Sikkerhet ombord - Forebyggende tiltak

[PanPan]

---

mini: For å få godkjent en seilbåt for regatta utenskjærs.........

---

Norges Seilforbunds sikkerhetsregler er en oversettelse av Offshore Racing Council's (ORC's) Special Regulations. Dette er delt inn i 7 kategorier, hvor kategori 0 er kryssing av et hav, mens kategori 6 er korte seilaser om dagen i skjermede fjorder.

 

Færderseilasen er kategori 4, og jeg har hørt at lukene i nedgangen egentlig skal være sikret slik at de ikke kan flyte av gårde ihht bestemmelsene for kategori 4.

 

Seilforbundets versjon av sikkerhetsbestemmelsene finner du her:

http://www.seiling.no/files/{5A0DE2C9-4A3A...B0F8616C64}.pdf

 

Det kan jo være nyttig å lese litt her i mørke vinterkvelder..

 

Mvh Jan

[Mini]

Til panpan:

Takk for hjelpen, jeg hadde glemt hva reglene heter fordi jeg ikke har seilbåt lenger. Det stemmer som du sier. Hovedsaken er at man utviser sjømannskap uansett hva slags båt du seiler med.

 

Jeg inrømmer at jeg lengter med stoooor smerte etter båtsesongen........................................

[Festina Lente IV]

---

mini: Dette er bare for å provosere litt, det er nemlig mye falsk trygghet ute åog går her.

---

 

 

Det er helt riktig.  Jeg hadde en opplevelse i 1984 (tror jeg), som gjorde at jeg aldri er sikker på brannslukningsapparater.  

 

Vi lå to båter ved Barneskjær utenfor Nøtterøy.  Den ene var Festina Lente I, gammel 30 fots Furuholmen  tresnekke fra 1952, med meget gamle (originale?)brannslokningsapparater, og en nesten ny Nimbus 28, også med originale brannslukningsapparater.  Skippern på Nimbusen var i land og hadde startet grillen, ikke på fjellet, men på knusk tørr gressbakke. Ganske smart.

Det tok selvfølgelig fyr, ikke bare i gresset, men i torva også.  For å ikke stresse mannskapene ombord, "ropte" han forsiktig til meg, "kan du komme å hjelpe meg?"  Jeg tok med meg to av de gamle apparatene mine, men underveis grafset jeg også med meg et av Nimbusens apparater, for jeg hadde liten eller ingen tro på at de gamle skulle virke.  Panikken var i ferd med å bre seg da apparatet fra Nimbusen ikke virket, nå var gode råd dyre.  Manskapene i de to båtene kom også løpende, av en eller annen grunn hadde de registrert min lette flukt over dollbordene på veg til land.  Jeg veger da tross allt ikke mere en 125 kg.  Men nok om det, jeg fikk av sikringen på en av de gamle, og slo det jeg maktet på toppen av utløseren.  Ingenting skjedde, men så plutselig begynnte det å buldre og bråke inne i flaska.  Så kom pulveret ut igjennom alle sprekker i den halvmeterlange morkne slangen, før det omsider også kom masse ut av dysa, og vi fikk slokket.  Etter et halvt minutt tok det fyr igjen, nermest ekspolsjonsartet.  Neste gamle apparat, det virket også.  Etterslokking med sjøvann i en halv time før vi ga oss.

 

Dagen etter var det tur til Tønsberg, og lading av og ettersyn av apparater.  Siden har det blitt rutine år om annet.

[OT-flyktning]

Tok frem denne tråden igjen, siden vi er inne på sjekklister m v vedr sikkerhet på den andre tråden. (Meget lett å finne frem til slik når vi har en kategorisering av alle tråder på baatplassen. no tilgjengelig    )

 

Som andre har skrevet i den andre tråden: det finnes flere som har sjekklister. Og da kunne man jo lage en 'super-liste' her hvor de som vil, kan bidra - eller lar være - uten at det skal ligge noe som helst bedømmelse av motivene for det ene eller det andre i denne setningen.  .    

