Jump to content

Hund i båt


tebi

Recommended Posts

Enig i det. Men det finnes seriøse oppdrettere av denne rasen som avler på sunne bikkjer fremfor utstillingskrav. Det var uansett ikke meningen å dra opp en diskusjon om hundeoppdrett, bare et tips til Erlend om en aktuell rase han kunne lese mer om.

joda du har selvfølgelig rett at det finnes gode oppdrettere, også innen "din" rase, men etter mange år i hundemiljøet så fyrer jeg meg alt for lett opp når diskusjonen kommer inn på avel og NKK :blush: så jeg lover å holde meg på matta :pray::saint: og holde meg til tema :yesnod:

Link to post
Share on other sites

Hei.

Når det gjelder hund i båt, er det nok like mange erfaringer og meninger som hunderaser. Hadde en Flatcoated retriver som også var godkjent redningshund. Han var alltid med å båten, men tok selvfølgelig mye plass i en Nidelv 24 med 5 personer på tur... Da han døde, kom min kone trekkene..... med en langhåret Dverg Dachs... Herre, denne hunden ønsket ikke jeg, men tapte diskusjonen som vanlig. MEN, denne Dachsen funger ypperlig i båt, tar liten plass, kan holde seg leeeeeenge, tåler alt av vær og bølger. Videre er den ekstremt utholdene, genial å jogge med og takler lange fjellturer veldig enkelt.

Nå har hunden vår fått en valp, så da blir det 2 skipshunder.. Jada, fars hjerte er bløtt og mors stemme avgjørende..

Så, Dachs i båt er en veldig bra kombinasjon :)

Link to post
Share on other sites

Kointa: som sagt helt enig:)

 

Mine personlige erfaringer med hund i båt er hovedsakelig med en rottweiler/schaefer tispe. Hun var trygg og rolig under alle forhold, og koste seg på tur. Men tok såklart mye plass. (24fots seilbåt) størrelsen var også litt problematisk når lå dregg inn i uthavn. Flere ganger jeg kava meg ned baugstigen og helst ned på glatte svaberg med 45kg hund under armen. Hun var lydig og kunne kommanderes til å gå opp og ned badestigen og svømme til/fra land. Men ikke alltid kliss våt hund er like gøy så ofte valgte vi å ro henne inn/ut. Da vi i senere tid har hatt med en cavalier så ser jeg jo at dette formatet er mye enklere ombord i en liten seilbåt. Cavalieren er også langt mindre rastløs etter mange timer ombord og krever mye mindre. Det hender til og med hun ikke vil være med å gå tur. Så hvis det er en lettvint selskapshund Erlend var ute etter så tenkte jeg dette kunne være et tips. Selv om cavalieren ikke er min favoritt av disse to :)

Link to post
Share on other sites

Terrier generelt er vel rasen med den beste psyken, i alle fall av de små hundene. Finns en drøss med forskjellige under raser av disse " røverne "

 

Men generelt er det viktigst for en trygg hund om bord, og venne den til så tidlig som mulig, ( valpe stadiet. )

 

Liten hund, en STOR fordel i båt...

Link to post
Share on other sites

Det er håpløst å anbefale en spesiell hunderase, for det så til de grader avhengig av personlige valg. Dessuten så vil nok de fleste anbefale akkurat den rasen de selv har, jeg vil si heldigvis.

 

Men de fleste vil nok være enig i at det er fornuftig at hunden ikke er for tung. Det blir ofte noe bæring, og da er det greit å kunne ta ha dyret under en arm og ha en arm ledig til å holde både dyr og eier ombord.

Link to post
Share on other sites

Har en Labradoodle, som gjennom de siste tre årene har like mange nm utseil som meg. Til tider i svært krevende vær. Har opplevd at hun kan bli kald ved endel overvann, men da får hun ett håndkle over seg. Hun oppholder seg kun på dekk, og helst i cockpit. De eneste ulempene er at det blir endel hår, og at hun ikke forstår viktigheten av å slippe ut eller stramme på skjøtet. Da ligger hun pal på haugen av tau, og ser på meg som om jeg er verdens største idiot, som må holde på med tauene. Jeg bor i båten, og når jeg kommer til moloen hvor båten ligger, kan jeg slippe henne, og hun løper ombord på egenhånd. Litt varsling når noen nærmer seg båten på natten, men det kan være greit også. Hun har selv funnet ut at toalettet er fremst på fordekket under seilas, og kun engang har hun gjort fra seg i cockpit, men det var etter mange timer med kryss i ruskevær. Hun er meget ivrig etter å komme på land etter seilas, men utrolig nok trekker hun i båndet for å komme ombord etter 2minutter, og en skvett på land.

Link to post
Share on other sites

Vi har venner som har 2 stk Boksere ombord, i deres cat. de bæres ikke ombord men går opp og ned på landgang.

denne er laget av 3 meter alu stige med bordplanker skudd fast i trinnene. har selv en slik ombord, den erstatter også 3 meter treplanke til bruk i sluser eller dårlige kaier. enkelt og lett.

