Sparer man strøm ved å slå av kjøleskapet feks.om natten?

[Lars H.]

Noe slikt har jeg fabulert litt på å automatisere. Hva med en ledning fra D+ på dynamo til et rele ved kjøleskapet som tvangskjører kjøleaggregatet så lenge releet får strøm fra dynamoen? Da trenger man ikke å huske på å stille termostaten frem og tilbake. En bryter som bryter denne styrestrømmen bør man vel ha hvis man vet at man f.eks. skal kjøre motoren i 10 timer.

Slik hadde jeg det i mange år på det gamle kjøleskapet, men har ikke sumlet meg til å koble opp for det nye. Og ja, - jeg hadde egen bryter for denne funksjonen. Jeg kalte den for "Super Cool"!

 

Lars H.

[Blanco]

men maten? Den må jo bli ødelagt med slik jo-jo kjøling. Hva har man da i tilfelle tjent ?

[eirikrab]

Beste måten å spare strøm på, er å seriekoble alt utstyr ombord i båten i en sløyfe.

Da må elektronene passere gjennom alt, og blir suverent best utnyttet, når de først må ta seg en løpetur i ledningene.

En fin måte å si det feil på......

[hifo]

En kan selvfølgelig teoretisere rundet dette til håret står til rett opp, det kan jeg også om det skulle være, men jeg oppfatter dette som en praktisk problemstilling.

 

Det kunne godt jeg med enkelhet gjort .

[Gullfisk]

Hvis man da hadde en fryser i bunn av boksen inneholdende en vannbeholder, så ville denne beholderen bli til is ved full effekt og man hadde noe å "tære" på når motoren ble slått av? Ville en slik magasinering av kulde ha noe for seg?

Isotherm har nettopp dette på sine ASU aggregat.Vannbeholder og tvangskjøring er en rimeligere måte å gjøre det på. Forøvrig vil jeg si at man med slike problemer som diskuteres, har man feil dimensjonert batteribank i forhold til bruksmønsteret. Noe som vel er hovedårsaken til en stor prosentandel av fritidsflåtens strømproblemer(I tillegg til dårlig lading).Har du for lite strøm, sjekk ladeanlegg, kjøp flere batterier

Redigert 30.Juni.2010 av Gullfisk (see edit history)

[avmønstret5]

Det er jeg helt enig i, mer batteri- og ladekapasitet løser slike problem. Når det gjelder Isoterm ASU så kan en være oppmerksom på at lader en med solcellepanel bør boksen så på "manuell" for står den på "automatikk" reagerer den som om motoren lader og tar gjerne helt av med start og stopp med svært korte tidsintervaller.

[MajorAndy]

Et par observationer fra mine egne erfaringer:

 

I min gamle båd (Forbina) vendte bagsiden af køleskabet ud mod skrogsiden. Når solen stod på en varm dag blev det alt, alt for varmt i skabet. Så varmt, at jeg en overgang troede at skabet var defekt. Skabet kunne simpelthen ikke komme af med varmen.

 

I den nye båd har jeg strøm-måler installeret. Dermed får jeg for første gang indblik i hvor meget strøm, der egentlig bliver trukket på batterierne. Og jeg må sige, at jeg er lidt overrasket grænsende til chokeret over hvor meget energi der går til køl, lys mm. Jeg er ret sikker på at jeg tidligere har været meget tæt på udladte batterier uden at vide det! Køleskabet er naturligvis den store forbruger her. Men også lys, når alt er tændt om aftenen. Så rådet om at opgradere batteribanken kan jeg kun støtte. Sammen med et råd om at installere batterimåler!

 

Jeg har to køleskabe i den nye båd. Det ene (der også kan fungere som fryser) har Isotherms såkaldte "SP" system, der bygger på en varmeveksler, der køles af havvand. Jeg kan skrive under på at det giver en meget god køling med et meget lille strømforbrug. Når varmen ikke skal ledes ud i det lille rum mellem køleskab og skrogside men kan ledes over i vand, så kan jeg holde mange frostgrader i boksen med et utroligt lavt forbrug.

