GZ-kurve(stabilitetskurve)

[Mulligan]

Man brukte en lang pendel for å måle krengningen, og så flyttet man på vekter for å se hvor mye båten reagerte.

Så ble en kurve plottet ved hjelp av linjetegningene.

 

Eller som jeg gjør. Jeg har en numerisk modell av båten, og så flytter jeg vekter i en tabell.

[avmønstret5]

Er det mulig f.eks å krenge båten med feste i masten til en kran med vektmåling? Da vil en kunne lett avlese kraften som skal til for å krenge båten ved ulike krengingsvinkler.

[Mulligan]

Det ville jeg tro.

Sette ei veie celle i en sånn bolt som ble brukt til å krenge seilskuter så man fikk smørt dem i bånn.

Det er fremdeles noen igjen.

Problemet ville kanskje bli at når du hadde krenget nok, så tipper båten forover.

[Nøtterøy]

Nå har dere kommet frem til hvordan en stabilitets beregning foretaes på større skip. Nemlig ved hjelp av en Inclinings test, dvs. en bruker vekter som igjen viser hvor mye som skal til for å krenge skuta/båten/skipet.

 

Det at en seilbåt ikke retter seg etter en kullseiling, kan ha noe med det å gjøre at seilet i seg selv ligger delvis under vann, og da vil ikke den rettede arm stemme lenger med teorien i og med at GZ kurver ikke tar med i betraktningen at seil under vann har en enorm "tyngde"

 

Til Mulligan!

 

Hvordan fant du vannlinje arealet av båten din? Dette er nemlig esensiellt for å finne meta senteret, Er dette arealet oppgitt i båtens "vognokort" ?

 

Jeg vet at utregningen blir gjort vha simpsons formel, men dette er vel ikke noe "alle" gjør med en 30 fots lystbåt????

[Mulligan]

Har et skrogprogram.

Legger jeg inn linjene som ei verticefil, så gjør programmet resten.

[Gunga Din]

Krängningsprov er ett sätt att göra det..........

 

krängningsprov ger dessutom svar på om du har rett wire-diameter i stag o vant......

 

spesiellt viktigt hvis du lastet båten..GZ-kurven förendras nemligen med last ombord

(dette med rigglasterna er veldigt viktigt hvis du 'atlant-pakker' en vanlig lett båt (der lasten utgör en relativt större %-andel av båtens totala deplacement)

 

låner en bild på krängningsprov fra fendern

 

 

sen fann jag ett par kul bilder på en finsk segling side där man kränger av en annen anledning

 

 

 

 

sen finns det ytterligare anledningar o kränge båter

 

se även del 2 o 3 ganske kul gjord film

[Mulligan]

Bilde 1 illusterer veldig godt hvordan båten tilfredstiller kravet om at båten skal kunne krenges 90 grader uten at det kommer vann inn i båten.

[Nøtterøy]

Har et skrogprogram.

Legger jeg inn linjene som ei verticefil, så gjør programmet resten.

 

Linjene? Bredde, i så fall hver meter, halv meter, eller????

 

Verticefil, hva er det?

 

Jeg spør ikke for å kverulere, men av ren nyskjærrighet!

[Mulligan]

Hvor ofte kan jeg velge selv.

På store skip er det vanlig for hver 60. centimeter, altså spantavstand.

 

Du definerer et antall "vannlinjer" og et antall "skuldre". I hver krysning definerer du det punktet som XYZ.

 

Resultatet blir slik:

 

[bjorngb]

Bilde 1 illusterer veldig godt hvordan båten tilfredstiller kravet om at båten skal kunne krenges 90 grader uten at det kommer vann inn i båten.

Det bilde må jo være tatt ved lavvann??

[Gunga Din]

 

 

en annen sak som man oxo kan ane sig til med desse 'brede' båter o spes de som har bred akterspegel

er hur snabbt rodret rodret lyfts opp ur vannet....mindre rorflate.....manga av desse regattamaskiner

har istellet dobble roder....typ transatbåter

Redigert 12.Januar.2008 av Gunga Din (see edit history)

[gimi]

Piece of cake, Sydvesten.