Det eneste du vil angre på at du har gjort, er alt det du ikke gjorde. "Do it to day."

Medlem av: Ankerdrammens Venner. OCC,ESF,CMID, NFS & SYC.

http://lagoon380careka.blogspot.com/

Link to post
Share on other sites

Vi har hatt langhåret Vorsteh og Irsk setter (fuglehunder) ombord på seilbåten. De har et naturlig instinkt for alltid å være først i land, og alltid først ombord når vi skal kaste loss;) Liker ikke krengning og spesielt ikke når vi slår, men aldri sjøsyke. Har brukt redningsvest, mest for å ha et godt tak når de må hentes opp av sjøen. Det fungerer best med å ha buret fra bilen inne i forpiggen. Da finner de roen. Og så er det praktisk å ha med en jolle for nødvendige tisseturer. Selv om de er sauereine, stoler vi ikke helt på dem når det er vill-sau i nærheten av uthavner. Mulig luktene er så ulike at vill-sau oppfattes om noe annet enn sau;)

Link to post
Share on other sites

Og så er det praktisk å ha med en jolle for nødvendige tisseturer. Selv om de er sauereine, stoler vi ikke helt på dem når det er vill-sau i nærheten av uthavner. Mulig luktene er så ulike at vill-sau oppfattes om noe annet enn sau;)

 

Høres ganske greitt ut!

-Men øøøøh ... Vill-sau? Du mener nok "sau i utmark" - men det er vel tamsau det også. Ikke utenkelig at den lukter annerledes i utmark.

Makthavere som velger propaganda som metode tar skjebnesvangre valg. De hisser opp mennesker. De appellerer til deres instinkter, ikke fornuften. (-Hans Rustad-)

Link to post
Share on other sites

 

Høres ganske greitt ut!

-Men øøøøh ... Vill-sau? Du mener nok "sau i utmark" - men det er vel tamsau det også. Ikke utenkelig at den lukter annerledes i utmark.

vill sau er en egen rase :smiley: ellers gjelder båndtvangen for hunder fram til 20.August, selv i uthavner- Og selv om det kan være fristende å slippe hundene ute på en øy er jo båndtvangen for å verne bl.a fuglelivet.

Link to post
Share on other sites

Vi har hatt hund i seilbåt de siste 16 årene av type engelsk spiringer spaniel. Da vi kjøpte den første var det et poeng for oss at den skulle være så stor at den kunne bli med på ordentlige turer, men ikke tyngre enn at jeg kunne ta den under armen å bære den over diverse nabobåter på vei inn til tissetur. Det har fungert helt utmerket. Den første var en rolig og litt bekymret tispe. Den gang var vi to voksne og to barn i en 34 foter og siden det ene barnet hadde en del astma laget jeg en "combicamp" som var tilpasset det ene cockpithjørnet slik at den lå inni der, men kunne se ned i salongen der vi bodde. Slik seilte vi i nesten 10 år. På de årene var aldri hunden i salongen på den båten. Dette fungerte helt utmerket og forteller også noe om at hunder er ekstremt tilpasningsdyktige så lenge de er trygge og ikke er vant til noe annet. Den tispa var glad i å være i båt, men etter å ha fått en del tau i hodet opp gjennom årene ville hun ikke ligge ned i cockpiten når vi seilte, men var oppe på benken. Men det fungerte også greit.

Nå har vi ny maken hund og større båt, dessuten er barna ute så den bor i salongen med oss. Dette er en helt maken hund utenpå, men vi har gått fra den stilleste tispa til den viltreste hannen. Det er helt bevisst for vi ville ha en tøffere variant. Nå seiler vi mer voksenseiling og han ligger stort sett på gulvet nedi cockpiten når vi seiler og får han en sjøsprøyt eller en taukveil i hodet så ser han på meg om jeg er bekymret, hvis jeg ikke er det legger den seg bare ned igjen.

Den er også satt opp med en romslig septiktank :smiley: så han holder lenge. På land bruker jeg langline og klatrer rundt på svabergene med han. Bra for både mann og hund.

Vi har sett mye forskjellig hundevarianter i båt opp i gjennom årene. Det meste ser ut til å fungere, men det er klart at har man en hund som ikke kan bæres med en arm er man avhengig av enten å ligge direkte til brygge og/eller bruke landgang. For mange tror jeg det er greit også.

For hunden er det viktig at man er bevisst hvordan hunden skal ha det i båt før man tar den om bord slik at rammer og systemer settes med en gang. Da vet hunden hva den har å holde seg til og blir trygg. For eksempel den "combicampen" vi brukte på vår første hund ville aldri kunne blitt innført hvis det ikke var slik fra starten, men da fungerte den fint. Hunden visste hva vi forventet av den og var dermed trygg og rolig.