[Jonny]

En meget god ide Andreas  

[Batdilla]

Tenkte bare jeg skulle hente opp igjen denne tråden da det står mye nyttig i den. Vil du ta tak i noe av det som står og diskutere det videre, eller har nye ting å tilføre, gjør gjerne det!

[Herman]

På en lenger overseiling.

 

Huggormpiller, sklisikkert fottøy og fatle. Har noen av dere opplevd å ha bruk for andre ting?

Jeg måtte engang bandasjere to fingre som haddde hatt et ublidt møte med vindgeneratoren ("Jammen hva skulle du der oppe da?") Da var det greit med bacimycinsalve og sterilt gasbind og kompresser. Isposer er også kjekke. Det er lett å få en kakk i et kne eller et blått øye ombord. Da er en ispose saliggjørende.

[Baltic]

Bra at linken "holdes varm". Sikkerheten ombord er viktigst av alt,- spesielt hvis en har med unger ombord. Tar man ansvar for andres liv må man gjøre så godt man kan,- ihvertfall tenke nøye igjennom hva man skal gjøre i visse tilfeller. Dette betyr ikke at man skal bli "hysterisk", men det handler om å la det være et sunt og trygt miljø ombord.

 

Om f.eks. ungene ramler overbord trenger ikke å gjøre så mye bare dem har redningsvest på seg eller er god til å svømme, det kan bli en god lærepenge for å lære å bevege seg ombord i båt på. MEN la det helst ikke skje mens båten er i fart, da har man i tillegg risiko for fallskader/treffe propell etc.

 

At uhell kan skje vet vi alle, men la den risikoen bli så liten som mulig.    

[ares]

AFFF er både effektivt og et meget godt slokkemidel, men anbefales ikke hvor rene alkohol-baserte løsemidler er antent.

NB! funksjonsdyktigt fra 0 gr. C til 60 gr. C

 

 

eks. på brannutrustning :

 

1 stk. 6ltr. AB (AFFF) samt 1stk. 2 kg. BC (pulver)

[ares]

Du må sjekke at slangen er åpen, mellom slangen og ventilen skal det sitte en plastikk pakning som skal hindre at det kommer smuss inn i ventilen.

 

Disse pakkningene blir satt i etter at ventilen er kontrolert/overhalt, eller at aparetet er nytt,  og er den forsatt hel så skal ventilen være i orden.

 

Har du i tilegg sjekket trykke så skulle alt være i orden.

 

Dette tror jeg ikke du har noe greie på- skal du ha noen garanti for at apparatet "funker " må du nok la en person med kompetansebevis   ta en kontroll / service på brannslokkeren din.

Dette er det faktisk krav til . NS 3910 (vedlikehold av brannslokkere)

[Draco17]

En svært interessant tråd dette, spesielt for en som bare har 4 ganger à 2 uker i lånt båt som erfaring. Har vært på eller ved sjøen i diverse joller fra barnsben, men dette gir ikke godt nok grunnlag for å kunne ferdes trygt på sjøen i større saker.

 

Hadde en skremmende opplevelse første året: Vi skulle legge til ved en holme, og kona satt på dekket mens vi sakte nærmet oss land. I det hun skulle hoppe i land, hang shortsen hennes fast i kryssholtet på dekk, og i et skrekkelig øyeblikk så jeg for meg at hun havnet mellom båt og svaberg. Det gikk heldigvis bra, hun greide å holde seg fast i pulpit, men det var siste gang noen satt på dekk i forbindelse med ilandstigning.

 

I vår egen Draco 17 DC er det nå satt igang "prosjekt bensinslanger/rør", alt skal byttes da jeg ikke vet tilstanden på eksisterende. Med tanke hvordan båten er holdt av tidligere eier (vi har hatt båten i 2 år), tror jeg dette er på høy tid. Har også lært mye om pulverapparater nå (takk skal dere ha), så dette blir også byttet ut eller overhalt.