 

Men jeg venter litt til jeg er sikker på at du er ferdig med å redigere...:

 

Redigert av Sydvesten idag 13:36

Redigert av Sydvesten idag 13:43

 

Jeg er litt usikker, dog, på hvorfor du er så opptatt av metasenteret i denne sammenheng?

 

 

(Utheving i sitatet ovenfor foretatt av Douro)

 

Er ikke metasenterhøyden kun en alternativ måte å beskrive båtens stabilitet på, og da en måte som kun er aktuell når det gjelder båtens begynnelsesstabilitet (opp til ca 10-15 graders krenging)? Det kan vel aldri være slik at du her slenger om deg med fremmedord om ting du strengt tatt ikke har greie på?

 

Metasenteret er i høyest grad relevant i sammenheng med stabilitet. Jeg vet imidlertid ikke om dette er viktig for de bergningene Douro har tenkt å gjøre utfra GZ-kurven, og som jeg venter spent på å se hva er for noe.

 

Vanligvis benyttes krengeprøve for å bestemme hvor dette initial metacenteret(M) er og derav også GM til båten.

Utfra dette igjen får man frem en GZ arm. Dette gjelder imidlertid bare for små krengevinkler/initial stabilitet - typisk opp til ca. 10 grader.

For større krengninger flytter metacenteret seg såpass mye at det ikke lenger blir korrekt, og man får et såkalt virtuelt metacenter(M'). Dette, eller retter sagt GZ-kurven, etableres i dag typisk ved hjelp av regneprogrammer som Mulligan viser til eller for små båter kan man gjøre det som i eksempelet til Gunga Din ved faktisk å krenge båten hele veien.

 

Dette er igjen ikke en absolutt sannhet i det virkelig liv siden dynamiske krefter som bølger/motstand av seil/utrustning om bord/forskyvning av denne utrustningen/etc. ikke er tatt høyde for - men for sammenligningens skyld og for å sette regelkrav fungerer det jo bra.

Redigert 12.Januar.2008 av gimi (see edit history)

[Gunga Din]

Dette er igjen ikke en absolutt sannhet i det virkelig liv siden dynamiske krefter som bølger/motstand av seil/utrustning om bord/forskyvning av denne utrustningen/etc. ikke er tatt høyde for - men for sammenligningens skyld og for å sette regelkrav fungerer det jo bra.

jepp, den Dynamiske stabiliteten er i allra högsta grad intressant

 

o sen får vi ikke glemme det vi fikk lära på skolebenken....'fria vätskeytor' (på svensk!)

 

dvs att båten er tett....det er förödande för båtens stabliltet med några hundre liter vann rinnande löst inne i skroget!

[gimi]

jepp, den Dynamiske stabiliteten er i allra högsta grad intressant

 

o sen får vi ikke glemme det vi fikk lära på skolebenken....'fria vätskeytor' (på svensk!)

 

dvs att båten er tett....det er förödande för båtens stabliltet med några hundre liter vann rinnande löst inne i skroget!

 

En av de mest kjente hendelsene med fri veskeoverflate er jo fra Estonia katastrofen hvor bildekket ble fylt med vann. Forøvrig har jo dere i Sverige også episoden med Wasaskipet hvor G-en ble vel høyt oppe i iveren etter å få nok kanoner ombord for å bombe resten av Europa sønder og sammen........... (red. glemte å legge på en smiley her...)

Redigert 12.Januar.2008 av gimi (see edit history)

[Gunga Din]

jepp förr i tiden så gjorde man rullningstester......lät ett antal gubbar springa fram o tilbake på dekk, så målte man svängningsperioden......historien säger att man fikk avbryte dette på Vasa för inspektören blev redd o ville iland.

 

annars tror jag, att Vasa är vel ett av de mest lönsamme utav alle världens utrangerte båter

[Mulligan]

Estonia katastrofen hvor bildekket ble fylt med vann.

