Sikkerhet ombord - Forebyggende tiltak

[MB Karen]

Kontroll av pulveraparat.

 

Du snur aparatet på hode for å høre om pulveret er løst, hører du ikke sildringen av pulveret dunk/slipp bunnen av aparatet mot et betonggulv, slipp det fra 5-6 cm. Dette er ofte nok til å løsne pulveret.

 

Trykket kan du kontrolere på to måter, ved oppvarming med føne, manometeret stiger, eller du kan legge det i fryseboksen, manometeret synker.

 

For aparat uten manometer, se på halsen av aparatet, der finner du to vektangivelser, en er tara den andre husker jeg ikke i farten, disse angir vekten på aparatet med og uten trykk.

 

Pulveraparat som står i båt bør kontroleres oftere en det du har  hjemme i og med at miljøet i en båt oftes er mye fuktigere, pulveret pakker seg lettere.

 

Bruken

 

Som nevnt så har pulveret kun en kvelende efekt, så fare for retenning er stor, forurensingen er meget stor ved bruk av pulver, løser du ut et pulveraparat i en båt må omtrent hele båten demonteres for rengjøring.

 

Pulveret har også en sterk koroderende efekt, dette bør en ha i minne om en har brukt pulver i nærheten av metall, det er skader du vil oppdage lenge etter forsikringsoppgjøret.

 

Ved motorbranner skal en være oppmerksom på at når en feks. åpner en luke for å slukke så tilfører en oksygen, dette vil igjen som oftes medføre at det brenner enda mer.

 

Så en genial løsning i en Storø 34 en gang. Der var det et rør søm gikk ned til motorrommet men en diameter på ca. 1cm, røret kom opp ved førerplassen og var plugget med en kork. Ved siden av røret hang et halonaparat på 2kg, av med koken ned med halonen. Du slipper å åpne luker for å slukke, genialt.

 

Skum er et glimrende alternativ til pulver, det både slukker og kjøler samt at det forurenser lite.

 

Halon er i dag erstattet av energen + noen til som jeg ikke husker navnet på i farten. Disse anbefales til maskinrom, et alternativ er skum eller vann.

 

co2 er efektivt i byssa, kan også brukes i maskinrom, det forutsetter at du ikke har alle luker åpne slik ag gassen forsviner.

 

Som brannteppe fungerer ullpledd, tepper ol. meget bra.

 

Slokkemiddler kjøpt på Biltema ol. anbefales ikke, om det skulle virke så vil du sansynligvis ikke få fylt det noe plass etterpå, Biltema/Clas Ohlson har ikke utstyr til fylling, og andre lokale forhandlere har nok heller ikke utstyr til å fylle disse aparatene med.

 

Et aparat i god kvalitet koster som regel en hundrelapp eller to mer en det på Biltema og de fleste bør verdsette sitt og andres liv såpass høyt.

 

Ja, et to kilos aparat er leketøy, 6kg anbefales.

 

Rømmningsveier var nevnt, disse er viktige, veldig viktige, ved brann er første bud å erge liv ikke opptre som helt. Materielle ting erstattes lett det gjør ikke liv.

 

Røykvarslere er en selvfølge om bord, røyking er ingen god grunn til å la være å ha røykvarslere.

Er selv ihuga røker, men når jeg er i båten går jeg rett og slett ut for å røke, ikke noe stort problem mao.

 

Bare et lite bidrag i denne debatten:-)

[OT-flyktning]

---

Trebaat.info: Kontroll av pulveraparat.

Pulveraparat som står i båt bør kontroleres oftere en det du har  hjemme i og med at miljøet i en båt oftes er mye fuktigere, pulveret pakker seg lettere.

---

 

Bare for å kverulere litt:  

 

Det er vibrasjoner og lignende (fra motoren) som gjør at pulveret pakker seg, ikke fuktigheten.

 

:lipssealed

[MB Karen]

Ikke helt riktig, i båt så er fuktproblemene/kondens mye større enn eventuelle vibrasjoner.

[Festina Lente IV]

En annen ting som ikke er nevnt, er hvordan man oppfører seg ombord.  Jeg har flere ganger undret meg over hvordan enkelte skippere tillater det du ser de gjør. Jeg kan nevne eksempler.

 

En snekke i rolig 5 - 6 knop fart.  Flere barn i baugen, uten redningsvest, men med et fast grep rundt pullpiten.  Dette er etter mitt skjønn ikke godt nok.     Ombord hos meg skal for det første alle barn ha på seg redningsvest om de skal på dekk.  Uansett vær, og uansett hva og hvor kort tid de skal på dekk. (Samme gjelder selvfølgelig jolle, både voksne og barn.  Skippern har treskalle og kan ikke drukne, men selv han må ha redningsvest i jolla).  Om noen skal sitte i baugen med bena utenfor ripa under gange, skal de sitte med ett ben på hver side av en stolpe i pullpiten. Jeg har problemer med å tenke på hva som skjer om et barn, eller hvem som helst for den saks skyld faller uti foran båten i fart.  Det tar bare sekunder, så er propellen der........   I god tid før båten skal til land, skal ingen sitte på baugen lenger.

