Jump to content

Var noen ute i båt i uværet i natt?


Polarn

Recommended Posts

Bør man elektrisk koble sammen kjølboltene med røstjernene/røstjernfestene med solid tverrsnitt? Har også gjennomgående mast og stålramme i bunnen.

 

(Ikke fortell meg at kjølen er malt eller epoxy-belagt og dermed isolert fra vannet; disse 0,25mm isolasjon eller hvor mye det er - om den er ubrutt i det hele tatt - bryr lynet seg ikke om.)

Link to post
Share on other sites

Jeg lå på dregg mot land på Torsekalven i Skjebergkilen, og det var ingen god plass å befinne seg. vi satt på dekk i båten og koste oss etter en flott dag. Barn var i ferd med å legge seg og alt var såre vel. Plutselig kom været!!!!

Vinden rett bakfra med sine 49 ms gjorde det umulig i trekke seg lengre utpå slik at baugen ikke ble liggende å slå mot land. Vi var 3 sterke mannfolk som dro og slet uten hell. En hel del regn og lyn som slo ned overalt hele tiden gjorde det til en noe skremmende affære for mine 3 onkelbarn som var med. Men, redningsselskapet skal ha all honnør for å bidra med værrapporter pr telefon. De kunne også hente barna og en høygravid jente og bringe disse til land. Når høygravid jente ble nevnt så sa han at de kunne komme omgående. Været løyet etter 1,5-2 timer, så vi ble enige om å klare oss selv.

 

Makan til ruskevær!!

 

Men, vakkert og imponerende var det å se og oppleve et slikt vær var det også.

 

:sailing:

Redigert av Blafrebo II (see edit history)

Ha en fortreffelig dag og et trygt seilas!
Hilsen Arne.
 

Link to post
Share on other sites

Anbefaler alle med ankerkjetting å ha en boltsaks ombord. Koster et par hundre kroner.

 

I seilbåter bør vel alle ha det med tanke på å kunne kappe løs riggen ved et mastehavari, men får man noe som duger til kun et par hundrelapper eller må man opp i pris/kvalitet for å få noe godt nok?

Ser frem til den dagen Corona er en øl og Donald er en and!

Link to post
Share on other sites

I seilbåter bør vel alle ha det med tanke på å kunne kappe løs riggen ved et mastehavari, men får man noe som duger til kun et par hundrelapper eller må man opp i pris/kvalitet for å få noe godt nok?

Om maste mitt raser drømmer jeg ikke om den muligheten å kappe vantene. Med riggen i bevegelse og svære vanter blir de livsfarlig og ikke en manns jobb. Jeg hadde en slik om bord for noen år siden og prøvet den på noen gamle vanter jeg fant. Etterpå gav jeg den til en som trengte den mer en jeg.

Ta ut splint og slå ut bolte eller bruke batteridrevet vinkelsliper er de jeg satser på.

Link to post
Share on other sites

Huff og huff. Jeg har sakt det før og gjentar det gjerne: Jeg gruer som em hund til den dagen jeg må anskaffe meg en båt med elektronisk styrt dieselmotor.

 

 

Anmäler mig till klubben, Rem. Är i viss mån skeptisk även till elektroniskt reglagesystem som jag har på min båt, det är lite svårt att arrangera en fungerande standby-backup. Men jag har gett mig för bekvämligheten och det går ju teoretiskt att slå manöver nere i maskinrummet.

 

I övrigt beträffande händelserna under åskvädret så låg vi som jag skrivit alldeles bredvid en trimaran som blixten slog ner i. Elektronik (inklusive motorelektroniken) och elsystem blev skadat, diverse elfunktioner såsom lanternor mm var utslagna säkringar hade bränts av och motorn gick inte att starta, men kvinnan ombord som låg och läste i en koj sade sig inte ha märkt så mycket (!).

 

För vår del (i båten bredvid 10 meter bort) så ramlade jag baklänges vid blixtnedslaget i trimaranen, men det kändes inget 'elektriskt' obehag.

 

Det stora problemet för vår det var de mycket häftiga stormbyar som kom i samband med åskvädret. Vi fick vinden mest från sidan och jag tror aldrig att vi hade klarat oss utan skador om vi inte haft linor till bergöglor runt båten. Met oroade jag mig då för att 16 mm linorna skulle brista eller bergöglorna skulle kunna lossna. Ett normalt akterankare med en eller två förlinor till land tror jag inte skulle haft någon chans att hålla en båt med stort vindfång i det läget. Och dessa vindbyar kom mycket plötsligt efter en fin och lugn kväll så det fanns inte så mycket till 'early warnings'. Detta var den mest skrämmande delen av upplevelsen.

Redigert av ebonita (see edit history)
Link to post
Share on other sites

Hvem har skrevet boken "strøm ombord"? En seiler eller en fysiker?

 

Boken har vært omtalt og referert til flere ganger i dette forumet og er skrevet av Jon Winge og utgitt av ElForlaget.

Som konsulenter har han brukt Terje Hanssen og Paul Rosenquist. Jeg tror dette er seriøse folk.