Vi ville kanskje ikke hatt hund hadde de ikke vært for at vi også tilbringer mye tid i fjellet og på jakt. Da er hunden en uovertruffen kamerat. I båt fungerer det som nevnt også greit, men hadde vi tilbrakt det meste av fritiden i båt ville vi kanskje vært mer skeptisk til hund for det er ingen tvil om at den legger visse begrensninger på turer over 12 timer o.l. Men da hadde jo matrosa måttet bruke alle morskjærligheten på skipperen og det kunne fort blitt i overkant. :rolleyes:

Så har dere lyst på hund og har seilbåt så ikke la dere skremme, men tenk nøye på hvilken rase dere ønsker og hvilke rammer dere vil gi den i båten før dere slipper den ombord.

Link to post
Share on other sites

Jeg valgte hunderase før båtlivet, og utfordringen er i havner uten tilgang til bryggeplass, men ombord fungerer de , og ser ikke ut til å bry seg om båten ruller . Men det perfekte hadde vel vært å ha et skip som det i bakgrunnen på bildet....................men muligens hadde driftsutgiftene blitt litt for store, og kanskje en smule problematisk med båtplassbilde

Redigert av kointa (see edit history)
Link to post
Share on other sites

I Moss bor det en dame som opprinnelig er fra Nederland, men fikk for noen tiår siden jobb på norsk båt. På båten hadde de skipshund, og hun ble meget glad i den. Etter uker i sjøen, kom de til havn, og hun tok hunden på en Laaang tur,for å være snill mot den. På hjemreisen begynte hunden å trekke i båndet, og når de så båten,måtte hun rett og slett slippe den. Skipshunden løp opp landgangen, og satte seg straks til med krum rygg på dekket.

Link to post
Share on other sites

Vi hadde med våre hunder (BC, Lapsk vallhund og Schipperke på 3-ukers seiltur langs svenskekysten i sommer i vår Nessy 94 (31ft.). De tilpasset seg raskt sjølivet. For oss er hundene en del av familien, så de følger stort sett med. Når det gjelder ulempene med hund i båt, så er det klart at dersom man ikke vil/får hunden til å gjøre fra seg på dekk, så er man avhengig av å gå til land. Våre hunder er vant til å være hjemme alene på dagtid, så etapper opp mot en normal arbeidsdag går greit. Vi gikk primært innaskjærs og dersom vi hadde mulighet tok vi jolla i land for lufting av hunder. Som noen nevner vil også pels i form av røyting og ikke minst våt pels by på utfordringer. Nå hadde vi knallfint vær i sommer så våte hunder var ikke noe stort problem. Vi var nøye på å ferske ut hundene dersom de badet. Mosjon fikk hundene ved turgåing og sykkelturer (medbrakte sammenleggbare sykler).

 

 

 

458562_10151768212320673_1166515240_o.jp1077401_10151768202975673_83549673_o.jpg1147749_10151768210105673_1571596616_o.j1078923_10151768212020673_1422221809_o.j

 

964144_10151768175695673_1111723338_o.jp131922_10151768204440673_1427931517_o.jp

 

nessie2.jpg.44ec5576eedd38532fdb552ccd28f7d7.jpg

Link to post
Share on other sites

Vi fikk oss en Dansk Svensk Gårdshund (Jack 3.5 mnd), som var med på sin første båttur nå i Påsken.

Han var litt skeptisk i 2.5 min på første turen, men etter å ha forsikret seg at hele familien var med i båten (Veldig viktig at alle er med), så roet han seg ned og ting gikk veldig bra. Han sovner som en stein under fart og elsker å ligge å "deige" seg på dekk når vi ligger til kai.

 

Litt stress var det om morgningen når han våkner og må på do. I Bjekkarvik låg vi som båt nummer 5 fra kai i Påsken, og det var ikke gøy klartre over 4 ander båter med en pissetrengt valp i halvsøvne kl 06:00

 

bilde

 

bilde

bilde

Redigert av bergetun (see edit history)
Link to post
Share on other sites

Takk sunnmøre for konkrete erfaringer fra seilbåtlivet :-)

 

 

Hund i seilbåt går fint. Størrelsen på båten, eller leiligheten din i Bergen for den saks skyld, spiller ikke så stor rolle, for hunden skal jo ha den mosjonen den trenger utendørs på landjorda uansett. Men det er mange fordeler med en liten hund likevel, det er f.eks. fint om halen valser rundt _under_ bord-høyde og det er kjekkt å kunne bære iland og ombord. Har bare erfaring med labrador. De jeg har hatt før har vært ganske rolige og små, men hun frøkna jeg har nå er ingen av delene, så det skal bli spennende å se hvordan det går. Jack Russel kan jeg også tenke meg kan passe, de er neppe late, men ganske tøffe og har veldig hendig størrelse.

Link to post
Share on other sites

Delta i diskusjonen

Du kan skrive innlegget nå, det vil bli postet etter at du har registrert deg. Logg inn hvis du allerede er registrert.

Guest
Svar på dette emnet

×   Du har postet formatert tekst..   Fjern formattering

  Only 75 emoji are allowed.

×   Innholdet du linket til er satt inn i innlegget..   Klikk her for å vise kun linken.

×   Det du skrev har blitt lagret.   Slett lagret

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

×
×
  • Create New...