 

Jeg så noe for et par somre siden som gjorde meg veldig skremt.    Vi skulle inn til Ceresbrygga (gammel solid granittbrygge) på Bekkelaget i Oslo for å plukke opp svigermor.  Vi måtte vente, for en snekke (Nidelv 28?)skulle inn for å sette av folk.  Far til rors, mor sittende foran på baugen for å ta imot. Far var rimelig forsiktig, men var litt for sen med reversen, slik at mor tok imot båten med bena, sittende i baugen.....  At en stor snekke veier endel det lærte hun da.  Hun lærte også at om du skal ta imot en båt, så ha i alle fall ikke bena lavere enn fenderlista på båten.  Vi hørte to raskt påfølgende smell, hvert smell som en piskesnært.  Begge bena (leggene) til mor knakk som fyrstikker.   Det var sikkert veldig vondt, for hun skrek veldig.  Det var slutten på den turen for henne, men kanskje for det totale båtlivet også??  

 

Ombord i FLIII er det totaforbud mot å ta imot båten når vi skal til land. Det finnes ikke et menneske, i alle fall ikke i min omgangskrets som klarer å hold igjen 8 - 10 tonn båt i 1 - 2 knops fart mot land.  Det er forbehold skippern, ved hjelp av maskinene. Mannskapet står på fordekket med en taukveil som er fastgjort i puller.  Når båten ligger i ro, da går/hopper mannskapet i land og gjør fast.

 

Deretter tar skippern runden og kompletterer fortøyningen.  Det fortøyes alltid for storm.....,  da sover vi så mye bedre.

[Batdilla]

Kloke ord fra Pirus her. Det er nettopp slike eksempler du nevner som jeg håper vi kan unngå ved å forebygge og dele litt erfaringer i denne tråden. Spesielt når man er fersk, er det veldig fort gjort å "hive seg utpå" og i iveren glemmer en både det ene og det andre. Jeg grøsser ved tanken på en person i vannet som kommer borti propellen. Enda mer grøsser jeg når jeg tenker på beina til hun som fikk de mellom båten og brygga. Huff - huff! Ubetenksomhet/uvitenhet kan koste dyrt!

 

Er det noen som har tilsvarende eksempler på hva man ikke skal gjøre mht til oppførsel i og rundt båt som går på dette med sikkerhet?

[OT-flyktning]

---

Trebaat.info: Ikke helt riktig, i båt så er fuktproblemene/kondens mye større enn eventuelle vibrasjoner.

 

---

Da må jeg spørre: er det fuktigheten inne i brannslukern? Kann ikke tenke meg at de fyller brannslukern med fuktig drivmedel? Hytter som står tom og kaldt om vinteren skulle da ha minst like mye problemer? Og er det fuktigheten på utsiden? Hvordan skal det påvirke pulveret på innsiden?

 

[Slagskibet]

Tiltredes!!

 

I `97 på Ildverket,det blåste og sjøet,lå jeg alongside

og slingret.Var gipset fra lysken til stortåa så bevegligheten var begrenset.En 33 fots tomastet motorseiler kommer inn og gjør et par forsøk på å

legge til.

Den Bolde Skipper viser meg fingeren på 3dje mislykkete forsøk da han hadde truet kjærringa mellom brygge og båt for å unngå riper i skutesida.

 

Kjærringa ulte som et dyr før hun ploppet i vannet og undertegnede kravlet på 3 ut i regnet med krykkene på ryggen for å prøve å fiske henne opp.(Trodde hun var skadet)Heldigvis så gikk det bra med henne.Den Bolde Skipper virket noe flau da han skjønte hvorfor jeg ikke sprang med tamper for å hjelpe ham.Kona skalv av redsel for hva Den Bolde Skipper ville si når hun kom ombord igjen.Trivelig båtliv de to hadde. I salongen oppe satt to svære tenåringer og leste blader.

 

Moralen er:I værste tilfelle kan du fendre av med dine bedre  7/8 deler.

[MB Karen]

Igjen, det blir kondens inn i aparatene, ikke spør hvordan den kommer dit men det gjør den.

 

Nei, de blir ikke trykket med kondens men med egnet drivgass.

 

Ja, problemet er like stort i alle kalde rom, det være seg båt, hytte og hus.

[Mini]

---

Jonny39: S.

 

Skrekksenarioet mitt er ikke at båten går ned som følge av uvær, men mann overbord, spesiellt meg selv.          

