Jump to content

Var noen ute i båt i uværet i natt?


Polarn

Recommended Posts

I en blanding av nyskjærighet og uvitenhet... når lynet slår ned i en seilbåt med vant og gjennomgående mast, vil det følge utsiden av båten slik det gjør med karroseriet i en bil (Faraday-bur), eller vil det følge masten rett ned og ut gjennom kjølen?

Eller smeller det overalt...

 

Vil seilbåter med mast som stopper på kahytt-taket være like dårlig eller bedre sikret mot at lynet går inn i båten.

Link to post
Share on other sites

Hvordan vil det funke når strømstyrken i et lyn kan variere fra noen tusen til 300 000 ampere?

 

Selv om lynavlederen fordamper umiddelbart, så vil den fremdeles lede lynet ned i sjøen, da lynet vil gå i ionekanalen etter det fordampede kobberet. Ettersom lynavlederen ikke lenger eksisterer, så vil den naturligvis ikke lenger fungere om et nytt lyn senere slår ned i samme riggen, men sannsynligheten for at det skal skje er forsvinnende liten.

 

Riggen (og særlig vantene som lynavlederen var koblet på) bør nok sjekkes nøye etterpå...

Et fyselig, humsk, hyrlig, smakelig, forskamma og behøvla tyske

med fattelig mange bønhørlige lemper. Bruker kun kvemsord på BP!

Link to post
Share on other sites

I en blanding av nyskjærighet og uvitenhet... når lynet slår ned i en seilbåt med vant og gjennomgående mast, vil det følge utsiden av båten slik det gjør med karroseriet i en bil (Faraday-bur), eller vil det følge masten rett ned og ut gjennom kjølen?

Eller smeller det overalt...

 

Vil seilbåter med mast som stopper på kahytt-taket være like dårlig eller bedre sikret mot at lynet går inn i båten.

 

Lynet går alltid letteste vei. Har masta elektrisk kontakt med sjøen, vil lynet gå gjennom masta rett i sjøen, og lynavleder vil ha null effekt, med mindre den er festet i toppen av masta og ledet ned i sjøen.

 

Et Faradaybur er en elektrisk ledende innkapsling, sånn som stålkarosseriet i en bil, eller et stålskrog på en båt. En plastbåt er ikke et faradaybur.

Et fyselig, humsk, hyrlig, smakelig, forskamma og behøvla tyske

med fattelig mange bønhørlige lemper. Bruker kun kvemsord på BP!

Link to post
Share on other sites

Lynet går alltid letteste vei. Har masta elektrisk kontakt med sjøen, vil lynet gå gjennom masta rett i sjøen, og lynavleder vil ha null effekt, med mindre den er festet i toppen av masta og ledet ned i sjøen.

 

Hmm, burde visst startet egen tråd...beklager.

 

Som Herrens veier - så er lynets veier - uransakelige. Har vært gjennom noen forsikringssaker der takstmenn er uforstående til hvordan noen husinstallasjoner går klar, mens lynet hopper ut av en stikkontakt og videre til en ledning utenfor, for å nevne et sært eksempel. Dette er jo ikke "minste motstands vei" når andre apparater på kursen går klar av lynet.

 

Fordi lynavlederen har elektrisk kontakt med masten gjennom vantene så har den vel effekt, det er vel ingen forutsetning at den er festet i mastetoppen?

Link to post
Share on other sites

Fordi lynavlederen har elektrisk kontakt med masten gjennom vantene så har den vel effekt, det er vel ingen forutsetning at den er festet i mastetoppen?

Forutsetningen for det utsagnet var:

Har masta elektrisk kontakt med sjøen, vil lynet gå gjennom masta rett i sjøen

 

Hvis motstanden gjennom vantet og lynavlederen ned i sjøen er mindre enn gjennom masta og ned i sjøen, vil selvsagt lynavlederen ha effekt selv om den ikke er festet i mastetoppen.

Et fyselig, humsk, hyrlig, smakelig, forskamma og behøvla tyske

med fattelig mange bønhørlige lemper. Bruker kun kvemsord på BP!

Link to post
Share on other sites

Lynavleder på seilbåt (om den virker som den skal)

 

Uten: Lynet går via glassfiber enten fra bunnen av masta eller enden av ett vant eller noe og til vann. Det blir hull i båten og du synker (samtidig med en liten brann om du er uheldig).

 

Med: Lynet går via vantet og lynavlederen og til vann. Du må sikkert kaste allt elektrisk og har nok en herrlig pipelyd i ørene en dag eller to.

Link to post
Share on other sites

Det blir hull i båten og du synker (samtidig med en liten brann om du er uheldig).

 

En trøst får det være at brannen slukkes når båten synker... :rolleyes:

 

Har du opplevd dette på nært hold?

Et fyselig, humsk, hyrlig, smakelig, forskamma og behøvla tyske

med fattelig mange bønhørlige lemper. Bruker kun kvemsord på BP!

Link to post
Share on other sites

Da ser det ut til at det på`n igjen i morgen midt på dagen. Kraftig regn med mye vind. Håper vi slipper lynet selv om det er spennende å se på.

