Jump to content

Styrbord og babord


roesok

Recommended Posts

Ombord hos meg. Både på jobb og i privat sammenheng. så er det Styrbord, Babord, Dørk,Dekk, Skott, Forrcabin, Aktercabin, Pantry. Eneste er vel at jeg sier taket og ikke "opp under dekk" når jeg er i fritidsbåten.

 

I tillegg til å endre omtale av "taket" på skuta di, kunne du jo også vurdere å erstatte "cabin" med lugar.

 

Og til alle de som snakker om (ofte i overført betydning) at noe er i kjølevannet av noe, så kan det være en idé å endre begrepsbruken til kjølvannet.

Link to post
Share on other sites

Hva med en ordre som lyder som dette.

"Vi skal ha den staken på Styrbord ".

Hekt uproblematisk. "Å ha noe på styrbord" betyr "å ha noe på styrbord side av båten". Alternativet, som blir setningen "Vi skal ha den staken på styrbord side av staken" gir ikke mening.

 

Ombord hos meg høres ofte "Ta den staken til styrbord". Ingen som har missforstått dette enda. Hvis noen gjør det, blir jeg overrasket.

All I ask is a tall ship and a star to steer her by

Link to post
Share on other sites

Nå utvider jeg temaet til å gå utover SB og BB, men likevel.

Jeg synes det er hyggelig å bistå andre seilende som legger til havn. Når det blåser endel pleier jeg gjerne å foreslå å legge ut spring.

Det er ikke alltid lett å vite hva man skal svare når man først sier:

"Skal vi legge ut en spring?"

og skipperen ombord svarer:

"Nei vi springer ikke, vi pleier å spassere".

Link to post
Share on other sites

Og til alle de som snakker om (ofte i overført betydning) at noe er i kjølevannet av noe, så kan det være en idé å endre begrepsbruken til kjølvannet.

Bare gi opp Douro, du kjemper en kamp mot vindmøller. Like håpløst som å fortelle folk at det ikke heter manifoil.

All I ask is a tall ship and a star to steer her by

Link to post
Share on other sites

Og da ligger pantryen på styrbord side går jeg ut fra?

 

"Skal vi legge ut en spring?"

 

For å bidra til at denne debatten blir enda mer spissfindig, vil jeg reise spørmål ved kjønnet som anvendes på noen slike sjømannsbegrep.

 

Selv ville jeg sagt pantryet, og et spring. Men kanskje dette har noe med dialekta å gjera?

Link to post
Share on other sites

En liten sak på tampen som en kan gruble litt på når det gjelder spring:

 

Akterspringet. Hvordan går det?

 

Er det fra akter på båten og til kai forbi baugen eller er det fra baugen og til kai akter?

 

Og kan springet festes til kai midtskips.

Redigert av Krisida Magni (see edit history)

VOR ÆRE OG VOR MAGT HAR HVIDE SEIL OS BRAGT nssr_logo.gif D5L - SRC/VHF -SAR -NLS - Livbøyefadder

Link to post
Share on other sites

I tillegg til å endre omtale av "taket" på skuta di, kunne du jo også vurdere å erstatte "cabin" med lugar.

 

Blir gærn't. F.eks. Forrcabin er jo ett av båtens "oppholdsrom" og ikke kun en sove lugar.

Men på større fritidsbåter med flere rene soveplasser. Så vil det bli riktig å kalle dem for lugarer. Så lenge de er adskilt med dører og ikke bare forrheng.

 

Utrykket "vi skal ha den staken på styrbord" er uttrykket jeg som regel bruker hvis det er spørsmål om pasering. Og som ombord hos Herman har det aldri blitt misforstått.

 

Nå er jeg kanskje veldig vrang, men bruker konsekvent Styrbor/babord ombord. selv når det gjelder omtale av skuta innvendig. "Kikkerten ligger i hylla på høyre side nede i stua". Blir liksom helt spenna gæærn't .

 

Ja det heter Et Pantry , Pantryet.

MEDLEM I KNBF

VP41a. I love "Smoke on the water". Song performed by Deep Purple. Smoke produced by VP

Link to post
Share on other sites

Akterspringet. Hvordan går det?

