Bildeserie av montering av baugpropell

[Mulligan]

Mest sannsynlig støper man i 2 omganger. Synes det da er greiere å spare de bredeste mattene til slutt.

 

Det er ikke sannsynlig at man laminerer i to omganger.

Med opp mot 2 kg. /kvadratdesimeter SKAL man laminere i to omganger.

Ellers blir det ikke homogen temperatur i laminatet og store spenninger. I verste fall slår det seg.

 

Når du dytter inn CSM som sparkel i skarpe hjørner så knekker du ikke alle fibrene. Noen vil i lenkeprosessen rette seg ut, og det blir cavities i laminatet.

 

Du SKAL ha den største overlappen ytterst.

[Viksund Bravo]

Noen vil i lenkeprosessen rette seg ut, og det blir cavities i laminatet.

 

Flott at dere deler kunnskap om støping, men en fordel om dere bruker et språk som kan forstås av "vanlige folk".

Den setningen sa meg ingenting.

 

Christian

Redigert 13.Februar.2009 av Viksund Bravo (see edit history)

[Mulligan]

Enkeltfibrene vil virke som en liten fjær og prøve og rette seg ut.

Da lager den en liten lomme i laminatet.

[Gullfisk]

 

Hvordan får mann gjort en skikkelig lamineringsjobb som Mulligan beskriver på undersiden av disse tunellene innvendig i båten? Er det mulig?

[Lotus]

Det er ikke sannsynlig at man laminerer i to omganger.

Med opp mot 2 kg. /kvadratdesimeter SKAL man laminere i to omganger.

Ellers blir det ikke homogen temperatur i laminatet og store spenninger. I verste fall slår det seg.

Nå er ikke jeg noen proff plastarbeider, så jeg synes det er greit å legge på maks 6-7 lag og så la det herde litt før jeg fortsetter. Da kan jeg også tilpasse litt før jeg fortsetter - hvis det skulle vise seg å være lurt. I praksis har jeg da de lag jeg trenger, unntatt innvendig på det stedet der jeg skal lage et søkk utvendig. Noen grunn til å ikke ta ting i 2 omganger hvis man har lyst? Det er jo ikke snakk om å ta det resterende dagen etter.

2 kg/dm² må da bli veldig tykt? Type ganske mange cm tykt?

 

Når du dytter inn CSM som sparkel i skarpe hjørner så knekker du ikke alle fibrene. Noen vil i lenkeprosessen rette seg ut, og det blir cavities i laminatet.

Hva hvis man klipper opp til små biter og rører det sammen med polyester og bruker det som sparkel? Ikke alle har spesialsparkel for hånden, og når man uansett skal slipe det vekk igjen når man avrunder tunnelen........

 

 

Du SKAL ha den største overlappen ytterst.

Jeg har oppgitt noen gode grunne for å begynne med de minste bitene.

Mulig det finnes en god grunn til heller å begynne med den største biten.

Jeg gjør det gjerne hvis det er en viktig grunn, men da har jeg lyst til å vite hvorfor.

Redigert 13.Februar.2009 av Lotus (see edit history)

[Suzumar]

Største biten nederst - har alltid trodd at det var for å få godt feste/stor annleggsflate. Men det er nå bare slik jeg har tenkt da...

[Bruningen]

Hva hvis man klipper opp til små biter og rører det sammen med polyester og bruker det som sparkel? Ikke alle har spesialsparkel for hånden, og når man uansett skal slipe det vekk igjen når man avrunder tunnelen........

 

Ser ikke noen grunn til å bruke glassfiberarmert sparkel her, bruk mikrobalonger sammen med polyesteren (Biltema art 25-2130) Kan også brukes sammen med topcoat for å lage reprasjonspasta. En boks mikrobalonger er alltid kjekt å ha på lur ved GRP arbeid.

 

Største biten nederst - har alltid trodd at det var for å få godt feste/stor annleggsflate. Men det er nå bare slik jeg har tenkt da...

 

Minste biten først, min 25 mm overlapp pr lag.

[Suzumar]

Bøyer meg lett (men mye) og konkluderer med minste biten nederst. Lotus sin forklaring virker jo logisk.

[Servicemannen]

Ser ikke noen grunn til å bruke glassfiberarmert sparkel her, bruk mikrobalonger sammen med polyesteren

Vis man lager sparkel av polyesterresin kan man ikke sette den for tykk, den koker og sprekker.