 

Et tips: Seler til alle ombord. Er det riktig festepunkter i båten, og du bruker sele, hva skal du da med vest.

 

OK, Jeg vet det er påbudt å ha vest til alle ombord, men mitt poeng er: Du trenger ikke vest sålenge du er ombord i båten. Det er først når du er vannet at vest er en livsnødvendighet.

[Per Arve]

Og siden vi nå er inne på det med vest:

 

Kreves det at vesten skal være tilpasset farvannet du er i? Innelukket farvann (50), like utenfor (100) og til havs (150)?

[BEG]

"Mann over bord", dvs å få vedkommende ombord igjen, er et skikkelig problem i mange båter.  I min forrige båt ramlet jentungen på 10år uti. Gummijolla stod på badeplatformen og dermed var denne veien stengt.

 

Anser ikke meg selv (ihvertfall på det tidspunktet) å være en "svekling", så jeg hang meg over ripa for å løfte badenymfen ombord. GLEM DET!! Noen titalls kilo + våte klær og egen kropp i en umulig vinkel, umuliggjorde det løftet.  Heldigvis skjedde dette ved land, så hun kunne svømme til moder jord. Hadde det skjedd i åpent og kanskje urolig farvann kunne det blitt skikkelig alvorlig.

 

Rett etter denne tankevekker lagde jeg en taustige. Denne tilpasset slik at den kunne festes til rekka med karabinkroker. Testet den selv (ventet et par måneder for "ulykken" skjedde i april   ). Fungerte som en klar hjelp, jeg klarte på egenhånd å karre meg ombord, selv om komforten ikke akkurat var som badetrappa.

 

Dette hjelpemiddel lå alltid laglig til etter dette, i den båten.

 

Mvh. BEG

[Mini]

---

Jeg har alltid hatt skikkelige vester til alle ombord, la meg understreke det. Selfølgelig skal man ha slike og bruke de når det å falle overbord vil lage vanskeligheter. Nå i vinter får jeg montert flate bånd langs dekk fra bau til akter på hver side til å feste sikkerhetslinen i. I tillegg beslag i cockpit til å hekte seg fast i. To streker under det. Når det er sagt så er det vel typisk "Ola potit" å lage "barnepikelover".

 

Her er vi ved mitt poeng: Vær forberedt, ta nødvendige/fornuftige forholdsregler og bruk hue.  Det er ikke flaut å omskrive en fjelvettregel: Lytt til erfarne folk!!

[Per Arve]

I disse førjulstider får man faktisk oppblåsbare 150-vester til 800 kroner.

 

Det er sagt at alle flasker og mekanismer er produsert av to fabrikker, slik at reserve også er lett å få tak i. Håper det er riktig.

 

[Mini]

Det er mulig at det kun er to produsenter, men det er flere varianter og disse går ikke automatisk om hverandre. Det viktigste med oppblåsbare vester, spesielt automatiske er at disse er IKKE vedlikeholdsfrie. Det skal følge bruksanvisning med vestene. Les og følg denne (MEGET VIKTIG). En vest som har vært oppblåst virker ikke igjen før kullsyrepatron og utløsningsmekanisme har blitt skiftet. Vårens vedlikehold på vestene er viktigere enn båtpussen, hvis du vil være sikker på at vesten skal være trygg. Tips: Kjøp ekstra utløser og kullsyrepatron når du kjøper vest. Hold deg til et godt merke, slik at du er sikker på at du får reservedeler også i fremtiden. Redningsselskapet selger en annen type vest enn tidligere beskrevet, den er også noe dyrere.  

[GeirKS]

Utløsermekanismen på min XM vest og min Crewsaver vest er 100% identisk.

 

Crewsaver med selefeste er dobbelt så dyr som en XM med selefeste. (Topp fritid vs. Seatronic).

 

Vestene ser helt like ut også, med unntak av det flate båndet som utgjør "selen", her ser det ut til at XM har brukt et noe billigere bånd.

 

Redningsselskapets vester er svjv "Crewsaver".

 

GeirKS

[bliss X]

Redningsselskapet selger også oppblåsbare vester av beste kvalitet, type Crewsaver.

Ved å kjøpe gjennom dem, er man med på å støtte en god sak, samtidig som man får vester av aller høyeste kvalitet.

[Mini]

Redningsselskapet har god oversikt over markedet på vester, det er derfor ikke uten grunn at de selger et bestemt merke. En annen ting du støtter en god sak, faktisk en sak som DU kan få behov for.....................................

[Mini]

Det er ganske fornøyelig, strengen startet med diskusjon om brannvarslere, brannslukkingsapparater osv. Er det noen som kan fortelle meg hvordan man sjekker et pulverapparat. Jeg mener ikke, er det trykk på apparatet, men vil det komme ut pulver når du bruker det???? Dette er bare for å provosere litt, det er nemlig mye falsk trygghet ute åog går her.

