Bavaria 39 Cruiser, mest for pengene i stortest i Seilas

[Mouche]

Etter 1225, nu 1226 innlegg, kan vi da trekke følgende konklusjon:

 

Bavaria produserer prisgunstige kvalitetsbåter!

 

Game, set og match, ekspertene har talt, men det er nå min mening og jeg skal ha meg frabedt noen divergerende meninger til dette enkle "faktum" eller faktum!

 

["Mathilde"]

I övrigt hittade han inga plastskador alls på båten.

Han kommenterade även att Bavaria har gjort plastningen "MYCKET" bättre än tidigare exemplar han lagat. Bara i min marina har han lagat 2 st 40 fotare efter grundstötning i 2 knop. Min vän klättrade upp på grundet i 4-5 knops fart...

 

 

Gunga Din.

Vær snill å lese dette en gang til. Bavariaeieren snakker her om to båter på 40 fot som ligger i hans marina. Det står ikke her at disse båtene er av merket Bavaria. Derimot opplyser verkstedsmannen at plastarbeidet gjort på Bavaria er "MYCKET" bättre än tidigare exemplar han lagat. Her er vel tidigare exemplar henvist til båter av annet fabrikat, eller??

 

Siden det er du som har gjort denne henvisningen, og siden du er svensk.......er det meg som er helt på jordet her eller?

Redigert 3.Januar.2008 av "Mathilde" (see edit history)

[Seiljåtten]

Jeanneau, du har vel en vesentlig dypere og tyngre kjøl enn B39 cruiser, stikker ikke båten din 2,4 meter da? Flott at du la inn bilde, men vet du/andre dimmensjonene på en Sun Odyssey på 40 fot fra tilsvarende aldersgruppe. Jeg er rimelig sikker på at vi da kommer ut på noe tilsvarende en B39 Cruiser.

 

Ta en tur inn på finn.no, og se på båtene som ligger der. Moderne volum seilbåter ser ganske like ut, enten det er Bavaria, Jeanneau, Beneteau,Hanse. Ser ikke for meg at noen av de andre der tåler 8 knop på solid fjell bedre enn en 39 Cruiser. I såfall vil jeg gjerne høre litt om hva slags dimmensjon det er på kjølboltene, ettersom det var dem som røk på den B39 Cruiseren, og ikke bunnen på båten.

 

Det må da være noen her som har en slik båt det går å måle kjølboltene på ? Eller som vet noe om saken?

[Sydvesten]

Det er ikke så lett å finne slike faktiske dokumenterte verdier om kjølbolter, materialkvalitet og antallet for de forskjellige båter.... men en Jeanneau DS54 har i allefall M32 bolter og antallet bolter og materiale er uvisst... En del av Jeanneau bruker Bronze bolter på sine blykjølbåter, men hvilke som bruker hva fremkommer ikke tydelig...

 

Andre beskiver at normalt (rule of thumb) så dimensjonerer en kjølboltene for 40 ganger kjølvekten, så har en en kjølvekt på 2,5 tonn så dimensjonerer en kjølboltene for 100 tonn.

 

Except on radical race boats, keels rarely fall off. The reason is that a huge safety factor is nearly always designed into the attachment system. Nevin’s Rule calls for one square inch of bolt section for every 1,500 pounds of ballast. Both galvanized steel and bronze have tensile strengths of around 60,000 pounds per square inch, so if a builder follows this rule, the bolts attaching a 4,500 pound keel are capable of supporting 180,000 pounds—a margin of safety of 40 to 1. Of course, the static load increases with heel, and we can only guess at the dynamic loads, but in a recreational boat neither is likely to test or even approach such bolt streng

 

Jeanneau DS54 is a 17,000kg boat; the amount of ballast depends on which keel you choose. The 2.3m keel has 5000kg, the 2m keel has 5400kg, presumably to maintain the equivalent righting moment. There are two engine options, 85hp and 100hp. Ours had the 100hp Yanmar, good for around 9 knots. Performance Yachts’ Lee Condell was keen to emphasise the boat’s robustness. “The keel bolts, for example, are 32mm, and the emphasis on strength carries through to the rest of the boat”.

Redigert 3.Januar.2008 av Sydvesten (see edit history)

[tuffff]

Er ikke dette egentlig en lett sak å regne på? Dersom du har bolter som f.eks. tåler 100 tonn i skjærkrefter. Hvilken hastighet må du opp i, f.eks med en båtvekt på 7,5 tonn, for å oppnå slike belastninger ved en bråstopp mot et skjær?