 

Andy

[Hallaron]

Dette er jo ikke den første eller siste tråden om batterikapasitet, forbruk, og måter å spare strøm på. Jeg undrer meg på hvorfor mange båteierene som har flotte båter til mange hundre tusen, eller flere millioner, ikke kan klare å få på plass batteribank og lading som gir nok strøm? Da slipper man å kjefte på ungene om de lar lyset stå på, man slipper å tomgangskjøre motoren om ettermiddagen for å lade, man slipper lunken melk, eller; gud forby - lunken pils. Er det fordi emnet er mystifisert og tåkelagt av diverse forståsegpåere? Er det fordi man vil spare de tusenlappene? Er det fordi man ikke har plass til en brukbar batteribank? Jeg undrer meg, men jeg hvet virkelig ikke hvorfor.

Sommerlig hilsen fra Tromøysund/kontoret. Om noen av de hundrevis av båtene som passerer her nå for tiden er BP båter, så sjenk en tanke til en svett sjel som sitter med døra oppe og kikker på alle båtene som går forbi og lengter til fredag kl 1400... Da er det sommerferie....

[Lars H.]

Vel, jeg kan da komme med noen årsaker til at enkelte ikke har investert i nok batterikapasitet. Batteriene skal jo lades også. Så om en har kort vei til der en ligger mange dager i uthavn, blir det problemer for dynamoen å lade opp nok på hjemturen. Og ikke alle har mulighet (eller råd) til en 120A dynamo. Da er det jo en løsning med landstrømlader i havnen mellom turene, men det er faktisk ikke alle som har tilgang til landstrøm i hjemmehavnen! Så da blir det å finne alle mulige løsninger for å spare strøm, som uansett er lurt.

Lars H.

[Roger jo]

Hei. Hadde bare en tanke om strømbesparelse. Hvis man slår av kjøleskapet når man legger seg på kvelden holder jo skapet seg greit kaldt til morgenen etter.

Dette sier Isoterm

Det är alltså förkastligt att stänga av kylen

under natten. Det sparar heller ingen ström.

 

 

Når det gjelder Isoterm ASU så kan en være oppmerksom på at lader en med solcellepanel bør boksen så på "manuell" for står den på "automatikk" reagerer den som om motoren lader og tar gjerne helt av med start og stopp med svært korte tidsintervaller.

Dette sier Isoterm

ISOTHERM kylaggregat kan manövreras på två sätt. I läge "NORMAL • AUTO erhålles automatiskt optimal temperatur i boxen till absolut lägsta belastning på batterierna.

I läge "MAN. TEMP" kopplas automatiken delvis bort och temperaturen kan ställas efter individuellt önskemål (fig. C).

I mittläget är aggregatet avstängt.

 

I läge "MAN.TEMP":

Detta läge kan användas när man inte behöver prioritera lägsta strömförbrukning, ligger på landström, har solceller eller av annan

anledning vill åstadkomma kallare eller varmare temperatur i boxen. Automatiken är då urkopplad och temperaturen regleras manuellt

med reostaten, och vid markeringen "A" passeras kylmagasinets temperatur för "Ackumulering", ungeför –8°C.

Då kompressorn i detta läge startar för att hålla den inställda temperaturen, går den på så lågt varvtal som möjligt, då lägsta ljudnivå

från kompressor och fläkt är önskvärd, eftersom båtmotorn ej är igång.

 

http://www.termomarin.no/pdf/isotherm/Man_3201_3701_IW_0208.pdf

[Dreamer]

Jeg har to køleskabe i den nye båd. Det ene (der også kan fungere som fryser) har Isotherms såkaldte "SP" system, der bygger på en varmeveksler, der køles af havvand.

Finnes det luftkjølte kjøleskap som kan brukes som kombi kjøle- / fryseskap?

