istedenfor tiden det tar å bremse ned (t)

S/Y Surprise

Link to post
Share on other sites

Delta i diskusjonen

Du kan skrive innlegget nå, det vil bli postet etter at du har registrert deg. Logg inn hvis du allerede er registrert.

Guest
Svar på dette emnet

×   Du har postet formatert tekst..   Fjern formattering

  Only 75 emoji are allowed.

×   Innholdet du linket til er satt inn i innlegget..   Klikk her for å vise kun linken.

×   Det du skrev har blitt lagret.   Slett lagret

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.



×
×
  • Create New...