De er noen forskjellige typer av micronbalonger på markeden men de er kun den av typen "Silica Powder" man skal bruke under vannlinje.

Beste polyestersparkel i kvalitet er polyesterresin blandet med ekstrafine korte glasfibertråder og ikke noet annet tilsetningstoff. Jeg bruker en fra fransk firma med navnet Gray Valley men vis noen vet om liknende produkt her på markeden ønsker jeg tips. Fraktkostnad er dyr fra Frankrike på kemikaler...

[Mulligan]

Büfa har mye bra.

Har forhandlere i Sverige og Danmark.

[Roger jo]

Er det ikke fryktelig knotete å støpe på undersiden av røret? Ser for meg at det som regel blir en trang plass med feil vinkel?

 

Et kortskafta malerrullehåndtak uten rulle er greit og komme til med for å stryke ut luftblærer

og bruk ikke for breie glassfiberbiter.

 

Et miljøvennlig tips.

Med varmt grønnsåpevann blir all redskep som ny.

(må jobbes litt med for å få pensler/ rulle/hansker rene)

 

 

Bøyer meg lett (men mye) og konkluderer med minste biten nederst. Lotus sin forklaring virker jo logisk.

 

Det er jo det de fine tegningene til Mulligan også viser.

Redigert 14.Februar.2009 av roger-jo (see edit history)

[NilsPils]

Hvor mye vil man miste i effekt, om man lager en liten hump eller pølse på innsiden av røret, som går over i en liten hump/pølse på utsiden, og runder av den "hevelsen" ? Den blir jo ganske aquadynamisk (heter det det ?) selv om man struper inn ltt på opprinnelig diameter ?

Av to onder, vil kanskje det være det beste alternativet, fremfor skarpe kanter med turbulens ?

 

Her er et eminent bilde fr MSPAINT i all hast :

Du mister noe ved å snevre inn røret. Men lignenede avrunding lar seg jo gjøre ved bare å legge på en vulst utenpå skroget uten å gå inn i røret.

Synes faktisk det ligner på en bra ide som en lett kan prøve på allerede ferdige installasjoner.

Redigert 14.Februar.2009 av NilsPils (see edit history)

[Canargo]

Har vurdert å montere baugpropell på min Halko 29 (har fast aksling, og lite styring akterover) og har lest meg opp på tråden (det tok tid) og lurer på plasseringen av tunnelen. Har forstått att den skal være ”lengst fremme og dypest mulig”, den er grei. Det eg lurer på er om tunnelen skal være under eller over vann når eg kjører, vad om den kommer midt i vannlinjen under kjører, vil den da sprute vann ut til sidene eller strømme vann igjennom tunnelen sånn att motoren vil kunne rotere heile tiden.

Resten av jobben er grei den etter å ha lest den laaaaange tråden (og andre innlegg) men er litt i tvil om plasseringen av tunnelen (tenker da på under kjøring) og vil gjerne ha tilbake meldinger på det før eg setter ”øksa” (les lager hull) i skroget.

[Odd Thomas]

Det eg lurer på er om tunnelen skal være under eller over vann når eg kjører, vad om den kommer midt i vannlinjen under kjører, vil den da sprute vann ut til sidene eller strømme vann igjennom tunnelen sånn att motoren vil kunne rotere heile tiden.

 

I monteringsanvisningen for tunellmonteringen er det angitt et minstemål på tunnellbrsddens underside. Dette er dette som angir hvor dypt du kan montere tunnellen. Når det gjelder hvor tunnellen blir liggende i vannet, vil jeg tippe at denne vil ligge over vannet på din båt, siden den halvplaner. På planene båter vil den nok ligge i vannet, under kjøring.

For å unngå problemer med tunnellen i fart, skal man lage spoilere i forkant av tunnellen... Tommelfingerregelen på dette er at man ikke skal kunne se tunnellveggene når du ser på båten rett forfra.

Får du ivaretatt disse to viktige punktene, er resten av arbeidet peanuts..