 

Jeg skal følge med å komme tilbake.

[PanPan]

---

mini: Redningsselskapet har god oversikt over markedet på vester, det er derfor ikke uten grunn at de selger et bestemt merke. En annen ting du støtter en god sak, faktisk en sak som DU kan få behov for.....................................

---

Ja, støtt Redningsselskapet! De gjør mye bra for sikkerhet på sjøen.

 

Dog, så kjøper jeg helst ting de er alene om på markedet, eller i all beskjedenhet å bidra gjennom lotterier og andre innsamlinger. Gir heller penger den veien enn å handle produkter hvor de ligger over markedet i pris. Selvfølgelig er jeg medlem av Kystpatruljen.

 

Så du som vil støtte Redningsselskapet, du kan sende dem differensen i pris mellom Seatronic's XM vest og den som Redningsselskapet selger. Da støtter du også en aktør i båtutstyrsmarkedet og opprettholder konkurransen om lavere priser! "Hjemmesiden" jeg har lagt inn her har jeg hatt hele tiden, hvis noen skulle være i tvil.....

 

Mvh Jan

[Slagskibet]

---

mini: Er det noen som kan fortelle meg hvordan man sjekker et pulverapparat.  

---

 

 

Det viktigste du må huske på er å levere det inn til kontroll feks. hvert annet år.Ellers kan du jo riste på apparatet og  lytte etter om pulveret "rasler" i flaska,eller om du kjenner at det

"flytter" på seg.

Selv om du har trykk på manometeret så kan apparatet være defekt.

 

Ta vare på kvitteringa.Selv har jeg en kopi av kvitteringa i båten og en hjemme.Skulle Slagskipet brenne ned til vannlinja så har jeg kvittering å vise til forsikringsselskapet.

 

 

Og med det samme du tar turen inn til byen for å levere båt slokkær`n til kontroll så ta med

deg apparatet du har i heimen også.En kontroll er billig hvis ulykka er ute.

[MB Karen]

mini: Er det noen som kan fortelle meg hvordan man sjekker et pulverapparat.  

Du må sjekke at slangen er åpen, mellom slangen og ventilen skal det sitte en plastikk pakning som skal hindre at det kommer smuss inn i ventilen.

 

Disse pakkningene blir satt i etter at ventilen er kontrolert/overhalt, eller at aparetet er nytt,  og er den forsatt hel så skal ventilen være i orden.

 

Har du i tilegg sjekket trykke så skulle alt være i orden.

[Mini]

---

thor: mini: Er det noen som kan fortelle meg hvordan man sjekker et pulverapparat.  

---

 

 

Det viktigste du må huske på er å levere det inn til kontroll feks. hvert annet år.Ellers kan du jo riste på apparatet og  lytte etter om pulveret "rasler" i flaska,eller om du kjenner at det

"flytter" på seg.

Selv om du har trykk på manometeret så kan apparatet være defekt.

 

 

Jeg ble fortalt av en sikkerhetsinspektør i et rederi at det viktigste ved siden av trykket er å sjekke om pulveret er løst eller om det har satt seg. Han fortalte at det er faktisk i planende båter med menge små slag/ristelser at pulveret "setter seg". Derfor mente han at det beste var å snu apparatet opp/ned et par ganger - minst en gang i uken forå være sikker.

Jeg har i mange år svevet i den villfarelse at allt har vært iorden fordi manometeret har vist grønt.

[Per Arve]

I denne tråden kan vi vel kanskje også drøfte medisinskapet :lipssealed?

 

Selv har jeg ikke hatt bruk for annet enn plaster og brennmanet-døyver. Foreløpig. Og en hodepinetablett eller to. Og selvsagt litt god cognac i tilfelle såret må renses .

 

Jeg opplever ikke stor sjø som veldig farlig i seg selv. Men noterer med takknemlighet det som er skrevet om å bli skjøvet overbord av rorkulten.

 

En gang, etter å ha fylt cockpiten med vann, fløt faktisk den nedre tre-luka opp og vannet fosset ned i båten. Nå er den surret fast.

 

Men det å falle stygt og brekke et ben eller en arm, et håndledd eller for den saks skyld, en finger, skremmer mer som "hverdagsulykke". På en lenger overseiling.

 

Huggormpiller, sklisikkert fottøy og fatle. Har noen av dere opplevd å ha bruk for andre ting?

[Slagskibet]

Mimi,det var det jeg prøvde å si.

[Mini]

Til Per Arve:

For å få godkjent en seilbåt for regetta utenskjærs, mener jeg å ha lest at det skal være låsemekanisme på hvertfall den nederste av lukene slik at den ikke kan utilsiktet falle ut av sporet sitt. Jeg har selv aldri opplevd det du beskriver.

 

Til Thor: Vi er hjertens enige.