Eneste miljøvennlige er å kjøre grønt, host..hark <Gjør det ordentlig eller gi faen!> -->Vinner av OT-Entusiast 2011<--

Link to post
Share on other sites

Noen bekjente lå på svai med en SY45 ved Lysekil. De fikk brått besøk i form av en annen

båt som hadde mistet festet og nå hadde lagt seg over ankerkjettingen dems, slik at begge båtene

begynte å drive. Det lynte i ett sett og regnet så mye at de knapt så hånden framfor seg.

Så der var det mildt sagt action.

 

Som en liten kommentar til lyndiskusjonen så er det vel spenningen som er høy ved et lynnedslag.

Uten høy spenning vil det jo aldri slå over så med veldig høy spenning og lav strømstyrke vil

likevel effekten være enorm. (ref ohms lov)

I et hus har overspenningsvernet en 10 eller 16 mm2 forbindelse mot jord. Dette går greit så

lenge det ikke er direkte nedslag, for da kommer hele sikringsskapet ut av veggen.

Forøvrig kan jeg nevne, uten at jeg vet årsaken til det, at lynet kan hoppe ut av en kabel som er bøyd 90 grader. Svingen er for krapp og lynet slår ut av kabelen. Snodige greier.

Link to post
Share on other sites

Anbefaler alle med ankerkjetting å ha en boltsaks ombord. Koster et par hundre kroner. Veldig greit når sånt som i forrige innlegg skjer. Ankeret får man dykke etter senere. En skarp kniv lett tilgjengelig for de som har tau er eller ikke dumt.

 

Når vi ligger for svai med to anker fester jeg alltid en fender i anker nr 2 med tau. Da kan vi enkelt hive det over bord og konsentrere oss om hovedankeret om noe skjer.

Link to post
Share on other sites

Lå på Koster (Arholmen) og opplevde værste været noen gang. Ekstremt mye lyn, tilslutt trakk vi inn i sovelugar, det ble direkte vondt i øynene med alle flashene (føltes som å være på et sveiseverksted med arbeid pågående rundt på alle kanter).

 

Vi lå longside og trygdt. Mange måtte gå fordi ankere mistet taket, en kort periode blåste det så jeg trodde kalesjen hadde revnet. Svært mye trafikk på VHF'n og mange som ikke hadde det bra i mørket. Glemmer ikke denne "Pass deg, du er på vei direkte mot et skjær" ==> "Hvor, hvor????" (nok av skjær på Koster)

 

Bildene er ikke spektakulære. Men, uten lyn er det dønn mørkt, bildene er tatt ved 23:30 tiden. Som dere ser, det er rene dagslyset ute.

 

dsc_0206.jpg

 

 

dsc_0219.jpg

 

 

 

Mvh. BEG

Jeg har muligens ikke alltid rett, men til gjengjeld tar jeg aldri feil.

Link to post
Share on other sites

Jeg reagerte på dette med slepende kabler. I siste utgave av "Strøm ombord" står det i kapittel 13 om tordenvær på sjøen.

 

Sitat: Fremdeles kan man her og der lese "eksperter" som anbefaler å feste en avisolert kabel til vantet på hver side og slepe dem i vannet....................

Det er reneste galematias! Da oppretter vi nemlig en elektronisk motorvei til tordenskyen, og når først lynet har tatt imot invitasjonen, har det ingen trygg vei til vannet.

 

En liten tankevekker.

Redigert av jonol (see edit history)

Det er tryggere på havet enn på veiene !

Link to post
Share on other sites

Var på Color Line Fantasi. Og fikk en god smakebit av været. Skuta som ikke er av de minste la seg noe over. Min sønn som er fotogal og jeg fikk se at det ble køl svart. Og vi fikk røska med oss kameraet og kom oss opp på soldekket.

Da var jeg glad for at jeg ikke lå her ute i Skagerak med egen båt. Det hadde nok ikke godt så godt.

Men ombord i Fantasi, så må jeg si at det var meget fasinerende hele vær showet.

Showet varte vel en ca. 1 times tid, før det hele var over.

Link to post
Share on other sites

Det faktum at båten har en lang mast av metall er i seg selv en invitasjon, ville jeg tro.

Skulle vel være tilsvarende situasjon med kirkespir.

Hvem har skrevet boken "strøm ombord"? En seiler eller en fysiker?

For å få litt skikk på dette blir det tatt en telefon til meterologiske snarest, eller kanskje fysisk institutt, Universitetet på Blindern.

Link to post
Share on other sites

Fremdeles kan man her og der lese "eksperter" som anbefaler å feste en avisolert kabel til vantet på hver side og slepe dem i vannet....................

Tja, de er mange teoriene vi har. Om man skal skrive den ene riktige bibelen i dag bør man bære etternavnet Josefson, eller noe lignende... :wink:

Link to post
Share on other sites

Delta i diskusjonen

Du kan skrive innlegget nå, det vil bli postet etter at du har registrert deg. Logg inn hvis du allerede er registrert.

Guest
Svar på dette emnet

×   Du har postet formatert tekst..   Fjern formattering

  Only 75 emoji are allowed.

×   Innholdet du linket til er satt inn i innlegget..   Klikk her for å vise kun linken.

×   Det du skrev har blitt lagret.   Slett lagret

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.



×
×
  • Create New...