Det er tryggere på havet enn på veiene !

Link to post
Share on other sites

Boken har vært omtalt og referert til flere ganger i dette forumet og er skrevet av Jon Winge og utgitt av ElForlaget.

Som konsulenter har han brukt Terje Hanssen og Paul Rosenquist. Jeg tror dette er seriøse folk.

Tviler ikke på kunnskap hos dem som skrever den boka, men de er vanskelig å bli ekspert begge deler på batterier og kreftene bak tordenvær. Med et tordenvær følger vanlig "litt" regn og at masta blir isolert fra vannet i en klissvåt båt er en teori jeg ikke støtter, uansett dette området hører ikke under mitt fag. Jeg tror man sikrer seg mer med å lede lynnedslag direkte fra riggen ned i vannet til å holde båten flytende.

Link to post
Share on other sites

Vi var også ute i uvær denne natta, men på en helt annen kant av landet enn det som har vært omtalt i denne tråden. Det ble en ganske så tøff opplevelse, så jeg fikk lyst til å fortelle om det.

 

Jeg bor i Tromsø og vi hadde tatt en båttur lengre nordover, nærmere bestemt i Ullsfjorden.

På søndag meldte værmeldinga for mandag sterk kuling styrke 20, så vi planla å legge oss værfast for anker, godt beskyttet mot været, og så dra hjem på tirsdag når det hadde løyet.

hele mandagen gikk uten at det ble noe særlig vind, så like før midnatt, etter å ha sett en film på TV, ble vi enige om å gå en del av turen hjem siden natta var så fin. Vi hadde flere muligheter for å legge oss i skjul om det skulle blåse opp, så vi regnet ikke med at det skulle bli noe problemer. Etter å ha gått i en halvtimes tid satt min sønn på 14 år til rors, fruen holdt på å koke kaffe og jeg satt i aktercabinen å surfet på nettet for å finne en høvelig plass å overnatte, og da med ett merket jeg en annen bevegelse i båten...den hadde begynt å rulle. Jeg regnet med at det var bølger fra en annen båt og gikk fram for å se. Jeg ble rystet over hvordan været hadde endret seg på de få minuttene jeg hadde vært bake...i løpet av et øyeblikk hadde det mørknet til, vinden hadde økt kraftig på og havet begynte allerede å gå hvitt. Vi hadde medvind og jeg ville gå litt videre for å se det ann, men etter ytterlig noen minutter var været så dårlig og bølgene så store at vi begynte å få problemer med å holde skuta på rett kjøl. At det går ann at været kan endres så fort..

På dette punktet ble vi alle en smule engstelig, og min frue mente at vi skulle snu. Jeg derimot ville forsøke å gå litt videre rundt et nes for å søke ly der og ligge på anker. I ettertid ser jeg at dette var en feil avgjørelse og dårlig sjømannskap...slik som været hadde blitt burde vi snudd med en gang og gått mot tryggere havn.

Vi gikk som sakt med bølgene i hekken, men måtte gå litt på skrå av bølgene for å komme rundt neset. Jeg hadde flere ganger fullt utslag på rattet for at ikke båten skulle legge seg på tværs, og vi hadde hjærtet i halsen mer som en gang da vi trodde at vi ikke skulle klare å holde båten på kurs. Da vi langt om lenge hadde rundet neset ser vi at været er nesten like gale her, men vi går helt opp mot land for å sette anker. Fruen og min sønn går frem på baugen å får ankeret ut, og vi legger ut to ganger dybden med tau. (Jeg har et 15kg Bruce-anker med to meter grov kjetting samt tau) Da ankerat var ute merket vi det ikke på båten i det hele tatt...båten raste sidelengs med ankeret på slep. Etter en stund måtte jeg bare gi beskjed om at de måtte dra ankeret opp. Dette var lettere sakt enn gjort, for ankeret hadde samlet en masse tang og greier på sin ferd langs bunnen. De to på baugen hadde en lang kamp for å få frigjort ankeret såpass at de klarte å få det opp på ankerbranketten igjen. Å få satt anker her var umulig, men jeg visste om ei bukt lengre bort som vi hadde vært i noen dage tidligere. Her er det et nes som er formet som en sigd og danner en ganske beskyttet sone innenfor. Vi stampet oss videre mot denne bukta, og da vi kom dit oppdaget vi til vår forferdelse at uværet er utrolig kraftig også her. To ganger prøvde vi å sette ankeret her, men uten å merke at det er ute i det hele tatt. En stund må jeg fram på baugen for å hjelpe til og blir sjokkert når jeg kommer ut og oppdager hvor kraftig vinden er. Det er vanskelig å bevege seg og når jeg åpner munnen så blåser kinnene opp som en balong.