 

Jeg trenger tips om hva slags slanger og rør jeg bør kjøpe til bensinsystemet. Vi sliter med bensinlukt i cabin, og noen har sagt at det sannsynligvis ikke sitter slanger som er diffusjonssperret(?) der nå. Noen som kan hjelpe?

[Herman]

Vi sliter med bensinlukt i cabin, og noen har sagt at det sannsynligvis ikke sitter slanger som er diffusjonssperret(?) der nå. Noen som kan hjelpe?

DiffusjonsTETTE er ordet. Slanger som er beregnet for drivstoff er merket med dette ("For fuel use" eller lignende) Ofte er de tynne slangene rundt motoren av bra kvalitet. Slangen mellom dekksfylling og tank er ikke så synlig, og blir ofte glemt ved en utskiftning av slanger. I tillegg er den gjemt innimellomrundt innredning slik at man ikke "gidder" å skifte den ut. Siden denne har stor diameter vil overflaten bli mye større på denne, med tilhørende stor fordamping.

[Batdilla]

Henter opp igjen denne. Sikkerhet er noe jeg brenner for. Nå som vi går mot vinteren er det kanskje tid for å ta en titt på sikkerheten ombord og eventuelt gjøre noen tiltak for å løfte standarden? Det har allerede kommet fram mye bra i denne tråden, men jeg håper siste ord langtfra er sagt ennå og kanskje vi kunne brukt tiden utover til å spinne litt videre på sikkerhetsrelaterte emner i denne tråden?

 

Det er mange aspekter rundt dette med sikkerhet. En del er så skjult at man selv ikke blir oppmerksom på det før det hender noe, eller at man blir gjort oppmerksom på det av andre (I f.eks. denne tråden).

 

Tenkte derfor å gi alle som leser dette en utfordring: Hva har vi oversett rundt sikkerhet i denne tråden så langt? Hva er ennå ikke nevnt?

 

Mye kunnskap finnes allerede i denne tråden og noen lignende. Noen som kunne tenke seg å danne en liten arbeidsgruppe og samle alt i et oversiktlig dokument/sjekkliste alá det som ble gjort ifbm prosjektet Ferskvann ombord?

[Gjensidige]

MB Karen:

 

"Ikke helt riktig, i båt så er fuktproblemene/kondens mye større enn eventuelle vibrasjoner".

 

Hvordan fuktig miljø i en båt kan påvirke pulveret i et apparat som står under trykk med tørrgass er for meg en gåte....osmose??

 

 

Tor

[Tore B]

Her står det noen tips om slukke utstyr i båt også. Brannsikkerhet i gjestehavner

[M/Y Ellen Marie]

Etter min mening er en av de viktigst sikkerhetsdetaljene i fritidsbåt badestigen. Her syndes det desverre mye blandt produsentene, også de norske. Stigen MÅ være tilgjengelig fra vannet, og du må uhindret kunne ta deg ombord (f.eks ingen gummibåt i snap-daviter som står i veien).

 

Hvor mange bruker vest nå vinterstid utpå bryggene når de ser etter båten? Ingen? Hva hvis du sklir på isen på flytebrygga? Klarer du å ta deg iland i det kalde vannet? Har du prøvd å svømme i 4-5 graders vann med vinterklær? 9 av 10 er utslitt ila. ett minutt eller to og omkommer ila. 4-5 minutter. Tror du meg ikke, så bare prøv. Det har jeg gjordt.

 

Pulverapparater har mange vært inne på. 2kg's apparater har svært begrenset effekt, og kan generelt kun benyttes på det som kan kalles branntilløp. Ofte vil et brannteppe være like eller mer effektivt. 6kg's apparater har også noe begrenset effekt, men er selvfølgelig langt bedre. Sier seg selv, igrunn.

Hovedsakelig finnes to typer; trykkladede og patronladede.

På trykkladede apparater er selve beholderen trykksatt fra fabrikken/leverandøren. Såvidt jeg kjenner til er det vanlig å bruke N2 (nitrogen) som drivgass. Pulveret står altså under trykk, og vedlikehold består i å følge med på manometeret, snu apparatet en gang i mellom for å sjekke at pulveret "flyter". Annet vedlikehold utføres av forhandler/leverandør.