 

Eller "Herald of Free Enterprise" hvor man i sin iver etter å holde rutetabellen forlot havna på fullt pådrag med baugporten åpen. Masse vann på bildekk.

[Sydvesten]

Redigert 13.Januar.2008 av Sydvesten (see edit history)

[Douro]

" As long as there are sailing crafts on our waters, so long will his memory live. "

 

Yeah,

I believe that the Norwegian master designer and double Olympic sailing gold medallist did not overemphasize there...

And, furthermore, maybe will the memory of Johan Anker be almost equally long-lived?

[Gunga Din]

Nej, Johan Anker går ikke av för hakker han heller.............jöss vilka fine båter han har ritat

[Douro]

Metasenteret er i høyest grad relevant i sammenheng med stabilitet.

 

Javisst er det det, gimi.

Og det er da vel ingen som har hevdet noe annet?

Men som du selv er inne på; metasenterhøyden (GM = metasenterets høyde over skipets tyngdepunkt, G) gir kun et mål for begynnelsesstabilitet (båtens evne til å motstå krenging når den ligger på rett kjøl). Metasenterhøyden sier ingen ting om even til å motstå kullseiling, eller det det totale dynamiske stabilitetsmomentet ved en gitt krengingsvinkel (arealet under GZ-kurven mellom 0 og opp til krengingsvinkelen).

 

Det jeg forsøkte å sette spørsmålstegn ved, var visvas'et fra Sydvesten om at man skulle bruke opplysningene i GZ-diagrammet til å beregne oppdrift og at man måtte vite noe om metasenteret for å kunne nyttigjøre seg informasjonen i GZ-kurvene.

 

 

 

Jeg vet imidlertid ikke om dette er viktig for de bergningene Douro har tenkt å gjøre utfra GZ-kurven, og som jeg venter spent på å se hva er for noe.

 

Rocket science will follow.

[Gunga Din]

Man kan lese ut GM (Metasenterhöjden) ur GZ-kurvan oxo.......

 

man ser på tangenten till GZ-kurvan i origo....ritar ut den

 

sen går man in på 57,3gr (1 rad)........o leser av på Y-axeln, höjden...det er GM eller GMo (för att vare mera exakt!)

 

 

en GZ-kurva på en båt ger otroligt mye info

 

-Begynnelsestabiliteten

-Stabilitetsvidden

-Den maximala rätande hävarmen og vid vilken vinkel denne oppnås

-Vid vilken vinkel fartyget legger dekket i vannlinjen

 

Arean under GZ-kurvan till en viss vinkel representerar det arbete (av tex vågor o vind) som krävs för att kränga

båten till denna vinkel

[Douro]

Her har nok vi to noe felles

 

Nei, vetduhva, Sydvesten: Slikt vil jeg ha meg frabedt.

Jeg har en meget klar oppfatning av at båten blir veldig mye mer rolig ved mindre stabilitet, enn den er ved stor stabilitet.

 

 

regner med at du kan regne ut oppdriften og metasentert for denne båten med denne kurven som er postet under utfra de data du finner i kurven. Jeg ser med glede frem til utregningen basert på det du kan lese ut av GZ kurven, tenker da spesielt på det rettende momentet...

Understrekingene i sitatet ovenfor er foretatt av Douro.

 

Piece of cake, Sydvesten.

 

Som jeg antydet i innlegget før ditt (Og her støtter jeg meg til Archimedes): Oppdriften(B) = Båtens tyngdekraft(D).

For Contessa 32 blir B=4200 kg x 9,8N/kg = 41kN

 

Som jeg også har antydet, er metasenteret kun et mål for begynnelsesstabilitet, og ikke noe man normalt regner ut av GZ-diagrammet dersom man ønsker et mål for båtens motstandsdyktighet mot kullseiling. Men en tommelfingerregel for tilnærmet å finne metasenterhøyden, er å tegne en tangent til GZ-kurven gjennom origo, og måle høyden ved en krengingsvinkel på 1 radian (57,3 grader). Som du ser av GZ-diagrammet, har Contessa 32 ut fra denne tilnærmingen en GM0 på ca 2 fot, eller ca 60 cm.