 

Jeg har dessverre vært for alt lenge borte fra slike beregninger, men det er da nok av de som kan slikt her inne?

 

mvh tuffff

 

PS! Jeg forutsetter at det er kjølen som treffer skjæret (nokså høyt oppe på denne) og at selve skroget "fortsetter" ferden. DS

Redigert 3.Januar.2008 av tuffff (see edit history)

[Leading Edge]

Min båt har 9 kjølbolter. 8 av disse er 35 mm mens den bakerste er 20mm. Platen under er 18 cm bred, 8 lang og 1 cm tykk. Boltene har dobbel eller trippel mutter. Den enslige bolten på 20 mm bakest ser virkelig stakkarslig ut i forhold til de på 35 mm. Mine bolter er ikke i rustfritt. Båt: Jeanneau sf 40 2000 modell.

 

Det skulle vel gi tett opp i mot dobbelt så stort areal i dine bolter Jeanneau (8007mm2 mot 4082mm2 på B39). Vet ikke hvordan skjærfastheten er på galvanisert i forhold til syrefast så dersom noen andre kan opplyse om det så kan man vel lett regne ut styrkeforholdet mellom disse i forhold til skjærbrudd. Når det gjelder platene så er vel disse irrelevante i forhold til et slikt skjærbrudd som vi snakker om i den aktuelle Grebbestad ulykken siden selve gjennomføringen i bunnen var inntakt og følgelig sterk nok til å tåle sammenstøtet.

 

Tyngden på båten er vel også et viktig moment i denne sammenheng men kan ikke se at dybden på kjølen er noe stort poeng da det vel er skjæring ved sammenstøt med grunne på 50cm dyp vi vurderer i akkurat dette tilfellet.

Redigert 3.Januar.2008 av Leading Edge (see edit history)

[Leading Edge]

Måtte heldigvis ned i båten og hente noe og da kunne jeg jo ikke la være å forevige mine kjære kjølbolter også

Jeg har 2006 mod. B46C med blykjøl og på innsiden ser det slik ut. Det er 13 stk. av dem i A4 kvalitet. Hadde desverre ikke skyvelære for hånden så jeg måtte bare prøve å merke av dimensjonen på et papir så den må tas med forbehold men når jeg målte "malen" hjemme så fikk jeg 22mm. Usikker på om det stemmer eller om det kan være 20mm?? Fine er de iallefall

 

[Sydvesten]

Vanlig standard metriske bolter går i M20 og M24, men M22 finnes men dog ikke som normalt foretrukket

 

First choice: M2 2.5 3 4 5 6 8 10 12 16 20 24 30 36 42

Second choice: M3.5 14 18 22 27 33 39 45

Third choice: M15 17 25 40

Avoid: M7 9 11 26 28 32 35 38

[Mouche]

Litt skuffet over at det bare er seks nye innlegg siden mitt siste for flere timer siden! Betyr det at det er (for) mye å gjøre på jobben i dag?

 

Maxi ruler - ekte svensk kvalitetsbåt som har både kjøl og kjølbolter!

 

[Leading Edge]

Vanlig standard metriske bolter går i M20 og M24, men M22 finnes men dog ikke som normalt foretrukket

 

Tja da blir jeg litt i tvil ja.

Det er vel gjerne mest sannsynlig at det er 20 da. Vil ikke gjengene ha en tanke større diameter enn selve bolten dersom de er valset, eller?

[Sydvesten]

Det er ikke usannsynlig st du har noe større diameter enn 39'en siden du har noe større og tyngere båt....... Standard nøkkelvidde etter DIN 6914 for M20 er 32mm og for M22 er det 36, ser vi på båten til jeanneau så har den 60mm nøkkelvidde siden den nok har M36 siden M35 "ikke finnes"

[Tjo hei]

Apropos størrelse på kjølbolter. I dagens utgave av Seilas er det kommentert rundt rundt dette i forbindelse med test av noen 40 fot's seilbåter. Se side 47 hvor en av båten får en kommentar om nettopp dette.

[SRA]

Apropos størrelse på kjølbolter. I dagens utgave av Seilas er det kommentert rundt rundt dette i forbindelse med test av noen 40 fot's seilbåter. Se side 47 hvor en av båten får en kommentar om nettopp dette.

 

fortell!