[Gullfisk]

En liten avsporing, men jeg må si meg enig med MajorAndy når det gjelder battmeter(Victron fra Farco).Blir ikke mere strøm av det, men morro og overaskende å se hva de forskjellige ting bruker.Fått mer lyst på diodelys feks.Ser også at kjøleboksen trekker mye strøm når den kjøres i gang fra romtemp før vi skal ut. Øker også ved dårlig luftgjennomstrømning på/ved kompressor.Logget et forbruk på snaut 60Ah fra fredag morgen til søndag ettermiddag med litt filmtitting på barna, litt Eber varme på kveldene og ellers ingen sparing(lys, kjøle og vannpumpe).Synes ikke det er galt, så noe riktig må jeg vel ha gjort ved bygging av kjøleboks(ca 100l)

[avmønstret5]

Vi har skifte over til led-pærer i de lyspunker som benyttes mest i salongen. En stor "strøm-tyv" er vår ca 10 gamle Compaq lap-top. Nå leter vi etter en strømsnål ny til båtbruk.

Som Roger skriver ang. "manuell innstilling" så har vi erfaring med å holde oss under markeringen "A" på termostaten.

Når det gjelder Isoterms SP-system med sjøvannskjøling, hvor effektivt blir det dersom sjøvannstep. er høyere en vanlig nordisk f.eks 28 grader C ?

[spilli]

hvor effektivt blir det dersom sjøvannstep. er høyere en vanlig nordisk f.eks 28 grader C ?

Med sjøvannskjølt kondnsator vil du nesten uten untak konkurere ut en luftkjølt. En må jo anta at hvis sjøvannstemp er på det nivået som du her antyder, så er du et eller annet sted med rimelig høy lufttemp også. Jeg regner med at kjøleskapet er konstruert for bruk under slike forhold Men at energibruken øker med økt kondenseringstrykk er det derimot ingen tvil om. Suma sumarium; "Økt temperatur/trykk gir høyere energibruk" Tar du med varer hjemmenfra, kjøl disse godt ned på forhånd. Ta gjerne med noen fryseelement hvis du har plass i kjøleskapet ombord.

Mvh

spilli.

[NilsPils]

....et annet tips er at når du legger fra kai har kalde matvarer og stapper "kjøleboksdelen" full med iskalde kjøleelementer samtidig som du setter termostaten på full kjøling mens du allikevel har strøm nok fra dynamoen......

Lars H.

Jeg synes Lars H. har et godt innlegg med fornuftig forslag. Men jeg synes det er mer hensiktsmessig å fylle opp ledig rom med ølbokser.

[Gullfisk]

Har alltid et lag med akkumulatorøl i bunn av boksen

[Roger jo]

Har testkjørt Isoterm ASU 65l.

Satte bryteren i manuell og reostaten mitt mellom "A" og null tirsdag..

 

Ja en sparer strøm med det.

 

Og grunnen til det er at fryseboksen er blitt kjøleskap den og isbitene er blitt til vann og fryseboksen nesten avrimet.

Ølet er sådær kaldt.

Så det er en fin måte og avrime fryseboksen på når den er tom og en vil ha lengre liggetid i uthavn.

[småbåtentusiasten]

Er usikker på om jeg forstår hva du mener.

Nattstilling på termostater lønner seg. Enig eller ikke?

Ja, med forbehold for det vi snakker om her:

Du tenker kanskje her på en enkel fysikk-lov: Tilført energi = avgitt energi?

Ved magasinering av varme / kulde blir svaret mer komplekst for hva som lønner seg. Særlig ved kuldegenerering.I tillegg kommer problemer med isoppbygging ved langvarig på-tilstand for aggregatet (gjenopprette kulden).

Innenfor kortere tidsrom er gjerne en jevn temperatur ganske lønnsom sammenlignet med raske avvik (jo-jo).

Forandring av n grader i en væske/gass er ikke like energikrevende ved alle temperaturer. (f.eks faseoverganger)

 

Dette er kjent for mange i hverdagsfysikk: Hvis temperaturen blir for lav inne kan det gå med uforholdsvis mye energi til å varme opp igjen. Kulden har "satt seg i veggene". Men med moderne isolerte veggeer og moderne ovners store luftgjennomstrømning er jo-jo temperatur om natten lønnsomt innen rimelighetens grenser.