Når det gjelder monteringen og plasseringen Dykker har fått utført, er denne dårlig, spesielt mht. at dette skal være en "fagmann" Jeg siterer derfor en bra tekst fra siste bladet, hus og bolig.... Det er ikke alltid fagmenn som utførere best arbeid, men amatørene fordi de leser bruksanvisningenen og følger disse til punkt og prikk... ( Ikke direkte sitert)

 

Jeg anbefaler deg å kjøpe monteringspakken fra maritim, så blir støpingen like lett som å bake muffins fra Toro.. :) Lykke til!

[Dykker]

Her er tre bilder som tilhører innledende bildemontasje. Skal bare prime og stoffe tunell før sjøsetting.

 

 

 

[avmønstret5]

Ingen av ekspertene her ser ut til å ha noen formening om fartstap ved baugpropell. Det er i seg selv skremmende da fritidsbåtverden slett ikke bare består av halvplanere med "hullet" over vann når de går, men også depl.båter hvor selv en liten ekstra motstand kan gi betydelig fartstap. Min båt er sikkert typisk i så måte, seilbåt 11,5 m lang og depl. 7-8 tonn. Jeg har registrert et fartstap mellom 0,3-0,5 knop etter montering, og dette er betydelig for en båt som normalt seiler i fartsområdet 4-8 knop. Jeg vil derfor ikke ha valgt å montere baugpropell hadde det ikke vært for båtens dobble ror, noe som ikke gir propellstrøm mot ror og gjør bakking vaskelig. Nå ble jeg vel ikke så veldig overasket over dette enøyde fokus, i dette tilfellet "hullmaterialet", som desverre ofte kjennetegner faglige diskusjoner her på BP. Kan det være at en virkelig mangler kunnskaper om fartstap på depl.båter ved montering av baugpropell, eller ønsker en ikke å snakke om det ?

Redigert 7.Oktober.2010 av pettersand (see edit history)

[Kaftein ØL]

Vel... Jeg har i hvertfall inntrykk av at de som henvender seg til meg for montering av baugpropell er innerforstått med at det innebærer et lite fartstap å montere slikt utstyr. Typisk fartsreduksjon som du merker er ikke unormalt, men når prisen for å montere en nedfellbar er betydelig høyere, synes de fleste at en konvensjonell baugtruster er en ok løsning. Man får aldri mer enn man betaler for, men det overrasker meg litt dersom det er flere enn deg som er overrasket over at en taper litt fart. Spoileren i forkant av tunnellen og avrunnede kanter hjelper noe, men den reduksjonen du har fått er nok ganske gjennomsnittlig for en konvensjonell truster. For de fleste jeg er i kontakt med virker det som denne fartsreduksjonen er helt ubetydelig.

[avmønstret5]

Taper "litt fart" kan en vel snakke om på vanligvis overmotorisert motorbåter, de vil sikkert merke lite, men på en seilbåt hvor selv små avvik i undrevannsskroget kan gi betydelig fartstap, burde levrandører/montører av standard baugpropeller ha relevant data om fartstap tilgjengelig og gi opplysninger om dette. Jeg mener dette er mye viktigere opplysning enn effekttap på baugpropellen ved mer eller mindre avrunnede hullkanter.

[Servicemannen]

Jeg har ikke lagt merke til fartstap på min båt etter installasjon. Tunnel er 250mm med spoiler og avrunnede kanter. Om noen skal lage data over tunneler i forskjellige båttyper blir de et enormt jobb og tror båteiere liker ikke å betale ekstra tillegg i prisen på grunn av de. Ingen installasjon er lik uten båtene er av samme type og tunnel plassert på samme sted på samme måte. Litt ekstra spoiler kan på kryss kannskje gi mer fart om tunnel kan dra luft fra den annen side. Der kan skrog kannskje slippe mer fra vannet og...? De er for mange tinger som bør ta hensyn til i en slik beregning.

[avmønstret5]

Hee--ja det skal du tro. Fintenkerne i regattverden hadde nok sørget for spoilere og hull både her og der dersom det hadde gitt effekt. Jeg har basert min erfaring på motorgange v/x-antall omdr og GPS-måling av fart. Selvfølgelig ingen vitenskapelig måling, men rimelig troverdig mener jeg. Jeg tror ikke det vil være så vanskelig å finne en rimelig vurdering av snitt fartstap på en standard seilbåt med standard baugtrøster under f.eks.motorgange. Å ta med alle ulike forhold under seil vil være vanskelig, men også her kunne en sikkert finne en verdi.