Er det fra akter på båten og til kai forbi baugen eller er det fra baugen og til kai akter?

 

Akterspringet (engelsk: stern spring) går ut fra akterskipet og peker forover langs kaia. Men det er svært, svært sjelden at det er så langt at det går "forbi baugen".

 

Og kan springet festes til kai midtskips.

 

Ja, det er helt greit.

Link to post
Share on other sites

Helt fra jeg hadde min gamle navigasjonslærer til å fortelle hva ting hette og hvordan det skal gjøres har det i min verden hett å "passere en stake om styrbord". Dvs staken på vår styrbord side. Tilsvarende alt på styrbord side omtalt som "om styrbord". Neset om styrbord, fartøyet om styrbord etc.

 

Om dette er rederislang eller god latin vites ikke, men det har funket mine 15 år på sjøen med ulike besetninger.

Oso

Link to post
Share on other sites

Ja det heter Et Pantry , Pantryet.

 

 

...eller den "fornorskede" varianten: penteriet

Redigert av Rolf (see edit history)

Rolf

som trives best med Sommer, Sol og Sørland

"Seier venter den, som har alt i orden - held kalder man det. Nederlag er en absolutt følge for den, som har forsømt at ta de nødvendige forholdsregler i tide - uheld kaldes det" 

Roald Amundsen

Link to post
Share on other sites

Mest vanlig projisering av kart er mercator-projeksjon, og datumkorrigering er i dag nesten utelukkende WGS 84.

 

Nja, det er vel litt mer nyansert.

Ved så godt som all finnavigering/posisjonering brukes Mercator på tvers, lokalt datum og eastings/northings i meter.

Eastings/northings er antall meter øst/vest for sentermeridian og antall meter nord for ekvator. Og noen ganger brukes det en falsk nord for å unngå uhåndterlige tall.

 

WGS60 og påfølgere kom til for at Pentagon skulle kunne lempe bomber i hodet på folk på den andre kant av jorden. Fint i en trill rund verden. Men det har vi altså ikke. Det er derfor vi har en bråte utgaver av ED-50 for best mulig å beskrive terrenget.

 

Og jeg har Blåtann på telefonen min.

Link to post
Share on other sites

NRK skrev:

"Om du tror at høyre og venstre side på en bil er så klinkende klar så ta deg en tur på verkstedet ved innleveringsskranken. Da vil du nok få deg en overraskelse."

 

Ja, for på bil snakker en jo om førersiden og passasjersiden når det trengs presisering. Og av og til gjør det faktisk det! I alle talte sikkerhetsprosedyrer til sjøs, på land eller i lufta, gjelder det strengt at alt snakk er entydig. Spørs om ikke styrbord og babord og massevis av andre sjøuttrykk er vokst ut av akkurat det behovet.

Redigert av Gompe (see edit history)

En av mange upåaktet naturlov er Plastloven: "§1. All plast blir før eller senere sprø og sprekker. §2. Loven gjelder uansett plasttype og gjenstand."

Link to post
Share on other sites

Hei! Nå går det rundt for oss her. Det kan ikke være mening i å bytte ut innarbeidete sjømannsuttrykk fordi "landkrabber" skal ha det inn med skje. De får lære seg dette, slik de måtte når de tok bilsertifikat. Skulle kanskje kirurger slutte å bruke faguttrykk fordi pasienten ikke forstår. (Nå, de setter forresten et kryss på den foten de skal amputere for sikkerhets skyld). Og det er sikkerhet dette handler om. Hørt om VHF? Hva hvis du fikk høre på VHF'en at du befinner deg i et urent farvann, og en erfaren sjømann ber deg gå til styrbord for skjæret/staken? Skal man da forlange å få gjentatt beskjeden i et "forståelig språk" høyre/venstre? Det er vel "jåleri" å kalle seilene for Genoa eller klyver også, da. Skulle gjerne vite hva man ville kalle dem ellers. Det er sikkert irriterende å måtte lære seg noe nytt. Alt skal jo helst kjøpes ferdig på CD. Jeg vil påstå at mange erstatter sjømannskap og navigeringskunnskaper med innkjøp av elektronisk utstyr til tusenvis av kroner. :cryin: Sjømannskap er et fag! Faguttrykk trengs! Basta! :yesnod:

Link to post
Share on other sites

Helt fra jeg hadde min gamle navigasjonslærer til å fortelle hva ting hette og hvordan det skal gjøres har det i min verden hett å "passere en stake om styrbord". Dvs staken på vår styrbord side. Tilsvarende alt på styrbord side omtalt som "om styrbord". Neset om styrbord, fartøyet om styrbord etc.