Patronladede apparater er trykkløse i beholderen hvor pulveret befinner seg, og har en trykksatt CO2 patron montert i toppen som punkteres når apparatet skal brukes. Her kan ikke trykket sjekkes av forbruker (er uten manometer), men patronen demonteres og veies ved kontroll. Pulveret/beholderen er altså ikke trykksatt, men en plastmembran hindrer fuktighet i å komme inn. Vedlikehold består i å snu på apparatet en gang imellom, samme som for trykkladede apparater.

NB Når du tar i bruk et patronladet apparat skal du aldri stå bøyd over apparatet når du punkterer CO2 patronen (slår ned utløseren), men rette dette bort fra folk. Dette for å unngå skader om det skulle være feil på apparatet og gjengene skulle løsne.

 

Det er altså ikke fuktighet som gjør at pulveret setter seg, men vibrasjoner og bevegelse. Apparatene henger ofte i bygg rett ved dører som slamrer og slår osv. I båt kan det være enda verre, så å riste litt og snu apparatet er en gods vane.

Når det gjelder plassering skal apparater (og redningsmidler generelt) plasseres i rømningsveier (utganger), vel ikke i veien, men slik at de nåes når du rømmer eller evakuerer, og er tilgjengelige på steder hvor du har retrettmuligheter.

 

Alle med innenbordsmaskin bør huske på at det ikke er helt enkelt å komme til en brann, dersom du må åpne luker el.lign for å komme til med slukkemiddelet. Brannen vil slå mot deg, og du risikerer en voldsom oppblussing når du slipper til frisk luft. Det aller beste er automatiske slokkesystemer som er riktig dimensjonert.

 

Varsling er også viktig, spesielt for lukkede maskinrom som kan ta fyr og hvor brannen kan utvikle seg og få skikkelig tak før du oppdager det. Det samme gjelder for generatorer eller varmeapparater som står og går mens manskapet sover. Her er varsling livsviktig, og i dag finnes det mange billige og gode løsninger på markedet.

 

Vester er en selvfølge i båt, og de skal faktisk være lett tilgjengelige. Husk også "vester-til-gjester".

 

Går du i litt åpne farvann og har ei jolle eller flåte så er en bærbar VHF ualminnelig kjekk (husk strøm/batterier!). Ikke så lange rekkevidden kanskje, men langt bedre enn telefon uten dekning. Den rekker bare så langt som du klarer å kaste den. Å spandere noen hundrelapper på en røykboks og et bluss kan du jo også vurdere.

Når vi krysser over til Danmark pakker jeg alltid litt pyro, bærbar VHF, et speil og litt annet knask i en vantett bag. Denne vet mannskapet om, og tar med seg om vi må i gummijolla.

 

Har du forresten tenkt på hvordan du skal komme deg bakpå badeplatformen for å få ut jolla mens det brenner opp av maskinromslukene, omtrent under beina på deg? Ikke det nei. Mange båter er slik konstruert at dette neppe er noen enkel øvelse. Vår båt har hurtigutløser på krokene som jolla henger i slik at jolla kan løses med et rykk i et tau som er tilgjengelig fra førerplass (ved kryssing av åpent hav). Tauet kan også nåes fra vannet slik at jolla kan sjøsettes fra herfra.

 

Tilslutt er det greit å ha med seg at man tenker igjennom hva som kan skje, og hva som er lurt å gjøre, planlegge litt rett og slett. Vi gjør det alle, eller noen andre gjør det for oss, i andre sammenhenger, men i det private må vi selv ta ansvar.

 

M/Y Ellen Marie

[Batdilla]

...Tilslutt er det greit å ha med seg at man tenker igjennom hva som kan skje, og hva som er lurt å gjøre, planlegge litt rett og slett. Vi gjør det alle, eller noen andre gjør det for oss, i andre sammenhenger, men i det private må vi selv ta ansvar.