Så kan en heller spørre om det er utforminger av hullet som kan minimalisere fartstapet. Å finne utforminger på småbåter for å øke effekten av baugtrøsteren blir egentlig å sette den viktigste problematikken rundet dette på hode, i alle fall for seilbåter. Men kanskje dette har liten markedssverdi for de som selger og monterer baugpropeller?

[TurboTryne]

Jeg har selv montert et titals baupropell pakker.. Morsom lesning dette, spesielt at så mangen fagfolk utaler seg serdeles bastant.

I vårt tidligere firma ga vi kunden valget om de ville ha med eller uten bulb i fronten av tunnellen eller ikke.Da dette er litt fordyrende.

 

Har reparert tuneller (særlig scand dynamic) som ikke holder mål. Propell innfestningen på utsiden sprekker og propellen i seg selv mister vinger om det ikke lages bulb\skjold i framkant. Om dette har med skrogets fasong og fart å gjøre skal jeg ikke si noe om.

Så jeg anebefaler å gjøre lage slike, om propellen roterer litt eller mye, vil jo i det lange løp slite ut drevet leeenge før en om en som roterer etpar sekunder en og ganng man legger inntill.

 

Det som ikke har vert sagt noe om er innstøypings lengde, ser på mangen av disse proffe innstalatørene har innfesting på 3-4cm på utsiden. Det tror jeg alle som jobber i faget kan si er altfor lite.

 

Sliping av underlag, vasking av laminat rett mengde herder er også veldig viktig.

 

 

Det gjør heller ikke noe å bruke polyester resin eller sparkel under vannlinjen på båter (som er laget i samme material), det som ER VIKTIG er å bruke en passende primer før eventuellt bunnstoff skal på. Gelcoat\toppcoat er jo som kjent ikke helt tett (les:plastpest) så epoxy barrierer er å fåretrekke.

Syns det er måten morsomt at mangen lurer fælt på hva primer å epoxy de skal bruke på baupropelltunellen når de driter i resten av skutebunn. Hatten passer, ræva henger ute..

 

Service mann, fagmann eller 20 år i faget, en må ikke sparkle, male eller støype etter mørkets frembrudd da luft fuktigheten blir for høy..

 

Jeg synes personlig at når en bestemmer ser for å lage 2 store hull under vannlinjen på båten hele familien skal ut i, bør en vær ganske sikker på at det man gjør vil holde, også i uvær, vibrasjoner og kolisjon med en flytende fisk.

[Dag Erik]

Dette blir nok bra.... Kjenner igjen skallen til han som har montert for deg - og Erik har montert noen 100 baugpropeller gjennom tidene, om man bruker vippesag eller spesial fres for å ta ut hullet spiller ingen rolle, jeg pleier selv ofte å bruke vippesag når jeg monterer baugpropellere - men viktig å få til en god avrunding. Hvis jeg bare bruker en sikring (kundens valg), er det viktig å montere en som er kraftig nok - og nær batteriene, men ofte legger jeg opp eget batteri til baugpropellen

[eborrese]

Jeg synes du skal lese litt i regelverket før du uttaler deg om strøm i båt :nono:

Jeg synes du skal lese litt i regelverket før du uttaler deg om strøm i båt :nono:

Hvor finner vi dette regelverket jeg ser flere henviser til?

 

Mvh Erik

[Byomsen]

Denne tråden var artig lesning - mange meninger og erfaringer :)

 

Selv er jeg på jakt etter en ny båt - Fortrinnsvis med baugpropell.

Utfordringen er at man har liten eller ingen oversikt over hvilke metoder tidligere eier(e) har benyttet.

 

På denne utgaven fremstår arbeidet som noe "lurvete", eller hva mener folket?

 

 

[Knude]

Spørsmålet er hvem som har montert.!!! Tilogmed som fagmann er det ikke mulig å se på jobben om den er riktig utført untagen om det er helt ekstreme feil som er utført.

Den montasjen på bildet kan godt være helt fin selv om den kunne kanskje sparkles en gang til. Sannsynelig at det er glassfibermatte på utsiden av sparkel noe jeg selv fåretrekker når jeg monterer. Om dette er i jobbsamenheng så blir det finsparklet etterpå men dette er bare kosmetisk.

Det aller viktigste med en montasje er at det er støpt fagmessig innvendig på røret og at motor er understøttet om den er montert liggende!!