[Carpediem]

Det skulle vel gi tett opp i mot dobbelt så stort areal i dine bolter Jeanneau (8007mm2 mot 4082mm2 på B39). Vet ikke hvordan skjærfastheten er på galvanisert i forhold til syrefast så dersom noen andre kan opplyse om det så kan man vel lett regne ut styrkeforholdet mellom disse i forhold til skjærbrudd. Når det gjelder platene så er vel disse irrelevante i forhold til et slikt skjærbrudd som vi snakker om i den aktuelle Grebbestad ulykken siden selve gjennomføringen i bunnen var inntakt og følgelig sterk nok til å tåle sammenstøtet.

 

Tyngden på båten er vel også et viktig moment i denne sammenheng men kan ikke se at dybden på kjølen er noe stort poeng da det vel er skjæring ved sammenstøt med grunne på 50cm dyp vi vurderer i akkurat dette tilfellet.

 

Det at kjølboltene er større på hans båt skulle bare mangle! Det er riktig at båtvekten er viktig i en slik sak, men dybden kjøplen treffe skjernet er viktigere! Derfor må man dimensjonere ut fra hvor dyp kjølen er, uavhengig hva det var vi diskuterte i denne saken. For ordens skyld, så diskuterer vi kjølbolter og dimmensjoneringen av disse på forskjellige båttyper!

[gimi]

Det at kjølboltene er større på hans båt skulle bare mangle! Det er riktig at båtvekten er viktig i en slik sak, men dybden kjøplen treffe skjernet er viktigere! Derfor må man dimensjonere ut fra hvor dyp kjølen er, uavhengig hva det var vi diskuterte i denne saken. For ordens skyld, så diskuterer vi kjølbolter og dimmensjoneringen av disse på forskjellige båttyper!

 

Nå henger jeg ikke med her - Boltene må vel dimensjoneres utifra hvilket moment pluss skjær og strekk krefter man kan erfare.

[baatsman]

Apropos størrelse på kjølbolter. I dagens utgave av Seilas er det kommentert rundt rundt dette i forbindelse med test av noen 40 fot's seilbåter. Se side 47 hvor en av båten får en kommentar om nettopp dette.

 

Salona 40 fikk bemerkninger ang dette. Så ikke hva den har eller hva det var ønsket.

[Douro]

men dybden kjøplen treffe skjernet er viktigere!

Nei, dette forsto jeg ikke.

[Douro]

Det skulle vel gi tett opp i mot dobbelt så stort areal i dine bolter Jeanneau (8007mm2 mot 4082mm2 på B39). Vet ikke hvordan skjærfastheten er på galvanisert i forhold til syrefast så dersom noen andre kan opplyse om det så kan man vel lett regne ut styrkeforholdet mellom disse i forhold til skjærbrudd.

 

Er det slik at styrken er direkte proporsjonal med antall mm2, uavhengig av antall bolter som styrken er fordelt på?

[Carpediem]

Nå henger jeg ikke med her - Boltene må vel dimensjoneres utifra hvilket moment pluss skjær og strekk krefter man kan erfare.

 

Hva henger du ikke med på? At dybden av kjølen er viktig? Man får kraft x arm... Kan jo komme med et eksempel, vet ikke om dette blir rett, men regner med at sydvesten kanskje har noe å bidra med: Hvis jeg går på grunn i en seilbåt med 1 meter dyp finnekjøl, treffer nederst på kjølen, og kraften på boltene blir 10 N. Jeg får forlenget kjølen til 2 meter og gjør akkurat det samme. Da vil kraften på boltene bli 20 N.

 

Dette eksemplet blir egentlig feil, men poenget er rett. Feilkilder er, at vinklene ikke er rette, avhenger av hvilken kjølkonstruksjon som er brukt, den/de fremste boltene vil få den største påkjenningen. Alt dette tipper jeg blir spekulasjoner for de fleste av oss. Innkludert meg selv, fysikken er bare sånn passe... Håper noen har noe mer konkrat å komme med.

[Carpediem]

Er det slik at styrken er direkte proporsjonal med antall mm2, uavhengig av antall bolter som styrken er fordelt på?

 

Det tror jeg ikke. Høres ut om du har et poeng her douro! Noen som vet noe om dette?

[Douro]

Man får kraft x arm...

Den forsto jeg, Carpediem. Og jeg er enig.

[Douro]

Høres ut om du har et poeng her douro!

 

Ja kanskje jeg har det.

Og kanskje ikke. Jeg vil jo tro at antallet kan spille positivt inn også.

Man kan jo tenke seg at man beholder arealet (f.eks 8007 m2), og fordeler dette på stadig mindre antall kjølbolter, ned til, ja f.eks. 1... Da vil jeg kanskje mene at det var bedre å ha 4 bolter hver på 2000m2, på grunn av mulighet til bedre fordeling over anleggsflaten...?