 

Det er ihvertfald hvad vi siger i Danmark. " Med Kronborg (Helsingør) om styrbord ".

Det betyder at skibet er på vej hjem. ( København).

Det vil sige at vi passerer noget på vor styrbords side ( bådens styrbord side) . Det vil sige at Kronborg Slot er på vor højre side.

 

Michael :flag_da:

Link to post
Share on other sites

Jeg tror slike uttalelser er å finne i tradisjonsrike seilermiljøer. Det skal bli spennende å se utviklingen fremover når det gjelder maritime uttrykk: enten vil vi få en "fornorskning" i betydningen flere alminnelige uttrykk til sjøss, eller vi vil opprettholde maritime uttrykk.

Her gjelder det å være tilpasningsdykrtig.

Link to post
Share on other sites

Hva hvis du fikk høre på VHF'en at du befinner deg i et urent farvann, og en erfaren sjømann ber deg gå til styrbord for skjæret/staken? Skal man da forlange å få gjentatt beskjeden i et "forståelig språk" høyre/venstre? Sjømannskap er et fag! Faguttrykk trengs! Basta! :yesnod:

 

Å gå til styrbord for fyret og ha fyret om styrbord er to forskjellige ting.

Jeg mener man utmerket godt kan si at man svinger til styrbord for fyret. Da får man fyret om babord. :sailing:

 

Dette stemmer vel ikke - styrbord og babord er vel ikke sjøspråk for høyre og venstre :eek: Det betegner høyre og venstre side av fartøyet sett i fartsretningen.

Et skjær eller et fyr har da ingen styrbord eller babord side, og du kan derfor heller ikke gå på styrbord side av disse - eller babord for den saks skyld.

Du kan naturligvis ha skjæret/fyret om babord, men det blir jo det omvendte, og henspeiler da på fartøyets babord side - ikke skjærets.

 

mvh tuffff

Link to post
Share on other sites

De av oss som har et naturlig forhold til himmelretninger har ikke noen problemer med å innse at et skjær ikke har noen stb eller bb side men det har himmelretninger (N,S,Ø,V og andre sammesetninger av disse retningene) ... Båten min har ikke noen himmelretninger men den har bb og stb side... Jeg kan derimot ha en stake om min(båtens) bb eller stb side (da relaterer jeg det til båtens stb eller bb side), men jeg kan ikke gå på bb eller stb side av en stake da dette dette relateres til noe intetsigende uten noe mere tilleggsinformasjon..

 

Om en "erfaren" sjømann sier på vhf'en at jeg skal gå på bb side av en stake, ja da er jeg stygt redd for at jeg ikke betraktet han som "erfaren sjømann".. siden et slikt utsagn gir rom for misforsåelser.

Redigert av Sydvesten (see edit history)

Tar forbehold om skrivefeil i alle mine innlegg, slik at de som utelukkende er opptatt av mine skrivefeil og meg som person kan kose seg med det de kan.. Mine innlegg er også basert på min mening og oppfatning omkring temaer både her på forumet og i samfunnet ellers, dette gjelder også om det ikke er tatt eksplisitt forbehold om det i selve innlegget.. :smiley:

 

Det er bare de som føler seg underlegne som er beskjedne - de dyktige fryder seg over det de har utført
Johann Wolfgang von Goethe 1749-1832

Link to post
Share on other sites

Delta i diskusjonen

Du kan skrive innlegget nå, det vil bli postet etter at du har registrert deg. Logg inn hvis du allerede er registrert.

Guest
Svar på dette emnet

×   Du har postet formatert tekst..   Fjern formattering

  Only 75 emoji are allowed.

×   Innholdet du linket til er satt inn i innlegget..   Klikk her for å vise kun linken.

×   Det du skrev har blitt lagret.   Slett lagret

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

×
×
  • Create New...