Veldig bra innlegg. Den siste biten er veldig viktig. Ha tenkt igjennom situasjonen før den skjer. Deretter forebygge slik at man, om mulig, hindrer at det skjer. Og skulle det skje, sørge for at man er best mulig rustet til å møte situasjonen. Både utstyrsmessig og kompetansemessig (Innøvde rutiner, kunnskap om hva gjøre/ikke gjøre). Veldig enkelt å skrive, men vanskelig å utøve i praksis, er min påstand.

 

Jeg har ihvertfall ikke tenkt å få en motorbrann rett i fleisen når lukene åpnes. Slukkeanlegg skal derfor prosjekteres i 37'n når den tid kommer. Sammen med varsling som forhåpentligvis sier fra ganske snart når ting er under utvikling. Nevnte det i en annen tråd også uten å få noen synspunkter: Vet noen om røykvarslere (Ionisk eller optisk - husker ikke hva som er hva) er egnet brukt i motorrom for varsling på tidlig tidspunkt?

 

En annen sak som går under sikkerhet og forebyggelse er å være forberedt på grunnstøting med inntak av vann som følge. Hva bør man tenke på for å forberede en slik situasjon? Hva bør finnes av utstyr ombord? (Ut over de obligatoriske lensepumpene). Hva er greit å ha til å gjøre nødreparasjoner med? Hvordan forberede seg mentalt slik at man tenker mest mulig rasjonelt i tilfelle det verste skulle skje? Hvordan er det med konstruksjonen til båten - er den slik konstruktøren tenkte den skulle være, eller kan det tenkes senere eiere har massakrert det ene skottet under dørken etter det andre i vill iver etter å ettermontere ulike ting, med den konsekvensen at istedenfor å begrense vanninntaket til deler av båten en viss tid, er det nå fritt fram til både batterier og motorer med en gang?

[Herman]

Flere hevder at 2 kg apparater ikke er brukendes. Jeg har følgende filosofi. Jeg har et 6 kg montert ved nedgangen fra cockpit. Der er det i umiddelbar nærhet av motor og bysse. I tillegg har jeg 4 stk 2 kg apparater plassert rundt i båten. Ett i en cockpitluke, to i salongen og ett i forpiggen. Meningen med disse er ikke å kunne slukke en brann, men de er forhåpntligvis store nok til å kunne dempe brannen nok til at rømning er mulig. Eventuelt at jeg kan komme til 6kg apparatet. Hvis jeg ligger i forpiggen, hjelper det lite med 10 6kg apparater i andre enden av båten hvis det er en brann i midten.

[Arnstein]

Jeg kunne tenkt meg å ha havarivernøvelse ombord. Ungene og kona forstår i grunnen ikke helt vitsen. Får dem liksom ikke med på dette. Kunne tenkt meg å trene på et brannscenario, der skipperen er litt røyksskadd og fortumlet. Forresten er det noen som allerede har et øvelsesopplegg klart?

[Krapyl]

være forberedt på grunnstøting med inntak av vann som følge.

Ikke nødvendigvis bare grunnstøting. Vi diskuterte dette endel i forbindelse med forliset til "Megawati" tidligere. Den båten mistet ror og rorhylse med den følge at den sank. Containere har også gjort kål på endel båter. Sammenstøt med større fartøy er også litt av et skrekkscenario.

I tilfellet "Megawati" var det ingenting som stoppet vannet når det først kom inn i båten. Ikke et eneste skott.

I min båt har jeg fullstendig vanntett akterplikt med vanntette gjennomføringer for eksos, slanger o.l. Jeg har også kraftig forsterket skott mellom ankerboks og forpigg, mest som et resultat av at festet for kutterstaget sitter der, men allikevel.

I vinter vil jeg montere vanntette luker under køyene i forpiggen slik at det også blir vanntett. Senere vil jeg gjøre det samme med rommet under dørken bak forpiggen hvor jeg har gjennomføringer for ekkolodd og logg. Helt bombesikker kan jeg aldri få det, men jeg tror jeg kan forsinke en synking ganske mye hvormed jeg kjøper meg litt tid. Det beste redningsmiddelet er jo en båt som flyter.