[Carpediem]

Er ganske sikker på at du har et poeng... Anleggsflaten er viktig! Jo lengre, jo sterkere! Hvis man setter det på spissen så er jo en langskjølt båt, det samme som en finnkjøl med fryltelig lang anleggsflate!

[Leading Edge]

Ja kanskje jeg har det.

Og kanskje ikke. Jeg vil jo tro at antallet kan spille positivt inn også.

Man kan jo tenke seg at man beholder arealet (f.eks 8007 m2), og fordeler dette på stadig mindre antall kjølbolter, ned til, ja f.eks. 1... Da vil jeg kanskje mene at det var bedre å ha 4 bolter hver på 2000m2, på grunn av mulighet til bedre fordeling over anleggsflaten...?

 

Tja, med alle forbehold om at det vi snakker om her jo er veldig forenklet men det gir jo likevel et grunnlag å drive litt sunn meningsutveksling på.

Når det gjelder hvor mye skjærkrefter bolten(e) tåler så er den kun avhengig av arealet på bolten og ikke overflaten. Det vil si at dersom vi holder arealet konstant men går ned i dimensjon men flere bolter så vil det i teorien tåle like mye skjærkrefter. Det som vil endres derimot er jo overflaten på boltene (omkretsen). Ved å dobble boltdimensjonen vil vi nemlig firedoble arealet mens omkretsen (overflaten som virker mot plasten vil kun dobles). Det vil si at flere bolter i prinsippet vil gjøre at selve bunnen i båten ikke vil ryke så lett.

 

Sagt enda mer forenklet så vil båten med 2000mm2 på 3 bolter mistet en del av bunnen sammen med kjølen men uten å skjære av boltene mens den med 2000mm2 på 9 bolter ville beholdt bunnen intakt men ville kappet boltene. (Nå er vi nok ute å sykler med forenklingene her men det får våge seg )

Redigert 4.Januar.2008 av Leading Edge (see edit history)

[Sydvesten]

Nå ser ikke jeg at flere små bolter eller færre store bolter gir noen forkjell på anleggsfalten... om en har et areal på x antall mm2 som er anleggsflaten mellom kjøl og skrog og bruker y antall mm2 bolter så blir det hips om haps hvordan dette fordeles (ett areal minue ett annet blir stort sett ett areal det også).... de "store" boltene tar akkurat det samme arealet som ett større antall "små" bolter, nor som vel er opplagt for de fleste med litt matematikkunnskaper(subtraksjon)...

 

Når det gjelder styrken mellom "små" og "store" bolter så regnes det som proporsjonalt med arealet.. Tillatt spenning oppgis som kraft pr. arealenhet...

 

Når det gjelder hvor på kjølen kraften inntreffer så har ikke dette "noen" nevneverdig innvirkning på skjærkreftene som bolten utsettes for, men dess lengere ut en kraft treffer dess større bøyemoment vil overføres til skroget. Dette vil i sin tur føre til strekkspenninger i bolten og en kan da regne ut en ekvialent spenning for bolten som også inneholder forspenningen.... som er roten av (Tau^2 + 3 sigma^2), om jeg husker rett da... stort forbehold her... Dette er ikke mitt daglige virke nå om dagen så formelen er tatt helt på husken, men var i gamle dager... forrige århundre jeg drev med slikt... Tau er skjærkraften og sigma er strekkraften... Beregningen som surprise har sett på så er sigma lik null og dermed blir kraften som overføres lik skjærkraften...

 

En fordel med flere små bolter er at en vil kunne få en bedre anleggsflate mot skroget siden en da bruker flere små bolter enn få store... det blir det samme forholdet som om en bruker 4 "store" bolter på et topplokk til en flersylindret motor i steden for flere rundt hver sylinder... Dette vil bidra til at en kan nyttiggjøre seg dette i noe større grad enn for få bolter.... dette vil ha innvirkning på skjærkrefter, men også for strekkkrefter... Det kan medføre at en kan bruke mindre anlegg innenfor skroget om en har flere av dem... slik at de som kommenterer at det kun er noen "små" skiver under mutteren på en Bavaria bør også regne litt på antallet skiver samt se på arealet av disse til sammen.... men jeg regner med at ekspertene her "sjølvsagt kan dette"

 

Hva som er "best" eller ikke har jeg ikke kompetanse nok til å uttale meg om, så det overlater jeg til ekspertene på forumet som "sjølvsagt kan dette"

 

Håper dette er forklart på en rimelig enkel og forståelig måte..