Vi får ankeret på plass igjen og setter kursen sakte mot været og ut av bukta. Nå får jeg mitt værste øyeblikk for jeg vet rett og slett ikke hvor vi skal gjøre av oss og hva vi skal gjøre. I en sånn situasjon oppleves det forferdelig å være rådløs. Å gå videre med været anser jeg som utenkelig, så Jeg lurer på om vi bare skal ligge å "ri" på stormen. Vi oppdager da at båten takler uværet forbausende godt med baugen i mot. Vi kan holde 3-4 knop og bestemmer oss da for å gjøre det som vi skulle ha gjort mye tidligere, nemlig gå mot været til vi kommer opp mot land på andre siden. Han er temmelig stygg utpå fjorden, og mange ganger er baugen langt nede i bølgene, men båten lystrer det minste vink, motoren maler betryggende og sakte men sikkert kommer vi så langt at vi merker at bølgene mister sin kraft. Det er med stor lettelse vi kommer opp mot land og kan sette anker på trygg måte. Vår kamp har vart i tre timer og vi er fysisk og mentalt tappet for krefter. Det rare er at når vi nå snur oss og ser tilbake over fjorden, så ser vi at uværet har lakt seg og fjorden ligger ganske så stille med bare en og annen skumtopp på bølgene. Vi er så oppspilt at vi ikke klarer å legge oss omgående, så vi tar oss en matbit og prater ut om nattens hendelser. Vinden tar seg litt opp igjen, men vi ligger trykt her og aktiverer ankeralarmen på plotteren før vi køyer.

 

Det gikk jo bra, og den eneste skaden var en bokhylle i aktercabinen som ristet i filler. Skulle gjerne ha vært denne hendelsen foruten, men vi prøver å trekke lærdom av dette. Jeg håper bare ingen av oss er blitt skremt og kanskje mister gleden med båt og hav. Det føles i alle fall godt å vite at båten takler utrolig mye uvær forfra, og også fra siden...det er jo betryggende...

Redigert av Medusa (see edit history)
Link to post
Share on other sites

Medusa - takk for at du deler historien din med oss. Det er mye viktig og god læring i dette.

 

Jeg har spesielt tenkt over to ting etter at jeg leste innlegget ditt

1. Når det er dårlig vær er ofte åpent farvann det tryggeste. Det skal mye til for at sjø og vind slår en båt rundt. Det å legge seg på været med 2-4 knop mot vinden er noe som er praktisert i lang tid. Jeg lærte det da jeg hadde en stormfull vinter på KV Nord. Da lå vi på været rett som det var.

 

2. Det å ankre opp i grunne viker er vanskelig om det blåser mye. kan kan være for stor bevegelse i båten til at ankeret for satt seg skikkelig. Er det under 2-3 meter er det ofte mye gress på bunnen. Er det over 10 meter er det ofte fjell. Jeg legger alltid ut 4-5 ganger dybden med kjetting. Jo mer det blåser jo lengre kjetting i forhold til dybden.

 

Håper ikke dere mistet båtgleden av denne hendelsen. '"Det som ikke dreper deg styrker deg" :smiley:

Redigert av Bitteliten (see edit history)
Link to post
Share on other sites

Polarn:

Jeg har en Neptim 8000 som er ganske mye ombygd...den er forlenget med påstøpt badeplatform, hevet "skanse" på baugen og flybridge. Motoren er på 185Hk. Har tidligere lakt ut bilder av den her på BP.

 

Bitteliten:

Enig i at det er effektivt å ligge på været, men det skulle ikke blåse så mye mer før også dette ville blitt farlig. I tillegg hadde jeg jo i tankene at det ofte er i dårlig vær at man får motorproblemer...

Grunnen til at jeg ikke ville legge ut mer tau enn dobbel dybde var at jeg var faretruende nær land fordi det var her bølgene var minst, og jeg var derfor redd for at båten kunne "vandre" på grunn.

Vi har vært på havet "hele livet" og er veldig glad i det, men har jo blitt skremt flere ganger. Jeg husker da vi gikk over til større båt at jeg fikk det rådet at jeg måtte passe meg for ikke å skremme familien med dårlig vær, og det har jeg tatt som et godt råd og prøvd å følge.

 

Det blir nok båttur denne helga også og det gleder vi oss til...

Link to post
Share on other sites

Lå på svai utenfor Hvaler i Nøtterøy/Tjøme skjærgården. En fantastisk opplevelse når været kom. Engstet meg litt for dreggfestet under de verste vindkulene, men ankeret rikket seg ikke en meter. Hadde på 35 kg daumann på ankertauet og det gjorde susen. Observerte et par motorsnekker som strevet mot land i uværet, og to familier som teltet på Hvaler fikk stor problemer med både telt og båt. Nekter å tro at vinden var oppe i over 40 m/s, men enkelte vindkast nærmet seg sikkert 30 m/s. Har noen sett målinger fra Færder?

Link to post
Share on other sites

Delta i diskusjonen

Du kan skrive innlegget nå, det vil bli postet etter at du har registrert deg. Logg inn hvis du allerede er registrert.

Guest
Svar på dette emnet

×   Du har postet formatert tekst..   Fjern formattering

  Only 75 emoji are allowed.

×   Innholdet du linket til er satt inn i innlegget..   Klikk her for å vise kun linken.

×   Det du skrev har blitt lagret.   Slett lagret

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.



×
×
  • Create New...