 

Med billige termostater i kjøleskap kan det nok lønne seg å justere litt ned.

Det praktiske med å ikke tappe (dårlige) batterier til grensen er jo selvfølgelig en annen grunn til å slå av.

Redigert 2.Juli.2010 av småbåtentusiasten (see edit history)

["Mathilde"]

Det praktiske med å ikke tappe (dårlige) batterier til grensen er jo selvfølgelig en annen grunn til å slå av.

 

...og hva er så grensen?

 

Mitt aggregat sluttet å kjøre i dag. Dvs at det forsøkte å starte - trakk 5-6 Ah noen sekunder, og slo seg så av. Dette gentok seg gang på gang. Spenningen på batteribanken var 12,1 v. Iflg Ah-tellern hadde jeg ca 220 Ah igjen av totalt 280 Ah på forbruksbanken.

 

Hva skjer her? Synker spenningen pga startforsøket slik at aggregatet lar vær å starte da det mener jeg har for lite strøm? Har jeg for lite strøm? (Da jeg startet opp motoren fikk agregatet nok strøm og gikk da en god stund for å kjøle ned en allerede lunken boks) Er det eventuelt en ide å koble ut elektronikken som hindrer agregatet å starte og heller følge med på batteristanden selv (har batterimonitor)? I så fall når bør jeg kutte ut kjøleskapet (event starte motoren for lading)? Hvor går grensen?

Redigert 5.Juli.2010 av "Mathilde" (see edit history)

[Lars H.]

Hvilken spenning du har på batteribanken er uinteressant for kjøleskapet. Men spenningen inn på skapet er det som betyr noe. Og det skal ikke mange dårlige koblinger (på både pluss og minusledningen) til før spenningen der blir mye lavere enn på batteriet. Og har du lange tynne ledninger frem til skapet, blir det ikke bedre. Så mål spenningen direkte inn på skapet under start, så blir du nok overrasket over hva du måler.

 

Lars H.

["Mathilde"]

OK. Jeg skjønner at jeg har en elektrikerjobb foran meg her. Skal sjekke spenninngen ved aggregatet og event. se litt på koblinger og kanskje vurdere tykkelsen på kablene. Batteriene ligger like ved, så jeg tror ikke veien er så lang. Skjønt strømmen går vel kanskje via koblingskapet som ligger på motsatt side i båten.

 

Vet du ved hvilken spenning disse agregatene normalt kobler ut?

[Lars H.]

Det varierer, men du skal ikke mange tidelene under 12volt før du kan få problemer.

 

Lars H.

[Lars H.]

Håper jeg ikke maser og provoserer, men her er et innlegg jeg har gjentatt flere ganger angående overgangmotstand i kontakter osv.

 

Mange båtfolk opplever at spenningen frem til kjøleskap, varmeapparat er alt for lav (varmeapparatet vil ikke starte, og kjøleskapet stopper), selv med fulladet batteri. Alle vet vel nå etter hvert at tynne ledninger kan gi spenningsfall. En annen feilkilde som ofte blir oversett er brytere, kontakter og sikringer. En dårlig tilskrudd kabelsko, en slapp kontakt i en flatstiftkontakt eller at ledningen inn i disse er dårlig klemt til eller er blitt irret, kan hver for seg fort gi en tiendedels volt spenningstap dersom det går litt strøm i ledningen.

 

Som et eksempel kan jeg ta forbindelsen fra batteriet via sikring til glødetråden på et varmeapparat (pluss forbindelsen tilbake til batteriet)

 

Overgangene kan da være slik:

 

batteriterminal(+) - kabelsko

kabelsko - ledning

 

Ledning - kabelsko

kabelsko - hovedbryter

to kontaktpunkter inni bryteren

bryter - kabelsko

kabelsko - ledning

 

ledning - kabelsko (flatstift)

kabelsko(flatstift) - sikringsholder

sikringsholder sikring

sikring -sikringsholder

sikringsholder - kabelsko(flatstift)

kabelsko(flatstift) - ledning

 

ledning - kabelsko(flatstift)

kabelsko(flatstift) - terminal i varmeapparat

 

intern forbindelse til glødetråd

intern forbindelse fra glødetråd

 

terminal i varmeapparat - kabelsko(flatstift)

kabelsko(flatstift) - ledning

 

ledning - kabelsko

kabelsko batteriterminal(-)

 

Dette ble mange steder det kan bli dårlig kontakt, faktisk 22 steder! Og det kunne fort blitt flere ved bruk af fordelingsskinner for jord og skjøtekontakter her og der.