Den andre store skrekken er brann ombord. Jeg har 4 stk. 2 kg. brannslukkere og brannteppe idag, men skal få mannet meg opp til å montere fast CO2 anlegg i maskinrommet som jeg fikk beregnet ifjor.

[Tore B]

Mye snakk om pulver her, etter min menig er det noe svineri. For å slukke en brann med pulver er man nødt til å komme til der som det brenner, det hjelper ikke å feie pulveret inn i røyken. Pulver er hovedsaklig beregnet på brann i væsker, men kan jo også brukes på de fleste andre materialer. Har man brann i motor rom, ville jeg vært meget skeptisk til stå i vanlige klær men et pulverapparat i hånda og åpnet den motor roms luka. Det kan bli en dyrkjøpt erfaring.

Det eneste som duger er automatisk anlegg i motor rom eller anlegg som kan løses ut fra f.eks. førerplass.

 

Et manuelt utløst co2 anlegg for motor rom, kan en som er litt fingerferdig lage selv.

 

Å bruke pulver for å sikre rømningsvei som en nevnte tidligere her, kan gjøre vondt verre. I en pulversky er det umulig å se noe som helst, og det kan bli umulig å orientere seg å finne vegen ut.

 

Et CO2 apparat veier en del mer, men effekten er på høyde med pulver, du mister ikke sikten og ingen rengjøring etter slokke middelet.

 

En fra et skadesanerings firma fortalte at de regnet med rengjøringskostnader på ca 10.000 kr pr. kg. pulver som var brukt i bolig!

Ikke rart forsikringsselskapene argumenterer for husbrannslange.

 

Har vært på utallige branner hvor folk har dratt i seg meget giftig røyk og gasser, enkelte har også fått varige skader, i forsøk på å slukke brann.

 

Jeg mener ikke at man skal la være å slukke en brann, men man må vite hva man gjør.

For de fleste er brannslokknings apparat synonymt med pulver apparat, det er litt synd for det finnes andre gode alternativer.

 

Prioriteringen må bli REDDE VARSLE SLUKKE. Men før noe skjer må det øves.

[Janoho]

---

Jonny39: S.

 

Skrekksenarioet mitt er ikke at båten går ned som følge av uvær, men mann overbord, spesiellt meg selv.          

 

Et tips: Seler til alle ombord. Er det riktig festepunkter i båten, og du bruker sele, hva skal du da med vest.

 

OK, Jeg vet det er påbudt å ha vest til alle ombord, men mitt poeng er: Du trenger ikke vest sålenge du er ombord i båten. Det er først når du er vannet at vest er en livsnødvendighet.

 

Hvis båten synker da? det er vel ikke noe moro å bli dratt med ned i den selen..

Tror redningsvest er det som fungerer best hvis man sammenlikner ulike scenario, en annen ting er jo at vesten ødelegger bevegligheten, jeg føler iallefall det er vanskeligere å bevege med oppe på dekk e.l. med redningsvest.. men jeg bruker den selfølgelig likevel..

 

JOH

[Krapyl]

Jeg har jackstay og bruker sele når jeg må på dekk og det rufser litt.

Har ogå fast festepunkt til selen i sittebrønn for bruk i orntli' dårlig vær, men den har jeg heldigvis ikke fått bruk for.

[Herman]

Å bruke pulver for å sikre rømningsvei som en nevnte tidligere her, kan gjøre vondt verre. I en pulversky er det umulig å se noe som helst, og det kan bli umulig å orientere seg å finne vegen ut.

Vel synes min 4 år gamle niese at onkel har stor båt, men at jeg ikke skal kunne finne veien ut fordi jeg ikke kan se er nok å overdrive størrelsen endel. Det er bare en vei det er mulig å gå, og den fører mot utgangen.

[Tore B]

Kjenner ikke båt typen din, men antar at det er to veier ut av den, Du har vel ei luke i dekket det er mulig å komme ut av også?