 

Og endelig; og for å svare på det som du spesielt tenker på, Sydvesten: Som jeg også har antydet, er det rettede momentet et produkt av kraft ganger arm, altså oppdriften (B) multiplisert med GZ.

For Contessa 32 er det rettede momentet ved 110 graders krenging 1,5 fot x 0,3048 m/fot x 41 kN = 18818 Nm

 

____

 

Kjenner man de andre data om båten som metasenter og tyngdepunket og deplasementet så kan men regne ut det rettende momentet

 

Som jeg tidligere har antydet i et svar til gimi ovenfor her: Dette er visvas, Sydvesten. Hvorfor i all verden må man kjenne metasenteret og tyngdepunktet for å kunne regne det rettede momentet?

 

____

 

 

Men mitt viktigste ankepunkt mot dine hånlige kommentarer til "medlemmet som la ut GZ-diagrammet", var altså at et slikt diagram forteller veldig mye om båtens stabilitet. Diagrammet til Contessa'en viste med all tydelighet at dette er en båt som har veldig mye bedre stabilitet enn båten som den var sammenlignet med (halvtonneren), ikke minst samlet dynamisk stabilitetsarm (det totale arealet under GZ-kurven). Dette inntrykket kan man danne seg ved et enkelt blikk, og uten å kvantifisere det samlede momentet ved å foreta integralregning av kurven (evt vha gode, gamle Simpson).

Man behøver altså ikke en gang å kjenne til deplasementet for å vurdere en GZ-kurve. Nettopp fordi deplasementet er det samme ved alle kreningsvinkler, er det tilstrekkelig å vurdere armen, for å danne seg et bilde av stabilitetsegenskapene. Det er derfor man i stedet for skipets dynamiske stabilitet (hvor skipets masse inngår i det samlede krengingsarbeidet som ligger "lagret" i skipet ved en viss kreningsvinkel), heller opererer med begrepet "dynamisk stabilitetsarm", som altså er et mål for arealet under GZ-kurven mellom 0 og den aktuelle krengingsvikel. Dynamisk stabilitetsarm oppgis i metergrader. Og Contessa32 har en mye større samlet stabilitetsarm enn halvtonneren, uavhengig av om den veier 3 tonn eller 5 tonn.

[Douro]

Rocket science will follow.

 

 

en GZ-kurva på en båt ger otroligt mye info

 

Gunga Din kom meg i forkjøpet, mens blekket mitt sprutet...

 

Men det er jo bra. Nå har Sydvesten fått budskapet både på svensk og norsk.

[Sydvesten]

Redigert 13.Januar.2008 av Sydvesten (see edit history)

[Douro]

Dette blir svada, Sydvesten!

Alle vet da hvor tung båten er?

Derfor er det visvas å hevde at man har behov for å kunne lese deplasementet og tyngdepunktet ut av en GZ kurve.

Og Archimedes sier at oppdriften er nøyaktig lik tyngden.

Derfor kan man med alminnelige regnekunnskaper på rocket sience nivå ganske enkelt regne ut både oppdriften og det rettede momentet basert på data i GZ diagrammet.

 

Etter min oppfatning så fortsetter du med ditt visvas. I det ene øyeblikket sier du at man må kjenne metasenteret (og tyngdepunktet??) for å kunne nyttiggjøre seg GZ-kurven, og i det neste sier du at man må kjenne metasenteret for å regne ut GZ-kurven.

 

Det som ikke er svada, er at GZ kurven er et meget nyttig hjelpemiddel for å vurdere stabiliteten til en båt. Helt uavhengig av om man kjenner båtens metasenter, tyngdepunkt og deplasement. Derfor fant jeg grunn til å rette noen spørrende kommentarer til din negative kommentar som du på ditt sedvanlige, hånlige og snusfornuftige vis var raskt med å fremsette med en gang "et medlem" hadde dristet seg til å legge ut et slikt diagram her.