 

Og når det under gløding går så mye som opp til 10 A strøm, kan det fort bli 0,1volt tap i hver overgang dersom forbindelsen er dårlig, det blir 2,2volt totalt! Med 12,6volt på batteriet blir det da bare 10,4volt på glødetråden! Og dette under forutsetning at kablene er så tykke at det ikke er tap der! Men det er det. Litt av et senario?

 

Heldigvis kan tapet reduseres betraktelig.

 

6 av disse forbindelsen er der en ledning er klemt fast i en kabelsko(flatstift). Er ikke ledningen skikkelig klemt til, er den irret? Dersom ja, klipp av ledningen så langt inn at du kommer til ren kobber og sett på ny kabelsko(flatstift). Klem den på med en skikkelig klemmetang med retursperre. Kr.99,90 varianten hos OBS duger ikke, men en bra tang med retursperre som klemmer ordentlig til, får du i bilrekvisitaforetningene til 200 - 300 kroner.

 

6 av forbindelsene kan være dårlige pga. dårlig forbindelse mellom en kabelsko og terminal eller en flatstift han/hun overgang. Her kan det være irr som kan fjernes, kabelskoen kan skrues bedre til eller hunkontakten på flatkontakten er blitt slapp og kan skiftes.

 

Dersom en har "gammeldagse" sikringsholdere av biltype, den typen med porselenssikringer, bør denne byttes ut til en bedre type. Har faktisk erfart at det hadde irret så mye i overgangen mellom sikring og sikringsholder at det ble totalt brudd! Den nye bilvarianten med "flatstiftsikringer" fåes i god kvalitet.

 

Når en har gått over alt dette er det på tide å spraye over med f.eks CRC for marine elektriske forbindelser.

 

Dette var bare et eksempel, hvordan står det til med forbindelsene frem til kjøleskapet, til lanternene, osv?

 

Lars H.

Redigert 5.Juli.2010 av Lars H. (see edit history)

["Mathilde"]

Da har jeg målt spenningen inn på aggregatet og fallet viser seg å være ubetydelig - under 0,1 volt.

 

I helgen oppstod samme problem. Hadde full lading på begge forbruksbatterier. Aggregatet oppførte seg som det skulle hele første dag og natt. Så på morningen begynte det å tulle igjen. Ser tydelig av batterimonitoren at det slår inn (forbruk 5-6 ah) og kutter etter kun 1-2 sekunder. Det høres ut som aggregatet fortsetter å gå, men det er kun duren fra vifta som durer(sees av monitoren - trekker minimalt med strøm. Kan også kjenne det når jeg holder hånden på aggregatet at vibrasjonen slutter straks etter startforsøket). Så prøver det å starte på nytt, igjen og igjen.

 

I morges var spenningen på batteri og ved aggregatet 12,4 v. Jeg startet opp motoren og spenningen økte til rundt 12,7 volt etter noen sekunder. Lot motoren gå et par minutter og stanset. Aggregatet reagerte positivt på dette. Nå begynte det å gå normalt igjen. Fortsatte med det utover formiddagen. Fulgte med på monitoren som etterhvert viste at spenningen sank til under 12,2 v. Men nå fortsatte aggregatet å gå som normalt. Merkelig.

 

Kan tilføye at aggregatet er av typen Danfoss Coolmatic.

 

Råd, tips og erfaringer - mottas med takk.

Redigert 11.Juli.2010 av "Mathilde" (see edit history)

[Avsluttet_1]

Alt innhold postet av denne brukeren er fjernet